Arbeidsfysiologi

IBI215
Stavros Litsos Victoria Frivold

2012

Innholdsfortegnelse
1. Innledning ................................................................................................................................................... 4 1.1. Muskelstyrke, spenst og Hurtighet ............................................................................................ 4 1.1.1. Muskelstyrke .............................................................................................................................. 4 1.1.2. Spenst og hurtighet .................................................................................................................. 4 1.1.3. Forholdet mellom muskelstyrke spenst og hurtighet .............................................. 5 1.2. Testing ................................................................................................................................................... 6 1.2.1. Testing av muskelstyrke ........................................................................................................ 6 1.2.2. Testing av spenst ...................................................................................................................... 6 1.2.3. Testing av hurtighet ................................................................................................................ 7 2. Materiell og metode ............................................................................................................................... 8 2.1. Dag 1 : Isometriske og isokinetiske tester ............................................................................. 8 2.1.1. Estimering av muskeltverrsnitt ......................................................................................... 8 2.1.2. Oppvarming ................................................................................................................................ 9 2.1.3. Testing og Estimering av isokinetisk muskelstyrke ved ulike vinkelhastigheter ...................................................................................................................................... 9 2.1.4. Testing og Estimering av isometrisk muskelstyrke ved ulike vinkelhastigheter ...................................................................................................................................... 9 2.1.5. Testing og Estimering av eksentrisk muskelstyrke ................................................... 9 2.1.6. Testing og Estimering av isometrisk muskelstyrke med mling av ...................... stigningen i kraftproduksjon ............................................................................................. 10 2.2. Dag 2 : testing i apparater/med frie vekter ......................................................................... 11 2.2.1. Oppvarming .............................................................................................................................. 11 2.2.2. Testing av 1 RM i kneby i Smith-maskin .................................................................... 11 2.2.3. Testing av antall repetisjoner med 90 % av 1 RM i kneby ................................. 12 2.2.4. Testing av 1 RM i benkpress .............................................................................................. 12 2.2.5. Testing av antall repetisjoner med 90 % av 1 RM i benkpress .......................... 12 2.2.6. Testing av 1 RM i kneekstensjon .................................................................................. 133 2.2.7. Testing av 1 RM i knefleksjon ........................................................................................... 13 2.3. Dag 3: Testing av lpshurtighet, spenst og styrke ............................................................ 14 2.3.1. Oppvarming .............................................................................................................................. 15 2.3.2. Testing av lpshurtighet ...................................................................................................... 15 2.3.3. Testing av spenst .................................................................................................................... 15 2.3.3.1 Utfrelse av knebyhopp...15 2.3.3.2 Utfrelse av svikthopp...15 2.3.4. Testing av isokinetisk muskelstyrke ved ulike vinkelhastigheter .................... 16 2

2.3.5. Testing av isometrisk muskelstyrke med mling av stigningen i kraftproduksjon ...................................................................................................................................... 16 2.3.6. Testing av 1 RM i kneby i Smith-maskin. ................................................................... 16 2.4. Mulige feilkilder ............................................................................................................................... 17 2.5. Dag 1, 2: Gjennomfring av styrketesting ............................................................................ 18 2.5.1. Oppvarming ........................................................................................................................... 198 2.5.2. Testing av isokinetisk styrke ............................................................................................. 19 2.5.3. Testing av isometrisk styrke ............................................................................................. 21 2.5.4. Isokinetisk og isometrisk styrke .................................................................................... 23 2.5.5. Testing av maksimal styrke i apparater / med frie vekter ................................... 24 2.5.6. Sammenheng mellom muskeltverrsnitt og maksimal styrke .............................. 26 2.5.7. Mling av rfd (rate of force development) med hjelp av isometrisk testing 30 2.5.8. Anvending av styrketester til evaluere treningseffekter ................................... 31 2.6. Hurtighets- og Spensttesting (Dag 3) .................................................................................. 343 2.6.1. Data for alle tester .................................................................................................................. 33 2.6.2. Korrelasjonsberegninger mellom ulike tester ........................................................... 36 2.6.2.1 Tester med sterk korrelasjon.38 2.6.2.2 Tester med svak korrelasjon..40 2.6.3. Konsekvenser for trening av spenst og hurtighet i praksis ................................. 41 3. Konklusjon ..42 4. Referanser ................................................................................................................................................. 44

1. INNLEDNING
Hensikten med denne rapporten omhandlet tre fysiske egenskaper med tanke p gi en bedre forstelse av hvordan man kan underske dem. Flgende egenskaper ble underskt: muskelstyrke, spenst og hurtighet. Ved underske disse egenskapene kunne vi vre i bedre stand til se p hva disse egenskapene innebrer, hvordan de kan underskes ved bruk av ulike tester og ikke minst hvordan de henger sammen. Til bunn og grunn for det, ligger tre dager med testing som er blitt gjennomfrt. Resultatene, samt fremgangsmten og utstyr kommer senere i rapporten. Vi tenkte at fr vi skulle g videre, ville det vrt mer hensiktsmessig gi en definisjon p de overnevnte egenskapene, og ikke minst hvordan disse egenskapene kan testes.

1.1. M USKELSTYRKE , SPENST OG H URTIGHET

1.1.1. M USKELSTYRKE

En omfattende definisjon som vi synes gir et tilstrekkelig grunnlag og oversikt p hva muskelstyrke er, fant vi hos Knuttgen og Kraemer, som definerer det p flgende mte: Styrke er den maksimale kraften eller det dreiemomentet en muskel eller muskelgruppe kan skape ved en spesifikk eller forutbestemt hastighet (Knuttgen&Kraemer, 1987 & Komi, 2007 i Raastad et al. 2010). Det blir med andre ord si at det er evnen til skape strst mulig kraft (F) eller dreiemoment (=F*r), i en gitt situasjon (Raastad et al., 2010). Det finnes to hovedkategorier muskelstyrke kan videre deles inn i, og det er: Maksimal styrke (1RM) og eksplosiv styrke (ibid), som refererer henholdsvis til den strste kraften vi klarer utvikle ved en isometrisk muskelaksjon eller langsomme bevegelser og den evnen til skape stor kraft hurtig (ibid.). 1.1.2. S PENST OG HURTIGHET

Spenst p den andre siden refererer til evnen til kunne akselerere sin egen kroppsvekt, med sikte p hoppe hyt eller langt (ibid), mens hurtighet er viser til musklenes evne til skape strst mulig akselerasjon (akselerasjon = hastighetsforandring pr. tidsenhet (m/s2) (Gjerset, 1992). 4

 Det ser ut til at det er en stor sammenheng mellom akselerasjon og spenst, og er ofte sterkt knyttet til hverandre. (Raastad et al., 2010). For f en optimal effekt, samt f best mulig spenst og akselerasjonsevne, m vi kunne utvikle strst mulig kraft p kort tid (ibid.). Det ser ut til at spenst og hurtighet er relatert til muskelstyrke, noe som blir drftet i neste avsnitt. 1.1.3. F ORHOLDET MELLOM MUSK ELSTYRKE , SPENST OG HURTIGHET

I avsnitt 1.1.2 er det skrevet at muskelstyrke er delt inn i to hovedkategorier, nemlig maksimal styrke og eksplosiv styrke (Raastad et al., 2010). Hva det angr eksplosiv styrke, kan man si at det er en av forutsetningene for kunne vre i stand til utvikle stor forkortningshastighet i muskler, og dermed stor vinkelhastighet i et ledd (ibid). En av grunnene til dette er at man har veldig kort tid p utvikle kraft (ibid). P grunnlag av at spenst og hurtighet har en direkte tilknytting til hvor stor kraft vi kan utvikle raskest mulig, eller den strste kraften vi kan skape ved store forkortningshastigheter, vil det vre naturlig ha disse begrepene under eksplosiv muskelstyrke (ibid). Det er i utgangspunktet to rsaker til hvorfor det er en nr sammenheng mellom eksplosiv muskelstyrke og evnen til produsere kraft nr musklene forkortes med stor hastighet. Den frste er det at evnen til utvikle kraft hurtig er avhengig av hvilken fordeling en har av de ulike muskelfibertypene (ibid). P bakgrunn av det, vil en stor andel av raske muskelfibre vre essensielle. Den andre rsaken er det at alle bevegelser som involverer stor forkortningshastighet i muskelgrupper, varer i meget kort tid (ibid). Med andre ord er evnen til utvikle kraft hurtig en viktig forutsetning ogs for kunne skape stor kraft ved raske bevegelser, det vil si store leddvinkelhastigheter (ibid). 5

1.2. T ESTING
1.2.1. T ESTING AV MUSKELSTYR KE

Innenfor styrketrening finnes det tre forskjellige tester, avhengig av mten muskelen testes p, og metodene som anvendes er flgende: Dynamiske, isometriske og isokinetiske styrketester (Bahr et al., 1991). Dynamiske styrketester eksempelvis testing av maksimal dynamisk styrke er enkle lage for ulike muskelgrupper (ibid). Det er viktig huske p at muskelstyrken bare gjelder for den muskelgruppen som testes, alts spesifikk, og dermed vil det vre hensiktsmessig teste muskelgrupper som brukes i konkurransesituasjon (ibid). Ved dynamiske styrketester tester en maksimal konsentrisk styrke (ibid). Dynamiske styrketester er enkle gjennomfre og krever lite utstyr, men kan gi feil mling nr visse krav ikke oppfylles. Dette innebrer manglende teknikk, drlig oppvarming, drlig underlag, mangel p sikring, ikke bruk av vektbelte osv (ibid). Isometriske styrketester innebrer at en person utver kraftutvikling mot en fast motstand, og i praksis mles den gjennom instrumenter eller apparater som kan registrere denne kraften (Bahr et al., 1991). Isokinetiske styrketester er lite funksjonelle da denne typen kontraksjoner aldri forekommer i idrett (ibid). I et isokinetisk testapparat kan en kontrollere hastigheten i bevegelsesbanen og holde den tilnrmet konstant, mens bremsemekanismen i testapparatet registrerer og justere kraften (ibid). 1.2.2. T ESTING AV SPENST

Det er mulig teste spenst uten noen spesielle apparater. I prinsippet mler man da hopphyde (Bahr et al., 1991). Enkle standardtester for dette, inkluderer Sargent-testen, Abalakow-testen, Stusshopptesten og Hekkehopptesten (ibid). Disse testene kan gjennomfres med et minimum av utstyr i en vanlig gymnastikksal (ibid). En kan ogs gjennomfre en Bosco-test, men denne testen krever at en har tilgang til en registreringsmatte for hopphyde eller kraftplattform (ibid). 6

 1.2.3. T ESTING AV HURTIGHET

Hurtighetstester er enkle gjennomfre og krever lite utstyr, og vanligvis pleier man bruke lpetester for si noe om hurtigheten (Bahr et al., 1991). Lpetestene kan videre deles inn i akselerasjonstester og hastighetstester. Akselerasjonstester mler ofte tiden fra stillestende stilling til maksimalhastighet, men hastighetstester ofte mler tiden for et sprintlp i maksimalhastighet over en kort distanse (ibid). standardisere testene kan vre en utfordring med tanke p at visse faktorer kan sette visse rammer. Dette kan vre drlige eller ikke passende sko, drlig underlag, startstilling, startmte og timing og reaksjonsevne, som kan variere fra test til test og fra individ til individ (ibid). Eksempelvis kan bruk av stoppeklokke gi feil mling, og da kan infrardt registreringsutstyr vre mer nyaktig da det starter og stopper klokken ved passering (ibid). En distanse p testen kan velges p bakgrunn av arbeidskravet i den enkelte idrett, men ofte varierer distansen fra 20 til 60 m (ibid).

