0

Norsk og samfunnskunnskap for

voksne innvandrere
EllSABETH ELLl~SEN KIRSTI MAC DONALD
- ' .,
EIT ORD
Eit ord
- ein stein
i ei kald elv.
Ein stein til -
Eg m ha fleire steinar
skal eg koma over.

Olav H. Hauge
KAPITTEL 1

EMNER
arbeidserfaring
utdanning fra utlandet
planer for framtida
etablering av egen
bedrift
/
Hva har du mest lyst til gjre n? Jeg gleder meg til ."
GRAMMATIKK Hva har du tenkt gjre n? Jeg har lyst til ".
Hva foretrekker du ".? Jeg har planer om ".
verb: fortid, ntid og
Hva slags jobb vil du helst ha? Jeg er fornyd med ".
framtid
Hva slags jobb ser du for deg? Jeg har tenkt ".
pronomen
Hva driver du med? Jeg drmmer om ".
refleksive verb

10
 Kapittel 1 - Erfaringer og planer

Sonia
Karine: Hva gjr du n, Sonia?
Sonia: Jeg er hjemmevrende. Vi har en snn
p under ett r og ei datter som skal
begynne i barnehagen n, og jeg vil
vre hjemme og ta meg av dem. Det er
viktig for meg.
Karine: Har du jobbet utenfor hjemmet fr?
Sonia: Jeg jobbet i en barnehage fr jeg giftet
meg, og fr jeg kom hit til landet.
Karine: Har du tenkt g ut i jobb senere?
Sonia: Det tror jeg nok. Jeg kan f en deltids-
jobb som assistent i en barnehage n,
hvis jeg vil. Men jeg foretrekker vre
hjemme i noen r til. Nr barna blir
strre, kommer jeg nok til ske jobb.

7
Hva gjr Sonia?
Hvorfor nsker hun vre hjemme?
Hva slags jobb har hun hatt fr? Nr var det?
Hva slags jobb kan hun f n? Vil hun ta jobben?
Hva har hun tenkt gjre i tida som kommer?

Son ia er hjemmevrende.

11
 Jan ti
Petter: Hva driver du med for tida, Jan?
Jan: Jeg har vrt arbeidsledig de siste mnedene,
men i neste uke skal jeg begynne som sjfr
i et stort firma. Det gleder jeg meg til.
Petter: Hva slags jobber har du hatt fr?
Jan: Jeg er ingenir og jobbet som ingenir i
Polen fr jeg kom til Norge. Da jeg kom
hit til landet, fikk jeg jobb p en stor
byggeplass. Men etter en stund fikk
firmaet mindre gjre, og de mtte si opp
mange.
Petter: S du mistet jobben?
Jan: Ja, dessverre. Heldigvis fikk jeg en vikar-
jobb p et lager. Men for noen mneder
siden var det slutt p vikariatet, og siden
har jeg gtt p forskjellige kurs og skt
jobber.
Petter: Hva slags jobb vil du helst ha?
Jan: Jeg hper at jeg snart fr godkjent
ingenirutdanningen min. Det er behov for
ingenirer her i landet. Men det tar lang tid
ordne med godkjenning av utdanningen.
Forelpig er jeg glad for ha ftt jobb igjen.
Det er en ganske selvstendig jobb, og
lnna er jeg ogs fornyd med.
Jan har jobbet som ingenir.
7
Hvor lenge har Jan vrt arbeidsledig?
Hva slags jobber har han hatt her i landet?
Hva gjorde han fr han kom hit?
Hva slags jobb har han ftt n? Hva liker han ved
den jobben?

12
Ella Kapittel 1 - Erfaringer og planer

Intervjuer: Hva driver du med, Ella?

Ella: Jeg gjr mange forskjellige ting. Om formiddagen gr
jeg p norskkurs, og s jobber jeg i butikk tre kvelder i
uka. En kveld i uka gr jeg p engelskkurs. Jeg har
tenkt begynne studere, men frst m jeg lre mer
norsk og engelsk.
Intervjuer: Hva har du tenkt studere?
Ella: Tidligere har jeg studert matematikk og kjemi. N har
jeg lyst til studere oljeteknologi. Jeg vil gjerne ha en
jobb i oljeindustrien. Det er drmmejobben min.
Intervjuer: Hvorfor det?
Ella: Det virker spennende. Jeg kan f jobb i mange land, og
lnna er jo god i oljebransjen. God inntekt er viktig for
meg.
Intervjuer: Lykke til!
Ella: Takk for det!

Amir 9 Ella nsker seg en jobb i olje-

industrien.
Anne-Britt: Hei, Amir! Hva holder du p med for tida? Gr det bra
med deg?
Amir: Hei! Ja, n kan du gratulere meg. Endelig har jeg ftt
jobb som lege. Jeg begynte i jobb p sykehjemmet for
to uker siden.
Anne-Britt: S flott! Det var jammen p tide. Du var jo ferdig
utdannet lege fr du kom hit til landet.
Amir: Ja, det har vrt en lang vei. Jeg har ikke tall p alle
kurs og eksamener jeg har tatt etter at jeg kom hit.
Anne-Britt: Men du jobbet jo p sykehjemmet fr ogs?
Amir: Ja, jeg jobbet som pleieassistent mens jeg gikk p
norskkurs og tok tilleggskurs i medisin. Det var fint,
det. Jeg likte meg godt og lrte veldig mye. Men det
er klart at jeg har lyst til bruke legeutdanningen min.
Anne-Britt: Jeg er glad for hre at det har ordnet seg n. Gratulerer
s mye!
Amir: Tusen takk. Am ir jobber p sykehjem .

13
Kapittel 1 - Erfaringer og planer Linn 9
Lrer: Hva slags planer har du, Linn?
Linn: Drmmen min er tarte et p1 mange
restauranter og kafeer. _ =h r . =
Lrer: Hvorfor vil du tarte for deg elY?
Linn: Jeg har lyst p nye utfordringer. Jeg har mange gode i r -om
jeg gjerne vil prve gjre noe med, og det er mor omm r
jobbe for seg selv enn for andre.
Lrer: Hva slags spisested har du tenkt deg?
Linn: Jeg har tenkt meg et typisk lunsjsted. Stadig flere gr p kafe
i lunsjpausen, og jeg vil gi dem noe nytt.
Lrer: Hva da?
Linn: Jeg vil spesialisere meg p supper. Tenk deg: suppe fra mange
kanter av verden - og hjemmebakt grovt brd til.
Lrer: Det virker spennende.
Linn: Ja, jeg hper jeg klarer det. Jeg gr p kurs n for lre hva
jeg m gjre hvis jeg vil starte for meg selv.
Lrer: Det er vel ikke lett?
Linn: Nei, det ser komplisert ut. Jeg m virkelig konsentrere meg for
flge med. Akkurat n lrer vi om skattereglene. Det er
mange lover og regler man m kjenne til. Men jeg kal klare
det! Jeg har bare meg selv tenke p, s jeg kan jobbe hardt.
Lrer: Lykke til!
Linn: Takk skal du ha.

Hva driver du med n?

Har du vrt hjemmevrende?
Hva gjorde du fr du kom hit?
Hva har du gjort her i landet?
Har du skt om f godkjent
utdanning fra et annet land?
Hva har du planer om gjre
etter norskkurset?
Hva hper du gjre om ti r?

14
 Kapittel 1 - Erfaringer og planer

~le1zdinger etablerer nye

sta uran ter
dere med utenlandsk bakgrunn str n for over
arten av alle restaurantetableringene her i landet.

Y2 ~illion nordmenn drmmer

om a starte egen bedrift
Men bare en tidel av dem har konkrete planer.

20 innvandrere
egen bedrift
ge driver nesten 1 av 20 innvandrere
ersonlig eid foretak.

GrUnderkurs med suksess

I Vestfold-kommunene lager stadig flere innvandrere
sin egen arbeidsplass. Flyktninger og innvandrere fr
tilbud om etablererkurs tidlig i norskopplringen.

15
Kapittel 1 - Erfaringer og planer
For fem r siden flyktet
Ahmed Saleem fra krigs-
tilstander i Irak. N er
han butikksjef og eier av
en 7-Eleven-butikk og
bensinstasjon i
Trondheim.
Saleem startet karrien med
vaske bensinpumper og sette
varer i hyllene i butikken.
- vaske bensinpumper er
ikke gy, men det ga meg
viktige erfaringer, sier
Saleem.
16
Startet som vaskehjelp -
endte som butikksjef
Han sto p i jobben, og han
fikk ofte skryt av de andre
ansatte.
- I Irak gir man ikke s mye
ros. Jeg lurte p om de tullet
med meg nr de stadig sa
flink, flink, sier han og ler.
Sjefen hans la merke til den
arbeidsomme flyktningen,
og Saleem fikk stadig mer
ansvarsfulle jobber. Da
butikkeieren trengte en ny
butikksjef, fikk Saleem
tilbudet. Han tenkte at han
kunne jobbe i et r og spare
penger, slik at han kunne
begynne studere etterp.
Men ret etter trengte eieren
en som kunne overta hele
driften som franchisetaker,
og han oppfordret Saleem til
ske. P den mten ble
Saleem eier av egen bedrift.
- Jeg var veldig skeptisk.
drive egen bedrift krever
masse papirarbeid, og det
var mengder av regler og
lover jeg mtte sette meg inn
i. Jeg har ansvar for
konomi, for de ansatte og
for sikkerhet. Kort sagt:
masse stress.
Men Saleem bestemte seg
for satse for fullt. Lange
arbeidsdager og lysten til
lre har gitt suksess. Etter at
han overtok, har bde antall
kunder og omsetningen kt.
- Man m lre sprket, og
man m ha et ml med livet.
Du m st p og satse p det
du gjr, sier Ahmed Saleem.
(Kilde: Aftenposten)
 Kapittel 1 - Erfaringer og planer

vre hjemmevrende vil si arbeide hjemme hos seg selv Godkjenning av utdanning fra
med passe barn og stelle hus. andre land
Lnn er pengene man fr fra arbeidsgiveren nr man jobber. Nr du kommer til Norge med
utdanning fra et annet land, kan du
Inntekt er pengene man tjener. ske om f godkjent utdanningen
her i landet. Det er ulike kontorer som
Alle som har inntekt, m betale skatt til staten og kommunen. har ansvar for ulike utdanninger.
Arbeidsgiveren trekker skatten fra lnna.
Hvis du har utdanning p lavere niv
arbeide deltid betyr jobbe mindre enn 100 %. enn universitet og hyskole, kan du
kontakte Statens utdanningskontor i
jobbe heltid eller full tid er jobbe 100 %, vanligvis 37,5 timer fylket der du bor.
per uke.
Helsepersonell som leger,
En vikar jobber i stedet for enn annen, for eksempel mens han sykepleiere, tannleger og farmasyter
eller hun har foreldrepermisjon. kan kontakte Statens
autorisasjonskontor for
Et vikariat er en midlertidig jobb som vikar for en annen. helsepersonell, SAK.no.

Arbeidsledig eller arbeidsls er man nr man ikke fr jobb selv NOKUT har ansvar for generell
om man sker. godkjenning av hyere utdanning, det
vil si utdanning p universitet og
En grunder er en som starter egen bedrift. hyskole. P nokut.no kan du ogs
finne generell informasjon om
En bedrift er et firma. godkjenningsregler.

ha ansvar for gjre noe vil si at man m ordne noe, det er en I Statens lnekasse for utdanning,
plikt man har. lanekassen.no, kan du f vite om
utdanningen din gir rett til ln og
stipend til videre utdanning.

17
Kapittel 1 - Erfaringer og planer

Verb

Infinitiv jobbe studere

Presens Jeg jobber. Hun studerer.
Preteritum Jeg jobbet. Hun studerte.

Presens perfektum Jeg har jobbet. Hun har studert.

Presens futurum Jeg skal jobbe. Hun skal studere.
Se ogs arbeidsboka side 17

Pronomen

Subjektform Objektform Refleksiv form

Jeg er frisk. Blir du med meg p tur? Jeg holder meg her.
Du er sliten. Skal jeg bli med deg? Du m holde deg i form.
Han trenger hjelp. Kan du hjelpe ham/han? Han m barbere seg.
Hun jobber. Kan du snakke med henne? Hun vil spesialisere seg.
Vi kommer n. Ringer du til oss? Vi koser oss.
Dere er flinke. Jeg er stolt av dere. Dere m skynde dere!
De er ute. Vi leter etter dem. De skal snart gifte seg.

Se ogsa arbeidsboka side 13

N skal vi kose oss.

18
 familieliv f0r og na
ekteskap og skilsmisse
barndom, forelskelse
og voksenliv
barneoppdragelse

possessiver
(eiendomsord)
Kapittel 2 - Samliv og ektes kap

Hos frissren
Fris0fen: Ja, na er det din tur. Sett deg her.
Mona Ekmo: Takk, takk.
Fris0ren: Hvordan vil du ha hiiret di
Mona Ekmo: Som s0steren min.
Fris0ren: Og hvordan har hun d -
Mona Ekmo: Bare bra.
Fris0ren: Hva ... ?
Mona Ekmo: Ort.

Fris0ren: Jeg horer ~-

20
Ylona Ekmo: Ja, 10rgen skal gifte seg pa 10fdag, og vi er invitert Kapittel 2 - Samliv og ekteskap
i bryllupet. Dama jeg vcere fin pa haret, vet du.
Fris0ren: Hvor gammel er han?
Ylona Ekmo: Han er 31 - nei, vent litt - 32 ar na.
Fris0ren: Er han ferdig med studiene?
~1ona Ekmo: Ikke helt. Jeg leser alt jeg kan, mormor, sier han.
Men jeg svarer at han b0r lese alt han ikke kan.
Fris0ren: Og hva sier han da?
_Iona Ekmo: Han begynner a le. Vi har det veldig morsomt
sammen. Jeg har ikke lyst til a oppdra bamebama
mine. Det synes jeg at foreldrene skal gj0re.
fri s0fen: Det er jeg enig i. Besteforeldre skal vcere kloke nok
til a lukke bade 0yne, 0rer og munn nar deter
n0dvendig.
_Iona Ekmo: Det er ikke alltid sa lett. For noen <lager siden kom
Hedda, et av bamebama mine pa 18, med en stor
tatovering pa skulderen. Jeg ble litt forskrekket, det
ma jeg innrnmme.
~ris0ren: Hva gjorde du?
_.Iona Ekmo: leg lukket munnen og tok av meg brillene. Da ser
jeg ikke sa mye, skj0nner du.
'Cfi 0fen: Det var lurt. Hvordan gar det med mannen din
forresten? Det er en stund siden jeg har sett ham.
_.Iona Ekmo: Med Jon? Jo, takk, bare bra. Han har vondt i det ene
kneet, men ellers har han det fint.
?ris0fen: Na kan du ta pa deg brillene, for na er du ferdig.
_.Iona Ekmo: Allerede? A, sa fin jeg har blitt. Du er virkelig flink.
?ris0fen: Takk skal du ha.

Hvem skal oppdra barna? Skal besteforeldre lukke 0}'ne og munn og

overlate det til foreldrene?
Hvem har pavirket deg mest i oppveksten? Foreldrene?
Besteforeldrene? S0sken? Venner? Skoien? Naboer? Boker? Tv?

21
Kapittel 2 - Samliv og ekteskap Bestef ar forteller
Hei, jeg heter Jon Ekmo og er gift med. Iona
Lambertseter i Oslo, og her har vi bodd iden 1960. \ i ar a
barn og bamebam, og pa 10rdag skal det eld te barnebamet \'an.
J0rgen, gifte seg.
Egentlig er jeg ikke fra Oslo. Jeg vokste opp i ei lita bygd i
Trnndelag, mender var det ikke noe arbeid a fa. Derfor dro jeg ti
Oslo og fikk jobb pa Ringnes bryggeri. Jeg var sjafor og kj0rte 01
og mineralvann til butikkene. Pa Ringnes traff jeg Mona. Hun
jobbet i kantina og var ogsa innflytter i hovedstaden.
I 1959 giftet vi oss. Det var ikke lett a finne et sted a bo, sa det
forste aret bodde vi pa ett rom i en gammel bygard i sentrum. Vi
hadde ikke eget bad, og WC delte vi med flere andre i garden.

Lambertseter, 1956

I ~

22
 Det var stor mangel pa boliger i 1950- og 1960-arene, og man Kapittel 2 - Samliv og ekteskap
egynte derfor a bygge boligblokker i utkanten av byene. Den
.:Orste drabantbyen var Lambertseter i Oslo, og dit flyttet Mona og
_eg i 1960. Vi var veldig fom0yde. Leiligheten var lys og stor med
~get kj0kken og bad. Dessuten var det sa fint pa Lambertseter, med
grnnne plener og god plass mellom blokkene. En kamerat som
odde i sentrum, mente at nar vi bodde sa bra, trengte vi ikke ga
enfor d0ra.
Da Mona ble gravid, sluttet hun i jobben pa Ringnes. Det var jo
anlig pa den tida. Man giftet seg, fikk barn, og sa skulle kvinnene
rere hjemme og skape et godt hjem. Bamehager eksisterte nesten
- 'e. Om morgenen gikk jeg til bussholdeplassen sammen med de
.....11dre fedrene. Vi skulle pa jobb i sentrum. M0drene og bama ble
'"' emme. I dag er det jo helt annerledes. Na jobber bade mor og far, Gifte kvinner skulle stelle
hjemme.
g bama gar i bamehage fra de er bitte sma.
i har to barn; Turid kom forst, og to ar etter fikk
! en gutt, Arve. Mona tok seg av bama og ordnet alt
:emme. Jeg likte at hun var hjemme. Det var fint a
.-omme hjem til god mat og en ryddig leilighet.
:Jessuten var Mona flink med ungene. De var alltid
oflige og satte pris pa det de fikk. Ungene na til
.:ags er for bortskjemte, synes jeg. De har ikke lrert a
: kke for det de far, og de reiser seg ikke for gamle
,..,a T-banen. Ja, noen gj0f jo det, men slett ikke alle. .
-.
#...
. .; ----
.., . . / . . 'ifl. .t,
.
.. )
?:

)vfona og jeg bor altsa fremdeles pa Lambertseter.

_\r\'e har flyttet til Stavanger, men Turid bor her i
:en. Deter jeg glad for. Hun kommer ofte pa bes0k
g hj elper oss nar vi trenger det. For noen ar siden
" e Turid skilt, og det var ei tung tid for oss alle. Vi
'"':-ovde a trnste henne, men hun var veldig lei seg og
adde det vanskelig i lang tid. Na gar det bedre, og
,., ' 10rdag skal s0nnen hennes gifte seg. Da samles
le familien, og det gleder vi oss til. Det blir en fin
g og ei hyggelig helg.

23
Kapittel 2 - Samliv og ekt eskap
'1 '1
Fortell hverandre fra barndommen.
Hadde dere mange s0sken?
Hvem passet dere om dagen?
Gikk noen av dere i barnehage?
Vokste dere opp i en by eller pa landet?
Matte dere hjelpe til hjemme?

Mona og Jon Ekmo nrermer seg 80 ar og bor i egen bolig. Det gj0r
mange eldre i Norge. Omtrent 1O0 'o bor pa aldershjem eller sykehjem.
Hvordan er situasjonen i andre land du kjenner? Bor de eldre alene, pa
aldershjem eller sammen med familien? Borde sammen med s0nnens
familie eller datteras familie?
Hvordan vii du selv bo nar du blir gammel? Forventer du at familien
din skal ta seg av deg?

ENSOMHET Pa aldershjemmet
Telefonen ringer. En kjent politiker var pa bes0k pa et alders- og sykehjem. Der hilste han
- Er det hos Olsen? pa alle beboerne, og til slutt gikk han bort til en gammel dame som satt
- Nei, det er hos Nilsen. for seg selv og smilte.
- Unnskyld, da ma jeg ha - God dag, hilste politikeren.
ringt feil. - Vet du hvem jeg er?
- Er De sikker pa det? - Nei, dessverre, svarte den gamle damen. - Men sp0r dem som
jobber her. De kan nok hjelpe deg.
Gunnar Lunde

'1
Hva forteller diktet av Gunnar
Lu nde om ensomhet?

24
Trenger barn smarttelefon? 0 0 0 Kapittel 2 - Samliv og ekteskap

Bekymret bestefar
Barnebarnet mitt, Tuva, er bare sju ar, men har fatt
mobil (en smarttelefon) allerede. Jeg synes det er
altfor tidlig, men s0nnen min, som er far til Tuva, er
ikke enig. Hun gar alene hjem fra skolen, sier han, og
hvis han og kona kommer sent hjem, kan de ringe og
gi henne beskjed. Dessuten kan Tuva alltid ringe og
fortelle hvor hun er. Det gir en ekstra trygghet, mener
s0nnen min. Men jeg synes ikke barn skal ha mobil.
De voksne kan jo ikke vite hva barna bruker den til.
Hva mener dere? Er jeg en gammeldags bestefar?

Frida, mor til 2 barn

Nei, du er ikke gammeldags. 7 ar er for tidlig. lngen bm ha smart-
telefon eller mobiltelefon f0r de er 12 ar. Cellene i hodet vokser hos
barn, og stralingen fra mobilen kan skade disse cellene. Dessuten er
telefonen ikke noen barnevakt. Barnebarnet ditt skal ikke komme
hjem til tomt hus nar hun bare er 7 ar gammel.

Snorre
Barn er veldig forskjellige. Noen kan fa smarttelefon tidlig, mens
andre b0r vente. S0nnen min er 10 ar og laner var iPhone noen
ganger. Jeg vii gjerne at han skal lcere seg a man0vrere i den digitale
verdenen. Likevel er jeg bekymret for at han skal apne tilfeldige
linker pa nettet eller s0ke pa YouTube, der han kan komme inn pa
sider med void, porno eller andre ting som kan skremme ham. Vi vii
ikke kj0pe egen smarttelefon til ham f0r han er 15 ar gammel.

