Professional Documents
Culture Documents
Soldathndboken
Velkommen til Forsvaret.
Denne boken er din til odel og eie.
Bruk den for hva den er verdt!
Utgitt av
Forsvarets personell- og vernepliktssenter 2015
................................................................................................................
Originalens tittel:
Soldathndboken
Produksjon og utgiver:
Forsvarets personellog vernepliktssenter
Trykk:
07 Media AS
Ansvarlig redaktr:
Sjef Forsvarets personellog vernepliktssenter
Foto:
Forsvaret
Forsidefoto:
Jonas Halse-Rygh / Hren
Layout:
Forsvarets mediesenter
Hamar 2015
M E R KE T
ILJ
241
501
Trykksak
Innhold
FORORD
HM Kong Harald V
10
I BEGYNNELSEN
I startfasen
14
Rekruttperiode p
KNM Harald Haarfagre
20
Sprsml og svar om
frstegangstjenesten 24
Fr A til i frstegongstenesta
26
konomi under frstegongstenesta 30
Permisjon 34
UNDERVEIS
Tjenesten videre
Nr det brenner p dass
Frstegangstjeneste i Brussel
Sikringsklarering
for tenesta di vidare
Et kaldt r p grensa
Leiarutdanning i Forsvaret
Lrling i Forsvaret
36
38
44
46
48
52
54
P FRITIDA
Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) 56
Forsvarets kompetanse- og
utdanningssenter (Fokus)
58
Velferdstenesta 60
Ein prat med feltpresten
62
Den myteomspunne militrmaten
64
Kjendiser om frstegangstjenesten
66
HARDE FAKTA
Trygg tjeneste et felles ansvar
70
Rettigheter og plikter
72
Vpenfakta 78
Bekledning, vask og vedlikehold
82
Frostskader 90
Frstehjelp 94
Fakta om Forsvaret
102
Kjerneverdiane i Forsvaret
108
Genderperspektivet i
militr sammenheng
110
Seksuell trakassering
114
Folkeretten i krig
116
Konsekvensar for deg som soldat
118
Egne notater
122
HM Kong Harald V
SOLDATHNDBOKEN
11
Omdmmekampanje
12
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
I startfasen
Tjenesteplikten i Norge er 19 mneder. Vanligvis 12 mneder med frstegangstjeneste
etterfulgt av rlige repetisjonsvelser i Heimevernet. Det hele starter med intensiv opplring i
rekruttperioden. Her fr du grunnleggende soldatopplring, og du fr muligheten til pvirke hva
slags stilling du skal ha i resten av frstegangstjenesten.
Fr fremmte
Hva er ndvendig, og hva er lurt pakke
nr du skal mte til tjeneste? Generelt kan
man si at du under rekruttperioden, som
varer i 68 uker, fr utlevert alt du trenger
av klr og utstyr.
Det du trenger ta med er:
Innkallingen (for rabatt p buss, bt og
tog 90 % rabatt p NSB selv om du
reiser i sivilt)
Identifikasjon
Kontonummer for utbetaling av reisegodtgjrelse og dagpenger (om du ikke
har bankkonto m du opprette en fr
innrykk)
Toalettsaker og klesplagg for rstida
Eventuelt frerkort eller andre sertifikater
Kopier av vitneml og attester du mener
er relevante for Forsvaret
Matpakke til den frste dagen
Eventuelle ndvendige medikamenter
ioriginal emballasje
Dokumentasjon dersom du skal ske
om konomisk sttte
Vaksinasjonsattest om du har, og
eventuelle nye legeattester
14
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
15
I startfasen
16
SOLDATHNDBOKEN
FAKTA
Hodelykt: Under feltvelse kan du raskt bli
den mest populre p laget med en god
hodelykt. Forsvarets lommelykt blir
utlevert som lagsutstyr, men en hodelykt
frigjr begge hender som gjr det
lettere pusse vpen, rydde, varme mat
eller spise i et trangt og mrkt
syvdukertelt.
Multiverkty (Leatherman): Kan vre
hendig ha.
Hrstrikk / spenner: Langt hr skal enten
vre i en ball eller en flette. Mellomlangt
hr skal vre i strikk s langt det gr og
resten skal i spenner inntil hodebunnen.
Kort hr som ikke rekker til skjortekragen
kan vre lst, men det er en fordel ta
luggen vekk fra ansiktet med en spenne
eller to. Strikker og spenner skal vre
likest mulig hret i farge.
Stort hndkle: Hndklrne du fr i
Forsvaret er ganske sm, og egner seg
ikke til g med rundt i gangene p
kaserna.
Spesielt for jenter
Bind/tamponger: I tilfelle det er begrensede
muligheter for f kjpt riktig merke og
strrelse i eller i nrheten av leiren, kan
det lnne seg ta med seg et lite lager.
SOLDATHNDBOKEN
De frste dagene
I hvilken rekkeflge ting skjer i
begynnelsen, varierer noe fra avdeling til
avdeling og kontingent til kontingent,
men hovedsakelig handler de frste par
dagene om formaliteter og organisering.
Dersom helsen din har endret seg
betydelig siden sesjon, kan det lnne seg
sende Forsvarets personell- og vernepliktssenter en legeattest om dette fr
innrykk, slik at du ikke risikerer mte bare
for bli hjemsendt umiddelbart.
Du og de andre rekruttene blir delt inn i
kompanier, tropper og lag, og fr tildelt rom
som tilsvarer denne organiseringen. Dere vil
f en omvisning i leiren, og ta en tur innom
depotet for f utlevert klr og utstyr. P
depotet kan det bli litt stress og mas, men ta
deg s god tid som mulig til finne ting
som faktisk passer din kropp. Husk: L str for
liten og S str for stor p Forsvarets klr!
Det kan bli noe venting mellom forskjellige
poster de frste dagene. Ting tar tid! Vr
forberedt p dette, og gjr det beste ut av
ventetiden. Benytt gjerne anledningen til
bli bedre kjent med dine medrekrutter.
17
I startfasen
18
SOLDATHNDBOKEN
Rekruttperioden
Hvis du trodde at du kunne kle p deg, st
og g fra fr, tok du feil. Orden er et viktig
element i den militre hverdagen, og en
god del tid vil g med til lre gjre
enkle ting riktig. Du vil lre hvilke
uniformsplagg som kan kombineres, og
hvordan de skal bres. Du skal lre
hvordan rommet skal ryddes og vaskes,
og hvordan de militre effektene skal
pakkes i skap og i sekk. re senga
ordentlig og pusse skoene til de skinner
blir dine nye hobbyer.
SOLDATHNDBOKEN
19
Rekruttperiode p
KNM Harald Haarfagre
Rekruttskolen KNM Harald Haarfagre p Madla er, som de fleste andre rekruttskoler, en stor leir og
en overgangsfase fra det sivile til det militre liv. Madla skiller seg ut fra andre rekruttskoler ved at
den betegnes som om den er en bt. Rom kalles lugarer, og andre sjmetaforer brukes hyppig.
Madla er en rekruttskole for bde
Sjforsvaret og Luftforsvaret. Vanligvis
har bde Sjforsvaret og Luftforsvaret 2
kompanier hver. I hver kontingent er det
ca. 900 soldater, noe som betyr at det
hvert r er over 3600 rekrutter p Madla!
Klar til morgeninspeksjon
N skal vi ha stikkprver av barbering,
antrekk og skopuss! Lugar 7 og 12
trekk frem! lyder det fra befalet. Det er
kompanioppstilling p Madla. Klokken
er kvart p sju og rekruttene har brukt
morgentimene p morgenstell, vasking,
skopussing og barbering. Det har gtt tre
uker siden de mtte opp p Madla klare
til frstegangstjeneste. Morgenrutinene
begynner sitte, klesskapene har n fine
tellekanter og sengen er strukket og redd
opp. N skal noen tilfeldige bli kontrollert.
Rekruttene p lugar 7 og 12 stiller seg
opp p en linje foran kompaniet for bli
inspisert. Kompanisjefen, kapteinlytnant
Knudsen, sjekker hver rekrutt nye. Her
20
VPEN
REGLENE
Disse vpenreglene skal alle rekrutter
kunne:
1. B
ehandle alltid alle vpen som om
de er ladd.
2. P
ek eller sikt aldri p noe du ikke er
beredt p bekjempe. *
3. A
vsikre vpenet frst i det yeblikk
vpenet rettes mot mlet.
4. H
old fingeren av avtrekkeren til
siktene er p mlet og du har til
hensikt skyte.
5. K
jenn ditt ml, hva som er rundt,
foran og bak det.
* Unntak fra regel 2 kan gjres p ordre,
jf. UD 21.
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
21
Rekruttperiode
mtte st s tidlig opp, sier Christian ien (21). ien, Alexander
Hansen og Remi Kronstad er p samme tropp p KNM Harald
Haarfagre.
Jeg er vant med st opp tidlig. At t-skjortene skulle ha
brettekanter var derimot uvant, sier Kronstad (22).
Det var annerledes enn alt det jeg har opplevd tidligere. Disiplin og
sengestrekk var hardt venne seg til den frste uken, men etter hvert
venner man seg til det, sier Hansen (20).
Og avholdet fra kontakt med det motsatte kjnn! legger ien til
og ler.
Blir fort kjent
De tre guttene fra tropp 1 i 3. kompani er romkamerater, eller
lugarkamerater som det heter p KNM Harald Haarfagre.
Det er interessant at alle fr utdelt uniform, det blir ikke noe skille
p folk. Mange mener kanskje at det er negativt, men jeg tror det er
viktig i oppstartsfasen. Det gjr at du blir kjent med folk du kanskje
vanligvis ikke blir kjent med i det sivile, sier ien.
Det var rart se de andre i troppen i noe annet enn uniform,
ettersom man kun har sett dem med marsjstvler og uniform i to
uker, legger Kronstad til.