2. MATERIELL OG METODE
2.1. D AG 1 : I SOM ETRISKE OG ISOKIN ETISKE TESTER
Utstyr som ble brukt: Kaliper (HoltainSkinfoldCaliper, Crymych, UK) og mlebnd Monark Ergomedic 818E (Vargberg, Sverige) Technogym REV 9000 (Gambettola, Italia) Stol til RFD (Gym 2000, Norge) Kraftcelle (HBM U2AC2, Darmstadt, Tyskland) og analyseprogrammet Labview velsen ble gjennomfrt p to studenter, to gutter, som stilte i kortbukse. velsen bestod av flgende deler som ble gjennomfrt i kronologisk rekkeflge: 1) Estimering av muskeltverrsnitt 2) Oppvarming p ergometersykkel i 5 min 3) Testing av isokinetisk muskelstyrke ved 30/s, 60/s, 180/s og 300/s 4) Testing av isometrisk muskelstyrke ved 90, 60 og 30 i kneleddet 5) Testing av eksentrisk muskelstyrke ved -30/s 6) Testing av isometrisk styrke med mling av stigningen i kraftproduksjon (rate of force deveolpment, RFD) ved 90 i kneleddet. 2.1.1. E STIMERING AV MUSKELT VERRSNITT

Lromkretsen ble mlt med et mlebnd med fjrsystem midt p lret. Det ble gjennomfrt tre mlinger for sikre en tilnrmet presis mling, og antall cm ble notert. For estimere hudfoldtykkelsen, ble det bruk kaliper for mle det, hvilke ble gjentatt tre ganger og antall cm ble notert. Muskeltverrsnittet i lret blir estimert ut ifra flgende formel: Muskeltverrsnitt = (r (hudfoldtykkelse/2))2 (McArdle, 2007). r (radius) kan en finne ved ta mlt omkrets og dele p 2 (3,14+3,14 = 6,28)

2.1.2.

O PPVARMING

Oppvarmingen for begge forskspersonene (FP) ble gjennomfrt p ergometersykkel. Begge forskspersonene syklet med konstant frekvens og motstanden ble regulert slik at hjertefrekvensen (HF) l mellom 120 og 160 slag per minutt. HF ble mlt manuelt ved hjelp av vanlig klokke og pulstelling, der en person plasserte pekefingeren p hovedarterien i halsen, telte pusen i 10 sekunder og ganget med 6. Hver av de to forskspersonene brukte 5 minutter p oppvarmingen. 2.1.3. T ESTING OG E STIMERING AV ISOKINE TISK MUSKELSTYRKE VE D ULIKE

VINKELHASTIGHETER

For gjennomfre testing av isokinetisk muskelstyrke ble det brukt et utstyr som heter Technogym REV9000 (Gambettola, Italia), et spesialutstyr/apparat for testing av isokinetisk og isometrisk muskelstyrke. Utstyret ble brukt for teste p bakgrunn av individuell hyde, kroppsvolum og proporsjoner. Muskelstyrken ble testet i omrdet 90-20 i kneleddet ved fire ulike vinkelhastigheter; 30/s, 60/s, 180/s og 300/s. Muskelstyrken ble mlt i ekstensjonsog fleksjonsfasen. Det ble gjennomfrt fire forskskontraksjoner og tre maksimale kontraksjoner p hver hastighet. Det hyeste maksimale kraftmomentet (peak torque) under ekstensjon og fleksjon ved hver vinkelhastighet ble registrert som resultat, og ble brukt videre. 2.1.4. T ESTING OG E STIMERING AV ISOMETR ISK MUSKELSTYRKE VED ULIKE

VINKELHASTIGHETER

Samme utstyrt ble benyttet her ogs, ved tre ulike knevinkler, henholdsvis 90, 60 og 30. Det ble gjennomfrt to maksimale kontraksjoner, men bare ved ekstensjon av kneleddet. Det hyeste maksimale kraftmomentet (peak torque) ved hver vinkel ble registrert som resultat. 2.1.5. T ESTING OG E STIMERING AV EK SENTRISK MUSKELSTYRK E

Eksentrisk muskelstyrke ble testet ved en vinkelhastighet p -30/s (dvs. den ytre kraften gikk motsatt vei i forhold til den indre kraften som prvde gjre en kneekstensjon). Etter en pause p ca. 1 minutt testet vi samme vinkelhastighet p nytt. Det hyeste maksimale kraftmomentet (peak torque) ble registrert som resultat. 9

2.1.6.

T ESTING OG E STIMERING AV ISOMETR ISK MUSKELSTYRKE MED MLING

AV STIGNINGEN I KRAF TPRODUKSJON

Isometrisk muskelstyrke ble testet ved ca. 90 i kneleddet. Ankelen jobbet ved denne mlingen mot en kraftcelle (HBM U2AC2, Darmstadt, Tyskland) som var tilkoblet analyseprogrammet Labview. FP skulle komme opp i maksimalkraft s raskt som mulig og holde denne kraften i ca. 5 sekunder.

10

2.2. D AG 2 : TESTING I APPARATER / M ED FRIE VEKTER

Utstyr som ble brukt: Kondisjonsapparat (Technogym) Smith-maskin Goniometer (leddvinkelmler) Strikker Kneekstensjons- og knefleksjonsapparat (Technogym) velsen ble gjennomfrt p FP1 og FP2 fra dag 1. Underskelsen tok sted p styrkerommet og besto av flgende deler i kronologisk rekkeflge: 1) Oppvarming ved bruk av ergometersykkel i 5 min, som flges av mer spesifikk oppvarming i hver velse fr test. 2) Testing av 1 RM i kneby (med 90 og ca. 92 i kneleddene) i Smith-maskin 3) Testing av antall repetisjoner til utmattelse i kneby med 90 % av 1 RM motstand 4) Testing av 1 RM i benkpress 5) Testing av antall repetisjoner til utmattelse i benkpress med 90 % av 1 RM motstand 6) Testing av 1 RM i kneekstensjon 7) Testing av 1 RMi knefleksjon 2.2.1. O PPVARMING

Den generelle oppvarmingen var lik dag 1. Den spesifikke oppvarmingen i hver velse bestod av serier p 10 7 3 1 repetisjoner med kende motstand. 2.2.2. T ESTING AV 1 RM I KNEBY I S MITH - MASKIN

1 RM i kneby ble testet i en Smith-maskin. Dette utstyret har vertikale sttter slik at stangen gr opp og ned i n retning. Grunne til at Smith-maskin er foretrukket under slike underskelser er fordi den yter forskspersonene en sikrere omstendighet, mao reduserer den risikoen for en mulig overtrkk eller drlig balanse som kan forekomme og kan forrsake at vektene faller og skader den.

11

Nr det gjelder mleutstyret, samme fremgangsmte var gjeldende her ogs. Mleutstyret mte tilpasser hver av forskspersonene p bakgrunn av deres kroppsproporsjoner. Muskelstyrken ble frst testet ved at forskspersonene i frste omgang fant sin optimale og foretrukket stilling, s gikk den ned til 90 i kneleddene i dypeste posisjon. Posisjonen ble innstilt ved tilpasse en strikk som skulle berre setet. Beinstillingen mtte ogs vre standardisert. Frste forsk var, for FP1 og FP2, en motstand som de var sikker p at de klarte med utgangspunkt i det de hadde mlt som maks fr, om det hadde blitt noe av, eller med utgangspunkt i det de trener og repetisjonene de gjennomfrer. Motstanden kte med 1-5 %, avhengig av hvordan og hvor lett siste forsk ble gjennomfrt. Det var omtrent tre minutter mellom hvert forsk. Oppvarmingsvekter og alle vekter p godkjente forsk ble notert. Etter at 1 RM med 90 i kneleddene ble bestemt ble strikken dratt opp to cm slik at man kunne g grunnere. 1 RM-motstand for 90 i kneleddene ble s prvd og motstanden kte gradvis til ny 1 RM ble funnet. Den nye 1 RM ble notert. 2.2.3. T ESTING AV ANTALL REP ETISJONER MED 90 % AV 1 RM I KNEBY

Vekter med tilsvarende 90 % av 1 RM med 90 i kneleddene ble lagt p. Begge FP-er skulle gjennomfre s mange repetisjoner som mulig fr utmattelse. Bevegelsene skulle g i ett, det vil si at man ikke skulle bli stende i en posisjon for samle krefter. Antall godkjente repetisjoner ble notert. 2.2.4. T ESTING AV 1 RM I BENKPRESS

Denne testen brukte ogs Smith-maskin. FP skulle starte med strake armer og stangen skulle fres kontrollert ned mot brystet. Stangen skulle berre brystet p hyde med brystvortene og deretter bli lftet opp igjen slik at man holder stangen med strake armer. Skulderbladene og setet skulle ha kontakt med benken hele tiden. Oppvarming og progresjon i 1 RM forsk er lik som ved kneby. Oppvarmingsvektene og alle vektene p godkjente forsk ble notert. 2.2.5. T ESTING AV ANTALL REP ETISJONER MED 90 % AV 1 RM I BENKPRESS

Samme prinsipp som ved 90 % av 1 RM i kneby. Begge forskspersonene skulle gjennomfre s mange repetisjoner som mulig fr utmattelse. Antall godkjente repetisjoner ble notert.

12

2.2.6.

T ESTING AV 1 RM I KNEEKSTENSJON

Kneekstensjonsapparat ble brukt for gjennomfre denne testen, hvilket ble stilt inn slik at forskspersonen fikk god sttte i ryggen, og ikke minst at omdreiningsaksen i kneleddet var p lik linje med omdreiningsaksen i apparatet. Som i Technogym REV9000-apparatet ble hyre foten testet. P grunn av mangel p tid, samt ressurser, fikk man ikke muligheten til teste begge beina, noe som ville ha vrt interessant underske og sammenligne med de anatomiske muskelproporsjonene. Utfrelsen startet ved ca. 90 i kneleddet og ble avsluttet like fr full ekstensjon, grunnet at maskinen reagerte p det og sluttet virke, ved et fastsatt referansepunkt. Fremgangsmten for oppvarming, samt 1 RM-testing var tilsvarende foregende tester. Oppvarmingsvekter og alle vekter p godkjente forsk ble notert. 2.2.7. T ESTING AV 1 RM I KNEFLEKSJON

Det ble brukt et knefleksjonsapparat for gjennomfre denne testen, og p samme mte som den foregende testen, ble apparatet stilt inn slik at forskspersonen fikk god sttte i ryggen, og ikke minst at omdreiningsaksen i kneleddet var p lik linje og hyde med omdreiningsaksen i apparatet. Utfrelsen startet fra en tilnrmet full ekstensjon og ble avsluttet ved 90 i kneleddet (bevegelsesutslaget ble kontrollert ut ifra bevegelsen p vektmagasinet). Fremgangsmten for oppvarming og 1 RM testing var tilsvarende foregende tester. Oppvarmingsvekter og alle vekter p godkjente forsk ble notert.