7
Tuva har fatt egen mobil. Hva mener bestefaren om det?
Foreldrene hennes er positive. Hvilke argumenter bruker de?
Hva mener Frida?
Hvorfor far Snorres s0nn lane smarttelefonen?
Hvorfor far ikke s0nnen egen smarttelefon?
Hva mener dere om barn og bruk av mobiltelefon/smarttelefon?

25
 Jergen + Stine er sant 9
Jergen forteller:
Jeg var atte ar og forelsket. Hun het Stine og gikk i
parallellklassen. I friminuttene sto jeg bare og sa pa
henne, og hvis hun sa pa meg, rndmet jeg. J0rgen er
forelska, ropte de andre guttene, og da rndmet jeg
enda mer. Det var en hapl0s fore lskelse. Et par ganger
prnvde jeg a snakke med henne, men da ble stemmen
min veldig rar og tynn. nesten som Donald Duck i
tegnefilmene. Etter et par maneder ga jeg opp og
begynte a sparke fotball i stedet.
Pa lordag skal jeg gifte meg - med Stine! Vi traff hverandre
igjen for fire ar siden, og hun lo av historien min. Vi har vcert
samboere i et par ar, og na er Stine gravid. Vi har det veldig bra
KORTDIKT sammen, og jeg gleder meg til a bli far. Samtidig er jeg litt nerv0s.
Hva slags pappa og ektemann vil jeg bli? Jeg haper i alle fall at jeg
Du er sa vakker
kan lcere ungen var a bli mer sikker pa seg selv enn jeg har vcert.
nar du ikke vet
Jeg tenker mye pa dette fordi ekteskapet til mamma og pappa
at jeg ser pa deg.
Og det vet du. fungerte darlig. Mamma hadde godt hum0r og pratet mye med folk.
Pappa sa ikke sa mye, i alle fall ikke nar vi var sammen med
(Fra Stein Mehren: andre. Hjemme var det annerledes. Da kunne han plutselig
Hotel/ Memory. 1996) eksplodere og bli sint for sma bagateller. Mamma grat, og jeg
gjemte meg pa rommet mitt. Dajeg var 13 ar, ville ikke mamma
mer. Hun ba om skilsmisse, og jeg og mamma flyttet til mormor og
morfar i Oslo.
Jeg var tenaring og ganske sint pa pappa i mange ar, og jeg ville
ikke ha kontakt med ham. Menna snakker vi sammen av og til. Jeg
prnver a forsta ham, men deter ikke lett. Jeg tror at han folte seg
litt underlegen i ekteskapet. Alle ville snakke med mamrna nar vi
var ute. I stedet for a vcere stolt av kona si ble han int pa henne nar
vi kom hj em. Tenk a vcere sa dum! Jeg er tolt a\' tine. og det skal
jeg fortsette a vcere til jeg blir gamrnel. Det !ow _e= .

26
 Kapittel 2 - Samliv og ekteskap

Stine og J0rgen m0tte hverandre pa skolen. Hvordan m0tte du

kjffiresten din (en du har na, eller en du har hatt tidligere)?
J0rgen forteller litt om seg selv og ekteskapet til foreldrene sine.
Fortell hverandre om ekteskap og samliv i land dere kjenner til.
EKTESKAPET .
Er det vanlig a bo sammen uten a vffire gift? Nar gifter man seg?
Fer bryl/upet:
Hvem inviterer man i bryllup? Er skilsmisse vanlig?
Per: Endelig - jeg kan
J0rgen mener at faren hans f01te seg litt underlegen i forhold til kona,
nesten ikke vente.
og det passet nok ikke til mannsrollen pa den tida. Hva slags tanker
Kari: Vil du at jeg skal ga?
har dere om mannsrollen og kvinnerollen i dag? Er det store
Per: NEI! lkke tenk pa det
forskjeller her? Hvordan er det i det landet dere kommer fra?

,,
engang.
Kari: Elsker du meg?
Per: Naturligvis. Hele tiden .
Kari: Har du noen gang Vffirt
I diagrammet under beskrives tre slags familier. Unders0kelsen er utro?
gjort mellom 1985 og 2011 og viser hvor mange present som st0tter Per: NEI! Hvordan kan du
de ulike svarene. Hvilket av disse svarene stemmer best med din finne pa a spmre om det?
oppfatning av hvordan en familie skal Vffire? Kari: Vil du kysse meg?
A: En familie der ektefellene har like krevende jobber, og der Per: Hver gang jeg far
husarbeid og barnepass deles likt. sjansen.
B: En familie der kvinnen har en mindre krevende jobb enn mannen, Kari : Kommer du til a sla meg?
og der hun har hovedansvaret for hus og barn. Per: Er du gal? Aldri!
C: En familie der bare mannen har jobb, og der kvinnen tar seg av Kari: Kan jeg stole pa deg?
hus og barn. Per: Ja.
Kari: Kjffiresten min.
C: Bare menn i
20 16 15 16
jobb Etter bryllupet: Les nedenfra
28 28 27 27 27 28
og oppover.
28 B: Ulikt ansvar
jobb/hjemme (Fra Benedicte Hambro og
Hilde Eskild: Hva er vitsen?, 2010)
A: Full likestilling
t4 50 51 51 50 51 51 57 59 63 65 67 69
jobb/hjemme

~ ~ ~ ~ M ~ ~ ~ ~ M ~ ~ ~ Ki/de: lpsos MM/,

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ Norsk monitor

27
 og ekteskap
orske barn legger seg klokka sju
Hvem bestemmer?
Du eller barnet?
Barneoppdragelsen varierer i
ulike land. Cathrine Jordfald
oppdrar sine to sma barn i Italia,
og hun forteller:
- Nordmenn legger barna
klokka sju om kvelden og lar
dem aldri vrere med ut. I Italia
bruker vi lite penger pa barnevakt.
Hvis vi skal noe sted, tar vi med
oss barna. Det gj0r ingenting om
de legger seg litt sent, sier hun.
Hun ser ogsa andre forskjeller:
- Norske foreldre er lite intime,
lite fysiske, med barna, men de
28
- Norske foreldre mener at
sma barn skal legge seg klokka
19, etter barne-tv. Godteri er bare
pa 10fdager, og alle barn b0f ga i
barnehagen. Der leker de ute
selv om det er ti minusgrader.
I mange barnehager spiser barna
ute selv om det er kaldt - med
votter pa.
Hun tror ikke nordmenn er
klar over at de tilpasser seg en
slik felles familiekultur.
- Men de mener likevel at det
er den beste maten a oppdra barn
pa. Samtidig er de veldig opptatt
gir dem stor frihet. Italienske av at barn skal vrere med pa a
m0dre lar nesten ikke barna vrere bestemme. Nar jeg henter barna
i fred, og de kysser dem pa mine i barnehagen, vil jeg ikke
munnen flere ganger om dagen. ha noen diskusjon om det er
Samtidig vil jeg rose den norske greit for barna a dra fra barne-
pappaen. N orske fedre er mer hagen. Som voksen er det jeg
involvert i barneoppdragelsen som bestemmer, ikke barna.
enn italienske fedre er. I Italia er I Norge forhandler man .. r med
barna veldig knyttet til moren. barna.
Ogsa Rebecca Zeller fra USA, Men det er fint a: e or ke
na bosatt i Oslo, forteller hvordan samfunnet er sa :=
deter a vrere mor i Norge. for barnefamilie ...
- I Amerika oppdrar folk
barna sine pa ulike mater, men og grati: 'e =!:!:~x-,;~.n=:.:L=
her har jeg folelsen av at det bare barn. ~e- er fint at
er en riktig mate a gj0re det pa. alle ~- avhengig
sier hun. a
 Kapittel 2 - Samliv og ekteskap

Grunnen til at samfunnet - I Norge er vi ganske fra den vanlige familiehver-

fungerer sa bra, er at mange
deltar i arbeidslivet. Folk kan
jobbe og vrere sikre pa at barna
blir tatt vare pa. I USA er alt
avhengig av hvor mye penger
man har.
- Jeg synes hun har truffet
pikeren pa hodet nar det
gjelder norsk barneoppdragelse,
ier Randi Wrerdahl, sosiolog
og barneforsker.
opptatt av at barna skal vrere
med pa a bestemrne. De skal
0ve seg pa a ta avgj0relser og
ha meninger. I USA er ikke
dette like vanlig, sier W rerdahl,
som selv har bodd i USA med
barn.
Ogsa Hilde Rindal, redakt0r
av bladet Mamma, nikker til det
Rebecca Zeller forteller:
- Nar noen skiller seg litt ut
dagen, far de ofte reaksjoner.
Da vakner mammapolitiet.
For eksempel reagerer vi nar
sma barn leker ute sent om
kvelden. Jeg tror likevel ikke
det er typisk norsk a mene at
man har den beste oppdragelsen.
Det finnes typiske foreldre i
alle kulturer, sier Rindal.

Cathrine og Rebecca er kritiske til deler av norsk barneoppdragelse.

Er dere enig i det de sier?
Hva synes de er bra med barneoppdragelsen her i landet?
Det finnes typiske foreldre i alle kulturer, sier redakt0ren av bladet
Mamma. Kan dere gi eksempler pa typiske foreldre i kulturer dere
kjenner godt?

29
Kapittel 2 - Samliv og ekteskap
Hva bor barn lrere?
I en sp0rreunders0kelse har 1127 norske foreldre fortalt hva de
mener er viktigst a lcere barna, og hva de legger vekt pa i barne-
Hvordan synes dere at barn oppdragelsen.
skal vcere?
Hvilke egenskaper er viktigst?
Hva er ikke sa viktig? Afole ansvar
Hvem har ansvaret for at Avcere selvstendig
barna far en god oppdrage1se?
Avcere veloppdragen 75%
Er det foreldrene? Skoien?
Samfunnet?
Avcere tolerant 66%

Hva b0r barn i 6-8-arsa oe e Aha fantasi

fa lov Iii a gj0re? Hva bor ae Avcere lydig 26%
ikke gj0re alene? Avcere sparsommelig
Aha en religios tro (Fra Samfunnsspei/et)
Aarbeide hardt
0 20 40 60 80 100%

Barn alene i bat

30
 Kapittel 2 - Samliv og ekteskap

Aoppdra barn vii si a lcere barn hvordan de skal oppf0re seg, og a

lcere dem forskjell pa rett og gait.

Oppveksten er den tida da vi vokser opp, det vii si barne- og

ungdomstida.

Avcere samboer betyr at man lever og bor sammen uten a vcere gift.
Et par som er gift med hverandre, lever sammen i et ekteskap.
(To samboere lever sammen i et papirlost ekteskap.)

Et gift par som gar fra hverandre, skiller seg. De tar ut skilsmisse.

Avcere yrkesaktiv betyr at du har en betalt jobb.

J0rgen og Stine er samboere, men de skal snart gifte seg. I dag er cirka
20 present av befolkningen samboere, mens cirka 50 present gifter seg.

J0rgens mor tok ut skilsmisse da J0rgen var 13 ar. De fleste som skiller
seg, gj0r det 4-8 ar etter at de ble gift. Par med barn skiller seg sjeldnere
enn par uten barn. I dag ender cirka 40 present av alle inngatte ekteskap
med skilsmisse.

Da J0rgens mormor fikk barn, sluttet hun i jobben. Det var vanlig pa den
tida. Det fantes nesten ikke barnehager, og i 1960 var bare 24 present av
kvinnene yrkesaktive. Dette forandret seg mye i l0pet av 1970- og 1980-
arene. I dag er over 65 % av kvinnene (og litt over 70 % av mennene)
mellom 15 og 74 ar yrkesaktive.

31
Kapittel 2 - Samliv og ekteskap

Possessiver (eiendomsord)

Eier Hankjann Hunkjann lntetkjann Flertall

jeg faren min s0stera mi huset mitt barna mine
du faren din s0stera di huset ditt barna dine
hun faren hennes s0stera hennes huset hennes barna hennes
refleksivt faren sin s0stera si huset sitt barna sine
han faren hans s0stera hans huset hans barna hans
refleksivt faren sin s0stera si huset sitt barna sine
vi faren var s0stera var huset vart barna vare
dere faren deres s0stera deres huset deres barna deres
de faren deres s0stera deres huset deres barna deres
refleksivt. faren sin s0stera si huset sitt barna sine

Se ogsa arbeidsboka side 32

Hun er fores~:

32
KAPITTEL 3 Bolig, ekonomi og milje

EMNER
personlig 0konomi
boligforhold og
boutgifter
GRAMMATIKK
a ga pa visning adjektiv: ubestemt og
milj0sp0rsmal bestemt form
33
Kapittel 3 - Bolig, eko nomi og miljo Det har vi ikke rad til!
Kare og Grete sitter ved kj0kkenbordet. Grete prnver a lese avisen,
men Kare har tydeligvis noe han vil diskutere.

Det er bare f em minutter

til holdeplassen .

Kare: Du Grete. a synes jeg vi skal kj0pe ny bil.

Grete: Ny bil? Er du gal? Det har vi ikke rad til.
Kare: Jo da. Deter bare et sp0rsmal om a planlegge litt bedre. Jeg
orker ikke den gamle bilen lenger. Na er den pa verksted
igjen, og deter tredje gang i ar.
Grete: Snakker du om a planlegge? Har du sett alle regningene vi
ma betale?
Kare: Hvis du tar telefomegningen, kan jeg betale strnmregningen.
Jeg tror jeg har nok penger pa kontoen. Noen av de andre
regningene synes jeg er litt un0dvendige. Vi trenger for
eksempel ikke a abonnere pa to aviser.
Grete: Jo, det gj0r vi. Jeg har lyst til a folge med pa det -om kjer.
Dessuten er det viktig for ungene. De har bru or avi er
nar de skal gj0re lekser.
Kare: H0r na her. Nyhetene kan de Iese pa ne _ J ::: .ar nakket
med banken, og de kan gi os mer : ' . H - arer litt
ekstra, gar dette fint.
Grete: Og hvor har du tenkt a
Da ma vi spise fi kebo
pusse opp leilighe en. B ~
Kare: Kan vi ikke di ... oster faktisk
gan ke m~e a

34
Grete: Kanskje vi ikke trenger bil? Deter bare fem minutter til Kapittel 3 - Bolig, ekonomi og milje
bussholdeplassen. Dessuten er det mye mer milj0vennlig a
ta bussen!
Kare: Hva? Deter det dummeste jeg har h0rt! Uten bil vil jeg
bruke mye over en time til jobben. Og hvem skal brere
maten hjem fra butikken?
Grete: Jeg er redd for a ta opp et nytt Ian na. Tenk om renta gar opp!
Kare: Ikke se sa m0rkt pa alt, Grete.
Grete: Jeg ser ikke m0rkt pa alt. Jeg prnver bare a vrere realistisk.
Noen ma jo vrere det ogsa i denne familien.

Pa boligjakt
e-post

Johnsen , Simon
Emne: Leilighetsjakt
Til: Johnsen, Grete

Hei, tante Grete

Hvordan gar det? Jeg snakket med Kare pa mandag,
og han sa at dere kanskje skal kj0pe ny bil. Bra!
Som du vet, er jeg pa jakt etter egen leilighet. Na er jeg lei
av a flytte fra sted til sted og betale for noe som ikke er Uten bil bruker jeg over en time
mitt. Jeg fant en boligannonse pa Finn.no som jeg likte til jobben.
Ueg har satt inn lenken under), og jeg har tenkt a ga pa
visning pa s0ndag. Har du eller Kare tid til a bli med meg?
Mamma og pappa bor jo sa langt borte, og jeg vii gjerne
ha med meg noen skikkelige eksperter f0r jeg legger
inn bud.
Jeg har sett pa boligannonser i flere maneder na, men
det meste er for dyrt. Denne leiligheten ser imidlertid
interessant ut.
Simon

35
Kapittel 3 - Bolig, ekonomi og milje

O Lagre annonsen 181 ll W rlt

Knausen -
Hyggelig 2-roms
leilighet med
balkong og heis

Fakta Prisstatisti kk Om nabolaget Om PRIVAT EGLEREN

Olavs vei 8

Prisantydning 2 900 000 ,-

Fellesgjeld 169 612 ,-
Totalpris 3 069 612 ,-
Felleskostnader 4649,-
Primrerrom 58 m2 Rom 2
Boligtype Leilighet Sovero 1
Eieform Selveier Etasje: 3

Beliggenhet
Leiligheten ligger i et sentralt og barnevennlig omrade, med kort avstand
til offentlig transport og butikker/kafeer. Leiligheten har et romslig soverom
med god plass til dobbeltseng, og stue med plass til spisestue og sofa-
gruppe. Mulig a oppgradere/modernisere gang og bad , slik at du far satt
ditt eget preg pa leiligheten. Her er det spennende muligheter.

Velkommen til visning i Olavs vei 8,

torsdag 23.9. kl. 19-21 og s0ndag 26.9. kl. 13-15.

36
 Kapittel 3 - Bolig, okonomi og miljs
e-post
Johnsen , Grete

Emne: SV: Leilighetsjakt

Johnsen, Simon
Til:

l Hei, Si~on
Nar det gjelder ny bil, er Kare og jeg ikke helt enige. Men
vi blir selvfellgelig med deg pa visning. Sa spennende!
Du har vel sett at leiligheten har h0y fellesgjeld? Har du
rad til dette?

Hilsen Grete

Hei igjen!

Ja da, jeg er klar over det. Fellesgjelda skal betales tilbake

gjennom husleia, sier megleren. Jeg har snakket med
banken. Siden jeg har fast inntekt og egenkapital Ueg
arvet jo litt penger da bestefar d0de), vii de gi meg Ian.
Supert at dere blir med pa visning pa s0ndag. Tusen takk!

Jeg ringer pa lmdag og avtaler hvor vi kan treffes.

Simon

Se pa annonsen. Hvor stor er leiligheten? Hvordan ser rommene ut?

Hvor ligger leiligheten? Hva finner man i ncerheten?
Hva koster den?

Hvor bor du na? Hvordan trives du?

Hvordan ser din dmmmebolig ut?
Har noen av dere vcert pa boligjakt? Fortell hverandre hva dere opplevde.
Leie eller eie? Hva er fordelene ved a eie sin egen bolig? Hva er
fordelene ved a leie bolig?

37
Kapittel 3 - Bolig, ekonomi og milje Lev billig og ta vare pa miljeet! 9
Simon likte leiligheten sa godt at han kj0pte den. Det var mye folk
pa visning og mange som b0d pa den. Men da Simon la inn et bud
pa 120 000 over prisantydningen, fikk han den. Na har han bodd i
Olavs vei 8 i et halvt ar, og han trives, selv om han ser at det er litt
dyrt for ham a bo der. Han betaler mye i renter og avdrag hver
maned, og han skj0nner at han ma leve billig i lang tid framover.
Men hvor kan han spare? En dag finner han en interessant annonse
pa nettet fra en milj0organisasjon. Der star det: Ta vare pa milj0et
og fa bedre 0konomi. Det passer for meg, tenker Simon. Da far
jeg bade mer penger og bedre samvittighet.

Ta vare pa miljoet og fa
bedre okonomi!
Gode rfid i hverdagen

Er dere milJobevisste?
Hva gj0r dere for a ta vare pa
milj0et?
Pa hvilke omrader kan dere
bli flinkere?
Er det vanskelig a vrere
milj0bevisst i Norge?
Hjemme
" Sia av lysene nar du gar ut av rommet.
" Ta laderen ut av kontakten nar den ikke er i bruk.
" Trenger det virkelig a vrere sa varmt at du kan ga i shorts
inne? Senk innetemperaturen.
" lkke la tv-en eller pc-en sta pa standby.
" lkke sett i gang vaskemaskinen eller oppvaskmaskinen
for den er full.
Du husker vel a kildesortere? Du sparer milj0et, og
avfallet blir til nye, rimelige produkter.
f kken
" Ta med brerepose hjemmefra.
" Ta med tomflasker og pant dem.
" lkke ga i butikken hver dag. Plan egg ~ :::: se de
nes e to-tre dagene. Da kjooer a .... "' e sc. -::. . . :e
unodvendige ting.
" a
La bilen s hjemme e ler Se ~ Ce,... . :_ ::::.re - :::;,...:,... og
far samt1dig mosion!

38

Konto: De aller fleste har en eller flere kontoer i banken. Du
setter inn penger pa kontoen, og du tar ut penger fra kontoen.
Hvis du er i arbeid, trenger du en /0nnskonto. Arbeidsgiveren
setter inn l0nna di pa l0nnskontoen.
Et budsjett lager du nar du setter opp hvor store inntekter og
utgifter du har i en periode.
Nar du laner penger i banken, far du gjeld. Du far en bestemt
tid a betale lanet tilbake pa. Denne tida kaller vi avdragstid.
I denne perioden betaler du tilbake en fast sum, et avdrag,
hver maned.
Rente er det du ma betale til banken i tillegg til lanet.
Eksempel: Du laner 300 000. Renta er 4 % per ar.
)u ma betale 300 000 . 4 = 12 000 kroner i renter det f0rste aret.
100
Egenkapital er de pengene du har spart selv.
Ju gar pa visning nar du ser pa en bolig som er til salgs.
Fellesgjeld er den gjelda borettslaget eller sameiet har.
oligannonsene star det hvilken andel hver beboer har av
:s ne gjelda. Beboerne betaler som regel dette gjennom
s eskostnadene.
elleskostnader/fellesutgifter (ofte kalt husleie) er manedlige
-'.~ 'ter og kan ogsa inkludere andel av fellesutgifter til stmm,
::.::::evask, forsikringer pa bygg og andre ting.
ge inn et bud betyr at du leverer inn et skriftlig bud til
7; een der du forteller hvor mye du vii betale for boligen.
: _ -a ogsa informere om hva slags laneavtale du harmed
.=- s Budet ditt er bindende. Det vii si at du ma kj0pe
;s" dersom eieren aksepterer budet ditt.
Kapittel 3 - Bolig, ekonomi og milje
Utgifter til forbruk
Diagrammet viser hva folk bruker pengene pa.
Mest penger gar til a betale for bolig og opp-
varming i boligen. Folk bruker ogsa mye penger
pa transport til og fra jobb. Nesten halvparten
av det man bruker, gar til bolig og transport.
Hva betyr andre varer og tjenester? Deter
alle de ekstra tingene vi bruker pa oss selv og
familien , som a ga pa restaurant, reise pa ferie,
kj0pe presanger, smykker og kosmetikk.
Folk bruker mindre og mindre penger pa mat.
I 1907 gikk 60 % av utgiftene til matvarer.
Na gar bare 12 % til mat.
Forbruksutgifter per husholdning
per ar, i prosent. Ki/de: Statistisk sentralbyra
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer: 12 %
~
--
Kulturog
fritid: 13 % Bolig, lys og
brensel: 31 %
Transport: 16 %
Andre varer og
tjenester: 28 %
Hvor mye bruker du i maneden pa bolig,
mat, transport, fritid og andre ting?
Hva synes du er billig, og hva synes du
er veldig dyrt i Norge?
39
Kapittel 3 - Bolig, ekonomi og milje

Adjektiv

I ubestemt form boyes adjektivet i kjonn og tall:

Hankjonn Hunkjonn lntetkjonn Flertall
en dyr leilighet ei dyr seng et dyrt hus dyre leiligheter
Leiligheten er dyr. Senga er dyr. Huset er dyrt. Leilighetene er dyre.