De neste ukene vil by p blant annet feltvelse, sanitets
opplring, vpenlre og stridsteknikk for rekruttene.
Det kan bli ganske slitsomt, men det er samtidig utrolig gy, og
daglemmer du at du er sliten, sier Hansen.
Noen pakketips
Jeg tok med kortstokk og iPod, det viste seg vre lurt. Det er lett
bli kjent med de andre p rommet over et slag kort, og iPoden er
god ha til egne treningskter, sier Hansen.
Jeg tok med ministereoanlegg. Det gir god stemning p rommet
22
SOLDATHNDBOKEN
23
Sprsml og svar
om frstegangstjenesten
24
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
25
Fr A til i frstegongstenesta
Eit uhgtideleg alfabet med ordforklaringar du
kjem til f nytte av i lpet av ret du er inne i
Forsvaret.
A ARMHEVINGAR
Berre gled deg. Alle unge sersjantar elskar denne forma for fysisk
utskeiing. Du vil garantert kunne ta fleire etter rekruttperioden
enn du kunne fr du kom inn.
B BEFAL
Substantiv som blir brukt om unge vaksne med striper,
vinklar eller andre merke p skuldrene. Kan ogs vere verb:
befale. Det er befalet som bestemmer medan du er inne til
frstegongsteneste. Hugs helseplikta!
C CELSIUS
Etternamnet til den svenske astronomen Anders Celsius (1701
1744), som er mannen bak gradestokkskalaen. Dei fleste kjem
til oppdage at nr gradestokken viser bltt, s fr ein ordre om
kome seg ut.
D DIMME
Noko du gjer nr du er ferdig med frstegongstenesta. Plutseleg
er du sivil igjen, med alle dei utfordringane det frer med seg:
Ingen fortel deg kva du skal gjere, og du m betale for maten din
sjlv. Ei tid for jobbsking og ettertanke. Du fr ogs ein koseleg
pengesum med deg p vegen.
Ill.: Hallvard Skauge
26
E EKSERSIS
trene p vendingar, marsjering, helsing og liknande. Ordboka
opererer med desse synonyma til eksersere: kommandere,
herse, husere.
SOLDATHNDBOKEN
H HREN
Den strste avdelinga i Forsvaret.
Utdannar unge kvinner og menn til vere
i det sjefane kallar landmakta. Har stadig
soldatar i internasjonal teneste. Fin stad
vere, med mykje fysisk fostring og netter
i telt.
F FIS
Finst i raud og bl utgve. M ikkje
forvekslast med den typen fis som luktar
vondt. Raudfis er lausammunisjon som
blir brukt under vingar. Han smell
skikkeleg, men det kjem inga kule ut av
lpet p vpenet ditt. Ver likevel forsiktig,
raudfisen er langt fr ufarleg. Nr det gjeld
fis med duft, vil sikkert romkameratane
dine yte sitt bidrag.
G GRU
Forkorting for grunnutrusting. Snart
antikvert omgrep som blir brukt om det
utstyret du alltid skal ha med deg i felt,
jamfr stridsvest. Tilpassinga av dette
utstyret er ikkje alltid like enkel. Svrt
praktisk til oppbevaring av vassflasker,
ammunisjon og ikkje minst vernemaska.
SOLDATHNDBOKEN
I INNRYKK
Dagen da heile ditt kull av rekruttar kjem
til den nye heimstaden sin. Ei tid der du
lrer at alt tek tid eting, trening, venting,
k hos legen. Dei smarte bruker ventetida
til bli kjende med dei andre rekruttane.
J JENTER
Forsvaret nskjer at fleire jenter skal
ta frstegongsteneste og gjerne ta
befalsutdanning. Tala er p veg opp, og
M MAMMA
Mor di er ikkje med deg inn i Forsvaret.
Erstatninga vi tilbyr, er befalet ditt. No er
det dei som bestemmer. vere borte fr
mor kan vere ei pkjenning, men har ogs
sine fordelar: Maten smaker ti gonger
betre nr du kjem heim!
N NAMNEOPPROP
I Forsvaret tiltaler ein kvarandre med
etternamn. Dersom befalet ditt heiter
27
Fr A til
P PERM
Les: dei 20 dagane du har til eigen
disposisjon medan du er i Kongens
klede. Tid for beskje kjrasten, g p
byen, hengje med vener og liknande.
Nr du stolt troppar opp i permuniforma
R REFS
Ikkje spesielt hyggeleg nytt for den det
gjeld. Du kan bli refsa for ha forsove deg,
nekta utfre ordre eller andre brot p
reglane. Straffa kan innebere bter eller
kakebu. Det morosame er at refsen blir
lesen opp under oppstillingar.
S SANITET
Nr du fr sand i stvlane og gnagsr,
vil du lovprise saniteten. Det er dei som
hjelper deg med plaster og srsalve nr
du skal p utmarsj. Du kan ogs sjlv bli
sanitetssoldat. Ein fin praksis dersom du
vurderer bli lege eller sjukepleiar.
28
T TORE
Lyd som varslar lyn og regn. Typisk for
dagane nr du skal ut i felt. Hugs ta
med regnklede, og frebu deg ved
impregnere det du har av uniformer, slik
at du ikkje blir vt heilt inn til beinet.
heime hos mor, er det stor sjanse for at
det kjem ei tre. Det er ein god ide bli
teken bilete av i permuniforma, i alle fall
dersom du har tenkt slengje inn ein
kontaktannonse seinare.
Q Q-TIPS
Sm pinnar med bomull i kvar ende.
Glimrande til f bort yrevoks, men
funkar like godt nr du skal n den inste
kroken av kammeret p HK416-en.
SOLDATHNDBOKEN
Y YRKESRETTA
Medan du avtener frstegongstenesta,
kan det lnne seg underskje kva Fokus
(vaksenopplringa) i leiren har tilby. Her
SOLDATHNDBOKEN
REND
Befalet er ikkje seine om seie fr om han
eller ho treng ei teneste, og det br ein
ikkje seie nei til. Hent ditt, eller hent datt.
Mange av dykk vil oppleve f sprsml
om utfre ulike rend. Tenk kor glad
mor hadde blitt dersom du hadde vore s
hjelpsam heime!
VING
Gjer meister, og er derfor ein viktig del av
kvardagen i Forsvaret.
LING
Finst i fleire utgver. Kan vere slitsamt.
Ikrise eller krig er det ein ndvendig dyd.
29
konomi under
frstegongstenesta
Tenestetillegg
Alle fr eit tenestetillegg som er meint
dekkje utgifter til ndvendige forbruks
artiklar som ikkje blir utleverte fr Forsvaret,
til dmes toalettsaker. Dei som tenestegjer
ivisekorporalstilling eller tilsvarande, fr
eittillegg til tenestetillegget.
Ektefelletillegg
Ektefelletillegg blir utbetalt til ektefelle
eller registrert partnar, eller til sambuar
dersom de har felles barn.
Barnetillegg
Barnetillegg blir utbetalt til den som har
omsorga for barnet ditt. Forsrgjar
ansvaret m stadfestast med fdselsattest
og vigselsattest, sambuarkontrakt eller
attest for inngtt registrert partnarskap.
Dimisjonsgodtgjering
Dimisjonsgodtgjeringa blir utbetalt nr
du dimitterer fr frstegongstenesta.
Deisom av ulike grunnar (sjukdom,
utdanning eller arbeid, overfring til
Heimevernet e.l.) avbryt frstegongs
tenesta fr tolv mnader er fullfrte, fr
utbetalt dimisjonsgodtgjering i forhold
til kor mange tenestegjerande dagar dei
30
SOLDATHNDBOKEN
Buutgifter
Som faktiske buutgifter reknar ein husleige,
garasjeleige dersom det er ein del av
husleiga, renter og kostnader p bustadln,
gjeldsforsikring p bustadln, renter og
kostnader p ln til innbu/oppussing,
straum- og brenselsutgifter, kommunale
avgifter, bustad- og innbuforsikring,
NRK-lisens, telefon (fast abonnements-
SOLDATHNDBOKEN
31
konomi
Skjaren skal fr frstegongstenesta ha
hatt ei inntekt som var stor nok til at han
eller ho kunne st for eigne bukostnader.
Dersom ein har ftt hjelp fr for eksempel
foreldre, tek ikkje Forsvaret over dei
forpliktingane andre har hatt.
Vanlegvis fr ein ikkje dekt hgre
buutgifter som flgje av flytting i lpet
av dei siste fire mnadene fr tenesta,
heller ikkje hgre buutgifter som flgje
av flytting under tenesta.
Ndvendig dokumentasjon (utan unntak)
for at ein sknad skal kunne behandlast:
Tinglyst skyte/kjpekontrakt for
bustaden som dokumentasjon p kjpesummen/innskotet (dersom ein sjlv eig
bustaden).*
Husleigekontrakt eller annan gyldig
dokumentasjon for leigeforholdet
(dersom ein leiger bustad).
Husleigeinnbetalingar for dei siste fire
mnadene fr frstegongstenesta startar
m kunne dokumenterast i form av
overfringar fr eigen konto til
huseigaren eller kvitteringar fr bank.
Dersom husleiga blir betalt kontant,
skal det dokumenterast i form av uttak
fr bank. Det er ikkje nok med kvittering
i husleigeboka fr huseigaren.
32
* Om bustadln:
Dersom du har bustadln, skal banken
ha friteke deg for betale avdrag under
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
Dersom ektefellen/partnaren/
sambuaren ikkje er i inntektsgivande
arbeid, m det leggjast fram stadfesting
fr Nav
Eventuelt studiebevis eller anna
stadfesting p skulegang for ektefellen/
partnaren/sambuaren
Dersom du ikkje veit kvar du skal skaffe
dei dokumenta som er nemnde ovanfor,
m du ta kontakt med sosialtenesta ved
den avdelinga du skal til.