13

2.3. D AG 3: T ESTING AV LPSHURTIG HET , SPENST OG STYRKE

Utstyr som ble brukt: Mlebnd, goniometer og strikker fra 1RM test. Ultralyd (HD11 XE, Philips Medical Systems, Nederland) Fotoceller (Brower Timing Systems, Utah, USA) Kraftplattform (FP4, Hurlabs, Tampere, Finland) Rev9000 (Technogym, Gamboletta, Italia) Stol til RFD (Gym 2000, Norge) Kaliper(Holtain LTD, CrymychU.K.) Kraftcelle (HBM U2AC2, Darmstadt, Tyskland) og analyseprogrammet Labview Smith-maskin velsen ble gjennomfrt p til sammen 20 studenter og alle mtte stille i shorts og sko som var velegnet til lpe med. Forsket av velsen besto av flgende deler: 1) Oppvarming 2) Testing av lpshurtighet 3) Testing av spenst 4) Testing av isokinetisk muskelstyrke ved 60/s og 300/s 5) Testing av isometrisk styrke med mling av stigningen i kraftproduksjon (rate of force deveolpment, RFD) ved 90 i kneleddet. 6) Testing av 1 RM i kneby p styrkerommet Forberedelser: Alle FP-ene fikk ansltt sin vekt (p kraftplattform), mlt hyde, registrert alder, og estimert muskeltverrsnitt av lrmuskulaturen. Lromkretsen ble mlt med et mlebnd med fjrsystem midt p lret. Det ble brukt tre mlinger for sikre et tilnrmet nyaktig resultat. Det samme var gjeldende nr vi skulle teste hudfoldtykkelsen, da det ble mlt med kaliper (Holtain LTD, CrymychU.K.) tre ganger og antall cm ble notert. Muskeltverrsnittet i lret blir estimert ut ifra flgende formel: Muskeltverrsnitt = (r (hudfoldtykkelse/2))2 (McArdle, 2007). r (radius) kan en finne ved ta mlt omkrets og dele p 2 (3,14+3,14 = 6,28)

14

2.3.1.

O PPVARMING

Oppvarmingen var felles og besto av 5-10 min rolig lping, enkelte velser forskspersonene selv valgte, samt noen raske, men korte drag. Siste del av oppvarmingen innebar dynamisk tyning av aktuelle muskelgrupper. 2.3.2. T ESTING AV LPSHURTIG HET

Det var en 40m sprint som ble brukt for mle hurtigheten. Tidsregistreringene ble gjort ved bruk av fotoceller og en digital stoppeklokke. Fr start stod hver forsksperson med det ene benet foran det andre, en nytral stende stilling, som innebr at forskspersonen var verken foroverlent eller bakoverlent, og startet lpet da han var klar. Tidtakingen startet da en passerte start (etter 1 meter) og tiden ved passering av 10, 20, 30 og 40 m ble registrert av fotoceller og notert. Alle forskspersonene gjennomfrte et prveforsk, og to vanlige forsk. Beste lp for hver forsksperson ble brukt videre i databehandlingen. 2.3.3. T ESTING AV SPENST

Spenst ble mlt som hopphyde ved knebyhopp (Squat jump) og svikthopp (Counter Movement Jump). Spensttesten ble utfrt p en kraftplattform (FP4, Hurlabs, Tampere, Finland) og hopphyden ble kalkulert fra skyvkraften testpersonen yter mot kraftplattformen. Kraftplattformen var koblet til en forsterker med 4000x-forsterkning og low pass filter p 1050 Hz. Signalene fra forsterkeren ble lest inn i en PC med en samplingsfrekvens p 500 Hz. Databehandlingen ble gjort i programmet Matlab. 2.3.3.1. U TFRELSE AV KNEBYHO PP

Utfrelsen av knebyhopp gikk ut p at forskspersonen holdt hendene p hoftekammen, s rett frem, gikk ned til 90 i kneleddet og holdt denne utgangsstillingen til testleder ga signal om at han/hun kunne satse maksimalt rett oppover og hoppe. Vinkelen i hofteleddet var s stor som mulig, men ryggen skulle vre tilnrmet rett. FP-ene fikk tre godkjente forsk hver. Beste resultat ble brukt videre i databehandlingen. 2.3.3.2. U TFRELSE AV SVIKTHOP P

Utfrelse av svikthopp gikk ut p at forskspersonen holdt hendene p hoftekammen og s rett frem, akkurat som p knebyhopp. Etter at testlederen hadde telt ned til 3,2,1, sviktet 15

testpersonen i hofte-, kne- og ankelleddet etterfulgt av et maksimalt hopp rett oppover. Hver forsksperson gjennomfrte tre forsk, og beste resultat ble brukt videre i databehandlingen. 2.3.4. T ESTING AV ISOKINETIS K MUSKELSTYRKE VED U LIKE

VINKELHASTIGHETER

Isokinetisk muskelstyrke ble testet rett etter, ved hjelp av et spesialutstyr (se utstyr som ble brukt) for testing av isokinetisk og isometrisk muskelstyrke. Utstyret ble brukt med sikte p teste knestrekkerne og knefleksorene. I forkant av testingen, ble apparatet tilpasset hver forsksperson. Dette med utgangspunkt i at ulike individer har ulike anatomiske kroppsproporsjoner (morfologiske forskjeller i ledd). Muskelstyrken ble testet i omrdet 90-20 i kneleddet ved to ulike vinkelhastigheter, 60/s og 300/s. Muskelstyrken ble mlt i bde ekstensjons- og fleksjonsfasen. Det ble gjennomfrt fire forskskontraksjoner og tre maksimale kontraksjoner p hver hastighet. Det hyeste maksimale kraftmomentet (peak torque) ved hver vinkelhastighet for ekstensjon og fleksjon ble registrert som resultat. 2.3.5. T ESTING AV ISOMETRISK MUSKELSTYRKE MED ML ING AV STIGNINGEN I

KRAFTPRODUKSJON

Kneleddet var tilnrmet 90 flektert da man skulle teste isometrisk styrke. Ankelen jobbet mot en kraftcelle (HBM U2AC2, Darmstadt, Tyskland) som var tilkoblet analyseprogrammet Labview. Ankelleddet ble festet fast, slik at ikke noen bevegelse kunne forekomme. Dette med hensyn til dataanalysetren, i og med at det forekom noen rare ned-opp kurver i den kende kraftlinjen. Forskspersonen skulle her komme opp i maksimalkraft s raskt som mulig og holde denne kraften i ca. 5 sekunder. I analyseprogrammet fikk man ut maksimalkraft, og tre resultater som beskrev hvor raskt kraften steg i begynnelsen av kontraksjonen. Disse var: 1) Det bratteste punktet p kurven (RFDmaks), 2) tid fra 10% til 50 % av maksimal kraft, 3) kraft 50 ms etter at kraften begynte stige og 4) kraft 150 ms etter at kraften begynte stige. 2.3.6. T ESTING AV 1 RM I KNEBY I S MITH - MASKIN .

Testen tok sted p styrkerommet og 1 RM i kneby ble testet i en Smith-maskin (stangen gled 16

p vertikale sttter) for redusere risikoen for skader. To personer sto p hver side, slik at dersom forskspersonen ikke var i stand til lfte vekten, ville de ta imot stanga og lfte den opp igjen. P den mten kunne man yte et sikrere forsksmilj til forskspersonen. Spesifikk oppvarming ble gjennomfrt fr selve testen. Oppvarmingen besto av serier p 10 6 3 1 repetisjoner med kende motstand. En skulle ikke bli uttrettet p disse seriene. Fr testingen startet ble mleutstyret tilpasses hver enkel forsksperson. Muskelstyrken ble testet ved at testpersonen gikk ned til 90 i kneleddene i dypeste posisjon, dybden ble kontrollert i hvert lft ved at det var en strikk som skulle berre hamstringsmuskulaturen. En person sto bak og sa ifra nr tiden var inne for reversere bevegelsen. Beinstillingen var ogs standardisert. I frste forsk valgte man en motstand man som en var sikker p at man klarte. Deretter kte motstanden med 1-5 % avhengig av hvor lett siste forsk gikk. Man burde n 1 RM innen 5 forsk og det burde vre ca. 3 min hvile mellom hvert forsk. Oppvarmingsvekter og alle vekter p godkjente forsk ble notert.

2.4. M ULIGE FEILKILDER

Nr en prver estimere muskeltverrsnittet ved utregning, s vil ikke dette ndvendigvis gi et riktig svar. Sm feilmlinger kan forekomme nr en gjr en omkretsmling og mling av hudfoldtykkelsen, noe som pvirker nyaktigheten p estimeringen. Forskspersonene kan ha forskjellig erfaring med velsene, spesielt kneby. P bakgrunn av det, vil en som er (teknikk)vant til velsen kunne gi sitt beste helt fra frste forsk, i motsetning til en som ikke er vant til kneby eller snarere til testning av maks repetisjon (1RM). En annen viktig faktor man m ta i betraktning, er motivasjon. Dette vil si at forskspersonen kan vre mer eller mindre motivert for gjennomfre velsen, noe som stiller sprsml om han/hun faktisk klarte lfte og presse seg maksimalt. En tilvenning til teknikk kan fre til at en gjr mange repetisjoner fr en tester 1 RM. Det er da mulig at en trtter ut muskulaturen, slik at en egentlig ikke oppnr 1 RM. Ved 90 % testene kan 1 RM testene som ble gjort i forkant kunne fre til muskulr trtthet. Andre faktorer kan videre vre avgjrende for resultatet man fr, eksempelvis treningsstatus og 17

treningsform. Utholdenhetsutvere vil kunne ha et drligere grunnlag for prestere i en del av testene enn utvere som driver med typiske kraftidretter og eksplosive idretter.

18

2.5. D AG 1, 2: G JENNOM FRING AV STYR KETESTING

Tabell 1: Tabellen gir oversikt over alder, vekt (oppgitt i kg) og hyde (oppgitt i cm) for de to forskspersonene.

FP1 (H) FP2 (P)

ALDER (r) 26 24

VEKT (kg) 130 70

HYDE (cm ) 190 180

2.5.1.

O PPVARMING

Oppvarmingen ble gjennomfrt i 5 minutter med en belastning p ca. 100 watt og en hastighet p 70-80rpm.
Tabell 2: Gir oversikt over hjertefrekvens i slag/min for henholdsvis forsksperson 1 og 2 ved oppvarming. Registreringen foregikk hvert minutt.

1. min FP 1 (H) FP 2 (P) 112 90

2. min 162 126

3. min 150 126

4. min 162 132

5. min 125 126

Det var manuell mling p hvert 15 sekund ved bruke pekefingeren og langfingeren ved halsarterien. Det forekom at forskspersonen pratet, noe som kan fre til at testlederen mler noe annet enn den gjeldende pulsen. Oppvarming har en avgjrende betydning innenfor trening og ser ut til vre viktig da den iflge Gjerset (1992) er en aktivitet som gr forut for trening eller konkurranser med sikte p ke prestasjonsevnen og forebygge skader. Dette kommer til utrykk nr man ser at det forekommer en kt enzymatisk aktivitet og protein syntese som vil igangsette organismen, ke trykket og som resultat den termiske energien. kt complianse vil forekomme pga kt utskilling av NO-hormon som produseres av epitelcellene noe som kan ke leddets bevegelsesutslag (Jonny Hisdal, 2010). Dette med hensyn til =F/A og =l/l som viser til en endrende tilstand da man kan pfre en strre kraft eller en strre endring i nr temperaturen kes.