Boyning i bestemt form:

Hankjonn Hunkjonn lntetkjonn Flertall
den rode fargen den rode lampa det rode huset de rode husene

Se ogsa arbeidsboka side 45, 47

40
KAPITTEL 4 Mat og helse

mat og matoppskrift
sunne og usunne
matvaner
god og darlig helse GRAMMATIKK
adjektiv: komparativ
og superlativ
verb: imperativ form

41
Kapittel 4 - Mat og helse Matpakke eller varm lunsj? 9
Nina: Hva holder du pa med? Sender SMS? Du har sittet med
mobilen i en evighet na.
Runar: Jeg surfer bare litt pa nettet. Se her, her star det at matpakka
er d0d. Mange har sluttet a ta med seg matpakke til lunsj.
Nina: Hva? Jeg spiser matpakke hver dag, jeg.
Runar: Ja, og matpakka di ser utrolig kjedelig ut. Ei skive med ost,
ei med salami og ei med leverpostei. Blir du aldri lei av a
spise det samme?
Nina: Tja, jeg vet ikke. Hva er altemativet?
Runar: Varm lunsj, kanskje, slik de har i mange andre land? Pa
jobben til broren min er det ei fin kantine, med salatbar og
Typisk norsk matpakke?
varme lunsjretter. I Sverige far til og med elevene varm mat
pa skolen.
Nina: Nei, deter ikke noe for meg. Etter en varm lunsj blir jeg
bare s0vnig og ukonsentrert. Dessuten vet jeg ikke om det
er sunnere enn matpakka mi.
Runar: Kanskje ikke, men en varm lunsj h0res hyggeligere og mer
sosialt ut.
Nina: Mer sosialt? Da b0r du i alle fall legge vekk mobilen forst.

Hva spiser dere rokost Safia Yusuf Abdi er fra Somalia, og der gar alle hjem for a spise lunsj,
og lunsj? hvis de ikke har en felles lunsj pa jobben, sier hun .
Tar dere med matpakke
hjemmefra. e 1er kj0per - Del tok lang tid for jeg ble vant til den norske matpakken. Min
dere mat u sipausen? matpakke ble annerledes uansett hva jeg gjorde. Del plaget meg,
Spiser dere varm eller for jeg ville gjerne ha matpakke som liknet den norske. Jeg f01te at
kald ma? jeg ikke kunne sp0rre hvordan man laget den , sjenert som jeg var.
Hva sp1ste dere da dere De norske ville heller ikke smake pa maten min som jeg tilb0d dem ,
var y gre? slik som vi gj0r hjemme.
Fikk aere varm mat
pas o en? (Fra boka Mellom to kulturer)

42
Maten pa &Otallet Kapittel 4 - Mat og helse

Pa 60-tallet ble fryseren Appelsinen var den mest

allemannseie. NRK-kjendis
Rolf Kirkvaag var direkt0r
ved Dypfrysingskontoret
og ledet arbeidet med a
here norske kvinner a fryse
maten.
I 1963 spiste vi
medisterkaker, kj 0ttkaker,
fiskeboller, fiskepudding
med kal, gulrntter og kokte
poteter. Rekecoctail og
napolitansk osterett var
fin mat. Tomatpureen kom
inn i det norske kostholdet
og satte piff og farge pa
ma ten.
eksotiske frukten pa 60-
tallet. Den var sa sur at
man gj eme dyttet en
sukkerbit inn i appelsin-
kj0ttet for at det skulle bli
s0tere. I dag spiser vi litt
over 7,5 kg appelsiner i
aret.
Klementinen kom til Norge
i 1963. I dag spiser vi seks
kilo hver i aret.
I 2013 spiste vi rent kj0tt,
kyllingfileter og sushi.
(Kilde: VG Helg)

.,,
cous-cous
.,
~ paella
Hva slags mat var vanlig pa Hva betyr disse setningene? ~
1960-tallet i Norge? Fryseren ble allemannseie. ~If/ ~
Hva spiste man i selskap? Rekecoctail var fin mat. ,,, ~~ ~~h.
Hva forteller avisteksten om
chop suey
(C'
~c.,~ T'
,. . u~ ch-
appelsinen? lsotto \.,~~ apatt;
Hva spiser nordmenn i dag?
pizza ~
pirog
Avisene forteller at norske matvaner har forandret seg mye. Mange Pita
matretter fra andre land er na blitt vanlige pa norske middagsbord. ~'<> empanadas
~~
Se pa ordene til h0yre. Hvilke kjenner dere? lasagne
Vet dere hvor de kommer fra? borsj
Fortell om en matrett du liker. Hvordan lager du den? pommes frites
~ac.os

43

77
Hvorfor var mange i bedre form
tidligere?
Pa hvilke mater kan sykdommen
diabetes VCEre farlig?
Hva kan vi gj0re for a komme i
bedre form?
Hvor mye sukker spiser vi i
gjennomsnitt i aret?
Hvorfor b0r vi ikke spise for mye
salt?
Hva mener du er viktig i livet ditt?
Er det andre ting enn god helse?
Hva liker du a gj0re for a holde deg
i form? Ga pa tur? Jogge? Sykle?
Gar du pa helsestudio? Liker du a
sv0mme? Fortell hverandre.
44
Kom deg opp av sof aen!
En journalist intervjuet en stor gruppe mennesker
og spurte: Hva synes du er viktigst i livet ditt?
De fleste svarte: A ha god helse. De fleste
tenker pa helsa, men ikke alle lever like sunt. Vi
spiser for mye usunn mat, og vi mosjonerer for
lite. Korn deg opp av sofaern>, sier legene.
Altfor mange kj0rer bil, tar heisen i stedet for a
ga i trapper, sitter foran datamaskinen pa jobben
og foran tv-en om kvelden. Tidligere beveget
folk seg mye mer. De hadde ikke bil og matte ga
.-e. nar de skulle noen steder. Mange hadde ogsa
hardt fysisk arbeid. Vi er den forste generasjonen
som sitter stille store deler av dagen, bade pa
jobb og hjemme.
Fysisk aktivitet er viktig for a unnga
sykdommer som diabetes eller sukkersyke. Mange unge
mennesker far diabetes, og det er en alvorlig sykdom. Dersom
man har h0yt blodsukker over lang tid, 0ker risikoen for a fa
hjerneslag, hjerteinfarkt og andre sykdommer. Det viser seg at
risikoen er litt st0rre hos kvinner enn hos menn. Bruk beina,
sier legene. En 30 minutters tur hver dag er en god
begynnelse. Kan du ga til eller fra jobben, eller ga av bussen
litt for du er hjemme? Det hjelper!
Vi ma ogsa bli flinkere til a spise sunn mat, slik som frukt,
grnnnsaker og fisk. Alle vet ogsa at sukker er usunt, bade
fordi man kan legge pa seg, utvikle diabetes og 0delegge
tennene. Likevel er sukkerforbruket svrert h0yt, selv om det na
ser ut til a ga litt ned. For 200 ar siden spiste hver nordmann
bare to kilo sukker i gjennomsnitt i aret. I dag er gjennom-
snittet 30 kilo . En av grunnene til dette er at deter mye sukker
i den ferdigproduserte maten vi kj0per, ogsa i matvarer for
barn.Deter ogsa altfor mye salt i denne maten. For mye salt
kan gi h0yt blodtrykk og st0rre risiko for hjerte- og karsyk-
dommer. Kanskje b0r vi kreve at matvareindustrien tilsetter
mindre salt i produktene sine?
 Kapittel 4 - Mat og helse

Visste du at innvandrerungdom med muslimsk bakgrunn

har bedre psykisk helse enn andre ikke-vestlige
innvandrere? Visste du at tyrkiske menn drikker veldig
mye brus og pakistanske menn veldig mye helmelk?
Eller at vietnamesiske menn spiser minst frukt og
gronnsaker?

lf01ge Folkehelseinstituttet er ikke innvandrerbefolkningen like

fysisk aktiv som majoritetsbefolkningen, og innvandrere gar
oftere til fastlegen enn etniske nordmenn. Det er ogsa flere
kronisk syke blant innvandrere enn blant befolkningen for
0vrig.
Nar det gjelder psykisk helse, har ungdommer med
foreldre fra land der islam er dominerende religion, fa:me
psykiske plager enn annen innvandrerungdom fra ikke-
vestlige land.
Overvekt og diabetes er et alvorlig problem blant alle
innvandrergruppene. Overvekt er vanligere blant kvinner enn
blant menn. Slant etnisk norske er det omvendt. Der er det
flere menn enn kvinner som er overvektige.
I motsetning til etnisk norske er det fa innvandrerkvinner
som reiyker, og det reduserer forekomsten av hjerte- og
karsykdommer og kreft. lnnvandrere drikker heller ikke sa
mye alkohol som etniske nordmenn gjeir. Dermed unngar
man alle problemer som er knyttet til alkohol.
77
De fleste innvandrergruppene har lavere blodtrykk enn Hva far vi vite om innvandrer-
etniske nordmenn. Dette er ogsa med pa a redusere ungdom i denne avisteksten?
forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Hvilke forskjeller er det
I mye tradisjonell innvandrermat brukes det mer mellom tyrkiske, pakistanske
greinnsaker og frukt enn i tradisjonell norsk mat. Belgfrukter og vietnamesiske menn?
(som erter, beinner og pean0tter) er spesielt sunt og brukes Hvilke forskjeller er det
mye i arabisk, tyrkisk og pakistansk mat. mellom menn og kvinner?
Til det flerkulturelle magasinet Blend sier idrettspedagog Hvilke forskjeller er det
Nuzhat Sarwar at det ikke er sa mange blant f0rste generasjon mellom innvandrere og
innvandrere som trener. Sarwar oppfordrer derfor barna til a etniske nordmenn?
st0tte og hjelpe til slik at mor og far far seg litt mosjon i l0pet

45
Kapittel 4 - Mat og helse
Hvorfor er det slik at alt jeg
liker, f0rer til kreft hos mus?
Majolin Pierre
Jeg har fors0kt a slanke meg,
men forgjeves.
Du skj0nner,
jeg har problemer med beina.
De nekter
a ga forbi en p0lsebod.
Roy Brown
46
av dagen. Det er nemlig ikke mye som skal til. Forskning
viser at 30 minutter om dagen kan utgj0re en betydelig
positiv forskjell.
(Fra Minotenk - minoritetspolitisk tenkebank)
En matrett er det vi spiser til lunsj og middag. Noen ganger spiser vi
flere retter, bade forrett, hovedrett og dessert.
Ferdigprodusert mat er mat som er laget ferdig f0r du kj0per den, slik at
det tar kort lid a tilberede den.
Et forbruk er det vi bruker eller konsumerer av for eksempel sukker, salt
og andre ting. Vi kan ha et heyt eller et lavt forbruk.
Gjennomsnittet av noe betyr middelverdien av noe. Hvis A spiser 12 kilo
sukker i aret og B spiser 8 kilo, spiser de i gjennomsnitt 1Okilo hver i
aret.
Avcere fysisk aktiv betyr at vi beveger oss mye, slik som a ga, l0pe,
sykle eller sv0mme.
Vi holder oss i form for a unnga helseplager. Det betyr at vi er fysisk
aktive og pmver a spise sunt.
Avcere overvektig betyr at man veier for mye i forhold til normalvekten.
En fastlege er en allmennpraktiserende lege og din primrerlege, det vii si
den legen du f0rst kontakter nar du er syk. Fastlegene har en lisle med
innbyggere som de har ansvar for. Alie som er registrert i Folkeregisteret,
har rett til a fa en fastlege.
Blodtrykk er det trykket som er i blodarene nar hjertet pumper blod.
 Kapittel 4 - Mat og helse

Verb: imperativ form

lnfinitiv: Du ma skynde deg!

lmperativ: Skynd deg!
lmperativ er lik infinitiv minus -e.

Se ogsa arbeidsboka side 58

Tren mer! Se pa meg!

Adjektiv: komparativ og superlativ

Komparativ Superlativ
flink flinkere flinkest
sunn sunnere sun nest
alvorlig alvorligere alvorligst
morsom morsommere morsomst
st or st"rre st"rst
liten mindre min st
irritert mer irritert mest irritert
interessant mer interessant mest interessant

Se ogsa arbeidsboka side 61

Han er st0rre enn henne.

47
KAPITTEL 5

EMNER
innvandring og utvandring
rsakene til migrasjon
informasjon om oppholds-
ag arbeidstillatelse
utdrag fra Peder Seier
og Pakkis

GRAMMATIKK
Fin musikk og god stemnin g. Fra den rlige
substantiv Melafestivalen i Oslo.
helsetninger og
setninger med det
48
Er du ny her? 9 Kapittel 5 - Innvandring og utvandring

Det er lunsjpause, og Mina ser etter en ledig plass i kantina p

jobben.

Mina: Unnskyld, er det ledig her?

Tove: Ja, selvflgelig. Sl deg ned. Er du ny her?
Mina: Ja, jeg begynte i forgrs. Jeg heter Mina.
Tove: Hyggelig. Jeg heter Tove. Hvor kommer du fra?
Mina: Fra Iran.
Tove: Har du vrt lenge i Norge?
Mina: I seks r, men dette er den frste jobben min her i landet.
Tove: Er det sant?
Mina: Ja. Jeg har skt p minst 200 jobber. Jeg har relevant
utdanning, har gtt p norskkurs og har ogs vrt innkalt
til intervju noen ganger. Men ...
Tove: Men?
Mina: Men der har det stoppet. Vi trenger dessverre en person
med mer arbeidserfaring, har de sagt til meg. Men hvordan
kan jeg f erfaring uten jobb?
Tove: Nei, det er et problem. Jeg tror norske arbeidsgivere er
usikre nr de skal velge en person fra en annen kultur.
Mina: Ja, og det er litt dumt. Alle m ikke vre like og tenke likt
p en arbeidsplass.
Tove: Enig. Da stagnerer vi . Jeg sitter forresten i fjerde etasje.
Bare kom innom hvis det er noe du lurer p.
Mina: Takk skal du ha. N gleder jeg meg til komme i gang.

"

Hvor er Mina fra?
Nr begynte hun jobbe?
Nr kom hun til Norge?
Hva har hun gjort for f seg jobb?
Hvorfor har det vrt s vanskelig f jobb?

49
Kapittel 5 - Innvandring og utvandring Befolkningen i Norge 9
Vi er vant til tro at Norge hadde en homogen befolkning fr den
moderne innvandringen begynte. Men det er ikke helt riktig. Det
har lenge vrt ulike folkegrupper her i landet.
Samene har bodd i den nordlige delen av landet i minst to tusen
r. Tidligere prvde myndighetene undertrykke det samiske
sprket og den tradisjonelle kulturen. Politikernes ml var at
samene skulle lre seg norsk og bli som vanlige nordmenn. Men
dette har endret seg, og n fr samene sttte til bevare sprket
sitt og kulturen sin.
I mange hundre r har det kommet innvandrere til Norge for
arbeide. I 1920 var 2,8 % av befolkningen innvandrere. Den gangen
kom de fleste fra nabolandene og fra en del andre land i Vest-
Europa. I lpet av de siste 40- 50 rene har imidlertid forholdene
forandret seg ganske mye. N bor det innvandrere fra owr 200
ulike land i , -orge. I 2013 var det litt over 13 % av innbyggerne
som selv var innvandrere, eller som var fdt her i landet av to
utenland ke foreldre.

Bryllup og tradisjonelle drakter

7
Fortell om innbyggerne i
andre land dere kjenner.
Er det mange nasjonaliteter
der?
Er det flere minoritetsgrupper?
Hvordan er integreringen av
dem som kommer fra andre
steder?

50
Nyere innvandring Kapittel 5 - Innvandring og utvandring

Innvandringen til Norge kte kraftig omkring 1960. Da hadde landet

en god konomisk periode, og det var behov for flere arbeidstakere.
Til begynne med kom det flest innvandrere fra vestlige land. Fra
1970 kte antallet innvandrere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Det kom spesielt mange fra Pakistan. Men etter hvert kte arbeids-
ledigheten, og behovet for arbeidskraft ble mindre. Det var ogs
vanskelig finne bolig til alle som kom. I 1975 fikk vi derfor inn-
vandringsstopp. Da kom det nye regler for arbeidsinnvandring, og
det ble vanskeligere komme hit for jobbe, spesielt for ufaglrte.
Det kommer likevel mange innvandrere til Norge. Borgere fra
ES-landene (se side 53) kan f oppholds- og arbeidstillatelse hvis
de har tilbud om arbeid. I lpet av de siste rene har det kommet
mange hndverkere fra land som Polen, Latvia og Litauen. For
borgere utenfor ES er det vanskeligere. De m skaffe seg oppholds-
tillatelse fr de kan komme til Norge og arbeide.
Mange politikere og konomer mener at Norge trenger strre
arbeidsinnvandring i framtida for f nok folk til alle jobber. Det er
mange gamle her i landet, og det blir flere pensjonister. Da kan det
bli for f unge til gjre alle jobbene.
I de siste rene har antall asylskere kt. Det er uroligheter i flere
deler av verden, og mange m flykte fra forflgelse, vold og krig.
Dermed ker tallet p mennesker som trenger beskyttelse. Noen
kommer hit p egen hnd og sker politisk asyl. Hvis myndighetene
godtar sknaden og gir politisk asyl, fr asylskeren status som
flyktning og fr dermed bli i landet. Noen flyktninger kommer ogs
via FN.

7
Hvorfor kom det mange innvandrere til Norge rundt 1960?
Hvor kom de frste innvandrerne fra?
Hva var bakgrunnen for innvandringsstoppen i 1975?
Norge har behov for flere arbeidsinnvandrere i framtida, mener mange.
Hvorfor det?
Hva er en asylsker?

51
 Kapittel 5 - Innvandring og utvandring

<
\
EU og ES I

C Land som er medlemmer av EU

Land med ES-avtale
(L=Liechtenstein)

28 land i Europa er medlem av

Den europeiske union, EU.
Norge er ikke medlem, men
har sammen med Island
og Liechtenstein en
avtale med EU-landene,
ES-avtalen. Denne
avtalen gjr det lettere
for arbeidstakere fra hele
EU/ES-omrdet f oppholds-
ag arbeidstillatelse her i landet.

Frankrike

)
> '?

Algerie - Malia

53
Kapittel 5 - Innvandring og utvandring
Bt p ve i f ra Oslo til USA i 1901.
Mange mtte opp for ta farve l.
54
Utvandringen f ra Norge 9
I siste halvdel av 1800-tallet begynte en stor utvandring fra Europa.
Det var mangel p arbeid i mange land, og det var vanskelig klare
seg. Omtrent 52 millioner europeere emigrerte i perioden
1846-193 2. De fleste dro til USA. Der var det muligheter til tjene
godt og f et bedre liv, og det lokket mange til forlate hjemlandet.
Fra r orge utvandret det nesten 850 000 mennesker i denne
perioden. Mellom 1900 og 1910 utvandret 8 % av befolkningen!
Noen hadde religise og politiske grunner til dra, men de fleste Kapittel 5 - Innvandring og utvandring
flyttet av konomiske grunner. Hjemme kunne det vre vanskelig
f arbeid, og de hrte om de mange mulighetene og den store
friheten de kunne finne i USA. Men det var ikke lett. Mange
hadde det hardt og lengtet hjem.
Ofte slo nordmenn seg ned i grupper p samme sted og holdt
sammen og hjalp hverandre. De bygde egne skoler og kirker og
holdt seg mest for seg selv. Til begynne med giftet de seg helst
med andre nordmenn. Men de unge ble litt etter litt mer
amerikanske enn norske, og i dag er nordmennene for det meste
helt integrert i det amerikanske samfunnet. Noen holder p sin Klimaflyktninger
norske tilknytning og feirer 17. mai med norske
flagg og norsk musikk og mat.
Det norske sprket har overlevd lenge, men n
er det ganske f av utvandrerfamiliene som
snakker norsk. Av dem som dro fra Norge til
Amerika, var det omtrent en fjerdedel som flyttet
tilbake til Norge igjen. Mange av dem hadde god
konomi og brakte ogs med seg nye tanker og
ideer til hjemstedet.

I det siste har vi ftt en ny type utflytting fra

Norge. Mange tusen pensjonister har flyttet fra
landet. De har sltt seg ned i land med varmere
klima. De fleste har flyttet til Spania. Noen bor
der fast, andre bor i Norge om sommeren og i
sydligere omrder i vinterhalvret. Det er godt
komme bort fra kalde, mrke vinterdager og
glatte veier og fortau. I et varmere klima
opplever mange at de bde fr bedre helse og
et mer aktivt sosialt liv. .
,

55
 Kapittel 5 - Innvandring og utvandring litteratur om vre emigrant og immigrant

'
'" ..-'/I .