Forsvarets hjelpefond
Forsvarets hjelpefond har som forml
yte konomisk eingongsstnad til
mannskap / yngre befal nr dei er komne
iuventa konomiske vanskar under
tenesta. Det gjeld forhold som ikkje er
dekte av andre fresegner. I tillegg kan
sosialtenesta hjelpe til med skje
betalingsutsetjing og/eller rentefritak p
studieln i Lnekassa, skje om utsetjing
av avdrag p ln i banken eller liknande.
33
Permisjon
Korleis permisjonsdagane blir avvikla, kjem an p avdelinga der du
tenestegjer, og dei behova avdelinga har.
34
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
35
Tjenesten videre
Etter rekruttperioden, starter
opplringen i hovedfunksjonen
du skal ha videre. Hvilken stilling
du skal inn i, er vanligvis ikke
fast bestemt nr du mter til
innrykk, men blir avgjort i lpet
av rekruttperioden. Hvilke
muligheter du har, kommer an p
en rekke ting:
36
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
37
38
SOLDATHNDBOKEN
Skaporden
Tellekanter er en av de store mytene i
Forsvaret som mange frykter fra dag
n. Alt skal vre porno brettet og
plassert riktig i skapet. Men n vet de
hvorfor befalet har vrt s punktlig
p akkurat dette. I tussmrket ser
man ikke klesskapet, men man vet
nyaktig hvor man finner tyet. Under
alarm er det lysdisiplin; det er ikke lov
til bruke lys. I tillegg m man vre
stille.
SOLDATHNDBOKEN
Beretens historie
Bereten er et kjent hodeplagg som
brukes av militre styrker over hele
verden. Den stammer fra baretten, som
var et populrt plagg som ble brukt fra
senmiddelalderen og utover. Etter hvert
ble den tatt i bruk av professorer og
doktorer samt studenter ved medisin
og andre akademiske fag.
Den bereten som brukes i dag er et
direkte utspring fra alpeluen, som ble
brukt av baskerne i Nord-Spania sent
p 1800-tallet. Etter verdenskrigene ble
den innfrt i flere militre avdelinger,
frst i Europa, s videre til andre
verdensdeler. I dag bruker Hren
ulike farger som representerer de ulike
avdelingene og vpengrenene.
Bl: Brigade Nord
Rd: Militrpolitiet
Kaki: 2. bataljon
Svart: Panserbataljonen
Mrk grnn: ISTAR (etter Kompani Linge)
Vinrd: Forsvarets spesialkommando /
Kampeskadronen
Lys grnn: Telemark bataljon
Olivengrnn: vrige avdelinger
04.15
Ute er det sndrev og kaldt.
Typisk Nord-Norge, tenker Knutsen idet
han bykser ut mot oppstillingsplass, som
er dekket av trtte og adrenalinfylte
ungdommer. Det er tid for beretlp.
05.32
Soldatene fr en oppdatert situasjons
rapport fra troppssjefen. Fiendtlige styrker
har blitt observert i teigen et par kilometer fra der de er. Lytnanten, som har
soldatyrket som levebrd, har flere
ganger deltatt p operasjoner i utlandet.
Navigering i felt
GPS (global positioning system) er mye
utbredt. Opprinnelig var dette et
system som ble utviklet av det
amerikanske forsvaret, men kan n
brukes av alle i verden. Men soldatene
kan ikke alltid stole p GPS. Det finnes
ingen garanti for at verktyet fungerer
til enhver tid.
Kart og kompass er derimot en metode
alle soldater m mestre. lese kart
samt navigere seg lett gjennom
teigen er essensielt for at de skal
komme seg raskt og effektivt fram til
mlet.
Krysspeiling er et hjelpemiddel for
sjekke hvor man befinner seg. Kompass
kursen viser deg retningen til mlet.
39
Feltmat
Mat i Forsvaret er en omtalt myte.
Mange har hrt snakk om dd mann
p boks, en betegnelse for den
gamle feltmaten som kom i sm
porsjonspakninger med hermetikk.
Dagens feltrasjon inneholder mellom
2500 og 4000 kilokalorier med frokost,
lunsj og middag. Valget er mellom
gryterett, kylling, fiskegryte, frokostblandinger, pasta og andre retter.
Samtidig finner du sjokolade, kaffe,
energidrikk, vtservietter, tyggegummi og mer.
40
17.39
Hele troppen forflytter seg to mil i rolig
tempo resten av dagen. Snen faller
vannrett nr soldatene krysser fjellknausen over dalen de har pekt ut som
leir. Pakningen er tung, men takket vre
riktig plassering av utstyret verker ikke
ryggen hos de slitne patruljemedlemmene. Vinden lyr lenger ned i skogen, og
lag Alfa finner en god plass for sl opp
teltet. Det er viktig at de knepper teltet
riktig, s ikke vind blser inn, og eventuelt
regn ikke kommer inn gjennom skjtene.
Stormknepp og dobbelknepp er to ord
som soldatene lrte seg frste uken i
rekruttperioden. Det tar ikke mange
minuttene fr teltet str klart og primusen
brenner for full flamme.
02.48
Igjen blir troppen vekket av en alarm.
Leiren er under angrep. Fiendtlige
soldater har trengt seg gjennom forsvarslinjen. Alle bykser ut av teltene og legger
seg i de forhndsbestemte stillingene.
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
41
42
Mnstring
Etter bruk gr soldatene gjennom alt
utstyret som har blitt brukt. Dette er
en tidkrevende prosess, men materiell
orden er hyt prioritert i Forsvaret.
Noe av det man gr igjennom er
renhold av vpen, primus, klr, og
annet utstyr som har blitt brukt. Har
man mistet utstyr, m den velkjente
TS (taps-/skademelding) utfylles.
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
43
Frstegangstjeneste i Brussel
Det er ikke mange soldater som har drukket kaffe med forsvarssjefen og kunnet sitte og snakke
om lst og fast. Men i Natos hovedkvarter i Brussel skjer dette fra tid til annen med de norske
soldatene som avtjener frstegangstjenesten utenlands.
Av: Anders Mageli
44
Bor i hus
Soldatene i Brussel bor ikke p kaserne
eller leir. De seks soldatene deler et hus
med hvert sitt enkeltrom der de ordner seg
selv og gjr som de vil.
Det er veldig behagelig bo i hus istedenfor
kaserne. Man blir veldig godt kjent med de
andre soldatene her. Soldatmiljet er utrolig
bra og mye mindre stivt enn det man skulle
tro, selv om vi gr i permuniform hver dag,
sier Benjaminsen.
Soldatene har verken velser eller
velferdskontor der de bor, men har gode
erstatninger.
En gang i mneden blir vi tatt med ut p
skytebanen for ve p skyting. Dette er
et godt alternativ siden vi ikke fr dra p
velser. Fysisk fostring blir arrangert p eget
initiativ, men det blir fulgt opp med hyppige
tester p 3000-meter for passe p at vi ikke
forfaller. Velferdsordningen i Forsvaret har
ingen base i Brussel, men vi nyter likevel godt
av ordningen. Om tre dager skal vi p en
langhelg i Normandie, arrangert og betalt av
velferdsordningen. Det gleder vi oss veldig til,
sier korporalen.
SOLDATHNDBOKEN
Eksempler p tjenestesteder:
Belgia: Natos hovedkvarter i Brussel
ogdet militre hovedkvarteret
(Shape) i Mons
Nederland: Brunssum
Tyskland: Geilenkirchen og Ramstein
England: Northwood, London
45
Sikringsklarering
for tenesta di vidare
46
SOLDATHNDBOKEN
Forfalsking av
personkontrollinformasjon
Sjukdom som pverkar dmmekrafta di
Drleg privatkonomi
Medlemskap i organisasjonar med
ulovleg forml
Manglande personhistorikk
47
Et kaldt r p grensa
For mange ferske soldater gjennom de siste femti rene, har den
store skrekken vrt bli sendt til grensa mot Russland. De siste
rene har dette endret seg dramatisk. N er en av de mest de
forlegningene bortimot den mest populre.
Av: Hans Henrik Torgersen
48
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
49
Et kaldt r p grensa
Det har vrt veldig interessant. Vi har vrt
over absolutt hele grensa, og det er jeg glad
for ha ftt med meg. Likevel s holder det
med ett r, for si det snn, ler han.
Korporal Kenneth Simonsen har ogs ftt sin
del av den norskrussiske grensa. Som
patruljefrer ved Elvenes grensestasjon har
han hatt en krevende tjeneste, men samtidig
ser han tilbake p tiden med glede.
Jeg tror det viktigste er ha en god
innstilling. Det var ganske mye stress i
begynnelsen. Rekruttskolen er tff, men ogs
spesialiseringskursene er krevende. Det er
deilig tjenestegjre p grensa etter det, sier
han.
Nr Simonsen tar med seg patruljen ut i
marka, s kan det g bde en og to uker
fr han ser en overordnet. Og patruljen
hans legger ikke skjul p at den tjenesten
nrmest kan sammenlignes med en
hyttetur.
Det kan egentlig det, men alvoret er likevel
ikke langt unna. Det er litt spesielt g med
skarpe skudd p seg, og man glemmer ikke
s lett hvorfor man er her.
50
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
51
Leiarutdanning i Forsvaret
Det finst tre former for leiarutdanning i Forsvaret:
Utskrive befalskurs (UB), som blir fullfrt i lpet av frstegongstenesta
Befalsutdanning (grunnleggjande befalsutdanning, eller GBU) av varierande lengd,
der ein i praksisperioden fr lnn som sersjant/kvartermeister
Gjennomgande krigsskule som gjev bachelor
Etter utdanninga kan du:
skje hgare utdanning i Forsvaret
skje vidare militrt engasjement som
avdelingsbefal i ei militr avdeling
skje teneste i internasjonale
operasjonar
52
SOLDATHNDBOKEN
Gjennomgande krigsskule
Sjforsvaret, Luftforsvaret og Hren gjev
tilbod om bachelor. Gjennomgande krigsskule er ei utdanning av minimum 8 rs
varigheit 4 r skule og 4 r praksis. Det
frste ret reknas som frstegongstenesta
og gjev befalsutdanning. Opptakskrava er
noko vanskelegare enn til GBU og UB. Det
er f nyutdanna akademikarar som kan
vise til liknande moglegheiter og
utfordringar nr dei er ferdige p
skulebenken.