19

2.5.2.

T ESTING AV ISOKINETIS K STYRKE

Tabell 3: Viser maksimal isokinetisk dreiemoment (peak torque i Nm) i kneleddet ved ulike vinkelhastigheter.

Isokinetisk styrke
FP Ekstensjon(Nm)

30/s 1 2 324 261

60/s 316 242

180/s 237 175

300/s 231 150

(Det er viktig nevne at for gruppe 2 er det ikke noen data for fleksjon i isokinetisk styrke. Grunnet at det ikke ble det gjennomfrt noen forsk nr det gjelder isokinetisk styrke under fleksjon.) Isokinetisk muskelaktivitet er beskrevet av Raastad som en bevegelse hvor bevegelseshastigheten blir holdt konstant uansett hvor mye vi tar i (Raastad et al., 2010). En muskels kontraksjonskraft pvirkes av flere faktorer, og noen av disse kan vre muskelenes tverrsnittareal, fibertypesammensetning, muskellengde og grad av aktivering (Raastad et al., 2010). Kraften som muskulaturen utvikler gr videre til senene, som igjen overfrer kraften til knoklene (ibid). P denne mten skaper muskulaturen et dreiemoment, og leddvinkelen kan endres. Det er dog viktig at en har s mange sarkomerer som mulig i parallell, da dette ser ut til ha betydning for ens maksimale styrke (ibid). En muskels tverrsnittareal ser ut til vre viktig for kraftutvikling. Iflge Raastad et al. (2010) er tverrsnittarealet den viktigste faktoren for hvor stor kraft som kan utvikles ved langsomme forkortningshastigheter. Med andre ord er muligens tverrsnittarealet lite interessant ved dreiemoment ved 180 /s og 300 /s., men mer interessant ved 30/s og 60 /s. En muskel har mulighet til skape et drag i en sene tilsvarende omtrent 30 N per cm2 nr den er maksimalt aktivert, og under en isometrisk kontraksjon, ved sin optimale lengde (Raastad, 2005). Forsksperson 1 har et muskeltverrsnitt p 260,4 cm2 p lret, mens forsksperson 2 har et muskeltverrsnitt p 166,4 cm2 p lret. Dette kommer til utrykk nr man ser p hvor mye kraft FP 2 utvikler, noe som er mindre enn de med strre muskeltverrsnitt, ved de fleste hastigheter. Kraftutviklingen flger Hills-kurven ved de ulike vinkelhastighetene. Som regel er det slik at jo hyere vinkelhastighet en skaper, jo lavere blir kraftutviklingen. 20

Mennesker har primrt tre typer muskelfibre (ulike isotoper av myosin): Type I, type IIA og type IIX (strand et al., 2003). Type I-fibrene er de mest oksidative, type IIX-fibrene er de minst oksidative (de er avhengig av glykolysen), mens type IIA-fibrene har en metabolsk evne som ligger midt i mellom (ibid). Type II-fibrene har en kt evne til danne kryssbrosyklus enn type I-fibrene og dermed hy ATPase-aktivitet, da hvert inngrep fra et myosinhode krever to molekyler ATP (ibid). Type II-fibrene er viktige nr forkortningshastigheten er hy under raske bevegelser (ibid). Dette kommer til utrykk nr man ser p de fleste langdistanselpere, orienteringslpere og andre utholdenhetsutvere, som har en stor andel type I-fibre (strand et al., 2003). Vi vil anta at FP 2 ogs har en stor andel av samme type muskelfibre grunnet sine idrettsgrener, som er surfing og lping. Hos FP 1 er fallet ved ekstensjon fra 30 til 300 /s p rundt 29 %, mens hos FP 2 ser man en tilsvarende fall p 43 %. Dette viser til at det har forekommet et strre fall hos FP2 enn hos FP1.

21

2.5.3.

T ESTING AV ISOMETRISK STYRKE

Figur 1: Viser kneekstensjonsmoment under isometrisk muskelarbeid ved ulike vinkelgrader (30, 60 og 90).

Denne testen innebrer maksimal belastning. Vi velger se bort fra rekrutteringshierarkiet, da det ikke er noen fokus p hastighet. Under en isometrisk kontraksjon vil den maksimale kontraksjonskraften vre avhengig av at alle tilgjengelige myosinhoder griper tak i aktinfilamenentene (Dahl, 2008). Dette ser ut til vre bestemt av lengden p delen av myosinfilamentet som har myosinhoder, og den lengden er konstant (ibid.). Iflge Raastad (2005) vil en tettere pakking av filamentene kunne fre til strre kraft ved et gitt tverrsnitt. Et lavere mitokondrievolum og tettere pakking av myofibrillene i type II-fibrene kan gjre slik at disse fibrene utvikler litt strre kraft under en isometrisk kontraksjon enn type I-fibre med samme tverrsnitt (Raastad, 2005). Musklenes evne til utvikle kraft vil blant annet sannsynligvis variere med hvor langt de er strukket (Raastad et al., 2010). Den minste kraftskapende enheten i muskelen, sarkomeren, og dens evne til utvikle kraft under isometrisk arbeid, avhenger ofte av antall myosinhoder som er i inngrep p aktinfilamentet (ibid). Jo flere myosinhoder som er i inngrep, jo mer kraft kan en utvikle (Dahl, 2008). Ser en p grad av aktivering fra nervesystemet, s er det blitt vist at EMG-signalet fra knestrekkerne er 5-6 ganger s stort som signalene fra fleksorene (hamstrings) under isometriske kneekstensjoner (Raastad et al., 2010). Det ser ut til at FP 2 oppnr en optimal muskellengde og dermed maksimal kraftutvikling ved 90 grader. Hvorfor FP 1 utvikler mer kraft ved 60 enn ved 90 grader, kan ha sammenheng med at 22

vedkommendes knestrekkere blir strukket litt for langt ved 90 grader, og dermed vil elastiske strukturer, bindevevshinner og titin kunne yte passiv motstand (Raastad et al., 2010). Titin er et elastisk proteinmolekyl i sarkomeren som yter passiv motstand nr sarkomeren strekkes (ibid). Ved strre muskellengder kan den tensjonen (spenningen) som oppstr p grunn av passiv motstand, erstatte den tapte aktive kraften som sarkomeren utvikler (ibid). En av musklene som m. quadriceps femoris bestr av er m. rectus femoris (Dahl og Rinvik, 2008). Som nevnt tidligere har m. quadriceps femoris som funksjon blant annet gjre en kneekstensjon (ibid). Iflge Dahl og Rinvik (2008) vil en fjrformet muskel danne en vinkel med muskelens lengdeakse, i og med at muskelfibrene ikke ligger parallelt med denne aksen. Det ser ut til at en hypertrofi (eller kontraksjon) i fjrformet muskulatur kan fre til at den nevnte vinkelen blir strre, og dermed vil en mindre prosentandel av muskelfibrenes samlede kontraksjonskraft virke parallelt med muskelens lengeakse og dragretning (Dahl, 2008). Videre ser det ut til at mindre vinkel og lengre muskelfibre vil ha en gunstig effekt p kraftutviklingen (ibid). Under isometrisk arbeid vil ikke disse faktorene endres, da muskulaturen ikke kontraherer seg, men hvordan de er i utgangsstilling ved de ulike vinkelgradene, fr arbeidet starter, ser ut til vre viktig. Hvordan muskellengden, strrelsen og vinkelen er i m. rectus femoris hos FP 1 og 2 er ikke kjent, men det ser ut til at disse faktorene mest sannsynlig har en effekt p kraftutviklingen deres ved ulike vinkelgrader. Dette kan fre til at dreiemomentet som skapes i et ledd vil variere ved ulike leddvinkler (Raastad et al., 2010). Grunnen til dette ser ut til vre at bde momentarmen til senedraget og lengden p muskelen forandrer seg (ibid). Styrketrening og muskelvekst kan i noen tilfeller fre til at et senedrag flyttes litt lenger vekk fra leddets omdreiningsakse, noe som frer til strre momentarmer (ibid). Det er mulig at FP 1 skaper et strre dreiemoment enn FP 2 ved alle vinkelgradene p grunn av at FP 1 muligens har strre lengde p knokler (ibid), og dermed strre momentarm for musklenes virkelinje over sine ledd enn FP 2. Dessuten s har FP 1 strre muskelmasse enn FP 2. Det er mulig at bde FP 1 og FP 2 har en optimal vinkelgrad et sted mellom 60 og 90 grader, men dette er noe som ikke kan fastsls da vi bare har testet ved tre ulike vinkelgrader med stor vinkeldifferanse mellom gradene.

23

2.5.4.

I SOKINETISK OG ISOMETRISK STYRKE

Figur 1: Viser kneekstensjonsmoment under isokinetisk muskelarbeid ved ulike vinkelgrader (-30, 0, 30, 60, 180 og 300 /s).

Nr en muskel trekker seg sammen prver den bringe muskelutspringet og muskelfestet nrmere hverandre (Dahl, 2008). Om dette skjer vil avhenge av hva slags motstand som mter bevegelsen (ibid). Dersom kontraksjonskraften er lavere enn motkraften, vil muskelen bli tyd eller strukket til tross for at den prver forkorte seg (ibid). Dette kalles en eksentrisk kontraksjon. Bde FP 1 og FP 2 utvikler mest kraft ved eksentrisk arbeid hvor vinkelhastigheten er p -30/s. -30 /s betyr at det er en kraft som virker i motsatt retning av hvor muskelkraften virker, det vil si at den ytre kraften prver gjre en knefleksjon, mens FP 1 og 2 prver gjre en kneekstensjon. Som nevnt under tabell 2 vil kraften en muskel klarer utvikle falle ved kende forkortningshastighet under en konsentrisk kontraksjon (Dahl, 2008). Videre kalles forholdet mellom maksimal kraftutvikling og forkortningshastighet ved en gitt hastighet for krafthastighets-forholdet eller Hill-kurven (ibid). Dette stemmer i overens med teoridelen nr man ser p den nedgangen i styrke som forekommer ved kende hastighet .

24

2.5.5.

T ESTING AV MAKSIMAL S TYRKE I APPARATER / MED FRIE VEKTER

Tabell 4: Gir oversikt over 1 RM-resultater for kneby og benkpress i Smith-maskin og antall repetisjoner til utmattelse.