1 f~ j &.t.. Ole Edvart Rlvaag (1876-1931) var en av mange nordmenn som

J tJ :> 1".vv'f!1 emigrerte til Amerika p slutten av 1800-tallet. Han har skrevet
1
. J cf vv\ .!/ cPtJ- 1, v romaner om norske emigranter og om hvordan livet ble for dem og
11 ,.rr

_ ._er""'~Q'1 ')
l. r CV'!'fA
. . () ).P ( (\
,u.
t1 f:am11iene deres .
.,,._., / ; 11,,' '- i i 1- ..t i--" d ,,, ct;J I romanen Peder Seier fra 1927 forteller han om en ung norsk gutt
1 10
V' b A.f-0"" c;l-1...~-- som er fdt og oppvokst i Amerika. Han har mange venner utenfor
, , ('-" "{;. 0 r::c"fr ,. ~ ~ det norske miljet, og synes engelsk er mye lettere bde lese og
, :-<J. 4 1 ~i (,. y .J. /> ~
1
skrive enn norsk. Mora hans, Beret Holm, er ikke glad for dette.
{!~ 1 1,.."t"' '...l- i..~f' p; l-.lun er redd for at gutten skal glemme norsk sprk og kultur, og hun
/r R 'i. q.CP-'. ~ I t 1 ~) misliker den frie moralen i det amerikanske samfunnet.
" '1 d'cl;... {; 1xt-" . <1-,_
~ f' ,,,,...cb- ~ lL A. " J
t..

i"~
_ I '(.,
".
I" En kveld hrer hun at snnen leser hyt fra ei engelsk skolebok.
Han leser med hy, glad stemme og vil at alle skal hre p. Nr han
1

~1"' /.fC:. c .~ ~ P ..... ;;,li'/' 1 11. er ferdig: ber hun ham om lese litt fra en norsk avis for henne.
/ er 1'11 il -
J.J'/'I.. ~In vz
1
)tJ 1t r"-t.'
r.q 1 fj {V
I 1
./, .;.-
L
'i;..'t.. . , , .(.

r e,, , ,V,.r
,.} ..yt"""' /, " vi "1 f;...dl PEDER SEIER
t /!1 " I. C'"'" r ..,, ' )
{r~~ r
Hva er det? spurte han med lav stemme.