Sknadsfrist:
15. april
53
Lrling i Forsvaret
Som lrebedrift kan Forsvaret
tilby deg flere valgmuligheter
for n et fagbrev. nsker du en
annerledes lretid, er lreplass i
Forsvaret noe for deg, uansett om
du er jente eller gutt.
Rekruttperiode og videre
frstegangstjeneste
I rekruttperioden lrer du betjene
hndvpen, sanitet og frstehjelp. Du
deltar ogs p velser og har militr
tjeneste som vakttjeneste, utmarsjer,
fysisk trening og andre soldatdisipliner.
Etter rekruttperioden blir du overfrt til
tjenestestedet der opplringen i faget
ditt starter.
Lnn og godtgjrelse:
1. r: Du gjennomfrer frstegangstjenesten
og fr godtgjring som vanlig soldat
To permisjonsdager i mneden, til
sammen 20 dager
Fri kost og losji nr du bor p Forsvarets
kaserner
Fri lege- og tannlegebehandling
Dimisjonsgodtgjrelse ved fullfrt
frstegangstjeneste
2. r: Du fr lnn som tilsvarer 50 prosent
av lnnstrinn 27 i staten
54
SOLDATHNDBOKEN
55
Tillitsmannsordningen
i Forsvaret (TMO)
Alle vernepliktige skal oppleve
trivsel, god kommunikasjon,
penhet og gjensidig
respekt gjennom samarbeid
under hele tjenestetiden.
Militr verneplikt skal
vre statusgivende internt
i Forsvaret og i samfunnet
forvrig.
56
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
57
58
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
59
Velferdstenesta
Som soldat i Forsvaret er det viktig ha eit givande og attraktivt
rekreasjonstilbod bde i og utafor leiren. Velferdstenesta, vanlegvis
kalla velferden, skal gjera overgangen fr det sivile livet til eit
militrt liv som soldat s enkelt og ukomplisert som mogleg.
Basistilbodet i leiren bestr av ein rekkje tilbod som meir eller
mindre er gratis og tilgjengeleg heile tida, til dmes kantine,
biljardbord, bibliotek og internettoppkopling. Tilbodet i leiren
varierer litt etter strrelsen p leiren og kor leiren ligg. Nokre
strre leirar har etablert eigen digital kino medan andre har filmframsyningar i fellesrom og kinosal. Fleire av leirane har eigen
paintballbane.
Velferden arrangerer g turar utanfor leiren, til dmes kveldsturar, bowling, kino i nrleiken, skianlegg, gocart og strre
helgeturar i inn- og utland. Spesielt i Nord-Noreg er turar til
Murmansk, Rovaniemi og Lofoten populre.
P dei fleste velferdskontora finn du mykje utstyr du kan lne,
som utstyr til friluftsliv, ski og andre fysiske aktivitetar. Du finn g
musikkinstrument, foto-/videoutstyr og verkty.
Kvifor velferdstilbod?
Tilbodet er etablert av fleire grunnar. Eit positivt milj er viktig for
at du som soldat trivast. Det er viktig at du fler tillit til dei andre,
at det er trygt vere soldat og at du hyrer til avdelinga, troppen
og laget.
Velferdstilboda i leiren skal underbygge at du:
aukar ditt engasjement, din kreativitet og motivasjon i
kvardagen
gjennom mindre undvendig stress, meistrar dine plagde
arbeidsoppgver
opplever bli sett, inkludert, respektert for den du er og anerkjent for det du gjer
60
SOLDATHNDBOKEN
Velferdstenesta tilbyr:
Internett: Her er det bde stasjonre maskiner og moglegheit for kopla eigen laptop opp mot nettet
Utstyr: Utleige av til dmes telt, fiskeutstyr, btar, kanoar,
kajakkar, ski og stvlar, syklar, snbrett, ulike spel og
musikkinstrument
Velferdsarrangement og velferdsaktivitetar: Mellom anna
stand-up-show, konsertar, fredrag og turar
Paintball: Utleige av utstyr og bane
Kino og film: Aktuelle filmar vert sette opp for kinofram
syning p kveldar og i helgar
Bibliotek: Utleige av bker, teikneseriar, filmar og musikk
Kantine: Her kan du kjpa litt andre typar matvarer enn det
du finn i messa
SOLDATHNDBOKEN
61
Feltprestetenesta:
Arrangerer felt- og soldatgudstenester, dp, vigsel og
gravferd
Samtalepartnar i det daglege
Instruktransvarleg for etikkprogrammet i Forsvaret
Respekt, ansvar, mot (RAM)
Rdgjevar i sprsml som gr p etikk, religion og kultur
iForsvaret
Legg til rette for at personell med annan religion og kultur
enn den kristne vert betjent i samsvar med deira truog
verdigrunnlag
Beredskap ved ulukke og dd samt oppflging av
prrande
Major Elisabeth Hermstad Lvlien
62
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
63
Den myteomspunne
militrmaten
Mat i Forsvaret
Om du treng spesialtilpassa mat, br
du seie ifr om det nr du mter.
For at leiren skal kunne tilpasse mat til
allergikarar, er det ein fordel ta med
dokumentasjon p matallergi fr din
fastlege.
Og kva er favorittretten?
Klokka nrmar seg tolv, og messa p
Terningmoen er nesten full. Soldatane
fyller opp lagra med varme rettar som
plser, kjtbollar og pastagryte, samt
brdmat og salat.
Det er i lunsjen utvalet er strst. I tillegg til
brdmat og salat er det ofte restar fr
middagen dagen fr, seier Kim Robert
Bravie.
Og desse restane er jo ikkje akkurat drleg
mat, tykkjer Niklas Enger.
Vert sunnare i Forsvaret
Dei tre velferdsassistentane etterlyser p
ingen mte junkfood i menyen.
64
SOLDATHNDBOKEN
ein heil del fr messe til messe kor godt ngde mannskapa er
med maten. Desse tilhva vert det no gjort eit stort arbeid for
betra.
Operasjon grn blgje gr ut p at det skal vera variert og
ernringsriktig mat gjennom to firevekers menyar ved Forsvarets
messer. Etter kvar firevekersperiode kjem ei temaveke, fr neste
meny startar opp. Heile vegen skal det vera eit balansert dagsmltid gjennom frukost, lunsj, middag og kvelds. Den ernringsmessige profilen p konseptet er auka forbruket av ferske
grnsaker, frukt, fisk, kvitt kjt og brd.
SOLDATHNDBOKEN
65
Kjendiser om
frstegangstjenesten
Mange norske kjendiser har avtjent frstegangstjeneste. Vi har snakket med noen av dem.
Marie
Brudevold,
Supermarie
Blogger
Tjeneste:
Mediegrafikerlrling i Luftforsvaret
Foto: Privat
66
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
67
Kjendiser
Tjeneste:
Journalist, Forsvarets mediesenter
Tre ord som beskriver din tjeneste i
militret:
Spennende, lrerikt og hyggelig.
Foto: NRK
Erik Solbakken
Programleder
68
SOLDATHNDBOKEN
Foto: CF Kolonihaven
Arne Hjeltnes
TV-personlighet, forfatter,
programleder
SOLDATHNDBOKEN
69
70
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
71
Rettigheter og plikter
I tillegg til straffeloven finnes
det egne regler for de som str
under militr kommando.
Regler skal opprettholde disiplin og orden
men ogs ivareta sikkerhet for ditt eller
andres liv. Det skal ikke mye fantasi til for
forestille seg hva som kan skje om en
sjfr kjrer i beruset tilstand med
soldater p lasteplanet. Eller hva med
soldaten p standplass som plutselig
begynner fekte med et ladd vpen fordi
han er pvirket av narkotika? Enn byevakta p fregatten som ikke s ham som
falt over bord, fordi han var pvirket av
medikamenter?
Overtredelser
Bare de mest alvorlige overtredelser
fremmes for myndighetene med sikte p
en straffesak. Mindre overtredelser blir i
stedet oppgjort gjennom ulike former for
refselser. For personell under militr
kommando gjelder den militre straffelov
og disiplinrloven med tilhrende
disiplinrreglement for Forsvaret.
For at en soldat skal kunne refses, m det
kunne bevises at han eller hun har over-
72
Straff
Idmmes den skyldige av domstolene. For
hele landet fres et strafferegister hvor
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
Militr politimyndighet
For opprettholde ro og orden p
militre omrder, har befalingsmenn,
militrpoliti og militre vakter alminnelig
politimyndighet overfor militrt og sivilt
personell. Politimyndigheten er den
samme som sivilt politi har p offentlige
steder.
Myndigheten gjelder ogs omrdet som
ligger nr opptil det militre omrdet.
Ogs utenfor militrt omrde har
militre befalingsmenn og militrpoliti
politimyndighet overfor enhver underordnet. Er en av de underordnedes foresatte til stede, er det han som har politimyndigheten. Fins det verken foresatte
eller militrpoliti til stede, kan ogs en
overordnet utve politimyndighet overfor
73
Rettigheter og plikter
74
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
75
Rettigheter og plikter
Objektivt ansvar
Objektivt ansvar innebrer at den skadelidte slipper pvise at arbeidsgiveren
eller noen av hans ansatte kan bebreides.
Det er nok konstatere at skaden skyldes
en ulykke som er skjedd under utfrelse
av tjenesten.