1 RM og antall repetisjoner til utmattelse

FP 6rep 1 2 110kg 80kg 3rep 140kg 110kg Kneby 1RM 165kg 130 90% av 1RM 149kg 117 6rep 80kg 80kg 3rep Benkpress 1RM 90% av 1RM 77kg 80kg 82,5kg 85.5kg 87,5kg 92,5kg

I en vanlig kneby vil (momentarm) kunne variere mye i forhold til hvilken stilling en har p ryggen (Raastad et al., 2010). Nr ryggen er mest mulig loddrett vil en f et stort ytre dreiemoment over kneleddet og dermed relativt stor belastning p knestrekkerne (ibid). Ved en horisontal stilling p ryggen vil en f et stort (dreiemoment) i forhold til hofteleddet og dermed stor belastning p hofteleddsstrekkerne (ibid.). Iflge Raastad og medarbeidere (2010) ser det ut til at knestrekkernes evne til utvikle indre dreiemoment er optimalt ved 70-801 graders fleksjon i knrne, ca. 50 % ved helt strakt kne, og 75 % nr knrne er omtrent 100 graders flekterte, alts den dypeste stillingen hvor lret er parallelt med underlaget. En endring av lfteteknikk, rekruttering av muskelgrupper og kraftutvikling ser ut til kunne forekomme ved bruk av Smith-maskin sammenlignet med bruk av frie vekter (Raastad et al. 2010). Ved kneby i Smith-maskin kan en lene seg mot stangen under hele velsen, spesielt hvis fttene plasseres foran de vertikale stengene (ibid). Dette kan gi en kortere ytre momentarm i forhold til knrne, noe som kan fre til at kan bli lettere lfte. En studie hvor kvinner og menn testet 1 RM i kneby og benkpress i Smith-maskin og med frie vekter, viste at bde mennene og kvinnene klarte lfte en lavere vekt i benkpress i Smith-maskinen enn med frie vekter, mens ved kneby var det motsatt (Cotterman et al. 2005 i Raastad et al. 2010). velsene var standardiserte slik at FP-ene gjorde velsene likt for hver gang. Det samme kan gjelde vre forskspersoner, men det er noe som ikke ble underskt. Dessuten m man ta i betraktning at det trengs flere studier for kunne vre i stand til mene det. Nr en skal skape en bevegelse som involverer flere ledd som i kneby s skal agonister, synergister og antagonister utgjre et samspill (Raastad et al., 2010). Antagonistene m vre
1 I vrt forsk regnes dette som 100-110 graders fleksjon i knrne da oppreist stilling (strake bein) er 180

grader

25

aktivert for kunne stabilisere et ledd, men aktiveringen kan ikke vre for hy, da dette kan redusere et nsket dreiemoment (ibid). Agonistene og synergistene samarbeider om skape et dreiemoment over ett eller flere ledd, og det er viktig at koordineringen av alle involverte muskler er god (ibid). Iflge Raastad et al. (2010) ser flgende faktorer uten g i altfor mye detalj ut til vre viktige for prestasjonen i kneby: - - - - - - - - - - Knestrekkerne Tensjon (i patellarsenen) Momentarmer (m. quadriceps) Leddvinkler (kne og hofte) Psykologiske faktorer Antropometri (lengde, vekt, ytre momentarmer) Nevral aktivering Hoftestrekkere Tensjon (i hoftestrekkernes sener) Momentarmer (hoftestrekkere)

Med utgangspunkt i tabell 3 ser det ogs ut til at en muskels tverrsnittsareal er viktig for kraftutviklingen (McArdle, 2010). P grunn av dette vil det sannsynligvis vre naturlig at FP1, som har strre muskeltverrsnitt rundt lret sammenlignet med FP 2, lfter mer enn FP 2 nr det gjelder 1 RM i kneby. Nr det gjelder benkpress, ser man fort at FP 1 lfter mindre enn FP2. Dette til tross for FP1 har strre kroppsvolum, og strrelse. Grunnet til dette er at FP1 aldri trener benkpress og er heller ikke borte i noe som vil stimulere brystmuskulaturen, i motsetning til FP2 som trener benkpress regelmessig. Dette viser til at muskelens tverrsnittsareal ker og dermed kraften ((McArdle, 2010). Tallmessig ser man at FP1 begynner med foreta 6.rep-80kg, 3.rep-82,5 og til slutt en estimert 1RM p 85,5 kg. I motsetning til FP1, klarer FP2 lfte samme antall kilo, nemlig 80kg, ved 6.rep, ker med 7,5kg og gr opp i 87.5 ved 3.rep og lfter 92.5kg i 1RM.

26

2.5.6.

K ORRELASJONEN MELLOM MUSKELTVERRSN ITT OG MAKSIMAL STYR KE

Figur 3: Viser ekstensjonsmoment i kneet (ved 60/s) i forhold til estimert muskeltverrsnitt.

Som nevnt tidligere under tabell 3 ser det ut til at en muskels tverrsnittareal er viktig for utvikle maksimal kraft (McArdle, 2010). Iflge Raastad et al. (2010) er tverrsnittarealet den viktigste faktoren for hvor stor kraft som kan utvikles nr det gjelder langsomme forkortningshastigheter. R2=0,75, alts R=0,86, noe som viser til at det er en sterk korrelasjon (Tomten, 2010) mellom muskeltverrsnitt p lret og total maksimal kraftutvikling, nr man ser p ekstensjon og fleksjon sammenlagt.

27

80 75 70
1 RM (kg)

Maksimal kneekstensjon i forhold til muskeltverrsnitt

y = 0,2745x R = 0,55988

65 60 55 50 45 40 160 210
Muskeltverrsni? p lret (cm)

Kneekstensjon

Linear (Kneekstensjon) 260

Figur 4: Figuren gir oversikt over resultatene fra 1 RM-verdier for kneekstensjon i forhold til estimert muskeltverrsnitt.

Maksimal kneeleksjon i forhold til muskeltversnitt

60 55
1RM (kg)

R = 0,61597

50 45 40 35 30 160 190 220 250 280 Knepleksjon Linear (Knepleksjon)

Muskeltverrsnitt (cm2)
Figur 5: Figuren gir oversikt over resultatene fra 1 RM-verdier for knefleksjon i forhold til estimert muskeltverrsnitt.

Med utgangspunkt i de grafiske fremstillingene p figur 4 og figur 5 ser vi at R2-verdiene tilsier at det er en moderat-hy korrelasjon (Tomten, 2010) mellom muskeltverrsnitt p lret og 1 RM-verdi for kneekstensjon og knefleksjon hver i sr. velsen er lite utfordrende med tanke p teknikk. Sammenlignet med korrelasjonen fra den forrige velsen (se fig. 3) med R2verdi p 0,75 og R= 0,86, er R2- verdien p fig.4 og fig.5 litt lavere, nemlig 0,56 og 0,62. Her ser vi at det er frre antall forskspersoner (n) enn ved den grafiske framstillingen av det maksimale kneekstensjonsmomentet. 28

En annen grunn til dette kan vre det at apparatet som 1 RM ble testet i var litt annerledes konstruert enn det apparatet FP-ene testet sin isokinetiske styrke, i den forstand at flere muskler stod for samspillet og koordineringen av kneby enn ved isokinetisk testing, samt andre tekniske feilregistreringer under selve velsen. Som nevnt under tabell 3 er tverrsnittarealet den viktigste faktoren for hvor stor kraft som kan utvikles ved langsomme forkortningshastigheter (Raastad et al., 2010), noe som ser ut til stemme overrens med resultatene og korrelasjonene i figur 3, 4 og 5. Det er viktig merke seg at ved mling av muskeltverrsnitt kan standardiseringen muligens ha vrt blant de feilkildene. Punktene p lret ble kanskje ikke satt likt hos alle FP-ene, noe som er vanskelig f til. Videre er det usikkert om den mlte hudfoldtykkelsen representerer den gjennomsnittlige hudfoldtykkelsen rundt lret, i og med at estimeringen var av og til snn ca. I tillegg er det viktig tenke p det at der mlingen ble foretatt, er ikke ndvendigvis det punktet hvor muskeltverrsnittet er strst. Til sist og ikke minst m man ta i betraktning at testveilederne var selve studentene, og alts personer som ikke har s mye erfaring med utstyret. Vektarmene vil muligens ikke ha altfor mye si hvis en ser p figur 3, 4 og 5, siden dette er en omtrent lik bevegelse. Det som kan vre av betydning er at ved mling av dreiemoment ved 30/s mles det hyeste oppndde dreiemomentet gjennom bevegelsen. Her er det ingen kritisk lftefase hvor det er veldig tungt, noe som derimot forekommer under i 1RM-mling av kneekstensjon og knefleksjon. I og med at en bare kan stille inn 2,5 kilos differanse, vil det kunne vre strre unyaktighet ved 1 RM-mlingene. Disse faktorene kan spille inn ved 1RM-testingen for kneekstensjon og knefleksjon og kan vre noe av grunnen til at korrelasjonen er litt lavere enn ved kneekstensjon og knefleksjon ved 30 /s. Grad av utmattelse kan ogs muligens fre til en noe lavere korrelasjon, da 1 RM-testen for kneekstensjon og knefleksjon ble gjennomfrt etter 1 RM i kneby, alts p slutten av dag 2.

29

Figur 5: Viser 1 RM-verdi for kneby i forhold til muskeltverrsnitt.

Nr det gjelder korrelasjonen mellom kneby og muskeltverrsnitt, ligger korrelasjonskoefisienten R2=0,516, noe som gir en R=0,718. Dette viser til at det er en lav/moderat korrelasjon (Tomten, 2010) mellom muskeltverrsnitt p lret og 1 RM-verdi for kneby. Flgende faktorer ser ut til spille en avgjrende rolle nr det gjelder prestasjonen i kneby (Raastad et al., 2010): - - - - - - - - - - Knestrekkerne Tensjon (i patellarsenen) Momentarmer (m. quadriceps) Leddvinkler (kne og hofte) Psykologiske faktorer Antropometri (lengde, vekt, ytre momentarmer) Nevral aktivering Hoftestrekkere Tensjon (i hoftestrekkernes sener) Momentarmer (hoftestrekkere)

30

Disse faktorene omhandler en vanlig kneby med frie vekter, men det er stor sannsynlighet for at de ogs vil vre viktige ved en kneby i Smith-maskin. Man skiller i utgangspunktet mellom fire ulike lfteteknikker i kneby med frie vekter: styrkelfterby, kroppsbyggerby, vektlfterby og froskeby (Raastad et al., 2010). Ved kneby i Smith-maskin vil FP-ene muligens f problemer nr de kommer ned til 90 grader i kneleddet, grunnet stangen gr i en og samme vertikale bane. Dermed kan ikke FP-ene kontrollere fasen nedover i like stor grad som ved kneby med frie vekter.

2.5.7.

M LING AV RF D ( RATE OF FORCE DEVELO PMENT ) MED HJELP AV

ISOMETRISK TESTING
Tabell 5: Tabellen gir oversikt over verdiene til FP 1 fra isometrisk test med mling av rate of force development (RFD) sammenlignet med gjennomsnittet fra alle testpersonene:

Kraftutvikling (RFD) for FP1

Maksimal kraft (N) Kraft etter 50ms (N) Kraft etter 150ms (N) Tid 10% RFDmaks (ms) Tid 10 50% (ms) RFDmaks (N/ms) RFDmaks / Makskraft (ms-1)

FP1 Gj.

364,5 391,8

172,8 180,6

306,9 317,8

5 21,5

54 60

2,92 3,15

0,008 0,008

Skjemaet viser at vr forsksperson scorer lavere (dvs. utvikler mindre kraft) enn gjennomsnittet ved alle de sammenlignbare mlingene. Det kan hende at vinkelen og muskellengden til FP1 ikke var p sitt mest optimale der foten var fastspent, og at denne statiske stillingen med full kraftgenerering kunne vist et kraftigere signal ved optimal muskellengde og vinkel. Makskraften per ms-1 er identisk som gjennomsnittet, og vil si at mengden av kraft per millisekund er lik for alle forskspersoner, dog kraften er litt lavere for FP1.