~ at )-;)v . ti.I t Les n denne fortellingen for meg, jeg fikk s vondt oynene."
Huh , sa han og tidde.
~~~' J-'(p, Du kan n gjre spass for mor di. "
. ,tJ- ~ 1:,
Peder tenkte seg om en lang stund; hele sk.. e ::;- :::.:- s 200 og
tung. Endelig begynte han lese. Hvert andre ~ -::. :; -an
tYV" . ot: J1r stykker og stavet, eller han sa det galt: ste ~:;- ::.. =_ ::. _ ilje og
. 1/ y' '"I~
grt, - det hrtes ut som noen pinte hafT'
~ 1"/Jf/1
,.,..,wX, Beret hrte p dette en stund. S grep r. . ~ -=...- _ :set ham:
~\;;q N leser du skikkelig.
Pause.
c~~ Hrer du hva jeg sier?

<
~~
~

~
, .w
' .

c:z:- ~
Gf:J
~
Peder gned seg i ynene.
Jeg leser jo! stammet han h ::i ::- _:;
Da tok sinnet henne, voldsor~ ::- = --_- _ - - - :::::.. g og slo
ham under ret, grep harr s _
det ene ret og holdt de
:=-= -_ _
--=-: -
= =- ::. ::.. makt, klp

~~ '"
Vil du n lese kans .E- :: =

c- ~

56
 Kapittel 5 - Innvandring og utvandring

Boka Pakkis fra 1986 er skrevet av Khalid Hussain, som da

var en ung gutt. Han kom til Norge sammen med foreldrene
da han var tenring. I boka mter vi gutten Sajjad, som
stadig har konflikter med foreldrene sine. Han gr p norsk
skole, og i fritida liker han vre sammen med norske
venner. Faren er redd for at snnen skal fjerne seg fra
pakistansk kultur og religion og snakker til ham:

PAKKIS
- Er du muslim? spurte faren kaldt og rolig.
- Ja, jeg er muslim. Sajjad begynte f klumper i halsen.
- P hvilken mte er du muslim - pleier du dra i moskeen
for be - eller hjemme en gang iblant? (".)
- Nei, svarte Sajjad kort.
- Hvorfor ikke det?
- Nei, jeg har vel ikke tid.
- Har du ikke tid? Det er ikke noe svar! Kan du forresten be,
eller har du glemt det ogs? F hre! Begynn fra starten.
Sajjad begynte be hyt. I det tredje verset begynte han
f problemer. Faren s ikke blid ut. (".)
- Synes du det er vanskelig lre bnnen utenat? Hadde
dette vrt i Pakistan, s kunne du sprre en hvilken som
helst tre-firering p gata. Han hadde kunnet dette til og
med.
- Ja, men dette er ikke Pakistan, det er Norge.
- Hva mener du med det? Faren ble ordentlig irritert p
ham.
(" .)
- Tenk litt p hjemlandet ditt. Du er ikke nordmann! Selv om Diskuter de to litteraturtekstene.
du kler deg som dem og begynner oppfre deg som dem, Hvilke likheter finner dere mellom
kommer du aldri til bli som dem. Du er pakistaner, f det Peder og Sajjad?
inn i hodet ditt. Hvordan reagerer Peders mor og
Sajjads far?
(Fra Khalid Hussain: Pakkis)
Hvorfor reagerer de slik, tror du?

57
Kapittel 5 - Innvandring og utvandring

Innvandring er det samme som

immigrasjon, og forteller om det
Forhold som kan gi oppholdstillatelse her i landet n: flytte til et land.

Flukt Utvandring er det samme som

Personer som er forfulgt eller utsatt for fare i hjemlandet. emigrasjon, og forteller om det
kan ske om beskyttelse (asyl) i Norge. flytte fra et land.

Familiegjenforening Befolkningen i et land er det samme

Ektefelle til en person som allerede har opphold. og barn som antall innbyggere i landet.
under 18 r, kan f opphold, slik at fami lien kan bo sammen.
En homogen befolkning betyr at
Arbeid innbyggerne i landet er ganske lik
For borgere fra EU/ES-omrdet (se kart side 53 er oet en kelt hverandre (motsatt: heterogen).
f arbeids- og oppholdstillatelse. Det er ogs m g ' opphold
til kortvarig arbeid som au pair eller praktikant. e e som En minoritetsgruppe er en gruppe
sesongarbeider. mennesker som utgjr et mindretall i
samfunnet.
Utdanning
Utenlandske borgere kan f opphold for gjennomfre spesielle Oppholdstillatelse er en tillatelse eller
studier i Norge. godkjenning fra myndighetene om at
man kan f bli i landet.
Ut1endingsdirektoratet (UDI) har laget faktaark p mange sprk
med informasjon om ulike typer oppholdstillatelse. En pensjonist er en som har sluttet
Se udi.no.) arbeide p grunn av hy alder.

58
 Kapittel 5 - Innvandring og utvandring

Substantiv
Entall Flertall
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
en jobb jobben jobber jobbene
en innvandrer innvandreren innvandrere innvandrerne
ei/en kirke kirka/kirken kirker kirkene
ei/en bok boka/boken bker bkene
et sprk sprket sprk sprkene
et nske nsket nsker nskene
Se ogs arbeidsboka side 76

Helsetninger: ordstilling
Forfelt Midtfelt Sluttfelt
subjekt/ verbal subjekt adverbial verbal objekt/ adverbial
adverbial predikativ

Jeg har ikke hatt ferie i r.

Derfor vil jeg reise en tur snart.
Hvor skal jeg dra?
Br jeg ikke reise hjem?
Jeg er ikke sikker.
Se ogs arbeidsboka side 80
Det-setninger

P norsk bruker vi ofte et formelt subjekt, det:

Det blser.
Det var en del utlendinger her fr ogs.
I neste uke kommer det mange gjester.
Det er fint at dere kan komme hit.
Det blir hyggelig treffe dere. Se ogs arbeidsboka side 82

Det er glatt i dag.

59
Kapittel 5 - Innvandring og utvandring

'O"or velger folk flytte til et nytt land?

Se pa tabellen under. Vet dere hvorfor det har kommet mange innvandrere
ra noen av disse omrdene i verden?

Be olkningen i Norge: 5 063 709 Fra Asia med Tyrkia: 231 872
In vandrere og norskfdte med Fra Nord-Amerika: 10 199
i vandrerforeldre: 710 465 Fra Sr- og Mellom-Amerika: 21 '186
Fra orden, unntatt Norge: 73 222 Fra Oseania: 20
Fra Europa, unntatt Norden: 285 981
(Statistisk sentralbyra 2 3
Fra Afrika: 88 764

Avhengig av ute1ilandsk arbeidskraft

Fiskeri- og havbruks- De utenland '-""
nringen vokser, og arbeiderne er
bedriftene har stort sikre stab i 1
behov for kompetent og de fle te
arbeidskraft. En ny fast ansan. --
underskelse viser at det
er f unge i Norge som
tar jobb i disse bedriftene.
Man er derfor avhengig
av utenlandsk arbeids-
kraft, og tallene viser at
1 av 3 som jobber her.
har utenlandsk bakgrunn.

Fiskeri- og havbruksnringen er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. H o ::~-

Hvor mange prosent av arbeiderne kommer fra utlandet?
Hva slags arbeidskontrakt har de?

52
KAPITTEL 6 Kultur og tradisjo e

EMNER CiRAMMATIKK
tradisjoner og kultur stedsad e
folkediktning og folketro oass . . . . :;::: ~
kjente nordmenn
eventyret Askeladden som
kappat med trollet

60
Hva er kultur? fB Kapittel 6 - Kultur og tradisjoner

Dimitris fra Hellas og Magnus fra Norge er venner og arbeids-

kollegaer.

Dimitris: H0r her. Innvandrere truer norsk kultur, star det i avisen.
Magnus: Hvem sier det?
Dimitris: En eller annen politiker. Truer jeg kulturen din, Magnus?
Magnus: Selvf0lgelig gj0r du det. Du liker jo ikke pinnekj0tt
engang! .
Dimitris: Men jeg er flink til a steke vafler! Hva er egentlig norsk
kultur?
Magnus: Jeg vet ikke. Noen snakker om p0lser og 17. mai, andre
om fellesskap og toleranse. Hva er gresk kultur?
Dimitris: Det samme. Fellesskap og toleranse. Aile nasjoner vil si
at deter en viktig del av kulturen. Jeg tror vi b0r sp0rre:
Hva er kultur?
Magnus: Oj. Kan du svare pa ,det?
Dimitris: Jeg kan pmve. For meg er kultur en f0lelse av a v<ere
hjemme. Det er noe jeg plutselig f0ler, ikke hele tida,
men i sma glimt.
Magnus: Kan du gi et eksempel?
Dimitris: Det-kan v<ere en lukt, eller det a se et landskap med
oliventr<er, eller a f0le at jeg har noe til felles med andre.
Magnus: Hm. Som nar du og jeg og kollegaene vare ler av vitser
som ingen andre forstar?
Dimitris: Akkurat. Deter ogsa kultur, tror jeg.

'
Hva er kultur for deg?
Er du enig i det Dimitris sier? Har du eksempler pa slike glimt der du
plutselig f0ler deg hjemme?
Magnus snakker om pinnekj0tt og p0lser. Fortell om mat som dere
mener er <<typisk for ulike land.
Norsk h~mdverkstradisjon

61
Kapittel 6 - Kultur og tradisjoner Ulike tradisjoner f.J
Nar vi snakker om kultur, tenker vi ofte pa vaner og tradisjoner
som vi tar med oss gjennom livet. Her forteller fire personer om
tradisjoner fra sine land:

Linxuan fra Kina

Dragen er et viktig symbol i kinesisk kultur. I gamle dager ble
keiseren var beskyttet av dragen. Dragen symboliserer ogsa lykke,
samtidig som den passer pa at b0ndene !ar nok regn. Jeg kommer
fra et jordbruksomrade i Nord-Kina. Nar deter nyttar, danser vi
derfor en dragedans med 0nske om et godt, men ikke for t0rt,
nytt ar. Deter en morsom tradisjon, synes jeg.

Paul fra USA

Jeg kommer fra San Diego. Da jeg var liten, gledet jeg meg alltid
til Halloween, som blir feiret natta til 31. oktober. Jeg husker at vi
kledde oss ut og gikk fra d0r til d0r for a fa godteri. Vi ropte trick
or treat, og vi fikk alltid noe. Noen steder hadde folk plassert
lysende gresskar og hodeskaller av plast utenfor husene sine. Det
var skikkelig nifst, husker jeg.

Neto fra Mosambik

Jeg kommer fra Vilankulo, en liten by i Mosambik. Der har vi en
fin tradisjon. Nar et nyf0dt barn far navn, pynter familie, venner og
naboer seg og gar hjem til barnets foreldre for a vrere med pa
feiringen. Etter at babyen har fatt navn, blir den baret rundt og vist
fram for f0rste gang i byen. Hele selskapet f0lger selvf0lgelig etter
mens de synger og danser.
Jeg rna forresten nevne en ting til. Mange europeere pleier a
lukte pa maten som star og koker i ei gryte, kanskje fordi de synes
det lukter godt. Det b0r du ikke gj0re i Mosambik, for det betyr at
du er skeptisk til maten i gryta.

Maria fra Brasil

Jeg kommer fra Rio de Janeiro, og mange kjenner til det store
karnevalet vi har der hvert ar. Men for oss er karnevalet mye mer
enn det opptoget dere ser pa tv. I min bydel arbeider vi med

62
planene for kamevalet i mange maneder. Vi lager musikk og Kapittel 6 - Kultur og tradisjoner
kostymer og trener pa dans. Slik er det i mange andre bydeler ogsa.
Nar kamevalet kommer, konkurrerer vi mot hverandre om hvem
som har den beste forestillingen i opptoget. Det er flott a vinne,
men pa en mate synes jeg likevel at forberedelsene er det viktigste.

Sigrid fra Norge

Jeg kommer fra en gard i Valdres, og der har vi mange gamle
juletradisjoner.-F0r jul blir en stor tallerken med gmt plassert i
fj0set. Det er til den lille nissen som bor sammen med dyrene og
passer pa dem. Vi pleier ogsa a ga ut i skogen og hogge vart eget
GL~DELIG jUL!
juletre. Pa julekvelden blir treet baret inn i stua og pyntet. Vi synes
det er ekstra fint med et tre som vi har hogd selv.

77
Liunxan og andre pa hjemstedet hennes lager en
dragedans nar det er nyttar. Hvorfor det?
Paul syntes det var litt nifst a feire Halloween da han
var liten. Hvorfor det?
Det kan vCEre uh0flig a lukte pa maten mens den koker
i Mosambik. Hvorfor det?
Maria synes forberedelsene til karnevalet er viktigere
enn selve karnevalet. Hvorfor det?
Familien til Sigrid plasserer en tallerken med gmt i
fj0set f0r jul. Hvorfor det?
Fortell hverandre om tradisjoner fra hjemlandet eller
fra land dere kjenner godt.

63
Kapittel 6 - Kultur og tradisjoner Noen kjente nordmenn tB
For a bli kjent med kulturen i et land trenger vi kunnskaper om
tanker og ideer i landet og om personer som har vcert med pa a
pavirke disse tankene. Her er tre personer som nordmenn kjenner
godt, og som har vcert med pa a pavirke, hver pa sitt omrade.

Roald Amundse n (1872 -19 28)

Roald Amundsen er norsk polfarer og oppdagelsesreisende. Mest
kjent er han fordi han ledet den f0rste ekspedisjonen som nadde
fram til S0rpolen.

Roald Amundsen, Oscar Wisting, Sverre Hassel og Helmer Hansen pa

S0rpolen

64
Amundsen og mannskapet dro med skip fra Norge, og de seilte sa Kapittel 6 - Kultur og tradisjoner
mer polpunktet som de kunne. De gikk i land, og sammen med fire
menn, fire sleder og 52 hunder dro Amundsen pa ski med kurs mot
S0rpolen. Pa samme tid var imidlertid ogsa briten Robert Scott pa
vei til S0rpolen med sin ekspedisjon. Fra to ulike utgangspunkt
mermet begge seg polpunktet, men Amundsens ekspedisjon var
raskest. 14. desember 1911 kom de fram til S0rpolen, etter to
maneders ferd over isen. Scott kom fram fern uker etterpa. Da fant
han teltet som Amundsen hadde satt igjen. Pa hjemveien fikk Scotts
ekspedisjon store problemer, og alle britene d0de av sult, kulde og
utmattelse.
Roald Amundsen har, i lilmet med polfareren Fridtjof Nansen,
inspirert mange eventyrere ogsa i dag. En av dem er Liv Arnesen,
som i 1994 var den f0rste kvinnen som alene og uten hjelp underveis
gikk pa ski til S0rpolen.

Gro Harlem Brundtland (f0dt 1939)

Ei lita jente og en liten gutt diskuterer hva de skal bli nar de blir
voksne. Jeg vil bli statsministen>, sier gutten.
Det kan du ikke, sier jenta, for du er jo gutt.

Statsminister Gro Harlem Brundtland og regjeringen pa slottsplassen,

9. mai 1986

65
Kapittel 6 - Kultur og tradisjoner Dette er en liten dialog fra 1990-arene, da Gro Harlem Brundtland
var statsmininister i Norge. Hun utdannet seg til lege, men var i
perioden 1981-1996 statsminister i til sammen ti ar.
Nar nordmenn snakker om likestilling mellom mann og kvinne,
vil mange tenke pa Gro Harlem Brundtland. Hun kjempet for
selvbestemt abort og 0nsket seg flere kvinnelige ledere. Da hun
dannet regjering i 1981, var hun den yngste statsministeren ogden
f0rste kvinnelige statsministeren i Norges historie. Fern ar senere
dannet hun en regjering der 8 av de til sammen 18 statsriidene var
kvinner. Det ble lagt merke til i andre land i verden.
Gro Harlem Brundtland har ogsa vrert opptatt av milj0vern, og i
1998 ble hun generaldirekt0r for Verdens helseorganisasjon
(WHO), en stilling hun hadde fram til2003.

\
- ~
.. ' 2:26:59 -.'/" '
SEIKO -
. . . ~
-
Grete Waitz ( 1953-2011)
Grete Waitz er Norges l0pedronning. Mest kjent er hun
som maratonl0per, med VM-gull, OL-s0lv og ni seirer i
New York Marathon. Da verdensmesterskapet i friidrett
~NUFACT URERS HANOYER ble arrangert for f0rste gang i 1983, gikk den f0rste
gullmedaljen til Grete Waitz. Hun gjorde mye for
kvinneidretten og 0nsket a vise at alle, gamle og unge,
friske og syke, kunne ha glede av a drive med idrett.
Hun fortsatte a trene ogsa etter at hun selv fikk kreft, og
inspirerte andre til a gj0re det samme.
I 1991 ble Grete Waitz karet til verdens beste kvinnelige
l0per i moderne tid av det amerikanske fagbladet Runners
World, og i New York arrangerer de et arlig halvmaraton-
10p for a hedre henne.

Grete Waitz vin ne r New York City

Ma rathon, 23. oktober 1983.

66
lEMA Kapittel 6 - Kultur og tradisjoner

Er den norske idrettsmodellen

for snill?
-I Norge vil vi at sa mange
som mulig skal fortsette med
idrett, sier idrettsforsker
Nicolas Lemyre til
Aftenposten. Derfor
inkluderer vi alle bam og
unge lengst mulig, ikke bare
de mest talentfulle. Noen
bam utvikler seg senere enn
andre, og vi vil at de fortsatt
holder pa med idrett nar de
er fysisk og mentalt modne.
Denne modellen gj0r at vi
far de st0rste talentene til
slutt.
Hopptrener Alexander
Stockl fra 0sterrike er ikke
enig. Han kom til Norge for
to ar siden og mener deter
feil a behandle alle idretts-
ungdommene pa samme
mate. De mest talentfulle rna
fa et eget tilbud sa tidlig
som mulig.
- Jeg tror Norge mister
mange flinke ut0vere fordi
de ikke blir stimulert nok.
De som likevel fortsetter,
kommer senere til toppen og
far en kortere karriere, sier
hopptreneren.
(Kilde: Afienposten)

77

Hva mener dere? Er det riktig a gi aile mulighet til a fortsette i et
idrettslag, eller b0r man konsentrere seg om de st0rste talentene og
gruppere barn og unge i A- og B-lag?
Fra hvilken alder bm de mest talentfulle fa et eget til bud?

67
Kapittel 6 - Kultur og trad isjoner Typisk norsk? 4J
Aftenposten har bedt sine lesere om a beskrive Norge. Her er noen
av svarene fra leseme. Hvor mange ord og begreper kjenner du?
Velg ut noen ord som du mener er typiske for norsk kultur. F0ler du
at noen av begrepene ogsa er typiske for kulturen i andre land du
kjenner?

~
~ *" hytti} janteloven

cet\\qhet ~
~
~....~
~e
frihet
b~.
~I'..
noysomhet
~e\ troll q; ~,~,
"\k\nqet
~,~,()
\.\1:) btunost ~ a s
fiiJit (\\0 sa
\\O'(\e' hoflighet ~,at\ ~
jul folkemusikk
edfrykt -$'~
bunad ~~ kvikklunsj
ski q;
sniking 'i)'tj

8 Det var en gang- om folketro og eventyr

Eventyr og troll er to av ordene fra sp0rreunders0kelsen over.
Eventyrene er sma fortellinger om dyr, mennesker og ovematurlige
vesener som bor ute i naturen. Historiene er gamle, og de ble fortalt
fra generasjon til generasjon i mange hundre ar f0r de ble skrevet
ned. Vi vet ikke hvem som f0rst diktet disse historiene, og vi vet
ikke hvor i verden de kommer fra.
Ei av de eldste eventyrb0kene vi kjenner, er ei indisk bok som
heter Pantsjatantra. Den er cirka 1800 ar gammel. Her i landet ble
eventyrene samlet og skrevet ned for over 150 ar siden. De fleste
ble skrevet ned av Peter Christen Asbj0msen og J0rgen Moe.

68
S0nnen til J0rgen Moe h0rte en gang pa ei garnrnel kone sorn Kapittel 6 - Kultur og tradisjoner
fortalte eventyr. Dette eventyret rna vcere norsk. Det rna vcere like
norsk sorn fjellene ornkring her, tenkte han. Han ble veldig
forbauset da han senere fant det sarnrne eventyret i Pantsjatantra.
Mange har en f0lelse av at eventyrene er nasjonale, og de
fleste land har sine eventyrhelter sorn folk kjenner til, og sorn er
hovedperson i flere historier. Likevel kan vi si at eventyrene er
intemasjonale, for vi finner veldig like historier i forskjellige land.

Trollet sam grunner pa hvor

gammelt det er. Theodor Kittelsen

69
Kapittel 6 - Kultur og tradisjoner
77
Hvem har laget eventyrene?
Hva er Pantsjatantra?
Hva betyr det at eventyrene
er internasjonale?
Hva er et troll?
70
De har de samme motivene og et fast m0nster eller skjema. Paden
maten var det lettere for folk a huske dem og fortelle dem videre i
gamle dager.
Eventyrene har altsa et fast m0nster. Det betyr blant annet at de
ofte begynner og slutter pa en bestemt mate. Norske eventyr
begynner gjeme med: Det var en gang ... Mange slutter med Sa
levde de lykkelige alle sine dager eller Snipp snapp snute, sa var
eventyret ute.
Deter mange gjentakelser i eventyr, og tallet tre er viktig. Ofte
m0ter vi tre bmdre som drar ut i verden. De 0nsker alle a vinne
prinsessa og halve kongeriket, men deter bare den tredje og yngste
av dem som greier det. Han rna l0se flere oppgaver underveis, som
oftest tre, og den siste oppgaven er den vanskeligste.
Personene i eventyrene har bare en eller noen fa egenskaper.
Noen er snille, andre er slemme, noen er vakre, andre er stygge.
Helten er ofte ung og fattig, men modig og nysgjerrig. I norske
eventyr heter han som regel Askeladden. Alle ler av ham fordi han
er fattig og skitten, men det bryr han seg ikke om. leg vil pmve,
jeg ogsa, tenker han og drar av sted. Noen ganger vinner han fordi
han hjelper dyr og mennesker og far hjelp tilbake. Andre ganger
viser han at han kan tenke fort og finne de riktige svarene.
I eventyrene m0ter vi ofte ovematurlige vesener, slik som troll.
Trollene er kjempestore, sterke og stygge. Deer sa store at jorda
rister nar de gar. Hvis de blir sinte, kan de kaste digre tner gjennom
lufta. Noen troll har bare ett hode, mens andre har tre, seks eller ni
hoder. Ingen vet hvor gamle deer. Noen er sa gamle at det vokser
gress pa hodet deres.
Trollene bor inne i fjellet eller i m0rke skoger. De er rike og har
massevis av gull og s0lv. De er store og sterke, men de er samtidig
ganske dumme. Derfor kan menneskene vinne over dem. Eventyret
Askeladden sam kappat med trollet forteller om et slikt troll.
 Kapittel 6 - Kultur og tradisjoner
ASKELADDEN SOM KAPPAT MED TROLLET

Det var en gang en bonde som hadde tre s0nner. Han var gammel og fattig,
men s0nnene hans ville ikke gjme noe pa garden. Til garden h0rte det en
stor skog, og na ville faren at guttene skulle hogge i Skogen. Pa den maten
kunne han fa betalt Iitt av gjelda si.
F0rst dro den eldste ut for a hogge. Da han hadde hogd en liten stund,
kom det et stort, fcelt troll bort til ham. <<Hvis du hogger i min skog, dreper
jeg deg, sa trollet. Da gutten h0rte det, kastet han 0ksa og l0p hjem sa fort
han kunne. Faren ble sint og sa at trollene aldri hadde skremt ham da han
var ung.
Neste dag dro den andre s0nnen av sted, men det gikk ikke bedre med
ham. Da han hadde hogd en liten stund, kom trollet. <<Hvis du hogger i min
skog, dreper jeg deg. Gutten vaget nesten ikke a se pa trollet. Han kastet
0ksa og sprang av sted akkurat som broren, bare enda fortere. Da han kom
hjem, ble faren sint, og sa at trollene aldri hadde skremt ham da han var ung.
Den tredje dagen ville Askeladden av sted.
<<Ja du sa de to eldste, <<du kan vel ikke klare det, du som aldri har vcert
utenfor stued0ra!
Askeladden svarte ikke, men ba om a fa Iitt mat med seg. Han fikk en
fersk, hvit ost som han puttet i skinnsekken, og dro av sted. Da han hadde
hogd en stund, kom trollet. <<Hvis du hogger i min skog, dreper jeg deg,
ropte trollet.
Men gutten ble ikke redd. Han l0p bort til sekken og hentet den hvite
osten. Sa klemte han den sa hardt at det rant av den.
<<Hvis du ikke tier stille, skal jeg klemme deg akkurat slik som jeg klemmer
vannet ut av denne hvite steinen, skrek han til trollet.
<<Nei, kjcere deg, ikke gj0r det, ba trollet. <<Jeg skal hjelpe deg a hogge.
Trollet var flink til a hogge, sa det ble mye ved den dagen.
Da kvelden kom, sa trollet: <<Na kan du bli med meg hjem, deter ncermere
til meg enn til deg.
Ja, gutten ble med, og da de kom hjem til trollet, skulle han tenne i peisen
mens gutten skulle ga etter vann til gr0ten. Men det sto to jernb0tter der som
var sa store og tunge at gutten ikke kunne l0fte dem.
Da sa gutten: <<Disse er nesten for sma. Jeg gar etter hele br0nnen, jeg.
<<Nei, kjcere deg, sa trollet. <<Jeg kan ikke miste br0nnen min. Du kan
tenne i peisen, og sa gar jeg etter vann."
Da trollet kom tilbake med vann, kokte de ei stor gryte med gr0t.
<<Hvis du vii, sa gutten, <<kan vi spise om kapp.

71
Kapittel 6 - Kultur og tradisjoner

Det ville trollet, for her var han sikker pa a vi nne.

Sa satte de seg ned og begynte a spise. Men gutten
tok skinnsekken foran seg uten at trollet sa det, og 0ste
mer i den enn han spiste selv.
Da sekken var full , tok han kniven sin og stakk hull pa den,
slik at gmten rant ut. Trollet sa pa ham, men sa ikke noe.
Etter en stund Ia trollet fra seg skjea. Nei, na orker jeg
ikke mer,, sa han .
DU rna spise , sa gutten . Jeg er ikke halvmett enna.
Du kan bare gj0re slik som jeg og skjcere hull pa magen.
Da kan du spise sa mye du vii.
Men gj0r ikke det veldig vondt? spurte trollet.
A, ikke noe a snakke om , svarte gutten.
Sa gjorde trollet som gutten sa, men du kan vel tenke
deg hvordan det gikk. Trollet d0de med en gang. Gutten
tok med seg alt det gullet og s0lvet han fant, og gikk glad
hjem. Na kunne faren fa betalt tilbake gjelda si.

(Norsk eventyr)
Na orker jeg i e .....,er sa
trollet. Theo dor e sen

Forte II om eventyrskikkelser fra andre land.
I gamle dager var det mange som trodde at det fantes
troll. De kunne fortelle om spennende m0ter ute i naturen.
Ogsa i dag er det mange som tror at det finnes mer
enn det vi aile kan se og oppleve. Noen forteller at de
har sett sp0kelser, ufo-er eller folk fra andre planeter.