Dersom skaden faller inn under yrkes
skadeforsikringsloven, er utgangspunktet
at skadelidte skal ha full erstatning for sitt
konomiske tap. Dette innebrer at
skadelidte i konomisk henseende skal
stilles som om skaden ikke hadde
inntruffet. Ved siden av erstatning for
konomisk tap kan det p visse vilkr
ogs kreves menerstatning.
76
Personskade
Yrkesskadeforsikringsloven omhandler
erstatning for personskade eller ddsfall
for arbeidstakere. Loven omfatter alle som
tjenestegjr eller er ansatt i Forsvaret.
Framtidige utgifter
Tap i framtidig inntekt
Menerstatning
Begravelse
Ddsfall
Erstatning til barn ved tap av forsrger
Engangserstatningsordning for
vernepliktige
Engangserstatningen er ment som en rask
konomisk hjelp fra Forsvaret til personell
som blir rammet av skade eller sykdom
under tjeneste. En slik erstatning kommer
fullt ut til fradrag i en eventuelt senere
utbetaling etter yrkesskadeforsikringsloven, og fungerer derfor oftest som en
forskuddsbetaling.
Ordningen omfatter:
Soldater i frstegangstjeneste,
repetisjonstjeneste, HV-velser samt
ekstraordinr tjeneste etter
vernepliktsloven
Elever ved militre skoler som ikke har
befals grad og lnn
Personell som innenfor frstegangs
tjenestens lengde helt eller delvis
avtjener sin tjeneste med befals grad,
men ikke omfattes av lnnsregulativets
fellesbestemmelser
Vernepliktig og utskrevet befal som ikke
er fast tjenestegjrende, men innkalt til
repetisjonstjeneste, HV-tjeneste eller
ekstraordinr tjeneste
Lotter og annet kvinnelig personell som
er innkalt til tjeneste, kurs og velser
SOLDATHNDBOKEN
77
Vpenfakta
HK416
HK416 automatgevr
HK416 er Forsvarets nye automatgevr, og erstattet fra 2008 AG3, som hadde vrt
i bruk siden sent p 60-tallet. Vpenet kommer med rdpunktsikte og lykt som kan
festes p skalte picatinnyskinner. Granatkaster og annet tilbehr kan festes p
vpenet, og gjr at det er lett tilpasse etter behov. HK416 benyttes av soldater i
alle forsvarsgrenene.
78
Type: Automatgevr
Produsent: Heckler & Koch (HK)
Lengde: 781933 mm
Kaliber: 5,56x45 mm
Magasinkapasitet: 30
Vekt, uladet: 3,4 kg
Utgangshastighet: 880 m/s
Skuddtakt: 700900 skudd/min
SOLDATHNDBOKEN
P80
P80 pistol
P80, eller Glock 17, er Forsvarets pistol, og benyttes av soldater i samtlige forsvarsgrener. Pistolen erstattet Walther P38 i 1985, da den ble Forsvarets standard
tjenestepistol. P80 benyttes som sekundrvpen av flere avdelinger i Forsvaret,
ogav alle avdelinger som deltar i internasjonale operasjoner.
SOLDATHNDBOKEN
79
Vpenfakta
MP5
MP5 maskinpistol
MP5 maskinpistol er en eldre maskinpistol som fortsatt benyttes i Forsvaret, men
som i mange avdelinger vil bli byttet ut med maskinpistolen MP7. Vpenet ble tatt
i bruk av Forsvaret p 80-tallet og finnes i to utgaver: A2N med fast kolbe og A3N
med innskyvbar kolbe. Siktemidler og lys kan pmonteres vpenet. Vpenet er i
dag byttet ut i mange avdelinger, men de norske spesialstyrkene benytter vpenet
fortsatt, da det egner seg godt til strid i bebygde omrder.
80
Type: Maskinpistol
Produsent: Heckler & Koch (HK)
Lengde: 490680 mm
Kaliber: 9x19 mm Parabellum
Magasinkapasitet: 1530
Vekt, uladet: 2,54 kg (A2N), 2,88 kg
(A3N)
Utgangshastighet: ca. 400 m/s
Skuddtakt: ca. 1314 skudd/sek
SOLDATHNDBOKEN
MP7
MP7 maskinpistol
MP7 er Forsvarets nye maskinpistol, og er i bruk i flere avdelinger i alle forsvarsgrener. Maskinpistolen er svrt liten og kompakt, og egner seg derfor godt til
personell som tjenestegjr p kjrety hvor det ofte er liten plass. Vpenet har
picatinnyskinner for pmontering av siktemidler, lys og annet tilbehr.
SOLDATHNDBOKEN
Type: Maskinpistol
Produsent: Heckler & Koch (HK)
Lengde: 420640 mm
Kaliber: 4,6x30 mm
Magasinkapasitet: 2030
Vekt, uladet: 1,8 kg
Utgangshastighet: 750 m/s
Skuddtakt: 950 skudd/min
81
Forsvarets feltbekledning er
utviklet for at du som soldat
skal overleve og ha best mulig
utholdenhet ved en eventuell
krig. Men n ting er plaggenes
egenskaper. Vel s viktig er din
kunnskap om hvordan du bruker
din personlige bekledning.
82
Brukertips
Mange av plaggene Forsvaret utstyrer
deg med, er noe av det beste som fins p
markedet, og har svrt gode egenskaper.
Men bruker du det feil, kan det fre til
ubehageligheter som svekker din
prestasjonsevne som soldat, og som gjr
livet lite komfortabelt der og da. Vask og
renhold er et annet forhold som pvirker
plaggenes kvalitet. Flger du ikke bruksanvisningen, kan du i verste fall delegge
plaggets egenskaper. Og da er det
kanskje ikke s rart at du fryser p neste
feltvelse.
P de neste sidene flger en oversikt over
de vanligste plaggene du som soldat fr
utlevert, samt brukertips for plaggene.
Dette er nyttig informasjon som skal
hjelpe deg til fryse mindre eller
til unng overoppheting.
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
Brukertips:
Materialet transporterer svetten vekk fra
kroppen slik at du holder deg trr innerst.
Nettingstrukturen gir, sammen med et
tettsittende plagg over, et isolerende
luftlag mot huden. Undertrya finnes i
kort- og langermet modell, og avhengig
av din tjenestestilling kan du f utlevert
en eller begge modeller. Ved felttjeneste i
sterk varme er trya utmerket ha p seg
som eneste plagg under feltjakka. Den
langermede modellen egner seg ogs
svrt bra som eneste plagg under
membranuniformen nr du er i aktivitet.
Dersom undertyet blir brukt over lengre
tid, uten mulighet til vedlikehold, kan det
med fordel vrenges daglig. Avfall fra
huden vil da slites av mot plagget over og
svettetransporten vil fungere bedre enn
om undertyet blir tilstoppet av hud- og
hravfall. Ved bruk av bomullstruse, kan
trya puttes glatt ned i trusa, og dermed
oppns en bedre komfort.
83
Underty
Forsvaret har flgende underty til begge
kjnn:
Boxershorts i bomull/kunstfiber for
kvinner og menn
Boxershorts i 100 % ull for kvinner og
menn
Sports-BH i bomull/kunstfiber
Sports-BH i 100 % ull
Idrettstrye, t-skjorte
Laget av ren bomull. Olivengrnn,
hvit og bl farge.
Strrelser:
XL (ekstra liten), L (liten), M (middels),
S(stor), XS (ekstra stor) og XXS (ekstra
ekstra stor).
Idrettstrye, T-skjorte
Rengjring:
Kokvask (opptil 90 grader).
Brukertips:
Kroppsnr bomull transporterer ikke
fuktigheten vekk fra kroppen, og er derfor
ikke spesielt godt egnet i felt. Nr det er
kaldt og trya er fuktig, br du bytte til
trt eller tilfre et ekstra plagg. Hvis du
ikke har muligheter til g deg trr,
prv gjerne trke trya ved trekke den
utenp genseren, men innenfor feltjakka.
84
SOLDATHNDBOKEN
Rengjring:
Kokvask (opptil 90 grader).
Brukertips:
Det er viktig pne for ventilasjon i halspning og ermlinning ved fysiske anstrengelser. Nr det er kaldt, br fuktig skjorte
byttes til trr, eller du br ta p et ekstra
plagg (genser). Hvis du ikke har mulighet
til g deg trr, prv gjerne trke
skjorta ved trekke den utenp
ullgenseren, men innenfor feltjakka.
Feltskjorte M71
Feltskjorte M71
Laget av ren bomull. Frottstrikket.
Olivengrnn og bl farge.
Strrelser:
XL (ekstra liten), L (liten), M (middels),
S(stor), XS (ekstra stor) og XXS (ekstra
ekstra stor).
SOLDATHNDBOKEN
85
86
Feltbukse M75
Laget av ren, vannavsttende, impregnert
bomull. Ensfarget olivengrnn med multi
spektralkamuflasje (tilsvarende feltjakka).
Strrelser:
Feltbuksa fins i 19 strrelser med samme
system som for feltjakka: fra str. 34 til 60 i
linning og valgmuligheter i benlengde.
Vekt (str. 5052 N): 1,0 kg
Rengjring:
Varmvask (60 grader).
Brukertips:
Buksa kan justeres i linningen p hver side
og har knapper foran og bak tilpasset
bukseseler. Bruk bukseseler, ikke belte.
Bukseseler gir nemlig strre muligheter
for lufting, og samtidig ogs mindre
belastning p mage, tarmer osv. For ekstra
ventilasjon ved varmt vr kan smekken
pnes. Snorene nederst p buksebeinet
br strammes og knyttes rundt skaftet p
feltstvelen.
Strrelser:
XL (ekstra liten), L (liten), M (middels),
S(stor), XS (ekstra stor) og XXS (ekstra
ekstra stor).
Rengjring:
Varmvask (60 grader).
Brukertips:
Jakken og buksen passer best i vtt klima,
SOLDATHNDBOKEN
Sokker/strmper
Overtrekksjakke/-bukse sjjakke/-bukse
SOLDATHNDBOKEN
Overtrekksjakke/-bukse
sjjakke/-bukse
Ytterstoffet er av flammehemmende
bomull. Stoffet er belagt p innsiden og er
olje- og vannavvisende (impregnert).