31

RFDmaks og maksimalt dreiemoment i kneekstensjon ved 300/s

Figur 6: Viser RFDmaks i forhold til maksimalt dreiemoment i kneekstensjon ved 300/s.

Basert p figur 6 ser man en ganske hy korrelasjon mellom RFDmaks og Kneekstensjonsmoment. R2=0,846, og da blir R=0,919. Flgende rsaker kan ligge til grunn for dette funnet. For det frste at bde RFDmaks og kneekstensjonsmomentet ved 300/s (KEM300) er avhengig av eksplosiv styrke, i og med at tester krever en rask kraftutvikling for oppn hye kraftverdier. Dermed er ogs bde RFDmaks og kneekstensjonsmoment ved 300o/s avhengig av maksimalstyrke og muskelfibersammensetning. Med hensyn til den isokinetiske testen, er en stor kraftstigning ndvendig for oppn maksimale verdier fr bevegelsen allerede er over, siden bevegelser ved en vinkelhastighet p 300/s gjennomfres under ett sekund. Dette innebrer at dersom en har lav RFDmaks s frer dette til at den personen ikke klarer oppn en stor maksimalkraft-verdi under den isokinetiske testen. Siden bde den isometriske og den isokinetiske testen har som utgangsposisjon 90 i kneleddet s frer dette til at det er bedre mulig overfre resultatene fra RFDmaks p KEM300.

2.5.8.

A NVENDING AV STYRKETE STER TIL EVALUERE TRENINGSEFFEKTER

Den beste testen til evaluere prestasjonen er i flge Raastad et al. (2010) selve konkurransen. Likevel ligger ulempen i at prestasjon under konkurranse bestr av en rekke egenskaper, og summen av de som er tilstede der og da, vil fre til en bestemt prestasjon. Derfor vil konkurransen som testarena ikke kan vre et referansepunkt nr det gjelder 32

prestasjonen (ibid). Spesifisitet er viktig nr en skal teste styrke (Bahr et al., 1991). Dette innebrer at en m teste de muskelgruppene utveren bruker under konkurranse med den hastigheten de brukes, i det aktuelle bevegelsesomrdet, og med tilnrmet samme type bevegelse (ibid). Ved styrketester vet en aldri om en har ftt maksimalt resultat, da dette avhenger av motivasjonen til utveren (ibid). Arbeidskravsanalysen som omfatter fysisk kapasitet for mannlige alpinister viser at dips, chins og 1 RM i benkpress er de minst viktige egenskapene, mens brutalbenk, 3000 m og 1 RM i kneby er svrt viktige (Raastad et al., 2010). P bakgrunn av dette vil det sannsynligvis vre hensiktsmessig teste seg i de velsene som er s like konkurransesituasjonen som mulig. Videre betyr dette at treningsprogrammet br inneholde velser som er idrettsspesifikke. Nr man gjennomfrer en styrketest, er det viktig at man tar hensyn til en rekke faktorer som kan vre med p pvirke resultatene og som ikke minst kan fre til feiltolkning. Dette kan vre veldig aktuelt nr testen skal anvendes gjentatte ganger ut over en bestemt periode med trening, med sikte p evaluere treningseffekten en bestemt treningsform, periode eller en gitt tilstand kan ha p utveren. Frst og fremst m testen som brukes ha en hy validitet, dvs. at testen m mle de egenskaper som er relevant for den tilsvarende idrett eller for den prestasjonen man prver teste. For eksempel er det undvendig teste den maksimale styrken i benkpress hos en utholdenhetsutver siden denne egenskap ikke er utsagnskraftig for prestasjonen sin. I dette tilfelle er validiteten veldig lav (Refsnes, 2010). Dessuten er reliabilitet, dvs. reproduserbarhet og mlesikkerhet, en viktig faktor srlig nr man har planer om gjenta testen. For unng feilmlinger og pflgende feiltolkninger er det viktig standardisere testene slik at forholdet under testing er s lik som mulig hver gang nr man gjennomfrer testen. Sledes er det for eksempel viktig ha den samme knevinkelen ved gjennomfring av 1-RM test i kneby siden sm endringer i knevinkelen kan pvirker resultatene drastisk. Hvis testen oppviser en hy grad av standardisering s medfrer dette et bedre grunnlag for sammenligne data mellom ulike testpersoner og ogs mellom ulike tester fra en og den samme person. Standardisering av tester innbrer ogs at i tilfelle flere tester skal gjennomfres at rekkeflge er alltid lik siden tidligere tester kan fre til en viss grad av utmattelse og kan dermed pvirke resultatene. I tillegg anbefales det ogs gjennomfre testen p samme tid hvert r og muligens ogs p samme dagstid (Refsnes, 2010).

33

2.6. S TYRKE - , H URTIGHETS - OG SPENSTTESTING ( D AG 3)

Hurtighet, styrke og spenst er direkte knyttet opp til muskelfibertype, muskellengde (sarkomerer i serie eller parallell), anatomisk og fysiologisk tverrsnitt, morfologisk utgangspunkt og nevral muskelaktivitet. Rask kraftgenerering er et resultat av ovenstende faktorer, og kommer til uttrykk for hvordan man utnytter disse egenskapene. I laboratoriet var hensikten med velsene under dag 3 teste muskelstyrke, spenst og hurtighet i laboratoriet, og benytte resultatene til se p sammenhengen mellom disse tre egenskapene. Testprosedyrene er beskrevet tidligere i rapporten. Resultatene nedenfor viser datainnsamling fra alle testpersonene.

2.6.1.

D ATA FOR ALLE TESTER

Tabell 2: Tabellen gir oversikt over alle studentene, bde kvinner og menn, p alle testene som ble gjennomfrt under lab 3. Totalt antall studenter ligger p 18 (n=18 (8 kvinner, 10 menn)).

Resultater fra alle tester

Gjennomsnitt menn Gjennomsnitt kvinner Standardavvik menn Standardavvik kvinner

Oversikt over studentene Alder (r) Hyde (cm) Vekt (kg) Estimering av muskeltverrsnitt Omkrets (cm) Hudfoldtykkelse (cm) Tverrsnitt (cm2) Hurtighet 0-10 m (s) 0-30 m (s) 0-40 m (s) Makshastighet (m/s) Spenst Squat Jump (cm) Counter Movement J. (cm) 37,5 41,3 34 26,5 28,7 4,8 4,6 2,2 3,2 1,8 4,3 5,5 8,4 2,0 4,8 6,2 7,1 0,1 0,1 0,1 0,3 0,1 0,2 0,3 0,4 55,6 1,2 214,1 58,1 2,8 195,6 3,0 0,4 30,0 5,7 0,7 35,7 23,1 181,5 76,0 22,5 166,5 66,1 1,8 5,9 6,9 1,8 4,4 11,2

Isokinetisk ekstensjon 60/s 300/s Isokinetisk fleksjon 60/s 300/s Isometrisk test Kraft (N) RFDmaks (N/ms) Tid 10-50 % (ms) Kraft 50 ms (N) Kraft 150 ms (N) Kneby 1 RM (kg) 155 112 24 15 544,0 4,54 63 245,8 427,2 391,8 3,15 60 180,6 317,8 126,9 1,53 29 55,6 83,5 67,2 0,85 17 45,1 63,6 128 91 92 58 18 18 11 14 226 134 169 96 32 22 22 15

Tabellen gir oversikt over alle resultatene som ble funnet fra alle testene som ble gjennomfrt for mle faktorer som pvirker hurtighet og spenst. De mannlige og kvinnelige studentene var omtrent like gamle med en gjennomsnittsalder som l p ca. 23 r. Menn har strre kroppshyde, samt kroppsvekt, sammenlignet med kvinnene. Hva angr omkretsen, har kvinnene i gjennomsnitt en strre omkrets enn menn, spesielt rundt lrene. Dette finner sin rsak i at kvinnene har en strre hudfoldtykkelse sammenlignet med mennene. Det viser at kvinnene har en dobbelt s stor hudfoldtykkelse som menn, noe som stemmer i overens med litteraturen. Iflge Jackson et al. (2002) har kvinner avhengig av alder og kultur vanligvis en fettandel p 25-31 % og menn p 18-24 %. Nr man likevel ser p muskeltverrsnittet, innser man at de mannlige studentene har en strre estimert muskeltverrsnitt enn de kvinnelige. Iflge Marieb & Hoehn (2007) har menn en strre muskelmasse enn kvinner (42 % i forhold til 36 % av hele kroppsmassen). Fra hurtighetstesten ser man at de mannlige studentene er raskere i gjennomsnitt enn de kvinnelige. Nr man ser p gjennomsnittstallet som tilsvarer 10m, ser man likevel at det ikke er en s stor forskjell, men det er vanskelig spekulere i og med at vi til sammen ikke var s mange. Igjen stemmer resultatene i overens med litteraturen som viser en strre evne for raskt 35

kraftutvikling hos menn enn hos kvinner. Deretter forekommer ogs ved de kommende resultatene, der menn oppnr hyere verdier i spensttestene, i de isokinetiske testene, i den isometriske testen og likes i 1-RM testen for kneby. Grunnen er i hovedsak at menn har en strre muskelmasse (nrmere bestemt strre muskelfibre) enn kvinner og kan derfor utvikle en strre absolutt kraft og hastighet (Miller et al., 1992). Det er et hyere niv av testosteron hos menn som gir opphav til den strre muskelmassen, og dermed kraftutviklingen (Maughan et al., 1983). Det er en signifikant forskjell ogs nr det gjelder CMJ og SJ med utgangspunkt i hopphyde. Basert p litteraturen begrunnes det som flgende: Hovedsaklig s gjr CMJ det mulig oppn et strre moment i leddet ved starten av satsen enn ved SJ fordi muskelen m bygge opp kryssbroer for motvirke bevegelsen nedover slik at den allerede har en stor aktivitet fr den konsentriske bevegelsen settes i gang. Dette frer til et strre moment under den frste delen av kneekstensjonen og sledes produseres det et strre arbeid enn ved SJ. Tideligere antagelser som grunnet en strre hopphyde ved CMJ p at sener og bindevev lagrer energi under strekk-forkortningssyklusen og bruker den igjen i den konsentriske fasen (dvs. lagring og gjenbruk av elastisk energi) kan forkastes som rsak iflge Bobbert et al. (1996). Carlock et al. (2004) har ogs kartlagt en strre hopphyde ved CMJ enn ved SJ men de tar ogs lagring av elastisk energi som rsak til dette i betraktning (i motsetning til Bobbert et al., 1996). I tillegg begrunner han funnene med myototiske reflekser som foregr under CMJ, en bedre sene-muskel sammenspill og et bedre aktiveringsmnster som frer til en strre kraftutvikling og dermed til en strre hopphyde. Forskjeller i kraftutvikling ved de isokinetiske testene ved ulike vinkelhastigheter kan forklares med Hill-kurven som ble diskutert tidligere. Med hensyn til resultatene fra de isometriske testene s vises det store variasjoner i maksimalkraften som ble oppndd bde hos menn og kvinner (SD 127N hhv. 67N). Dette kan muligens forklares ved at forskspersonene driver med ulike type idrett som stiller forskjellige krav til kroppen slik at noen utvere er bedre trent i utholdenhet, noen i spenst og noen i styrke. Det samme gjelder ved RFDmaks-verdiene og ved 1-RM test i kneby.