Er du overtroisk? Tror du for eksempel at noen a er
lykketall, mens andre tall kan bringe ulykke? Se pa
bildene. Hva tror du de forteller om lykke og ulykke?
Fortell om ting som folk i ulike land har ment betyr
lykke eller ulykke.

-- ~?
Andre tror pa engler eller pa mennesker som kan
helbrede fordi de har spesielle evner. Kjenner du til
noen slike historier? Har du opplevd noe som du ikke ~
/
kan forklare ved hjelp av fornuften? Tror du at det
finnes liv pa andre planeter?

72
 Kapittel 6 - Kultur og tradisjoner

Begrepet kultur har mange definisjoner, men blir ofte At noe er typisk for et land eller en gruppe, betyr at
definert som de ideene og verdiene et menneske tar det er karakteristisk for landet eller gruppen.
med seg fra generasjonen f0r og fors0ker a bringe
videre - ofte Iitt forandret- til neste generasjon. Et eventyr er en spennende historie som ikke er sann.

Toleranse er evnen til a tale at noen har andre Folketro bruker vi om tro og forestillinger som har gatt
meninger og oppfatninger enn du selv har. i arv fra generasjon til generasjon.

Apavirke noen betyr at du har innflytelse pa andre.

Stedsadverb

Bevegelse til stedet: Pa stedet:

Han gar opp. Haner oppe.

Se ogsa arbeidsboka side 96

Verb: passiv med abli

Aktiv Passiv
Presens De forteller historiene. Historiene blir fortalt.
Preteritum De fortalte historiene. Historiene ble fortalt.

Vi bruker ofte passiv form av verbet nar vi ikke er opptatt av hvem som utf0rer Se ogsa arbeidsboka side 99
handlingen, men av hva som skjer med noe eller noen.

73
KAPITTEL 7

utdanningssystemet i Norge
skolens innhold
voksenopplring og
realkompetanse
kjnnsroller
utdrag fra Naiv. Super

GRAMMATIKK
adjektiv brukt som
substantiv
leddsetninger med at og om
adverbiale leddsetninger

74
Hva slags skole vil vi ha? t.9 Feilen med skolen er at lrerne
Martin: Jeg synes at den norske skolen er altfor slapp. Elevene kan spr elevene om det som
jo gjre akkurat hva de vil! lrerne allerede vet svaret p.
Anita: N overdriver du! De lrer arbeide selvstendig, og det er I en god skole burde barna
viktig. Det nytter ikke med gammeldags pugging i vre sprre om det de gjerne vil vite
svaret p.
dager.
Martin: Litt mer pugging kan det godt vre. Jeg vil at barna mine Masse Jrgensen, pedagog
skal lre s mye som mulig. Da m lreren bestemme.
N har de ingen respekt for lrerne. Elevene bruker til og
med fornavn p lreren!
Anita: Lrerne synes kanskje at det ikke skal vre for mye avstand
mellom lrer og elev. Samarbeid og trygghet er viktig.

75
Kapittel 7 - Skole og utdanning ~tanin: :::iar eid. oQ" s.amar~e~ De - -ter bort mye tid! Jeg
tror at mange ele\ er 'il ua mer d1-iplin. Hvis det er mye
uro i klas-en. er de ', anskehg lre noe som helst.
Anita: yne- du ikke at sel\ -rendighet og samarbeid er viktig?
Jeg tror man lrer mye av arbeide sammen og diskutere
med hverandre.
\fartin: \ten hvis man skal lre matematikk og sprk, nytter det
ikke diskutere med hverandre. Da m lreren forklare for
elevene, og elevene m fa ro til arbeide ordentlig med
fagene.
Anita: Jeg er enig i at lreren er veldig viktig. Men ...
Martin: Og dessuten m elevene f karakterer mye tidligere.
Anita: Det er jeg helt uenig i. Karakterer vil bare fre til mer
press for elevene.
Martin: Hvis de ikke fr karakterer, trenger de jo ikke arbeide s
mye p skolen. Det er viktig vite hvordan det gr. Hvis
elevene far drlige karakterer, skjnner de at de m begynne
arbeide mer. Dessuten er det sunt med konkurranse.
Anita: Jeg tror at karakterer delegger. Det er viktig at barna kan
g sammen p skolen uten at de fr hre at noen er bedre
enn andre. Jeg synes det er altfor mye mas om mling av
kunnskaper og stadige tester av alle slag. Barn m f lov til
vre barn. De lrer best nr de har lyst til lre noe.

Gi et kort sammendrag
av Martins meninger. Jeg kan ikke lre deg noen ting.
Gi et kort sammendrag Det jeg kan gjre, er stille de rette
av Anitas meninger. sprsmlene slik at du kan finne
Hvem er du mest enig med? svaret.
Hva br skolen legge vekt p?
Hva er lrerens viktigste Sokrates, gresk filosof,
oppgaver? ca. 470-399 f.Kr.
Hva er en god lrer?

76
 Kapittel 7 - Skole og utdanning

TIMEPLAN
BC Mandag Tirsdag I Onsdag Torsdag Fredag

1 Kl. t. Eng. K&H Naturfag Eng.

2 Sa mf.fag Gym K&H Sa mf.fag Norsk

3 RLE I Gym K&H Gym Matte

4 Fr.sprk Matte Matte RLE Mus.

5 Norsk Matte Naturfag (lab) Eng. Naturfag

- - - - ----
6 Norsk Norsk Sa mf.fag Fr.sprk Norsk

Kl.t = klassens time

RLE =religion, livssyn, etikk
Fr.sprk= fremmedsprk
K&H =kunst og hndverk

Her ser dere en oversikt over en vanlig uke i 8. klasse.

Hva tror dere de lrer i de ulike fagene?
Hadde dere andre fag p skolen? Hvilke fag likte dere best p skolen?
Hvilke fag synes dere er viktigst?
Hva har skolen ansvar for lre barna?
Hva har foreldrene ansvar for?

77
Kapittel 7 - Skole og utdanning
Spr og fortell om skolen
i andre land dere kjenner.
Diskuter hva som er bra,
og hva som ikke er s bra.
Her er noen sprsml dere kan
bruke:
Hvor gamle er barna nr
de begynner p skolen?
Hvor mange r gr de p sjanser til f utdanning, uavhengig av familiens konomi og
skolen?
Hvilke fag er viktige?
Hvordan er lrerne?
Er det streng disiplin?
Nr fr elevene karakterer?
Hvor lang er skoledagen?
Fr elevene mat p skolen?
Bruker elevene skoleuniform?
Hva legger man vekt p
i undervisningen?
Fr barn med ulike evner ulik
undervisning?
M man betale skolepenger?
Er det stor forskjell p
offentlige og private skoler?
78
Hva er en god skole?
Hva skal skolen gjre for barna vre? Barna gr p skolen for
lre noe som kan vre nyttig senere i livet. Men det er kanskje
ikke s klart hva dette noe er. Noen mener at barna skal lre
bestemte fakta. Andre er mer opptatt av at barna skal lre
samarbeid og toleranse.
Det er ogs et ml at barna skal lre skaffe seg kunnskaper
selv. Ansvar for egen lring er viktig i skolen. Verden forandrer
seg fort, og elevene m bruke Internett, aviser og tv for flge
med. Da er det veldig viktig at de lrer seg tenke selvstendig
og vurdere de ulike kildene.
Mlet for norsk skolepolitikk er at alle skal ha like gode
sosiale status. De aller fleste her i landet gr p offentlige skoler.
Etter hvert har vi ftt en del private skoler, men det er f elever
som gr p private skoler. De private skolene fr sttte av staten,
men foreldrene m ogs betale noe. De offentlige skolene er
gratis.
Noen nsker strre forskjeller i skolen. De mener at det er
bedre for de svakeste elevene konsentrere seg om praktisk
utdanning. N er det mye teori. P den andre siden lrer kanskje
de flinkeste ikke nok, slik som skolen er n. I en del andre land
satser man mer p ta vare p elever med spesielle evner. Noen
mener at vi m tenke slik her i landet ogs. Hvis man deler
elevene inn i grupper etter evner og arbeidsvilje, vil alle f mer
ut av skolen, sies det. Mange mener imidlertid at det er viktig
ta vare p likhetstanken i norsk skole. Det er best at alle barn
arbeider og leker sammen, mener de. Alle kan lre noe av
hverandre.
Meninger om skolen Kapittel 7 - Skole og utdanning

Matmons @matmons
La oss f mat p skolen! Vi lrer mer hvis vi fr et sunt mltid midt
p dagen. N kjper mange brus og snacks. Det er bde dyrt og
usunt.

Biling @biling
Mer sprk p skolen, takk! N kaster vi bort tid p gym og
hndarbeid. I framtida trenger vi folk som har lrt noe ordentlig
p skolen, ikke bare lekt!

Timmy Topp @timmytopp

En time gym hver dag. Minst!

Praktikeren @praktikeren
Det m bli mindre teori p yrkesfaglig. N faller mange fra fordi
skolen er for teoretisk. Dette er elever som kunne bli gode snekkere,
mekanikere og frisrer.

Matilde Nilsen @matildenilsen

Hvorfor kan vi ikke f egne klasser for dem som vil lre mye matte
og fysikk? Det finnes egne skoler for sport. Hvorfor denne forskjellen?

Fotballspiller @fotballspiller GRUPPEARBEID

Hver ettermiddag m jeg jobbe mange timer med leksene. Det er
veldig slitsomt. Jeg synes vi skulle bli ferdige med skolearbeidet p Finn en eller flere meldinger
skolen. som dere vil diskutere.
Skriv et svar, og legg det
Mattehater @mattehater fram i klassen.
Hvem trenger vel x og y senere i livet? Ikke mange! La oss andre
slippe streve med teoretisk matematikk hele skoletida. La oss
lre det vi trenger!

Sosiala @sosiala
P skolen vr har lrerne bestemt at elevene bare kan vre p
nettet i noen bestemte timer i uka. Det er urettferdig! P andre
skoler er det mye friere.

79
Kapittel 7 - Skole og utdanning
Fr barna begynner p skolen, kan de g i barnehagen.
Den er frivillig, men de fleste barn gr i barnehagen. Det
offentlige sttter barnehagene, men foreldrene m ogs
betale.
Grunnskolen varer i ti r. Elevene gr sju r p barne-
trinnet og tre r p ungdomstrinnet. De begynner p
skolen det ret de fyller seks r, og gr der til de er
15-16 r gamle. Elevene fr karakterer fra 8. klasse.
Det er gratis g i grunnskolen. Grunnskolen er obliga-
torisk. Det vil si at elevene har plikt til g ti r p skolen.
Elever i frste til fjerde trinn kan ogs g p SFO (eller
aktivitetsska/en) fr og etter de vanlige skoletimene.
Foreldrene m betale noe for at elevene skal delta p
SFO.
80
Videregende skole bygger p grunnskolen. Den er
frivillig, men de aller fleste begynner p videregende
skole. Skolen er gratis.
Videregende skole er delt opp i ulike utdannings-
programmer. 9 av utdanningsprogrammene er yrkes-
faglige og gir utdanning i praktiske fag. Elevene har
vanligvis to rs skolegang og to rs praksis i bedrift.
Etter eksamen p yrkesfaglig utdanningsprogram har
elevene en fagutdanning og begynner vanligvis arbeide.
Tre av programmene er studieforberedende og har
mer teori. Elevene gr tre r p skolen, og etter eksamen
er det ganske vanlig fortsette utdanningen p hyskole
eller universitet.
Omtrent halvparten av elevene velger studie-
forberedende utdanningsprogrammer, mens den
andre halvparten velger yrkesfaglige programmer.
Barn i lek i
barnehagen
 Kapittel 7 - Skole og utdanning

Studieretninger i
videregende skole
Generell studiekompetanse er det grunnlaget man m ha for komme
inn p universitet eller hyskole. Den vanligste mten f studie- Yrkesfaglige utdannings-
program
kompetanse p er ta eksamen p de studieforberedende programmene
Bygg- og anleggsteknikk
i videregende skole. Men ogs yrkesfaglige studieretninger kan gi
Design og hndverk
studiekompetanse hvis man tar et pbyggingsr. Voksne kan dessuten f
Elektrofag
studiekompetanse ved ta eksamener i noen sentrale skolefag.
Helse- og sosialfag
I spesielle tilfeller kan ogs realkompetanse gi studierett.
Medier og kommunikasjon
Realkompetanse er all den kompetansen en voksen person har skaffet seg
Naturbruk
gjennom arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller p annen mte.
Restaurant- og matfag
Service og samferdsel
Teknikk og industriell
produksjon (TIP)

Studieforberedende
utdanningsprogram
Idrettsfag
Musikk, dans, drama
Studiespesialisering (med
ulike programomrder)

81
Kapittel 7 - Skole og utdanning Mislykket satsing
Til tross for politikernes nsker om at gutter skal
ske seg til jentefag og jenter til guttefag,
fortsetter elevene velge tradisjonelt.

Myndighetene har satset p oppn bedre likestilling i

utdanningen og endre tradisjonelle kjnnsroller, men denne
satsingen m sies vre mislykket. 90 % av skerne til bygg
og anlegg er gutter. Tilstanden p elektrofag og p teknikk og
industriell produksjon er enda verre. Der er det godt under
10 % jenter blant dem som sker opptak.
Samtidig holder guttene seg langt unna omsorgsfagene.
Bare i overkant av 10 % av skerne til helse- og sosialfag
er gutter.

7
Hva tror dere er grunnen til at jenter og gutter velger ulik utdanning?
Hva kan man gjre for f elevene til satse mer utradisjonelt?
Br man gjre noe for pvirke valgene?

82
Det er aldri for sent! tB Kapittel 7 - Skole og utdanning

Staten nsker legge til rette for at ogs voksne skal f mer
utdanning. Samfunnet forandrer seg raskt, og p arbeidsplassene
m man stadig lre noe nytt for flge med i utviklingen. Mange
skifter ogs jobb flere ganger. Behovet for etter- og videre-
utdanning er stort.
Voksne som trenger grunnskoleopplring, har rett til gratis
undervisning. Det finnes egne kurs for voksne som vil ta fag i
videregende skole. Det er ogs mulig for voksne ta hyere
utdanning p universiteter og hyskoler. Der er utdanningen i de
fleste tilfellene gratis, og man kan ske om ln i Statens lnekasse.
De som kommer hit til landet med en utdanning fra andre land,
kan f vurdert utdanningen sin her i landet. I margen finner du
noen nettadresser som kan vre nyttige.
Voksne innvandrere og flyktninger kan dessuten f opplring i
norsk og samfunnskunnskap i sin egen kommune.

77

Har dere lyst til ta mer utdanning?
Hvorfor? Hvorfor ikke?
Hvordan lrer du best?
Tror dere det er forskjell p hvordan voksne og barn lrer nytt stoff?

Finn mer informasjon her:

GRUPPEARBEID vox.no
nav.no
a Finn ut hva deltakerne i gruppen trenger vite om utdanning. samordnaopptak. no
Bruk nettet til finne informasjon. norge.no
utdanning.no
b Hver gruppe undersker en eller to av nettadressene til hyre. regjeringen.no
Fortell i klassen hva slags nettsted det er, og hva man kan finne der. vilbli.no

83
Kapittel 7 - Skole og utdanning Fra Naiv. Super ti
Tidligere var videregende skole delt i gymnas og
yrkesskole. I boka Naiv. Super forteller Erlend
Loe om sin bestefar og tre unge gutter fra en
Erlend Loe yrkesskole i nabolaget.

Blomstrende epletre av
Nikolai Astrup
I kveld tenker jeg p min morfar. For noen uker siden fortalte han meg en
historie. Det er en historie om en god verden.

Mine besteforeldre bor i et gult trehus som de bygde for lenge siden. De har
en stor hage som de alltid har brukt mye tid p. Blomster og trr og busker
betyr en hel del for dem. De kan alle navnene og vet nr ting skal plantes og
nr de skal vannes og plukkes. De snakker ofte om planter og gir blomster
bort til venner og familie. Slik har det vrt s lenge jeg kan huske.

84
Da de bygde huset, plantet min morfar et epletre. Nederst i hagen. Jeg har Kapittel 7 - Skole og utdanning
aldri sett dette treet. Det var borte da jeg ble fdt. Men jeg har hrt om det.

Da treet hadde vokst i ganske mange r, begynte det komme epler p

det. Mange epler. Mormor lagde saft og syltety av eplene.
Det var et godt epletre.
Men s skjedde det noe.
Det hadde vrt en god sommer og eplene var store og fine. De skulle
straks plukkes.
Men en morgen var treet delagt. Flere tykke grener l p bakken. Min
morfar fortalte at det s stygt ut. Det kom ikke til vokse epler p det igjen.
Treet kom til d.

Min morfar gikk inn og fortalte det srgelige budskapet til min mormor.
Deretter tok han av seg arbeidsklrne, skiftet til noe finere og gikk
nedover veien, forbi kirkegrden og ned til yrkesskolen.
Der snakket han med rektor.
Det ble tatt affre, og etter noe tid meldte tre unge gutter seg.
De hadde vrt p slang og ting var kommet litt ut av kontroll.
De hadde veldig drlig samvittighet.
Det var en guttestrek. Ingen stor ting, men alvorlig nok. Og bde min
morfar og rektor var opptatt av at rett skulle vre rett.

Et nytt epletre kostet 150 kroner p den tiden. Det ble avtalt at guttene
skulle betale treet tilbake.
De skulle betale 50 kroner hver.
Min morfar fortalte at det var mange penger den gangen.

Guttene skulle betale en ukentlig sum, resten av hsten og utover vren,

helt til alt var tilbakebetalt og de var blitt skuls.
Min morfar hadde selv gtt p den skolen, og han visste godt at guttene
hadde lite rutte med. De bodde p skolen, noen av dem langt hjemmefra,
og familiene deres hadde allerede gravd dypt i lommene for sende dem
p skole. De mtte ta pengene til epletreet fra sine egne lommepenger. Det
betydde antakelig at alle de pengekrevende og gutteaktige aktivitetene
mtte begrenses betraktelig. De kunne knapt nok kjpe noe som helst, ikke
g p kino, ikke spandere Solo p jentene, omtrent ingenting.

Hver lrdag kom guttene slukkret p dren til mine besteforeldre og

betalte. De sa veldig lite. Strakk bare ut armene sine og slapp myntene ned
i den store neven til min morfar. Han nikket alvorlig og bekreftet dermed at
alt gikk riktig for seg. Og slik fortsatte det. Det ble vinter og vr.

85
Kapittel 7 - Skole og utdanning
SPRSML Til
NAIV. SUPER
Hva slags forhold hadde
besteforeldrene til hagen sin?
Hva skjedde med epletreet?
Hvem hadde gjort dette?
Hvorfor gjorde de det?
Hvilken straff fikk de?
Hva gjorde mormora siste
gangen de kom?
Guttene var lettet", str det.
Hvorfor var de det?
Fortelleren sier at morfaren er
en kjernekar. Hva mener han
med det, tror du? Er du enig?
Diskuter straffen som skolen
og bestefaren ble enige om.
Hvilken effekt tror dere straffen
hadde?
Se p tabellen p side 30.
Hva tror dere skoleguttene
lrte?
86
I mai blomstret hagen p nytt og yrkesskolen skulle snart ha 'er e
Guttene skulle reise hjem og holde sommer. Da de kom for siste ;a\~
hadde de kledd seg i fine klr. Det var litt hytidelig for dem. e n~g:e
dren og min mormor bd dem inn. Hun hadde kokt kaffe og lage: ,ale' .
Guttene ble servert og de betalte det siste avdraget og tok mine
besteforeldre i hnden.
Saken var ute av verden.
Guttene var lettet. De lyste opp og for frste gang snakket de litt ec
mine besteforeldre. De fortalte om skolen og om sommeren. De forta e
hvor de kom fra. Ansiktene deres var glade. Gjelden var betalt. De var
renset og kunne endelig heve hodene.
Etter hvert reiste guttene seg for g. Det ble tatt farvel og de gik
dren.
Da reiste min morfar seg.
Vent litt, sa han, det var en ting til.
Og guttene stoppet. Min morfar gikk over gulvet. Han gikk bort til det s ore
kjkkenskapet og pnet det. Han stakk hnden langt inn og hentet tre
konvolutter. Deretter gikk han bort til guttene og ga en konvolutt til hver av
dem.
Guttene forsto ikke helt. De kikket p hverandre. S pnet de
konvoluttene og trene begynte strmme nedover kinnene deres.
Min morfar hadde gitt dem pengene tilbake.
[. . .]
Min morfar fortalte at han hele tiden hadde tenkt gi pengene tilbake. Det
handlet ikke om pengene, sa han.
Jeg tenker p guttene. I dag er de store. Sikkert over femti r.
De m ha ftt en flelse av at verden var god. At ting hang sammen. At
noe betydde noe.
Jeg lurer p hva de gjr n. Antakelig har de selv familier og hager med
epletrr.
Min morfar er en kjernekar.
Jeg lurer p om jeg er en kjernekar.
Jeg lurer p om det overhodet fins kjernekarer i min generasjon.
(Fra Erlend Loe: Naiv. Super. 1996)
 Kapittel 7 - Skole og utdanning

pugge vil si lre noe mekanisk ved stadig gjenta det.

Adjektiv brukt som substantiv

De unge kan velge utdanning.
Det finnes spesielle kurs for voksne.

Se ogs arbeidsboka side 111

Leddsetninger
Hun sier at hun gjerne vil jobbe heltid.
De spr om jobben er ledig.
Jeg kommer hvis jeg fr tid.
Hvis lreren har god disiplin i klassen, er det ro og orden der.
Se ogs arbeidsboka side 114, 116
Et ml er noe man vil oppn, komme fram til.

mle prestasjoner vil si vurdere nivet.

Ansvar for egen lring gir elevene en aktiv rolle i undervis-
ningen. Lreren hjelper elevene finne ut hvordan hver enkelt
lrer best. Elevene er ogs med p lage ml for lringen og
vurdere resultatet.

Offentlig skole er en skole som staten har ansvar for.

Likestilling vil si at alle mennesker skal ha samme muligheter og

samme rettigheter, uavhengig av kjnn, etnisitet, religion, seksuell
legning og funksjonsevne. Likestilling dreier seg ofte om at menn
og kvinner skal ha like betingelser.

Nr man snakker om kjnnsroller, tenker man p ulike

forventninger til kvinner og menn.

Realkompetanse er den kompetansen man opparbeider seg

gjennom erfaring, ikke ved ta eksamener. Jeg kommer nr det slutter regne.

87
KAPITTEL 8 Ut i arbeid

EMNER GRAMMATIKK
jobbsking som-setninger Hvor jobber de?
CV og intervju utbryting Hva gjr de p jobben? Virker jobben
arbeidsmilj sprrende interessant?
likestilling i arbeidslivet leddsetninger Hva slags utdanning trenger man t il slike
uformelle regler jobber?

88
Ny jobb 8 Kapittel 8 - Ut i arbeid

Mil os: Hei, Juan! Hvordan gr det i den nye jobben?

Er det et hyggelig milj der?
Juan: Ja takk. Jeg liker meg godt. Folk er greie.
Mil os: Er du blitt kjent med noen av kollegaene?
Juan: Det tok litt tid, men n er jeg blitt kjent med to av dem,
Andreas og Steinar. Men i gr tab bet jeg meg skikkelig ut
p jobben!
Mil os: Hvordan da? Fortell!
Juan: Vi satt sammen og spiste matpakka p pauserommet, Andreas
og Steinar og jeg, og s kom sjefen vr, Anne-Grethe inn.
Milos: Ja?
Juan: Og jeg satte fra meg kaffekoppen og reiste meg naturligvis
for henne.
Mil os: Er ikke det bra?
Juan: Jeg tror ikke det. Andreas og Steinar holdt p le seg i hjel!
Milos: Hva med sjefen da?
Juan: Hun smilte og s litt overrasket ut. Men Andreas og Steinar
ertet meg resten av dagen.
Mil os: Ja, nordmenn er ikke akkurat hflige.
Juan: Jeg er ikke sikker p det. Jeg synes de kan vre hflige,
men p en annen mte.
Milos: Ja, du har kanskje rett. P jobben holder jeg yne og rer
pne for forst hva folk gjr og ikke gjr.
Juan: Sjefen min er hflig, synes jeg. I dag spurte hun om jeg
hadde tid til hjelpe henne litt med datamaskinen.
Mil os: Hva svarte du?
Juan: Jeg sa selvflgelig ja. Men jeg syntes det var hyggelig at hun
spurte, og ikke bare ga beskjed om at jeg skulle gjre det.

7
Hva synes dere om Juans oppfrsel?
Hvorfor begynner Steinar og Andreas le?
Milos mener at nordmenn ikke er hflige.
Er dere enige?
Hvilke positive eller negative erfaringer har dere fra
arbeidslivet her i landet?
Hvilke forskjeller ser dere mellom land dere kjenner?
Fortell om miljet p skoler eller arbeidsplasser dere
kjenner.
Hvilke uskrevne regler mener dere gjelder for hvordan
man oppfrer seg p skolen eller p arbeidsplassen?

89
Kapittel 8 - Ut i arbeid Marte sker jobb Cl
Helt fra hun var liten, har Marte likt bruke verkty og arbeide
med hendene, og hun var lykkelig nr det fantes en motor hun
kunne mekke p. Hun var ikke gammel da hun bestemte seg for
at hun ville bli bilmekaniker. Foreldrene syntes ikke det var noen
god ide for ei jente, og de prvde overtale henne til finne et
annet yrke. Faren syntes hun burde bli tannlege, mens mora mente
at en lrerjobb var det rette for henne. Men Marte sto p sitt. Da
hun begynte p videregende skole, valgte hun yrkesfaglig
studieretning. Frst gikk hun to r p skolen. S fulgte to r med
opplring p et bilverksted. Da lretida var slutt, tok hun
fagprven og kunne endelig kalle seg for bilmekaniker!
N har hun jobb som vikar p verkstedet. Men hun vil gjeme ha
fast jobb, og derfor leter hun etter andre jobber ogs. Hun ser etter
jobb bde p nettet og i avisene, og hun blir veldig interessert nr
hun finner en annonse fra Borg Auto AS. Hun bestemmer seg for
ske jobben.

90
UTLYSNING Kapittel 8 - Ut i arbeid

Borg Auto AS har 13 ansatte. Kort om stillingen:

Til vrt verksted sker vi bilmekaniker med Tiltredelse: omgende

fagbrev. Lnn: etter avtale
Type stilling: fast
Vi kan tilby: Omfang: heltid