Jakken har et vattert fr for isolere mot
kulde. Jakka har en fret hette, snring i
hetta og snring rundt livet. Buksa har en
glidels i hele dens lengde p hvert bein.
Rengjring:
Varmvask (60 grader).
Brukertips:
Sjforsvarets overtrekksjakke og -bukse
brukes om bord p farty. Den brukes
som ytterste plagg og skal beskytte mot
vr og vind.
Sokker/strmper
Laget av 60 % ull og 40 % polyamid.
Ribbestrikket med elastikk. Sort.
Strrelser:
L (liten), M (middels) og S (stor).
Vekt (str. M): 125 g/par
Strrelser:
XL (ekstra liten), L (liten), M (middels),
S(stor), XS (ekstra stor) og XXS (ekstra
ekstra stor).
Rengjring:
Finvask (opptil 40 grader).
87
Ullsokker
Brukertips:
Egner seg til bruk sammen med
innleggssler og ullsokker nr det er kaldt
og stvlene er store nok. St ikke stille
med fuktige ftter eller sokker i kulde!
Skift til trre sokker og trk de fuktige
snarest gjerne p kroppen.
Ullsokker
Laget av 80 % ull, 18 % polyamid og 2 %
elastikk. Stretchfrott. Diverse grfarger.
Feltstvler M77
Rengjring:
Finvask (opptil 40 grader).
Brukertips:
Det samme som under Sokker/
strmper.
Feltstvler M77
Stvlene har overmateriale i kromgarvet
lr og sler av polyuretan.
Strrelser:
Finnes fra strrelse 3556.
Strrelser:
L (liten), M (middels), S (stor) og
XS(ekstrastor).
Rengjring/vedlikehold:
Fuktige stvler trkes ved maks 35 grader.
Lret br vre trt fr videre vedlike-
88
SOLDATHNDBOKEN
Tekstilinformasjon
Vaskesymboler
Hndvask
Sknsom
vask
Normal vask
ved angitt temp.
M renses
Kan renses
Drypptrkes
Trkes
flatt
Trkes
hengende
Ikke trketrommel
Trommeltrkes
maks 40C
Trommeltrkes
maks 60C
Trommeltrkes
maks 80C
Tler ikke
stryking
Lav temp.
hyst 110C
Middels temp.
hyst 150C
Hy temp.
hyst 200C
Rens
Trk
Kan trkes
i trommel
Stryking
SOLDATHNDBOKEN
89
Frostskader
Militrt personell utsettes for ekstrem kuldebelastning. rlig fr
soldater frostskader som gir varige mn. Soldaters kunnskap om
vrforhold og beskyttelse mot kulde skal vre s god at skader ikke
forekommer i fredstid.
Av: Stian Kvalvik Edvartsen, Norsk Folkehjelp og Forsvarets sanitet
90
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
Under rast/hvile:
Skift til trt ty. Ta p ekstra ty fr du
begynner fryse. Sitt aldri direkte p
bakken/snen. Kontroller utrustningen,
og trk vtt ty hvis det er mulig. Ved
marsjstart tar du av det ekstra tyet og p
det vte tyet. P den mten har du alltid
trt ty til rast og hvile.
Mat og drikke
Fr marsj:
Drikk og spis godt fr du legger ut p tur.
Du m ogs vre uthvilt. Siden vske
behovet ker i kulde og ved fysisk
aktivitet, er det viktig at du tar med varm
drikke og mat. Det er en fordel med mat
som ikke krever tillaging.
Under marsj:
Drikk noe varmt, og mer enn trsten
tilsier. Spis godt, fortrinnsvis varm mat. Du
91
Frostskader
Tiltak:
Dekk til og pakk inn. Beskytt mot stt og
trykk, og unng forverring av skaden.
Oppvarming skal foreg i sykehus.
Langvarig opphold i fuktig klima
kan gi skyttergravsfot/livbtsfot. Det
oppstr dersom man str eller sitter stille
lenge i fuktig klima. Skyttergravsfot/
livbtsfot er en akutt medisinsk tilstand
og skal behandles p sykehus!
Symptomer:
Nummenhet, stikkende smerte, hevelse,
skrukkete og vokshvit hud.
Fttene blir rde/bllilla ved oppvarming.
92
Lokale frostskader
Overfladiske frostskader
Hvit og flelsesls hud. Huden kan
beveges i forhold til underlaget.
Tiltak:
Start umiddelbart med oppvarming
hud mot hud. Unng ny forfrysning.
Dype frostskader
Hvit og flelsesls hud. Huden kan ikke
beveges i forhold til underlaget.
Tiltak:
Hold fttene trre. Bruk kun ullsokker,
og skift ved behov.
Isoler mot kulde fra bakken med
underlag eller planker.
Massr fttene minst fem minutter
daglig med en fet salve.
NB! Ikke massr, gni eller g p foten om
du har smerter og den er misfarget.
Forebygging av kulde- og frostskader
Br gjres p et tidlig tidspunkt.
God bekledning. Trre klr.
Forhindre videre nedkjling av
pasienten.
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
Alvorlig
Muskler og ledd stivner, puls og
respirasjon blir langsommere, bevisstheten svekkes og pasienten kan bli
bevisstls. Pupillene er store og reagerer
ikke p lys.
Srg for frie luftveier, sideleie. Pasienten
skal hndteres meget forsiktig, ikke
beveges mer enn det som er ndvendig
og holdes liggende horisontalt.
93
Frstehjelp
Den elementre
sanitetsopplringen i
frstegangstjenesten bestr av
totalt 40 undervisningstimer.
Den gir en innfring i fagene
frstehjelp og transport av syke
eller srede.
Frstehjelp p ulykkesstedet
Opptreden p skadestedet
Tenk egen sikkerhet, husk hansker
Ta ledelsen, f oversikt
Sikring av skadested: Er det noe som
truer din egen eller pasientens
94
SOLDATHNDBOKEN
Bldning
Stans store, synlige, pgende bldninger,
det vil si betydelige pulsre- eller
venebldninger.
Trykk mot det bldende sret.
Hev det bldende stedet.
Turnik kan legges midlertidig som en
ndlsning (skal bare legges p vre
tredjedel av overarm eller midt p lret).
Tid til dette skal normalt ikke overstige 30
sekunder. Bldninger som ikke er
umiddelbart livstruende, stanses under C
(sirkulasjon). Smskader/sr behandles
under E.
Generelt
Hold kontinuerlig kontakt med pasienten
Vr oppmuntrende og vis at du bryr deg
Husk rapportere hva du har observert
og hvilken behandling du har gitt
Mistenk hyenergiskade hvis:
person er kastet ut av kjretyet
kjretyet har gtt rundt
person er fastklemt i vraket
fotgjenger er kastet gjennom luften
eller opp p bilen
person i samme bil er drept
kjretyets kup er deformert
barn er pkjrt i over 30 km/t
person har falt fra over 5 meter
MC-frer og sykkel har skilt lag
SOLDATHNDBOKEN
Heimlich-manveren
Livreddende frstehjelp
A Airways (luftveier)
Bevisst pasient med pustevansker
Nr pustevanskene ikke er forrsaket av
fremmedlegeme, g til B Breathing
(pust).
Nr pustevanskene er forrsaket av
fremmedlegeme i halsen:
Pasienten puster noe selv
Oppmuntre til hosting
95
Frstehjelp
Rop etter hjelp til tilstedevrende, videre
varsling kommer senere.
Plasser pasienten i ryggleie for etablering
av frie luftveier og observasjon.
Srg for frie luftveier ved :
bye hodet forsiktig bakover og lfte
hake fram
eventuelt ta kjevetak
Observer
Puster pasienten selv etter at luftveiene er
pnet?
96
SOLDATHNDBOKEN
Fremmedlegeme
Dersom respirasjonsstans er forrsaket av
fremmedlegemer vil kompresjon kunne
presse disse ut fra luftveiene. De m
fjernes. Se i pasientens munn og rens for
eventuelle fremmedlegemer fr du starter
innblsningene.
Ventilering
Sjekk at pasientens hode er byd
bakover slik at tungen ikke stenger for
luftveiene
Plasser to fingre under haken, en hnd
p pannen og lft haken frem. Klem
sammen neseborene med tommelen og
pekefingeren p den hnden som ligger
p pannen
Trekk pusten. Hold egen munn vidpen
og plasser leppene omkring den bevisstlses munn og bls
Hver innblsning skal ta ca. ett sekund
og avsluttes nr brystkassen hever seg
Korrekt teknikk er serier av 30
kompresjoner og 2 innblsninger
B Breathing (pust)
Undersk overkroppen
Blottlegg brystet: se p og ta p, puster
pasienten?
Vurder pustedybde, frekvens og
hudfarge
Hev overkroppen
Behandle sr
Revurder
Blottlegg brystet se p og ta p
Puster pasienten?
Se om brystet hever og senker seg
Hever brystet seg likt p begge sider
(symmetri)?
Er det tegn til sr eller misfarging av
hud?
Er brystkassen stabil?
Sjekk ogs ryggsiden, bruk logroll,
eller homeboy hug nr logroll ikke
er egnet
Sjekk armhuler, finner du blod p
hansken?
C Circulation (sirkulasjon)
Undersk pasienten for bldninger
Stans synlige, pgende bldninger
Kontroller puls
Vurder indre bldninger
Utbedre tidligere bandasjer
Observer hud
Evakuer/revurder raskt
Stans synlige, pgende bldninger
Generell behandling av bldende sr:
Manuell kompresjon av bldende sted.
Trykk skal anlegges mot bldningen slik
at denne stanser (kompresser/gasbind er
godt egnet til dette).