36

2.6.2.

K ORRELASJONSBEREGNING ER MELLOM ULIKE TEST ER

Tabell 3: Tabellen gir oversikt over korrelasjonsberegninger som er gjort mellom ulike tester med hensyn til absoluttverdier. Verdiene som er merket med rd farge, viser at det er en sterk sammenheng, mens verdiene som farget med grnt, viser til at det er en svak korrelasjon.

Korrelasjoner
Squat jump 0,74 0,75 0,75 0,57 0,12 0,67 0,71 1,00 0,95 0,32 Svikthopp 10 m tid (CMJ) 0,68 -0,71 0,71 -0,61 0,72 -0,67 0,63 -0,52 0,00 0,67 0,69 0,95 1,00 0,25 0,14 -0,58 -0,59 -0,79 -0,87 -0,28 40 m tid -0,76 -0,62 -0,68 -0,46 0,01 -0,52 -0,54 -0,83 -0,87 -0,24 Topphastighet 0,77 0,60 0,68 0,40 0,07 0,47 0,49 0,83 0,86 0,23

1RM i kneby PT ved 60/s (ekstensjon) PT ved 300/s (ekstensjon) RFDmaks Tid 10-50 % av maks. isom. Kraft Kraft ved 50 ms Kraft ved 150 ms Squat jump Svikthopp (CMJ) Muskeltverrsnitt (lr)

Tabell 4: Tabellen gir oversikt over korrelasjonsberegninger som er gjort mellom ulike tester med hensyn til relative styrkevariabelverdier (styrke/kroppsvekt). Verdiene som er merket med rd farge, viser at det er en sterk sammenheng, mens verdiene som er farget med grnt, viser til at det er en svak korrelasjon.

Korrelasjoner
Squat jump 1RM i kneby/kg PT ved 60/s (ekstensjon)/kg PT ved 300/s (ekstensjon)/kg RFDmaks/kg Kraft ved 50 ms/kg Kraft ved 150 ms/kg 0,21 0,57 0,67 0,46 0,57 0,60 Svikthopp 10 m tid 40 m tid Topp(CMJ) hastighet 0,12 0,11 0,00 -0,03 0,49 -0,30 -0,41 0,41 0,60 -0,50 -0,60 0,61 0,53 -0,42 -0,38 0,32 0,56 -0,45 -0,43 0,37 0,57 -0,43 -0,42 0,37

Tabellen viser korrelasjoner mellom ulike tester med hensyn til relative verdier i motsetning til den forrige, som ga oversikt over korrelasjonene med hensyn til de absolutte verdiene. Basert p tabell 6 har 1RM i kneby en moderat til sterk sammenheng med bde hurtighetsog spensttestene. Dette stemmer ganske nye overens med litteraturen som viser en moderat sammenheng mellom kneby og SJ hhv. mellom kneby og CMJ (r=0,58 hhv. r=0,52) (Carlock et al., 2004). Dette gjenspeiler resultatene fra testene ovenfor og ppeker at 37

maksimal styrke har en stor pvirkning p spenst og hurtighet. Denne sammenhengen blir mindre nr distansen p sprinten ker fra 10m til 30min siden viktigheten fra evnen til akselerere reduseres gradvis ved lengre distanser. Sammenhengen mellom 1RM i kneby og maksimal hastighet forholder seg tilsvarende til resultatene ovenfor. Basert p 7 derimot, som viser en lav sammenheng mellom 1RM i kneby i forhold til kroppsvekt og spenst- og hurtighetstestene, stemmer ikke resultatene i overens med litteraturen og skal forklares nrmere i sammenheng med figur 9 og 10. I de isokinetiske testene er korrelasjonen moderat til sterk i forhold til spenst- og hurtighetstestene. Tilsvarende som korrelasjonen mellom 1RM test i kneby og spenst- og hurtighetstestene vises det ogs her, at maksimal styrke pvirker spenst og hurtighet. Fordelen med de isokinetiske testene er at man kan teste maksimal styrke p ulike vinkelhastigheter og her vises det evnen til skape stor kraft ved raske vinkelhastigheter har en strre sammenheng til spenst og hurtighet enn ved sakte vinkelhastigheter. Kraftstigningen til maksimal kraft er oppndd, som ble kartlagt med hjelp av isometriske tester, vises og ha en moderat til sterk sammenheng til spenst og hurtighet nr det gjelder absolutte ml (RFDmaks, kraft ved 50ms og kraft ved 150ms) og ingen eller en svak sammenheng nr det gjelder relative ml (Tid 10-50 % av maksimal isometrisk kontraksjon). Iflge Marcora & Miller (2000) korrelerer RFD ved en knevinkel p 120 moderat til sterk med SJ hhv. CMJ (r=0,71 hhv. r=0,69), s dette gjenspeiler resultatene ovenfor. Nr man sammenligner korrelasjonene fra de absolutte ml fra tabell 6 med korrelasjonene fra tabell 7 hvor kraftverdiene refereres til kroppsvekt s burde man forvente strre korrelasjoner siden sprint- og hurtighetsprestasjonen til en stor grad avhengig av kroppsvekt og derfor tilbyr relative styrkemlinger en bedre mulighet for sammenligning og burde derfor ogs ha en sterkere korrelasjon. Derimot viser tabell 7 svakere sammenhenger selv om det er fortsatt moderat til sterk. Likes som ved resultatene ovenfor er sammenhengen svakere ved hurtighetstestene i forhold til spensttestene, srlig med hensyn til lengre lpsdistanser (40 meters sprint) og maksimal hastighet. Dette skyldes en mindre betydning av eksplosiv styrke under lengre belastning. rsaken til at korrelasjonene ved de relative styrkeverdier er svakere kan skyldes mulige feilkilder under testgjennomfringen og det lave antallet forskspersoner.

38

2.6.2.1.

T ESTER MED STERK KORRELASJON

Svikthopp i forhold Ll Squatjump

60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 0 5 10

R = 0,69999 R = 0,64326 Kvinner Menn Linear (Kvinner) Linear (Menn)

Squatjump (cm)

15

20

25

30

35

40

45

50

55

60

Countermovement-jump (cm)
Figur 2: Figuren viser korrelasjonen mellom hopphyden fra squatjump og countermovement-jump.

Basert p figuren ser man en sterk sammenheng mellom CMJ og SJ. Resultatene vi har funnet stemmer i overens med de fra Carlock et al. (2004) som har ogs kartlagt en sterk korrelasjon p r=0,95. rsaken til denne sammenhengen er at bevegelsen fra CMJ og SJ er nesten lik, det eneste som skiller dem fra hverandre er bruken fra strekk-forkortningssyklus ved gjennomfring av CMJ. Sledes er mekanismene som frer til strre hopphyde ved CMJ (lagring av elastisk energi m.m., se ovenfor) ikke hovedsaklig bestemmende for hopphyden, dvs. at eksplosiv styrke under den konsentriske muskelkontraksjonen er mest avgjrende bde ved CMJ og SJ. Siden begge velser gr ut p det samme, dog at startstilling er forskjellig, og vertikalrettet kraft i form av elastisk energi er bedre ved countermovement jump, er det bare 5 % sannsynlighet for at det ikke er sammenheng mellom vre god i begge hoppvelsene.

39

Svikthopp i forhold Ll 10 meters Ld

2,25 2 1,75 1,5 Tid (sek) 1,25 1 0,75 0,5 0,25 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 Countermovement-jump (cm)
Figur 3: Figuren viser korrelasjonen mellom hopphyden i CMJ og tid i 10 meters sprint.

R = 0,48897 R = 0,30455 Kvinner Menn Linear (Kvinner) Linear (Menn)

Denne figuren viser oss en relativt sterk sammenheng mellom CMJ og tid p 10 meters sprint bde hos menn og kvinner. Det er stor sannsynlighet for at variasjonen mellom menn og kvinner skyldes lave antallet forskspersoner. Relativ muskelstyrke og muskelfibertype er mest avgjrende for prestasjonen bde ved CMJ og 10 meters sprint (Gjerset et al., 2006), dvs. hvis andelen av type 2-fibre ker, s ker bde hopphyde og sprintprestasjonen.

40

2.6.2.2.

T ESTER MED SVAK KORRE LASJON

Kneby/kg kroppsvekt i forhold Ll Squatjump

60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 0 0,5 1 1,5 Squatjump (cm) R = 0,01449 Kvinner R = 0,1245 Menn Linear (Kvinner) Linear (Menn) 2 2,5 3 Kneby / kg kroppsvekt
Figur 4: Gir oversikt over korrelasjonen mellom den relative styrken i kneby (1RM/kroppsvekt) og hopphyden i squatjump.

Resultatene viser en meget liten korrelasjon mellom kroppsvekt mlt i antall kilo per kneby i forhold til squatjump. For kvinner er det tte ganger s mye strre sannsynlighet for at det er samsvar mellom faktorene enn for mennene, dog begge korrelasjonskoeffisientene er meget lave, og resultatene ville vrt mer reliable om det var flere antall forskspersoner. Som forklart tidligere er det flere feilkilder knyttet opp til dette, bl.a. selve utfrelsen av kneby med alle de faktorer som spiller inn. For figuren nedenfor viser det ogs svrt lav sammenheng mellom kneby og antall kilo kroppsvekt ift. svikthopp ( fig.5).

Kneby/kg kroppsvekt i forhold Ll Svikthopp

60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 0 0,5 1 1,5

R = 0,03676 Kvinner R = 0,07341 Menn Linear (Kvinner) Linear (Menn)

Svikthopp (cm)

2,5

Kneby / kg kroppsvekt
Figur 5: Gir oversikt over korrelasjonen mellom den relative styrken i kneby (1RM/kroppsvekt) og hopphyden i countermovement-jump.

41

Carlock et al. (2004) kartla en moderat til sterk sammenheng p 0,69 mellom countermovement-jump og kneby/kroppsvekt og p 0,72 mellom squatjump og kneby/kroppsvekt. Iflge resultatene fra Carlock et al. (2004) vises denne sammenhengen vre sterkere enn hvis man korrelerer de absolutte verdiene fra kneby med spensttestene, dvs. bare kneby korrelert med verdiene fra spensttestene (se kapitel 3.2.2). Relative kraftverdier gjr det lettere sammenligne mellom forskjellige idrettsutvere og er spesielt viktig innom idretter hvor det gjelder bevege sin egen kropp (Zatsiorsky & Kraemer, 2008). Sammenhengen mellom absolutt styrke og spenst vises derfor pvirkes av kroppsmasse (Carlock et al., 2004). Figur 9 og 10 derimot viser bare en svak korrelasjon mellom kneby/kroppsvekt og SJ (r=0,21) og mellom kneby/kroppsvekt og CMJ (r= 0,12) og derfor gjenspeiler dette ikke litteraturen. Dette kan skyldes en rekke ulike feilkilder ved gjennomfringen av testene, spesielt med hensyn til kneby.

2.6.3.