Muligheter for faglig utvikling Sknadsfrist: 28. juni

God lnn
Hyggelige arbeidsforhold Har du sprsml om stillingen?
Kontakt Erik A. Srensen eller Knut Veholt,
Dine kvalifikasjoner: tlf. 43 60 23 82.

Du har fagbrev Send skriftlig sknad med CV, attester og

Du har st-p-humr og er serviceinnstilt referanser til:
Du er ansvarsbevisst og kan arbeide Borg Auto AS, Strandgaten 77, 5000 Bergen
selvstendig
Gode norskkunnskaper er et krav

SE P JOBBANNONSEN
Er det noen ord og uttrykk dere ikke forstr?
Spr hverandre og lreren, og bruk ordbok og nett.

7 7
Martes foreldre prver overtale henne til velge en annen utdanning
og jobb.
Hvilken rolle synes dere foreldre skal ha nr det gjelder barnas
utdanning?
Synes dere det er noen utdanninger og jobber som passer bedre for
kvinner enn for menn, eller omvendt?

91
Kapittel 8 - Ut i arbeid En telefonsamtale Cl
Fr hun skriver sknaden, ringer Marte til Knut Veholt i
Borg Auto AS:

Veholt: Borg Auto. Du snakker med Veholt.

Marte: Ja, hallo. Jeg heter Marte Sande. Jeg har tenkt ske p
den mekanikerjobben dere har ledig. Jeg bare lurte p .. .
Veholt: Er du mekaniker, da?
Marte: Ja, jeg fikk fagbrev for noen mneder siden.
Veholt: Vel, vi har aldri hatt noen jenter her p verkstedet. Det er
mange tunge lft i denne jobben, vet du.
Marte: Ja, jeg vet det. Jeg har vrt lrling i to r, og jeg jobber p
verksted n. Jeg har ingen problemer med gjre samme
jobben som de andre p verkstedet.
Veholt: Garderobeforholdene er heller ikke s gode for jenter siden
det bare jobber menn her.
Marte: Det bryr jeg meg lite om. Det gr helt fint der jeg jobber
n.
Veholt: Ja ja. Det er kanskje p tide at vi forandrer oss. Du fr
Likestilling i sende en sknad, s kan vi eventuelt snakke mer sammen
arbeidslivet senere.

l 1978 fikk vi en Marte er litt skuffet og sint etter samtalen. Men hun bestemmer seg
likestillingslov som sier for st p og ske p jobben.
at kvinner og menn skal
ha samme rettigheter og
plikter i samfunnet. 77
l arbeidslivet skal begge
Hva synes dere om Veholts kommentarer?
kjnn kunne ha alle typer
Marte er bde litt skuffet og irritert etter samtalen med Veholt. Synes
jobber.
dere det er naturlig?

92
Martes sknad Kapittel 8 - Ut i arbeid

Marte Sande
Nordgaten 4 Bergen, 24.06.14
5000 Bergen

Borg Auto AS
Strandgaten 77
5000 Bergen

Sknad p stilling som bilmekaniker

Jeg viser til annonse i Bergens Tidende 13.06.14, og samtale
med verkstedsjef Knut Veholt 16.06. Jeg sker herved den
ledige stillingen som bilmekaniker.
Jeg har fagbrev som bilmekaniker, lette kjrety, og er n
ansatt som vikar hos Lund Bil AS her i Bergen. De siste to
rene har jeg arbeidet som lrling samme sted. Jeg har deltatt
i alle typer arbeid p verkstedet, og har ftt bekreftet at
bilmekaniker er et yrke jeg trives i.
Mens jeg gikk p skolen, hadde jeg deltidsjobb i kassa p
BRA MAT p Laksevg. Der lrte jeg en god del om service
og kundebehandling.
Jeg er positiv og serviceinnstilt og liker at det er mye gjre.
Jeg er ogs nysgjerrig og vil gjerne lre noe nytt. Derfor synes
jeg det er veldig spennende jobbe med biler og motorer. P
dette omrdet skjer det store forandringer hele tiden.

Jeg vil gjerne jobbe hos dere og hper p positivt svar.

Vennlig hilsen

Metrte Slit 11\;cte

Marte Sande

Vedlegg:
CV
Attest fra Lund Bil AS
Attest fra BRA MAT
Fagbrev: lette kjrety
Vitneml fra videregende skole
 bpittel 8 - Ut i arbeid

CV
Personalia
Navn: Marte Sande
Adresse: Nordgaten 4, 5000 Bergen
Fdt: 15.10.94.
Sivilstatus: Ugift
Tlf. mobil: 902 65 552
E-post: Marsande@gmail.com

Utdanning
2014: Fagbrev, bilfaget, lette kjrety
2011-2012: Vg2 kjrety, Hegg videregende skole
2010-2011: Vg1 teknikk og industriell produksjon,
Hegg videregende skole

Praksis
For tiden: Vikar hos Lund Bil AlS, full stilling.
SPRSM l CV-EN 2012-2014: Bilmekanikerlrling, Lund Bil AlS
2010-2012: Deltidsansatt, BRA MAT, Laksevg
Hvor bor Marte?
Hvor gammel er hun? Annet
Er hun gift? Styrketrening i Bergen SK
Hva slags utdannelse har hun tatt? Aktiv i SKG fotballklubb
Hva slags arbeidserfaring har hun?
Hvilke hobbyer har hun? Referanser
Daglig leder Bjrn Ster, Lund Bil AlS
Tlf. jobb: 47 22 00 73
JOBBINTERV U Tlf. privat: 47 84 64 00

Marte blir kalt inn til jobbintervju Butikksjef Fatima Jensen, BRA MAT
Lag intervjuet.
Tlf. jobb: 47 34 00 01
Tlf. mobil: 967 58 012

94
Fr hun gr til intervjuet, leter Marte p nettet og finner blant annet Kapittel 8 - Ut i arbeid

disse rdene om hva man skal vre oppmerksom p i et intervju:

Frsteinntrykket er viktig. Det kan vre avgjrende for om du fr

jobben. Du trenger ikke pynte deg, men du m se ordentlig ut.
Nr du hilser, er det viktig med yekontakt og et fast hndtrykk.

De fleste er nervse nr de skal til intervju. Men hvis du er godt

forberedt, kan du fle deg tryggere i situasjonen. Forberedelsen
kan vre finne ut mest mulig om arbeidsstedet fr intervjuet.
Da virker du interessert. Det er ogs nyttig tenke gjennom hva
du selv vil si. Det er viktig at intervjueren kan se dine positive
egenskaper. v gjerne med en venn p forhnd.

Noen typer sprsml er det ganske vanlig f:

Fortell litt om deg selv.

Hvorfor har du skt p denne stillingen?
Fortell litt om hvorfor du har valgt den utdanningen du har.
Hvordan har du likt deg i tidligere jobber?
Hva kan du bidra med i vr bedrift?
Hvilke egenskaper har du, som gjr at du passer til denne
stillingen?
Hvor er du om fem r?
Hvordan vil du karakterisere din evne til samarbeide? Hva vil frsteinntry
Hvordan ville dine venner og bekjente karakterisere deg? Hva betyr det se
Hva er dine sterke og svake sider?
Har du noen hobbyer? Har noen i gruo e-
Hvorfor br vi ansette deg? intervju?
Hva slags s :-.::
Det er viktig hvordan du framtrer under samtalen . Vis aktiv
Hvordan fo e: :-=
interesse for det som tas opp. Du m alltid se p personen
du snakker til. Ikke vr redd for vise hvem du er.
Kapittel 8 - Ut i arbeid

DISKUSJON
Du er sjef i en butikk som selger klr. Kundene er stort sett voksne menn.
Hvem av personene p bildene ville du vre interessert i ansette?
Hvem ville du ikke ansette? Hvorfor?
Hvem ville du ansette til en assistentjobb i en barnehage?
Hvilke egenskaper er du ute etter?

ROllESPill
Lag et intervju mellom sjefen i klesbutikken og en
eller flere av personene som sker p jobben.
Lag et intervju mellom lederen i barnehagen og
en eller flere av dem som sker jobben.
Bytt roller.

"O
c
ro
a:;
CD
a:;
:r:
Q.J
g
~
.c
u
c
QJ
IlD
:::1
VI
IlD
o
(ij
IlD
c
Vi
\9

96
 Kapittel 8 - Ut i arbeid

- Innvandrere ikke vant til skryte

sker en jobb og kommer til Det er de fleste uforberedt p,
intervju, Bashe Musse? da vet de ikke hva de skal si.

Den strste utfordringen for
en utenlandsk, ikke-vestlig
arbeidssker er selge seg
selv, sier Bashe Musse, leder
av Somalisk nettverk
i Norge.
Johnny Gimmestad
-At man ikke er vant til
skryte av hva man har gjort,
og selge seg selv. S er det
ogs mten kommunisere p
som er veldig sterkt knyttet til
kulturen. Resultatet er at
mange innvandrere kommer
svrt frustrerte fra slike
intervjuer. De fler at de ikke
fr skikkelig frem hva de kan
og hva de str for. Det har jeg
ogs selv opplevd ved flere
anledninger.
- Du har selv vrt ute i norsk
arbeidsliv i snart 15 r. Har
arbeidsgiverne ftt strre
forstelse for utenlandske
arbeidsskere i denne
perioden?
-Nei, det synes jeg ikke. De
str p stedet hvil, mens
samfunnet ellers er blitt mer
pent og inkluderende.
(Kilde: Aftenposten)

- Hvor ligger den strste - Hva skal man ikke sprre en

kollisjonsfaren nr en person utenlandsk arbeidssker om?
med ikke-europeisk bakgrunn - Hva er dine svake sider?

? 7
Hvem er Bashe Musse?
Hvilke utfordringer ser han for ikke-vestlige jobbskere?
Hva br man ikke sprre en utenlandsk arbeidssker om?
Hva mener Bashe Musse om arbeidsgivere i Norge?

97
Kapittel 8 - Ut i arbeid Hvordan finne jobb? 8
Arbeidsledigheten er relativt lav i Norge. Blant innvandrere er
arbeidsledigheten noe hyere enn gjennomsnittet, og for mange er
det vanskelig finne en jobb der de rar brukt utdanningen sin. Men
ogs blant innvandrere er ledigheten lav hvis vi sammenlikner med
andre vestlige land, og det store flertallet fr arbeid etter hvert.
Hvordan finner man s en jobb?
Mange jobber blir registrert hos NAV. P nettsidene til NAV kan
man ogs ske jobb, man kan registrere CV-en sin, og man kan legge
inn en permanent jobbsknad. Det finnes ogs flere andre nettsider
med ledige jobber. Av avisene har Aftenposten flest stillingsannonser,
men det kan ogs vre lurt flge med i lokalavisene.
En god del jobber blir ikke annonsert. Arbeidsgiveren finner
Ledige stillinger p interesserte blant sine ansatte eller ved hjelp av kontakter. Derfor er
nettet det en god ide fortelle venner og kjente at du er p utkikk etter
jobb. Det kan vre en ide utvide kontaktnettet ditt. Det kan du
nav. no gjre ved vre aktiv i klubber og foreninger, for eksempel innenfor
UD l. no/arbeid idrett og kultur. Da kan du bli kjent med nye mennesker og, ikke
finn.no minst, f trening i bruke norsk sprk. Gode norskkunnskaper ker
jobbsafari. no sjansen til f seg jobb.
eures.europa.eu Nr du leter etter arbeid, kan du ogs velge ut noen firmaer som
jobbjakt. no virker interessante. G inn p firmaenes hjemmeside og se om de
linkedin.com har ledige stillinger. Du kan ogs kontakte et firma direkte gjennom
facebook.com en pen sknad der du forteller hva du har tilby. Det er ogs
mulig ta kontakt med firmaet og be om et mte.

Bruk nettet og finn ut hva slags ledige stillinger som
finnes der dere bor.
Lag en vurdering av noen av de aktuelle nettstedene.
Hvor finner dere mest relevant informasjon? Hvor er
det lettest finne fram? Skriv opp positive og negative
sider. l margen str noen adresser, men finn gjerne
fram til flere aktuelle nettsteder.
Hva vil dere vite mer om nr det gjelder arbeid?
Fordel oppgavene mellom dere og finn svar p nettet.
Er det noen i klassen som har funnet jobb? Hvordan?
De fleste mennesker synes det er viktig ha en jobb.
Hvorfor er det slik?

98
FRITID Kapittel 8 - Ut i arbeid

Nettverk
- Skaff dere et
nettverk, sa
lrerne p
norskkurset.

- Begynn spille
fotball, eller meld
dere inn i en
sjakklubb. Finn
en fritidsaktivitet
som vil gi dere
nye kontakter.

Etter hvert skjnte jeg hva
de mente, men jeg visste ikke
riktig hva jeg skulle gjre.
Fotball har aldri vrt min
greie, og sjakk kan jeg ikke
spille. Det er en skiklubb her
hvor jeg bor, men der er til og
med ungene p tre r flinkere
enn meg, s jeg flte meg ikke
sikker p om det var det rette.
Dessuten synes jeg snen er
veldig kald!
Men jeg er en mlbevisst
person, og jeg bestemte meg
for g alvorlig inn for
oppgaven finne en aktivitet
som passet for meg. Jeg
sjekket p nettet, jeg leste
lokalavisen, jeg fulgte med p
oppslagene i butikken. Og en
dag fant jeg en annonse som
s interessant ut: Byens kor
trengte flere stemmer. Jeg er
ingen Maria Callas, men jeg
har alltid vrt glad i synge,
s jeg bestemte meg for
prve.
Det er n et halvt r siden.
Jeg ble tatt opp i koret, og har
aldri angret en dag p at jeg
tok kontakt. Her har jeg truffet
mange hyggelige mennesker,
og s blir man s glad av
synge.
Eva Rubak

99
Kapittel 8 - Ut i arbeid

Fakta om arbeidsmiljloven
Stortinget har vedtatt mange lover som angr forhold i arbeidslivet.
Arbeidsmiljloven er en sentral lov. Den behandler rettigheter og plikter
som arbeidstakere og arbeidsgivere har.

Arbeidstid
Normal arbeidstid er 37,5 timer i uka. Da er lunsjpausen ikke inkludert.
Hvis du m arbeide mer enn 40 timer i uka, skal du ha overtidsbetaling.
Overtidsbetalingen skal vre minst 40 % i tillegg til vanlig lnn. Mange
arbeidstakere har en avtale der de fr fri i stedet for ekstra betaling. De
avspaserer.

Sykefravr l fri fra jobben

Du har rett til vre borte fra jobben hvis du eller barna dine er syke,
men du m melde fra til arbeidsgiveren. Dersom sykdommen varer mer
enn tre dager, m du ha legeattest. Trenger du vre borte av andre
grunner, m du ske om permisjon. Du kan ske om permisjon hvis du
for eksempel skal flytte eller feire en religis festdag. Det er arbeids-
Skatt giveren som bestemmer om du fr fri.
Arbeidstakere m ha
Arbeidsavtale
skattekort som viser hvor
Arbeidsmiljloven sier at du og arbeidsgiveren skal skrive en arbeids-
mye skatt de skal betale.
avtale. l avtalen skal det vre opplysninger om nr arbeidsforholdet
Kontakt skatteetaten for
begynner og slutter, om lnn og arbeidstid, og om ferie og feriepenger.
f skattekort.
l loven str det ogs at du har rett til opplring i en ny jobb. l noen
Arbeidsgiveren m trekke
jobber er det en prvetid - ofte tre mneder- der arbeidsgiveren kan
skatt fr lnna blir utbetalt.
vurdere om du passer i jobben. Dersom du har prvetid, skal dette st
i arbeidsavtalen.
For mer informasjon om
skatt:
Fagforening
nav. no
Alle arbeidstakere har rett til organisere seg i en fagforening.
arbeidstilsynet. no
Arbeidsgiveren kan ikke nekte en ansatt bli medlem av en fagforening.
skatteetaten.no
Fagforeningene forhandler med arbeidsgivernes organisasjoner om
arbeidsliv. info
lnnsniv og arbeider for forbedre forholdene for arbeiderne.
sua.no

100
 Kapittel 8 - Ut i arbe id

Fagprven er eksamen etter yrkesfaglig studieretning.

Den kan du ta etter to rs skolegang og to rs lretid.
Nr du har besttt fagprven, fr du yrkeskompetanse med
Sprrende leddsetninger
et skriftlig bevis p at du har klart fagprven, et fagbrev.
Hun vet ikke hva hun vil studere.
CV betyr livslp (curriculum vitae p latin). CV-en er en kort Han forklarte hvorfor han ikke likte seg p
oversikt over utdanningen og praksisen din. skolen.
Se ogs arbeidsboka side 132
Referanse er en person som kjenner deg godt og kan
fortelle om deg. Det kan vre en sjef, kollega eller lrer,
men ikke familien din. Du m alltid frst sprre om han/hun
vil vre referanse.
Som-setninger
De hadde mange fag som de syntes var
Attest er et papir fra arbeidsgiveren din. Attesten forteller
nyttige.
hvor lenge du har jobbet, hva du har gjort, og hvordan du
har fungert i jobben.

Vitneml er et papir fra skolen som viser hvilke fag du har

tatt, og hvilke karakterer du har ftt.

Et sosialt nettverk
er et kontaktnett
mellom venner
og bekjente.

Han har en jobb som han liker.

Se ogs arbeidsboka side 134, 135

Utbryting
En fritidsaktivitet
er en interesse eller Det var lreren som sa det.
hobby man driver
med utenom Se ogs arbeidsboka side 136
jobben.

101
 KAPITTEL 9 Medier

EMNER
medienes rolle
ytringsfrihet
kildekritikk
personvern
opphavsrett
Eventyret Fjra som ble
til fem hns

GRAMMATIKK
tellelige og utellelige
substantiv
mengdeord

Hvilke temaer er mediene vanligvis opptatt av?

Hva er det mest interesse for i mediene akkurat n?

102
Ytringsfrihet og personvern Kapittel 9 - Medier

Marit: Har du sett at et ukeblad blir kritisert av PFU for sine

artikler om kongefamilien?
Harald: Ja, det er jammen bra. Jeg synes pressen overdriver nr de
sniker seg rundt i buskene for ta bilder p private ferier.
Marit: Kongefamilien er jo ikke akkurat noen vanlig familie. Det
er klart at folk er interessert i det de driver med og gjeme
vil vite mest mulig om dem.
Harald: Ja, det er klart. Det vet sikkert familien ogs. De er jo veldig
pne og inviterer ofte pressen med p ferier og fester. Men
litt privatliv trenger vel alle mennesker? De m f anledning
til slappe av litt.
Marit: Men hva med ytringsfriheten? Det kan ikke vre konge-
familien som bestemmer hva pressen skal skrive om dem.
Kronprinsfamilien p vinterferie
Harald: Nei, selvflgelig ikke. Men vi m ikke glemme at ogs
offentlige personer skal ha et visst personvern. Ikke minst
barna burde slippe bli filmet nr de ikke er klar over det.
Marit: Men bde kongefamilien og andre kjendiser har stor
offentlig interesse. Da er det naturlig at pressen skriver
om dem.
Harald: Selv om folk er interessert, kan det vel ikke vre ndvendig
publisere masse bilder av kronprinsessen i bikini?
Marit: Nei, kanskje ikke. Men man kan jo ogs sprre om ikke
kjendisene er like avhengige av mediene som mediene er av
dem? Det ville ikke vre lett vre kjendis uten medienes
interesse!
PFU
7 Pressens Faglige Utvalg
Gjengi kort Marits hovedsynspunkter. er et klageorgan som er
Gjengi kort Haralds hovedsynspunkter. opprettet av pressen selv.
Hva mener dere? PFU behandler klager mot
En avis offentliggjr bilde, bosted og navn p en mann som er dmt trykte medier, radio,
for en forbrytelse. Hva med hans rett til personvern? Og hva med fjernsyn og nett-
rettighetene til kona og barna hans? publikasjoner.

103
Kapittel 9 - Medier Nyheter og informasjon 8
Mediene har stor innflytelse p vrt daglige liv. Nr vi ser p tv,
flger med p Internett, hrer p radio og leser aviser, har vi
mulighet til skaffe oss informasjon om viktige og uviktige
hendelser. Det som mediene velger legge vekt p, er med p
bestemme hva vi snakker om, og hva vi er opptatt av.

Dramatikk er viktig i medieverdenen. Nyhetene forteller mye om

kriger, konflikter og katastrofer. Mediene sender sine journalister
og fotografer til steder der det skjer noe. Mange land hrer vi
aldri noe om - fr en krig, et opprr eller en naturkatastrofe lokker
journalistene dit.
P mange mter har det skjedd en revolusjon i medieverdenen
de siste tirene. Over 90 % av befolkningen her i landet har
Internett hjemme. Vi bruker nettet til betale regninger og bestille
varer og reiser. Mange ser film og spiller spill, og over halvparten
av befolkningen er aktive p sosiale medier.
Men likevel er det mye som ikke har forandret seg. Fremdeles
ser folk p tv og hrer p radio. Ogs papiravisene overlever

''
Hva slags medier bruker dere?
Hva er dere interessert i
forelpig. De fleste som leser nettaviser, leser ogs papiraviser.
Men blant de unge er det stadig flere som henter all informasjon
fra nettet. En fjerdedel av de under 44 r leser bare nettaviser.
i mediene? Det gjr framtida usikker for papiravisene.
Flger dere med p lokale
nyheter?
Fr dere informasjon fra andre Norsk mediebarometer
land dere er interessert i?
Har dere inntrykk av at Ser tv hver dag 81 %
informasjonen i mediene er
Hrer radio hver dag 55%
korrekt?
Er det noen forskjeller mellom Leser en eller flere papiraviser hver dag 63%
trykte aviser og aviser p
nett? Leser avisnyheter p nettet hver dag 48%
Hvordan tror dere medie- Er inne p Internett hver dag 77%
situasjonen er om ti r?
100 80 60 40 20 o

104
P nett Kapittel 9 - Medier

Kjre Facebook
WIKIPEDIA
The Free Encyclopedia
Takk for at du er til. Jeg skjnner ikke hvordan jeg
klarte meg fr du kom inn i mitt liv. Takket vre
deg vet jeg hva klassekameratene mine spiser til
frokost, og hva de kjper i kantina i storefri. You(g
Noen forteller heldigvis ogs hva slags vr det er.
Jeg kan jo lett glemme kikke ut av vinduet.
Dessuten blir jeg minnet om at det nrmer seg
i'i myspace.com a place for friends
eksamenstider, og mange sier at de blir ndt til
flge litt bedre med p skolen. Det skal jammen jeg
ogs gjre. Jeg m bare sjekke Facebook frst. Det
~ Blogger,.
kan jo vre at en av vennene mine ikke rakk spise
frokost i dag. Det er best vre oppdatert.
facebook.
Ikke begrens ytringsfriheten!

Veronika
N snakker de om lage nye lover og
regler som skal gjre det mulig sensurere
ytringer p nettet. Ikke gjr det! Det er ikke
lett for folk flest komme fram med
meningene sine. Aviser og andre medier
slipper ikke til hvem som helst, og iallfall
ikke hvis du har drlig sprk og er uskolert. Linked fl%1
Nettet er en kanal der alle kan delta. Det er
demokrati og ytringsfrihet i praksis! RUPPEARBEID
La nettet vre pent for alle. Ogs for dem
Sitt sammen i grupper og forklar
som har <<gale>> meninger. Det kan vre
hva nettstedene over inneholder.
sunt f lese mer usensurerte meninger.
Kjenner dere andre nettsteder?
P den mten lrer man seg ogs bli en
Legg fram for resten av klassen .
kritisk leser og vurdere det man leser.

105
Kapittel 9 - Medier

Dmt for sjikane p nettet

I Sverige er to unge jenter tjeneste. Jentene- og jentenes
dmt for systematisk mobbing foreldre - m ogs betale
av andre ungdommer p erstatning til de unge som ble
nettet. sjikanert p nettet. Dersom
Det var i 2012 at hundrevis jentene hadde vrt eldre,
av bilder og beskrivelser av mener retten at de ville ha ftt
ungdommenes psttte tre mneders fengsel.
seksuelle aktiviteter ble lagt ut - Denne dommen er viktig,
p nettet. Dette frte til store sier en jurist. - Det er de
opptyer, og de to jentene som samme reglene p nettet som
hadde lagt ut bildene og ellers i samfunnet. Nettet er
tekstene, ble arrestert. faktisk ikke et lovlst omrde,
N har dommen falt. Den selv om det noen ganger kan
yngste jenta, som var 15 r da se slik ut. Ikke minst er det
det skjedde, ble dmt til viktig at foreldre blir klar over
oppflging fra barnevernet. at de kan vre ansvarlige for
Den eldste, som var 16 r, ble det gale som deres barn gjr.
dmt til 45 timers samfunns-

SAMTALER
Hva er hovedpoenget til Veronika?
Hva mener dere?
Hva synes dere om dommen i Sverige?
Er det riktig at foreldre kan vre ansvarlige for skader
barna deres gjr?
Tenker dere over hva dere selv legger ut p nettet?

Internett blir ofte diskutert i mediene. Sosiale mede ~a- ere

ganger spilt en rolle nr det gjelder mobilisere 'c :_ :.; 1ske
demonstrasjoner. Er det noen aktuelle saKers ~ : o~:a: for tida?
r

106
7 Kapittel 9 - Medier

Du er en skam for landet! Snne syke meninger som dine sender

deg rett til helvete. Hvis du en gang til kommer med snne
skammelige synspunkter, er det verst for deg! Jeg vet hvor du bor!!

Liknende anonyme meldinger fr noen av dem som uttaler seg

offentlig, srlig hvis man har kontroversielle meninger om seksuelle
eller religise emner.
Br vi ha sensur av slike uttalelser? Hvor gr grensen?
Br det vre tillatt skrive slik hvis den som sender
meldingen, oppgir navnet sitt? Eller br alle typer meninger
vre tillatt?

Nettvett
Sjekk disse nettstedene: nettvett.no og slettmeg.no.
Legg fram i klassen det dere finner av informasjon og rd om fornuftig
bruk av Internett.

Diskusjon om opphavsrett
P nettet er det mulig laste ned filmer, bker og musikk uten betale for
det. Men mye av nedlastingen er ulovlig. De som har laget musikken,
bkene og filmene, har opphavsretten til det de har laget, og de mister
inntekter. Er det ok med ulovlig nedlasting?

Hvilke konsekvenser kan det f p lang sikt?

Jeg er uenig i dine meninger,

men jeg vil inntil dden forsvare
din rett til hevde dem.

Voltaire, fransk forfatter og filosof,
1694-1778

107
Kapittel 9 - Medier

FJRA SOM BLE TIL FEM HNS

Ei hne satt og plukket seg og mistet ei fjr.

- Der falt den, sa hun.- Jo mer jeg plukker meg, jo penere blir jeg!

Hun mente det mest som en spk, for hun var ei munter hne.
S sovnet hun.

Ei av de andre hnene hvisket i mrket til hna som satt ved siden
av henne:

- Hrte du det? Det er ei hne som vil plukke fjrene av seg for
bli pen. Hvis jeg var hanen, ville jeg forakte henne.

Utenfor hnsehuset satt det en hel uglefamilie. De hadde gode rer

i den familien, og de hrte hvert ord som nabohnene sa.