97
Frstehjelp
Bldning fra sr p arm, ben og baken:
Stikksr, skuddsr og sr med store hulrom
stappes med kompresser. Hele srhulen
pakkes tett helt i bunnen av sret. Press
gasbindet p plass i alle kroker av srhulen.
Legg stram elastisk bandasje over etterp
for holde kompressene/gasbindet p
plass. Hev det bldende stedet.
Turnik brukes bare som en midlertidig
ndlsning og fjernes nr sret er stappet
og bandasje er lagt.
Pulskontroll
Sjekk puls og blodtrykk (BT): Hvis det er puls
i hndleddet, s er blodtrykket over 80. Puls
i lysken, BT over 70. Puls i hals, BT over 60.
Finner du puls i hndleddet, kan du dermed
unnlate sjekke et annet sted. Ikke bruk
undvendig tid p lete etter puls om den
er vanskelig finne. Har pasienten puls/
sirkulasjon nedenfor skade p arm/ben?
Vurder indre bldning p bakgrunn av
hendelsesforlp og eventuelt utsagn fra
vken pasient, mental status, og observasjon
av hud med tanke p farge (blek, gr, rd/
rosa) og temperatur (kald/varm, trr/klam).
D Disability (funksjonsniv)
Underskelse
Reagerer pasienten p tiltale?
Reagerer pasienten p smerte?
Reagerer pasienten p tiltale?
Snakk til pasienten, ikke vr redd for
bruke stemmen. Du skal underske om
han p oppfordring kan pne ynene,
svare adekvat, bevege armer eller ben.
Dersom pasienten p tiltale pner
ynene, svarer adekvat p sprsml og
beveger arm/ben, vet vi at pasienten
puster, har tilfredsstillende sirkulasjon og
at det ikke foreligger noen nedsettelse av
hjernefunksjonen av betydning.
Reagerer pasienten p smerte?
Hvis vedkommende ikke reagerer p
tiltale, skal det underskes om pasienten
reagerer p smerter.
Fremkall smerte ved f.eks. gni brystbenet eller klype hardt i hud/brystvorte.
Hvordan er i s fall reaksjonen?
pner ynene
Svarer med ord eller lyder
Beveger armer eller ben
Revurder A + B + sikkerhet.
Utbedre tidligere bandasjer
Hvis det blr gjennom bandasjen skal
denne bli liggende og ny legges utenp.
Unntak ved stapping: Om mye blod
98
informasjon av interesse
Evakuer pasienten til
behandlingsinstitusjon
Revurder A + B + C + sikkerhet.
E Expose / exam /
environmental control
Head to toe treat as you go
Undersk hele pasienten fra hode til tr
Forebygg nedkjling
Mistenk multitraume ved
hyenergiskader
Plasser pasienten i sideleie
Varsle
Undersk omgivelsene etter
SOLDATHNDBOKEN
99
Frstehjelp
sukkersyke, epilepsi eller andre
sykdommer. Se ogs etter spryter,
medisinglass og tabletter i nrheten. Ved
trafikkulykker, se etter andre skadde, bruk
av sikkerhetsbelte, tegn p hy fart etc.
Sideleie
Ved underskelsens slutt, skal bevisstlse
pasienter legges i sideleie for sikre frie
luftveier. Frstehjelperen skal da ha
observert at pasienten puster stabilt i
minimum 1 minutt. Bevisste pasienter
leires etter eget nske. Husk tilsyn om det
kan vre fare for at de vil miste
bevisstheten.
Revurder A + B + C + D + sikkerhet.
Oppsummering
100
Observasjon og rapportering
Det du observerer og den frstehjelpen
du iverksetter skal rapporteres videre til
den/de som tar over etter deg.
Brannskader
Fjern rsaken til brannskaden, slukk ild i
klr og lignende. Husk egen sikkerhet!
Det forbrente omrdet br skylles med
vann i 15 minutter eller mer. OBS! Fare
for nedkjling.
Alle personer med brannskader over
1520 %, eller ved mistanke om
inhalasjonsskader, skal behandles p
sykehus.
SOLDATHNDBOKEN
Tildekking
Kroppens vske- og temperatur
regulering gjennom huden vil ved store
skader vre nedsatt. Det er derfor viktig
dekke til store brannsr for unng
vsketap og generell nedkjling.
Alvorlighetsgraden avhenger av:
strrelsen av det skadde omrdet
(9%-regelen)
brannskadens dybde (1., 2., 3. grad)
brannskadens lokalisasjon
pasientens alder og allmenntilstand
inhalasjonsskade
Noen omrder p kroppen er mer kritiske
enn andre:
Ansikt
Hender
Ftter
Genitalia
Nr store ledd
Gradering av brannskader
1. grad (overfladiske): Rd hud som ved
solforbrenning, smertefull ved berring.
2. grad (delhudsskader): Blemmer i huden,
sterkt rdt omrde, sterke smerter.
3. grad (fullhudsskader): Dyp vevsskade
der nervene ogs er delagte. Huden kan
se lraktig ut. Hvit, gr, brun eller sort
hud. Smertefritt.
Elektriske brannskader
Skru av strmmen fr du tar i pasienten
Vr forberedt p starte HLR
Den innvendige skaden er ofte strre
enn den synlige ytre skaden
Innnding/rykskader
Inhalasjon av giftige gasser eller farlig
ryk kan forrsake senskader p lungene
opp til 1224 timer etter. Pasienter skal
derfor evakueres og behandles av
fagpersonell.
Bring pasienten bort fra giftige gasser
og ut i fri luft
ABCDE
Hold pasienten varm og i ro, fysisk
aktivitet kan forverre skaden
Evakuer
101
Fakta om Forsvaret
Dei tryggingspolitiske
rammevilkra i Noreg er i
endring. Tiret etter avslutninga
av den kalde krigen kan vi sj
p som ein overgangsfase. Ein
omfattande trussel er erstatta
av uvisse med omsyn til dei
tryggingsutfordringane vi blir
stilte overfor i framtida.
Vi ser ei utvikling mot ei meir multipolr
verd med framvekst av nye stormakter,
som Kina og India. Dette vil ha innverknad
p maktbalansen globalt. Saman med
effekten av klimaendring vil ogs dette
pverke vre eigne nromrde, der
ressursforvaltninga i dei store havomrda
og den strategiske rolla som nordomrda
speler, framleis utgjer sentrale rammevilkr for norsk tryggings- og
forsvarspolitikk.
Tryggingspolitiske ml
Noreg er no, saman med store delar av
verda elles, kome inn i ein epoke som kan
karakteriserast som den globale tids
alderen. Samtidig ser vi framveksten av
nye stormakter. Geografiske grenser gir i
mindre grad vern mot eit breitt spekter av
102
utfordringar i tryggingspolitikken. Vi m
derfor sikre tryggleiken vr i ei tid som er
prega av ustabilitet og uvisse. Overfor
meir globale utfordringar er det viktig at
Noreg, saman med allierte og andre
partnarar, hjelper til med frebyggje og
avgrense kriser, vpna konfliktar og krig.
Dei overordna mla for norsk tryggingspolitikk er :
frebyggje krig og framveksten av ulike
truslar mot norsk og kollektiv tryggleik
hjelpe til med skape fred, stabilitet og
vidare utvikling av den FN-leia inter
nasjonale rettsordninga
sikre norsk suverenitet, norske rettar og
interesser og verdiar, samt verne norsk
handlefridom overfor politisk, militrt
og anna press
saman med dei vi er allierte med,
forsvare Noreg og Nato mot krenkingar
og angrep
sikre samfunnet mot krenkingar og
angrep fr statlege og ikkje-statlege
aktrar
Forsvarspolitiske ml
I kva grad Forsvaret kan vere med p
oppn dei overordna tryggingspolitiske
mla, er avhengig av den evna Forsvaret
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
103
Fakta om Forsvaret
Andre oppgver
Bidra til internasjonalt militrt
samarbeid, herunder mot spreiing av
masseydeleggingsvpen, innan
nedrustning, rustningskontroll og til
sttte til tryggleikssektorreform
Hjelpe til med sikre tryggleiken i
samfunnet og lyse andre sentrale
samfunnsoppgver
Totalforsvarskonseptet
Totalforsvarskonseptet inneber at
sivile og militre ressursar skal kunne
samlast for best mogleg verne om
norsk sjlvstende, nasjonale verdiar,
befolkninga, samfunnsstrukturen,
materielle verdiar og drifta av
verksemder som er viktige for
samfunnet.
Bedrifter, offentlege verksemder,
frivillige organisasjonar, Sivilforsvaret,
pressa, kyrkja og folk flest skal
kunne engasjerast og har plikt til
stille ressursar til disposisjon for sikre
behov som er viktige for liv og helse
104
Totalforsvarskonseptet
Totalforsvaret, verneplikt og allianse
tilknyting dannar rammene for det norske
forsvarskonseptet. Desse tre fundamenta
er styrande for korleis Forsvaret er
innretta, og for verksemda i Forsvaret.
SOLDATHNDBOKEN
TOTALFORSVARSKONSEPTET
r
fo
r
fal)
e
b
g for FRSTEGONG
gele
n
ST
e
j
EN
Tilg
ES
TE
GSTENESTE
EGON
MILITR DEL
SIVIL DEL
RST
F
R
RE
F
Sivilforsvaret, sj:
sivilforsvaret.no
Fritaksordninga, sj:
forsvaret.no
Politireserven, sj:
politi.no
MILITR DEL
Heimevernet (HV)
Innsatsstyrkane til HV
(frivillig)
Internasjonal teneste
(frivillig)
Styrkereserve
Somme er
udisponert
GJ
EN
N
KTIG (vernep
STEDY
E
likti
N
g
TE
44
/5
5
SESJON
Fastset om du er
tenestedyktig
eller ikkje
k
Ik a
k
ile
siv
i
st
ds
til f
fre
Til iller
r
fo
st
je
m
ov ilit
de er
r
len fra t beh
s
t ti ov,
av
lle
l
t
o
r
te
tal den
fors
ne ikkje
vare
r
s
t
ste teg dei
k
j
e ri
rav
go
n
a
ng
g(
F
blir orsvar
ste
et
ne
frite
ste
k en
i fre
d sti
d)
n
SOLDATHNDBOKEN
105
10
16
6
12
13
5
3
24
15
1
14
17
20
25
21 28
19
11
18
22
2
27
23
26
106
Nato
The North Atlantic Treaty Organization
(Nato) er ein allianse av 28 nord-
amerikanske og europeiske land som
samarbeider p grunnlag av
Atlanterhavspakta, som blei signert 4.
april 1949.