KONSEKVENSER FOR TRENING AV SPENS T OG HURTIGHET I PRAKSIS

Den store sammenhengen mellom maksimal styrke i kneby og spenst- og hurtighetstestene ppeker viktigheten for trene maksimal styrke for ke evnen til utvikle kraft hurtig og sledes ke prestasjonen i spenst og hurtighet. Det burde sette fokus p maksimal mobilisering under den konsentriske fasen (Wislff et al., 2004). Iflge Boeckh-Behrens (2000) anbefales det trene maksimal styrke med f repetisjoner og stor belastning. For ke spesielt eksplosiv styrke er maksimal mobilisering under den konsentriske bevegelsen rdet slik at man oppnr maksimal styrke s fort som mulig. En annen konklusjon som kan foretas ut ifra resultatene er at spenst har stor pvirkning p hurtighet og omvendt. Slik anbefales det for sprintere med korte distanser og trene ogs spenst siden her finnes det en stor sammenheng. Nr det gjelder oppn maksimale hastigheter s har korrelasjonene vist at maksimal styrke er mer avgjrende enn eksplosiv styrke. Omvendt anbefales det trene eksplosiv styrke hvis mlet er forbedre evnen til maksimal akselerasjon.

42

3. KONKLUSJON
Vi har gjennom tre testdager sett p sammenhengen mellom styrke, hurtighet og kraftutvikling hos ulike forskspersoner. I tillegg til at muskeltverrsnitt ser ut til vre av stor betydning hva gjelder rask kraftgenerering, spiller andre faktorer som kroppshyde, strrelse (volum fordelt p antall kg), muskelfibertyper, kjnn, lengde p ledd (morfologi), momentarm, treningsstatus osv. ogs inn. Under de isometriske og isokinetiske testene tok vi utgangspunkt i to unge menn som hadde treningsbakgrunn av forskjellig art. FP1 veide 60kg mer enn FP2, og var 10 cm hyere. Muskeltverrsnittet ser ut til ha en sammenheng med utvikling av kraft da FP1 har et muskeltverrsnitt p 260,4 cm2 p lret, mens tilsvarende tall for FP 2 er p 166,4 cm2. Ut i fra treningsbakgrunn kan vi ta sikte p at FP2 har flere muskelfibre type 1 enn FP1, derfor ogs lavere maksimal kraftutvikling relatert til tid i forhold til FP2, som har frre oksidative og flere raske fibertyper (type II). Ved dag 1 tester FP 1 bedre enn FP 2 i den forstand at han har et strre maksimalt isokinetisk dreiemoment (peak torque) i kneleddet ved alle vinkelhastigheter, der det strste maksimale dreiemoment (peak torque i Nm) i kneleddet var ved 30/ sek for begge forskspersoner. Hos FP 1 er fallet ved isokinetisk kneekstensjon fra 30 til 300 /s p rundt 29%, mens hos FP 2 ser man tilsvarende fall p 43% (se tabell 3 under 2.5.2 Testing av isokinetisk styrke). Vi ser at kende hastigheter frer til mindre kraftutvikling (se fig. 2.5.4), med prognosene fra Hills kurve. Ved isometrisk kneekstensjon dag 2 er den optimale muskellengden (dvs. maksimal kraftutvikling) ved 90 grader for FP2, mens FP 1 utvikler mer kraft ved 60 grader enn ved 90 grader. Vinkel p kneleddet kan ha variert fr start, og de kan ha forskjellig muskellengde ved m. quadriceps, i tillegg til ulike momentarmer p os. Femur. I tillegg er spranget fra 60 til 90 grader stort, og med mindre vinkeldifferanse ville kanskje resultatene vrt mer samkjrte. Ved 1RM testet vi kneby og benkpress, der FP1 klarer strre belastning enn FP2 ved frste velse (165 kg versus 130kg), mens ved benkpress er FP2 sterkest med 92,5kg kontra 85,5kg. 43

Ved sammenhengen mellom muskeltverrsnitt p lret og 1 RM-verdi for kneby viser figur 5 under 2.5.6. Korrelasjonen mellom muskeltverrsnitt og maksimal styrke til at det er en lav/moderat korrelasjon (Tomten, 2010), mens hvis vi ser p skjematisk framstilling av ekstensjonsmomentet i kneet ved 60grader per sekund i forhold til muskeltverrsnitt, blir verdiene for R2=0,75, dvs. R=0,86 , noe som gir hy korrelasjon I de vrige korrelasjonsberegningene vre, er det helhetlige resultatet av mennene i velsene vre tester bedre enn kvinnene, i den forstand at de utvikler mer kraft ved gitte velser, samt tester lengre under spensten og hyere ved hurtighetstestene. Under 2.6.2.1 figur 2 vises sammenhengen mellom squat jump og countermovement-jump. Denne testen viste den hyest korrelasjon av alle tester vi gjennomfrte, med R= 0,95. De strste feilkildene med testene vre er at det var relativt f forskspersoner - hadde vi gjennomfrt testingen med enda flere, ville vi ftt enda mer tydelig resultat i trd med litteraturen. I tillegg kan vi ha estimert feil muskeltverrsnitt da vi kan ha mlt hudfoldtykkelse p et omrde over m. quadriceps som ikke representerer den muskelbuken vi nsket. Andre faktorer som motivasjon, generalisering av metoder og forsk, treningstilstand, teknikk hva gjelder velsen etc. spiller ogs inn. Resultatene vre tilsier at spenst har stor pvirkning p hurtighet og vice versa. For bli raskere p korte distanser, dvs. sprint, anbefales det trene eksplosivt i form av spensttrening. Nr det gjelder oppn maksimale hastigheter s har korrelasjonene vist at maksimal tung styrketrening (f repetisjoner og stor belastning (Boeckh-Behrens, 2000)) er mer avgjrende enn eksplosiv styrke. Omvendt anbefales det trene eksplosiv styrke hvis mlet er forbedre evnen til maksimal akselerasjon. For bli bedre i ulike kraftidretter, burde man frst, for forbli skadefri ved nye, uvante velser, terpe p teknikken slik at man blir vant til den gitte velsen, med hovedfokus p den konsentriske fasen (Wislff et al., 2004). Samspillet mellom antagonister, agonister og synergister vil jobbe mest mulig koordinert og effektivt nr man kjenner til velsen fra fr, og det vil f utveren til yte maksimalt.

44

REFERANSER
Bahr, R., Halln, J., Medb, J. (1991). Testing av idrettsutvere. Oslo: Universitetsforlaget s.104, 106, 109 Bobbert, Gerritsen, Litjens & Van Soest (1996). Why is countermovement jump height greater than squat jump height? Med. Sci. Sports Exerc., Vol. 28 (11), s. 1402-1412, Boeckh-Behrens, W.U. & Buskies, W. (2000). Fitness-Krafttraining: Die besten bungen und Methoden fr Sport und Gesundheit. Rororo forlag Dahl, H. A. (2008). Mest om muskel. Essensiell muskelbiologi. Oslo: Cappelen Damm. Dahl, H. A. & Rinvik, E. (2008). Menneskets funksjonelle anatomi: Med hovedvekt p bevegelsesapparatet (2. utg.). Oslo: Cappelen akademisk forlag Dowson, Nevill, Lakomy, Nevill & Hayeldine (1998). Modelling the relationship between isokinetic muscle strength and sprint running performance. Journal of Sport Sciences, 16, s. 257-265. Eriksrud, O. (2009). Anatomi: Basisr i idrettsvitenskap. (Kompendium.) Oslo: Norges idrettshgskole. Gjerset, A. (Red.). (1992). Idrettens treningslre. Oslo: Universitetsforlaget s. 172, 220 Halln, J. & Ronglan, L. T. (2011). Treningslre for idrettene. Oslo: Akilles og SISU Idrottsbcker Jonny Hisdal Forelesning om Hjerte og nderettssystemet: hst 2011, 2BA IBI -Human Fysiologi 2011-2012 Knuttgen HG, Kraemer WJ. J Appl Sport Sci Res 1987; 1 (1) s. 1-10 Komi PV. Strength training terminology. In: Komi PV (ed.), Strength and power in sport. Oxford: Blackwell Science Ltd. 2007 Marcora, S. & Miller, M. (2000). The effect of knee angle on the external validity of isometric measures of lower body neuromuscular function. Journal of Sports Sciences, 18, s. 313319. 45

Marieb, Elaine; Katja Hoehn (2007). Human Anatomy & Physiology (7th ed). Pearson Benjamin Cummings. s. 317. Maughan R J, Watson J S, Weir J (1983). Strength and cross-sectional area of human skeletal muscle. The Journal of Physiology 338: s. 3749. McArdle, W. D., Katch, F. I. & Katch, V. L. (2007). Exercise physiology: Energy, nutrition, and human performance (6th ed.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. s.505 Miller, J. D. MacDougall, M. A. Tarnopolsky, and D. G. Sale (1992). Gender differences in strength and muscle fiber characteristics. Eur J Appl Physiol (1993) 66. s. 254-262 Raastad, T., Paulsen, G., Refsnes, P. E., Rnnestad, B. R. & Wisnes, A. R. (2010). Styrketrening: I teori og praksis. Oslo: Gyldendal Undervisning s.13, 33, 154, 225, 345, 447 Raastad, T., (2005). Arbeidsfysiologi 1: Muskelstyrke (2. utgave). Oslo: Norges idrettshyskole Schmidtbleicher, D. (1992). Training for power events. In: Strength and Power in Sport. P.V. Komi, ed. London: Blackwell Scientific Publications. s. 381-395. Tomten, S.E. (2010). Introduksjon til statistikk for Bachelorstudenter. (Kompendium).Oslo: Norges idrettshgskole Williams, A. & Little, T.(2005). Specificity of acceleration, maximum speed, and agility in professional soccer players. Journal of Strength and Conditioning Research, 19(1), s. 7678. Wislff, U., Castagna, C., Helgerud, J., Jones, R. & Hoff, J. (2004). Strong correlation of maximal squat strength with sprint performance and vertical jump height in elite soccer players. Br J Sports Med; 38. s. 285-288. Zatsiorsky, V. & Kraemer (2008). Krafttraining - Praxis und Wissenschaft. Meyer & Meyer forlag

46

strand, P. O., Rodahl, K., Dahl, H. A. & Strmme, S. B. (2003). Textbook of work physiology. Physiological bases of exercise (4th ed). Champaign, Ill.: Human Kinetics. s. 58

Fra : Styrketrening - I teori og praksis: Allen DG et al. Physiol Rev. 2008; 88 (1) s. 287-332 Allen DG. Acta Physiol Scand. 2001; 171 (3) s. 311-319 Armstrong RB. Med.Sci.Sports Ecerc.1990; 22 (4) s. 429-435 Belcastro AN et al. Mol.Cell Biochem. 1998; 179 (1-2) s. 135-145 Bellinger AM et al: J Clin.Invest 2008; 118 (2) s. 445-453 Cotterman ML et al. J Strength.Cond.Res.2005; 19 (1) s. 169-176 Jarvinen TA et al. Am.J.Sports Med. 2005; 33 (5) s. 745-764 Knuttgen HG, Kraemer WJ. J Appl Sport Sci Res 1987; 1 (1) s. 1-10 Tee JC et al. Sports Med. 2007; 37 (10) s. 827-836 Warren GL et al. J.Orthop.Sports Phys.Ther. 2002; 32 (2) s. 58-64

47