Nato er viktig for ivareta kollektiv tryggleik og kollektivt forsvar, og utgjer ein
hjrnestein i norsk tryggleikspolitikk.
Ansvarsfordelinga i Noreg
Etter Grunnlova er kongen den hgste
militre befalingsmannen i landet.
Utvinga av denne styringsretten er det
regjeringa som str for.
SOLDATHNDBOKEN
Forsvarsministeren leier Forsvarsdepartementet og er ansvarleg for verksemda i Forsvaret. Alle saker som ikkje blir
behandla av regjeringa i statsrd, blir
avgjorde av forsvarsministeren eller p
vegner av forsvarsministeren. Den
militre kommandomakta er delegert til
militre sjefar. Forsvarssjefen er den vste
militre embetsmannen i landet. Han er
rdgivar for regjeringa og forsvars
ministeren i militre sprsml og frer
kommando over det norske Forsvaret.
SOLDATHNDBOKEN
Forsvarsstaben (FST)
P vegner av forsvarssjefen skal
Forsvarsstaben ha ansvaret for
gjennomfre oppdrag, sj til at vedtak blir
flgde opp og ha det daglege arbeids
givaransvaret for personellet i Forsvaret.
Det inneber at Forsvarsstaben har ansvar
for flgje opp planverk og budsjett som
er gitt av Forsvarsdepartementet.
107
Kjerneverdiane i Forsvaret
Respekt, ansvar og mot er kjerneverdiane i Forsvaret. Det inneber eit
stort ansvar for alle som ber den norske uniforma, anten det skjer her
heime eller ute.
Respekt
vise respekt for andre nr du ber
uniform er viktig bde for overordna og
overfor medsoldatane dine.
Vernepliktsordninga srgjer for at dei som
er inne til frstegongsteneste, og som
seinare kan arbeide som befal eller
offiserar, representerer eit tverrsnitt av
den norske befolkninga. Ingen er like,
sjlv om dei ber den same uniforma.
Derfor er behovet for vise kvarandre
respekt like stort, om ikkje end strre, i
Forsvaret enn i det sivile livet.
I dag tenestegjer menneske med ulik
legning, ulike kjnn og ulike religionar
side om side, og dei arbeider mot det
same mlet. D er det viktig at ein
respekterer dei forskjellane som finst, og
konsentrerer seg om det ein skal oppn
saman. Kanskje spesielt i operasjonar i
utlandet er det viktig ta med seg denne
respekten. Det kan for eksempel vere
vise respekt for andre kulturar og skikkar,
eller det kan vere oppfre seg respektfullt overfor ein annan religion eller
flagget til eit anna land.
108
SOLDATHNDBOKEN
Mot
Det siste ordet i kjerneverdiane til
Forsvaret er kanskje det viktigaste. For ein
soldat er det viktig vise mot, og ikkje
berre i kamp.
Alt det som er presentert ovanfor, handlar
om dette motet. Det viktigaste av alt er
motet til seie fr dersom noko er gale
anten det dreiar seg om mobbing,
seksuell trakassering, forskjellsbehandling
eller situasjonar der ein kan vere utsett for
stor risiko.
109
Genderperspektivet i
militr sammenheng
Innfring i kjnnsforstelse, kjnnsanalyse og operasjonalisering av
genderbegrepet i militr sammenheng.
Det finnes mange biologiske og fysiske
forskjeller p menn og kvinner. P engelsk
brukes ordet sex for beskrive disse
kjnnsforskjellene. Begrepet gender viser
p sin side til de sosialt skapte forskjellene
mellom kvinner og menn. Disse
forskjellene er tillrte og er forankret i de
kulturene og de samfunnene mennesker
sosialiseres inn i, enten som gutt eller
jente. Bde kvinner og menn har et sosialt
kjnn. Dette pvirker bde tanker, flelser
og atferd hos den enkelte.
Gjennom genderperspektivet beskrives
den enkeltes identitet, hvordan hver og
en av oss opplever det vre mann eller
kvinne, gutt eller jente, og hvordan dette
pvirker mten vi tenker og handler p. I
Norge ser man for eksempel stadig flere
menn som tar p seg rollen som myk far,
uten at samfunnet ser p dem som
mindre maskuline av den grunn. Ingen
blir lenger overrasket over se en mann
som triller barnevogn eller vasker huset
og lager middag. For et par generasjoner
siden var dette fullstendig tabu. At flere
og flere kvinner gr inn i tradisjonelle
mannsroller er heller ikke lenger noe
overraskende.
110
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
111
samfunnet. Til tross for dette er det fremdeles langt igjen fr vi har et fullstendig
likestilt samfunn. Konservative holdninger
bidrar mange steder til opprettholde
tradisjonelle maskuline og feminine
idealer og etablerte kjnnsrollemnstre.
Det er her viktig skille mellom
begrepene likhet og likeverd, som ofte
blir misforsttt og brukt om hverandre.
Likestilling betyr ikke at kvinner og menn
er like. Det betyr at begge kjnn, til tross
for sine forskjeller, har de samme rettigheter og muligheter. Dette gjelder ikke
bare uavhengig av kjnn, men ogs
uavhengig av alder, seksuell orientering,
etnisitet, religion eller nasjonalitet.
Likestilling handler p denne mten alts
ikke om likhet, men om likeverd.
De siste rene har verdenssamfunnet i
kende grad begynt fokusere p
hvordan menn og kvinner, gutter og
jenter opplever krig og konflikt p
forskjellig mte, og mter ulike behov og
utfordringer i humanitre krise
situasjoner. Blant annet har FN, gjennom
flere resolusjoner de siste ti rene, understreket at alle fredsbevarende operasjoner
skal inneholde et genderperspektiv, og at
det skal tas spesielt hensyn til kvinner og
jenters situasjon i konfliktsituasjoner.
Dette arbeidet er noe som blir fulgt opp
bde av Nato og norske myndigheter.
Den militre organisasjon har i kende
grad ogs sett behovet for forst de
samfunnene man skal drive militr
oppdragslsing i. I Afghanistan har vi
112
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
113
Seksuell trakassering
Forsvaret har nulltoleranse for seksuell
trakassering. Dette er ikke forenlig med en
attraktiv og trygg arbeidsplass.
Eva
Jeg er engstelig for bli sett p som en forsurer av miljet i troppen
hvis jeg tar opp mten han behandler meg p.
114
Knut
Jeg har ei jente i laget mitt som alltid slr meg p rumpa for vre
en av gutta. Jeg synes det er vondt og ubehagelig, men tr ikke si
det til befalet, for han vil bare le av meg.
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
115
Folkeretten i krig
I krig og vpnet konflikt er det lov utfre
mange handlinger som ellers er forbudte
og straffbare. Alle lovlige krigshandlinger
m vre militrt ndvendige. Folkeretten
i krig bestr av mange regler for begrense
brutaliteten som flger med krigen. For deg
som soldat er det viktig at du vet hvordan
du skal oppfre deg i de situasjoner du
kan komme opp i.
Krigens folkerett handler om hva og hvem
som er lovlige ml, hva og hvem som har
spesiell beskyttelse samt lovlige krigfringsmetoder og -midler. Som krigfringsmidler tenker vi p ulike typer av vpen
og ammunisjon.
I krig og vpnet konflikt kan du komme
opp i situasjoner hvor du selv m avgjre
hvordan du skal opptre. Da er det viktig at
du kjenner til de grunnleggende reglene i
krigens folkerett.
De 10 soldatreglene fremhever det viktigste
som du m kunne og respektere:
De 10 soldatreglene
1. Angrip bare militre ml. I tillegg til
vpnede styrker er militre ml ogs
objekter som ut fra art, plassering,
forml eller bruk gir et effektivt bidrag
til militre aksjoner.
116
Internasjonale beskyttelsestegn:
Militre og sivile
sanitetsenheter
(personell, kjrety,
bygninger mv.), geistlige
eller
Sanitets- og sikkerhetssoner
Kulturelle bygninger
eller gjenstander
Sivilforsvar
Parlamentarflagg
PW eller PG
Interneringsleir
IC
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
117
118
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
119
KORT OM VERNEPLIKTA:
Allmenn verneplikt blei innfrd 1. januar 2015. Bde menn og kvinner (berre
kvinner fdd i 1997 eller seinare) som er norske statsborgarar kan bli vernepliktige.
For bli vernepliktig m du ha vore p sesjon del 2 og blitt kvalifisert til
militrteneste.
Verneplikta gjeld fr ret du fyller 19 r og fram til og med ret du fyller 44 r (55 r
for vernepliktig befal). Dei som gjennomfrer 12 mnaders befalsutdanning og 12
mnader pliktteneste blir vernepliktig befal.
I lpet av desse ra har du ei tenesteplikt p 19 mnader. Frstegongstenesta utgjer
normalt 12 mnader av tenesteplikta. Dei resterande mnadene kan Forsvaret kalle
deg inn til teneste i for eksempel Heimevernet. Merk at frivillig teneste, slik som
utanlandsteneste, verving eller annan tilsetting i Forsvaret, ikkje er ein del av
tenesteplikta.
120
SOLDATHNDBOKEN
SOLDATHNDBOKEN
121
Notater
122
SOLDATHNDBOKEN