- Man skal hre mye fr rene faller av, sa uglemor.- Hrte dere
det? Det er ei av hnene som plukker alle fjrene av seg og lar
hanen se det. Jeg m fortelle det til nabouglene, sa hun, og s fly
hun av grde.

Og uglene satt der og tutet: - Har dere hrt det, har dere hrt det?
Det er ei hne som har plukket alle fjrene av seg for hanens
skyld. Hun fryser i hjel, hvis hun da ikke allerede er dd.

Duene p naboens grd hrte alt sammen.- Hvor? Hvor? kurret de.

- P naboens grd, svarte ugla.- Jeg har nesten sett det selv. Det
er en upassende historie fortelle, men det er helt sant.

-Vi tror det, vi tror det, sa duene. Og de fortalte det videre : - Det
er ei hne, ja, noen sier at det er to, som har plukket av seg alle
fjrene for vekke hanens interesse. Det er farlige saker. man kan
forkjle seg og d av feber, og de er dde begge to.

108
 Kapittel 9 - Medier

Den neste som hrte det, var en hane. Han fly opp p
gjerdet og galte: -Vkn opp! Vkn opp! Det er tre hner
som er dde av ulykkelig kjrlighet til en hane.
De plukket alle fjrene av seg. Det er en fl historie.
Jeg m fortelle den videre.

Og slik fly historien videre fra hnsehus til hnsehus.

Til slutt kom den tilbake til hnsehuset der den egentlig
hadde startet:

- Det er fem hns som plukket alle fjrene av seg for

vise hvem av dem som var blitt tynnest av kjrlighetssorg
til hanen. S hakket de hverandre til blods og falt dde
ned alle sammen.

Og hna som hadde mistet den ene fjra, kjente

naturligvis ikke sin egen historie igjen, og hun syntes det
var en fryktelig historie: - Jeg forakter disse hnene, sa
hun. - Det er en skam! Jeg skal gjre mitt til at denne
historien kommer i avisen og gr over hele landet. Det har
hnene fortjent.

Og historien kom i avisen, og den ble trykt, og det er helt

sant:
Ei lita fjr kan bli til fem hns.

(Etter H.C. Andersens eventyr Det er ganske vist.0

 Ytringsfrihet er retten til uttrykke sine meninger og er
en viktig demokratisk rettighet. l praksis er det ingen
stater som har en absolutt ytringsfrihet. Pornografi,
Utellelige substantiv
rasisme og oppfordringer til beg kriminelle handlinger
er eksempler p omrder der ytringsfriheten er
Noen substantiv beskriver abstrakter, stoff eller
begrenset.
masse som vi ikke kan telle.
Disse ordene kan ikke st i flertall:
Trykkefrihet er retten til publisere sine meninger uten
Det str mye om sport og politikk i avisen.
sensur. Trykkefrihet er en viktig rettighet i alle
demokratiske land. Uttalelsene skal likevel vre innenfor
Se ogs arbeidsboka side 145
lovens rammer.

Sensur er kontroll av offentlig kommunikasjon . Uttalelser

Mengdeord (kvantorer)
kan bli stoppet fr de blir offentliggjort. Nr journalister
og andre som opptrer offentlig, selv begrenser hva de vil
Vi har ulike mengdeord til tellelige og utellelige
offentliggjre, kaller vi det selvsensur.
substantiv:
Asensurere vil si utve sensur, kontrollere.
Kildekritikk kan vre en vurdering av hvor sann eller
objektiv en informasjon er.

Personvern handler om enkeltindividers muligheter for

privatliv, selvbestemmelse og selvutfoldelse. Idealet er at
den enkelte skal ha kontroll over sine egne person-
Mange aviser og mye informasjon opplysninger. Med utviklingen av datateknologi blir det
stadig vanskeligere gjennomfre dette.

Tellelig Utellelig En kjendis er en person som er blitt kjent gjennom

stadig bli omtalt i massemediene.
alle nyhetene all informasjonen
mange sanger mye musikk Den som har skapt et kunstnerisk eller vitenskapelig
flere aviser mer informasjon produkt, har opphavsretten til dette og kan bestemme
noen bilder noe underholdning over bruken av produktet.

110
KAPITTEL 10 Norge i gamle dager

Kirkegang i Hardanger av Hans Dahl (1881 - 1919)

EMNER GRAMMATIKK
sosiale forhold i gamle infinitiv med og uten
dager
nringsveier
forholdene i arbeidslivet
fr i tida
kjnnsroller

111
Kapittel 1 0 - Norge i gamle dager Hva levde de av? 9
Tidligere var Norge et bondesamfunn, og de fleste nordmenn jobbet
innenfor jordbruk, skogbruk og fiske. I 1850 var folketallet i Norge
1,4 millioner, og av disse bodde 1,2 millioner p landet. Der hadde
de husdyr og dyrket jorda. Langs kysten var dessuten fiske en viktig
kilde bde til mat og til inntekter. Norge eksporterte trket og saltet
fisk til flere europeiske land. Torsk og sild var de viktigste fiske-
slagene.
De store skogene var ogs en viktig del av landbruket, og
tmmer var en etterspurt eksportvare. Det var en stor fordel at det
er s mange elver her. Tmmeret ble fraktet p elvene, og ved
hjelp av vannkraft ble tmmeret saget opp fr det ble eksportert.
Skipsfart ble ogs en viktig nring for Norge. Eksporten av
tmmer, trrfisk og andre produkter gikk p skip, og etter hvert
bygde Norge opp en stor flte. P midten av 1800-tallet var den
norske flten blant verdens strste.
I siste del av 1800-tallet ble det tatt i bruk nye maskiner. Bde
jordbruk og skogbruk ble mer mekanisert, og nye virksomheter, som
for eksempel tekstilindustri og mekaniske verksteder, ble satt i gang.
Antall arbeidere i industrien kte kraftig i denne perioden, og ved
slutten av 1800-tallet jobbet nesten 20 % av de yrkesaktive i industrien.

Elvene ble brukt til frakte

tmmeret til kysten der det l
sagbruk.

112
Livet p landet 9 Kapittel 1 0 - Norge i gamle dager

Livet p landet kunne vre hardt. I tillegg til arbeidet p grden dro
mennene p fiske eller jobbet i skogen, mens kvinnene hadde mye av
ansvaret p grden. Det var vanlig at kvinnene hadde ansvar for hus-
dyrene. De laget ogs klr og mat til hele familien. Dessuten passet
de p barna og hjalp syke og gamle, s arbeidsdagen kunne bli lang.
Det var langt mellom bygdene, og mange levde hele livet sitt p
samme sted. Der ble de fdt, der giftet de seg, og der dde de. Kirken
hadde en sentral plass i bygda. Dit dro folk for hre p presten og
for mte hverandre, slik som vi ser p maleriet p side 111. P vei
til kirken stoppet folk en stund, pratet sammen og spurte om siste nytt.
Der traff ogs ungdommen hverandre. Utenfor kirken kunne de snakke
sammen og se litt ekstra p den de var forelsket i. De s hverandre ogs
i brylluper og p dans. De unge fikk ofte lov til gifte seg med den de
var glad i, men foreldrene kunne legge et sterkt press p barna. Helst
ville de ha en svigersnn eller ei svigerdatter som eide hus og jord.
P grden bodde ofte mange generasjoner sammen. Nr ei jente
giftet seg med en bondesnn, var det vanlig at hun flyttet til grden
hans og bodde sammen med svigerforeldrene. Det var derfor viktig
ha et godt forhold til dem, spesielt til svigermora. Den unge kona
skulle lre alt om grden av svigermora. Som regel gikk det bra,
men noen unge koner flte seg som en hushjelp i huset.

Hyet m i hus slik at dyrene har

noe leve av gjennom vinteren.

113
Kapittel 1 0 - Norge i gamle dager
De frste sporvognene ble tatt i
bruk i Christiania i 1875. De ble
trukket av hester. I 1894 ble
elektrisk drift innfrt. Bildet er
fra Egertorget, 1905.
"'18'1'J
114
De som ikke hadde egen jord, mtte arbeide hos andre, enten som
grdsarbeidere eller som husmenn. En husmann leide litt jord av en
bonde, ofte p den drligste plassen i bygda. Der bygde han hus og
ryddet jorda, slik at det var mulig dyrke noe der. P stlandet mtte
husmannen og familien arbeide for bonden fra tidlig om morgenen
til sju eller tte om kvelden. Etter den tid kunne de dyrke sin egen
jord, og det ble ofte sene kvelder. Husmennene fikk ei lita lnn, men
den gikk med til betale leie for jorda. P Vestlandet og i Nord-
Norge kunne de ogs f inntekter ved fiske, s der var forholdene
litt bedre.
Husmennene fikk bare leie jorda, ikke kjpe den, og plassen de
bodde p, kunne ikke g i arv til barna. Da bndene fikk bedre
maskiner, trengte de ikke s mange arbeidsfolk. Mange husmenn
mtte derfor flytte fra plassen. De som ikke fant annet arbeid p
landet, flyttet inn til byene og prvde f arbeid der.
livet i byen 9
Byene var sm for 150 r siden. De to
~~,~~~~~~ strste byene, Christiania (Oslo) og
111 Bergen, var omtrent like store og hadde
begge ca. 40 000 innbyggere i 1865.
Etter hvert frte industrialiseringen til
at det kom nye fabrikker og flere
arbeidsplasser i byene. De som ikke
hadde arbeid eller egen jord p landet,
flyttet inn til byene. Der hpet de f
arbeid p fabrikker, i butikker, p
kontorer eller som hushjelp.
Det var hardt jobbe p fabrikkene.
Arbeidstida var lang. Arbeiderne
begynte klokka fem eller seks om
morgenen, og de arbeidet til klokka
sju om kvelden. Ofte arbeidet bde
mannen og kona p fabrikken. Kvinner
fikk lavere lnn enn menn. I mange
familier mtte ogs barna jobbe for at familien skulle klare seg. Etter Kapittel 1 0 - Norge i gamle dager
hvert var det stadig flere som mente at forholdene for arbeiderne var
uakseptable, og omkring 1850 ble de frste arbeiderforeningene stiftet.
De kjempet bde for bedre leveforhold og for politiske rettigheter.
De som eide fabrikkene, bodde i store hus og leiligheter langt unna
brket og ryken fra fabrikkene. I Oslo bodde mange av dem p
vestkanten, i omrdene vest for Akerselva. Arbeiderne bodde ofte p
stkanten, i nrheten av fabrikkene.
P vestkanten bodde ogs de som hadde gode jobber, som
advokater, leger og handelsmenn som tjente seg rike for eksempel p
skipsfart og eksport av tmmer. I disse familiene arbeidet som regel
ikke kvinnene utenfor hjemmet. De skulle sitte hjemme og brodere,
spille piano og lese. Nesten alle hadde hushjelp. Hushjelpen laget
mat, vasket huset og passet barna. Mange av de rike kvinnene syntes
dette var et kjedelig liv, men det var ikke lett forandre p det.
Kvinnens plass var i hjemmet, og bare der. Det var f kvinner blant
de velstende som brt dette mnsteret. De som gjorde det, ble for
eksempel lrere eller kunstnere. Etter hvert engasjerte stadig flere
kvinner seg i kampen for at kvinner skulle ha rett til utdanning og rett
til ha flere typer yrker.

Tobakksindustrien ga
arbeid til mange kvinner.

115
Kapittel 1 0 - Norge i gamle dager

77
Mange flyttet fra landet til byen for ske arbeid. Hva slags arbeid
kunne de f?
Hvor lang var arbeidsdagen p fabrikken?
Hvordan var lnna der?
I Oslo var det et skille mellom st og vest. Hvem bodde p stkanten,
og hvem bodde p vestkanten?
Et middagsselskap Hva gjorde kvinnene i rike familier?
av Erik Werenskiold.
Hva forteller bildet?

116
 Kapittel 1 0 - Norge i gamle dager

7 7
Fortell hvordan livet var fr i andre land dere kjenner.
Fortell hverandre om forholdene i et land dere kjenner godt.
Bor de fleste i byer eller p landet?
Hva jobber de fleste med?
Hva dyrker de der?
Fortell om stedet dere kommer fra.
Har det skjedd store forandringer der i lpet av de siste 100 rene?
Tror dere det vil bli store forandringer i framtida?

To historier fra gamle dager 9

En mann har fortalt om hvordan det var vre ung og fattig i
Kristiania (som Oslo het den gang) for mer enn hundre r siden:
Jeg ble konfirmert i 1894. Da hadde jeg gtt sju r p skolen.
Som mange andre fattige barn, mtte jeg arbeide samtidig som jeg
gikk p skolen. Jeg jobbet full dag. Jeg sto opp klokka fem om
morgenen og gikk til fabrikken. Skolen begynte tte, og noen
minutter fr tte lp jeg dit, men klokka elleve var jeg tilbake p
fabrikken igjen. Men det var verst for broren min. Han jobbet om
natta. Han var helt utslitt og sovnet med en gang han kom p
skolen . Noen ganger snorket han s hyt at lreren stoppet
undervisningen og vekket ham.

En dame fra vestkanten i Oslo har fortalt fra barndommen sin rundt
1890:
Jeg er oppvokst i Lvenskioldsgate i Oslo, eller Kristiania, som
byen het den gang. Der bodde jeg sammen med far, mor og to
brdre i en stor leilighet. Leiligheten hadde seks rom pluss
pikevrelse, bad, kjkken og entre.

117
Kapittel 1 0 - Norge i gamle dager Pikevrelset var lite og l bak kjkkenet. Hushjelpen vr, eller
piken", som vi sa, bodde der. Hun sto opp klokken seks om
morgenen, kokte vann, laget frokost, vasket klr og gulv. Piken
hadde aldri en hel fridag, det var ikke vanlig p den tiden.
Mor satt i dagligstuen og leste. Hun satt alltid i sofaen ved
vinduet. Da kunne hun samtidig se ut av vinduet og ned p gaten.
Jeg tror hun kjedet seg mange ganger, men hun sa aldri noe.
Jeg var yngre enn mine to brdre. Likevel var det jeg som mtte
hjelpe dem. Nr far kommanderte: G og hent en spiseskje til din
bror, ja, da mtte jeg gjre det. Det var ingen likestilling den gang.
P sndagene hadde vi nesten alltid gjester til middag; onkler,
tanter, fettere og kusiner. Da hjalp ogs mor til p kjkkenet. Den
dagen spiste vi ofte oksestek og en god dessert, for eksempel
En velstende
riskrem med rd saus."
familie rundt 1900

118
 Kapittel 10 - Norge i gamle dager

Utviklingen fra 1875 til 2011

Primrnringene, sekundrnringene og tertirnringene

Kilde: Statistisk sentralbyr
80 Tertirnringer
70

60 Primrnringer

50

40
30

20

10
0 '---~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

1875 1890 1900 1910 1930 1960 1990 2001 2011

For bare hundre r siden levde fremdeles de fleste av fiske, dyrke jorda
og jobbe i skogen. Jordbruk, skogbruk og fiske kaller vi primrnringer.

Industrien vokste imidlertid sterkt i denne perioden. Mange store fosser ble
bygd ut, slik at fabrikkene kunne f elektrisk strm.
Energien var billig, og folk fikk jobb i bedrifter som laget nye produkter
av for eksempel mineraler og fisk. Slike nringer kaller vi sekundr-
nringer. Fram til begynnelsen av 1970-rene jobbet det stadig flere i
sekundrnringene.

I dag arbeider de fleste i de tjenesteytende nringene, tertirnringene.

Det er nringer som produserer tjenester. Sykepleiere, kelnere, advokater
og ansatte i forsvaret er eksempler p folk som produserer tjenester.
Arbeidslivet er i dag mer variert, og mange mennesker er sysselsatt
innenfor nringer som ikke s klart passer inn i beskrivelsene over. Det
gjelder for eksempel formidling av kunnskap og informasjon, som i IT-
industrien, i forskningen og i mediene. Slike yrker klassifiseres ogs som
tertirnringer.
Journalist i arbeid

119
Kapittel 1 0 - Norge i gamle dager

Jordbruk er bruke eller dyrke jorda

for leve av den.

Man dyrker jorda nr man produserer

for eksempel korn , poteter eller
grnnsaker.

Landbruk inkluderer jordbruk og

nringsdrift som er knyttet til jordbruket,
som husdyrhold og skogsdrift.

Husdyr kaller vi dyr som sau, gris,

ku og hest.

Skogbruk er utnyttelse av skogens

ressurser som nringsvei.

Tmmer er stammer av trr som vi

bruker til bygge.

drive fiske vil si fiske store

mengder fisk som man selger.

Skipsfart er drive transport-

virksomhet p sjen.

En flte er en samling av skip.

Trrfisk er fisk som har hengt til trk

i sol og vind . Trrfisk er en av landets
eldste eksportvarer.

120
 Kapittel 1 0 - Norge i gamle dager

Infinitiv

Infinitiv er den formen verbet str i i ordbkene.

De fleste verb ender p -e i infinitiv:
() jobbe, () lre, () snakke.

Noen f, men vanlige verb ender p andre vokaler:

() g, () si, () tro.

Vi bruker infinitiv uten etter modale verb:

Jeg skal jobbe.
Hun m lre mer.
Han kan g.

Vi bruker infinitiv med etter andre verb:

Jeg liker jobbe.
Hun prver snakke norsk.

Vi bruker infinitiv med etter preposisjoner:

Hun har lyst til si noe.
Hun gr p kurs for lre norsk.

Se ogs arbeidsboka side 164

Hun ble flinkere i norsk ved

lese avisen hver dag.

121
KAPITTEL 11 Norge i oljealderen

nringsliv i dag
forurensning
miljvern
konomi

s-passiv
sammensatte
konjunksjoner:
bde-og
verken - eller

122
 Kapittel 11 - Norge i oljealderen

r~~.
+ .._.,
1t

Natur eller olje? 9 Fiske og fiskeoppdrett er viktige

eksportnringer for Norge. Bde
fiske etter torsk og sild i havet og
Ola: Det er ille at politikerne ikke kan bestemme seg for begynne oppdrett av laks og rret i
oppdrettsanlegg betyr mye for
lete etter olje og gass her utenfor Lofoten.
norsk konomi. Fisken eksporteres
Trine: Nei, vet du hva! N m vi ta vare p den naturen vi har. til store deler av verden.
Ola: Men vi trenger nye arbeidsplasser. Petroleumsindustrien kan
gi godt betalte jobber til mange mennesker.
Trine: Det kan vre. Men vi m ikke tenke s kortsiktig. Olje og
gass kan bare gi oss inntekt i 20- 30 r til.
Ola: Det kan bli lenger enn det.
Trine: Men fisken har gitt oss gode inntekter i tusen r, og den kan
gi oss inntekter i tusener av r til hvis vi ikke delegger
miljet i havet.
Ola: Men det er jo slett ikke sikkert at fiskeriene vil bli delagt.
Sikkerheten ved utvinning av olje og gass blir stadig bedre.
Trine: Men risikoen er for stor. Og hva med turismen? N kommer det
turister fra hele verden hit. Det gir veldig gode inntekter til
landsdelen. Turistene kommer ikke for se p oljerigger! De
kommer hit p grunn av naturen og det rike fiske- og fuglelivet.
Hva tror du vil skje hvis bde fisken og fuglene blir borte?
"
Hva er Olas synspunkt?
Ola: Men naturen blir jo ikke delagt. Verken fisk eller fugl blir borte. Hvilke argumenter bruker han?
Det meste blir som fr selv om vi fr litt industri enkelte steder. Hva er Trines synspunkt?
Trine: Jeg tror ikke vi kan f bde i pose og sekk. Vi er ndt til ta Hvilke argumenter bruker hun?
vare p naturen. Derfor trenger vi fornuftige politikere. Hvem er dere mest enig med?
Ola: Det siste kan jeg vre enig med deg i!

123
Kapittel 11 - Norge i oljealderen Det store oljeeventyret 9
I midten av 1960-rene begynte Norge lete etter olje i
Nordsjen. Landet hadde verken konomi eller erfaring til
gjre dette alene. Derfor ble utenlandske oljeselskaper bedt
om delta. I begynnelsen s det ganske mrkt ut. I lpet av
fire r boret selskapene over 30 dype hull uten finne noe .
Til slutt ga alle opp, unntatt det amerikanske selskapet Phillips
Petroleum. De skulle bore et siste hull fr de ogs pakket
sammen. Hsten 1969 skjedde det! Midt i Nordsjen, p et
omrde som n heter Ekofisk, traff de p et oljefelt. Det store
oljeeventyret kunne begynne.
Petroleumsnringen er n Norges strste nring. Bde olje
og gass gir store inntekter til landet. Norge er verdens sjette
strste oljeeksportr og nest strste gasseksportr.
Oljeproduksjonen er gtt litt nedover i det siste, men man
regner med kunne holde p i noen tir til. Ny teknologi
gjr produksjonen mer effektiv, og det letes etter olje p
stadig nye steder.
Produksjonen av gass blir etter hvert viktigere enn produk-
sjonen av olje. Gassen selges til land i Europa, Nord-Amerika
og Asia. Norsk gasseksport dekker omtrent en femdel av det
europeiske gassforbruket. Strstedelen av eksporten gr til
Tyskland og Frankrike. Gassen brukes blant annet til
produksjon av kraft i industrien og til oppvarming av boliger.

11
Nr startet oljeletingen?
Hvorfor mtte Norge be om utenlandsk hjelp?
Hvor lang tid gikk det fr det ble gjort funn?
Hva er Ekofisk?
Hvor mange land eksporterer mer olje enn Norge?
Hvor mange land eksporterer mer gass enn Norge?
Fortell hverandre om viktige nringsveier i andre land dere kjenner.
Hva eksporterer landene? Hvilke land eksporterer de til?

124
Inntektene fra oljen
Tidlig i 1960-rene tilbd Phillips Petroleum visstnok 160 000
dollar i mneden for f retten til lete etter olje utenfor den
norske kysten. Myndighetene forsto raskt at de ikke mtte gi fra
seg rettigheter til ett selskap, men mtte beholde kontrollen selv.
I begynnelsen var det bare utenlandske selskaper som hadde
teknologi til lete, men myndighetene srget for avtaler som
etter hvert ga gode inntekter til Norge. Snart ble ogs norsk
ekspertise bygd opp.
Staten opprettet et eget oljeselskap, Statoil, og i tillegg kjpte
staten aksjer i andre selskaper, som Norsk Hydro og Saga
Petroleum. Staten bestemmer ogs hvor leting kan foreg, og
hvem som fr tillatelse eller konsesjon til lete p et nytt sted.
De store inntektene fra petroleumsindustrien plasseres i et eget
fond: Statens pensjonsfond, utland, populrt kalt Oljefondet.
Dette fondet investerer pengene i utlandet, og det er etter hvert
blitt verdens strste statlige fond. Inntektene fra petroleums-
industrien skal alts i hovedsak brukes i framtida. Staten kan
imidlertid bruke inntil 4 % av fondets verdi i statsbudsjettet.
Handlingsregelen kaller politikerne dette. Det er stor enighet
blant politikerne om at det er viktig for norsk konomi holde Arbeid med oljeutvinning stiller store krav
fast ved handlingsregelen. til sikkerhet.

SOLE.NE.RGI ." ME.N INGE.N HAR FORE.LPIG FRUSTRE.RTE. MDRE.

VINDKRAFT." TORT NRME. SE.G DE.N TIL TE.NARINGE.R.
GE.OTE.RMISK E.NE.STE. SIKRE. Kl LDE.N AV
E.NE.RGI ... FORNYIMR E.NE.RGI ".

tlD
0
c:
ro
E
tlD
0
CD
E
I

...
Ill

125
Kapittel 11 - Norge i oljealderen

OLJE

Norges mest lnnsomme innvandrer?

En irakisk geolog, Farouk Al-
Kasim, har en god del av ren
for at Norge har klart forvalte
oljefunnene p en god mte
for landet.
Farouk Al-Kasim studerte
geologi i London, der han ogs
traff sin norske kone. Etter
studiene arbeidet han i mange
r som oljegeolog i Irak.
Familien hadde imidlertid en
syk snn som kunne f
behandling her i landet, og i
1968 kom familien til Norge.
Da Al-Kasim kom hit, var
oljenringen akkurat i sin
begynnelse, og irakeren hadde
verdifull erfaring med seg. Han
fikk derfor jobb som rdgiver
for Industridepartementet.
Der arbeidet han med utvikle
reglene for olje- og gass-
produksjonen. Da Olje-
direktoratet ble dannet, fikk han
ansvar for ressursforvaltningen
og bidro sterkt til at den norske
staten fikk god kontroll over
oljevirksomheten.

Baksid en av meda lj en 9
Olje- og gassproduksjonen er ikke uten problemer. Den frer til inngrep
i naturen, og bruken av olje og gass som energikilder frer med seg
forurensning, blant annet utslipp av C02 . Iflge klimaforskere m 2/3
av verdens kjente olje- og gassressurser bli liggende under bakken.
Dersom utvinningen av olje og gass fortsetter som n, vil det vre
umulig hindre store klimaendringer. En temperaturkning p et par
grader her i landet skremmer kanskje ikke s mye. Men klimaeksperter
er enige om at konsekvensene for jorda kan vre katastrofale.
La olja ligge! er blitt et slagord for miljvernere her i landet.
Dersom ikke Norge trapper ned p oljeutvinningen, kan vi heller
ikke vente at andre land gjr det.
I tillegg er det viktig ikke satse alt p oljeindustrien. Verken olje
eller gass er fornybare ressurser. De vil ta slutt om ikke s lenge.
Da er det viktig ha flere bein st p. Vi m ta vare p andre typer
industri som Norge har, og det m utvikles nye, moderne nringsveier.
Mange mener at det vil vre bra satse p utvikling av alternative
energikilder.

126
 ....
Kapittel 11 - Norge i oljealderen
Kilder til norske utslipp av C0 2

Skipstrafikk og fiske 7,9 % - -

Petroleumsvirksomhet 28,7 %
Andre utslipp 16,5 % /
--------

Veitrafikk 21 ,9 % ---------' ~
Industri 25,0 %

(Kilde: Statistisk sentralbyr)

FNs klimapanel 9
FNs klimapanel bestr av 800 forskere og andre eksperter fra rundt
85 land. De gjennomfrer ikke egen forskning, men samler og
systematiserer all kunnskap som finnes om klimaendringer. I tillegg
til disse 800 bidrar mange eksperter til arbeidet nr klimapanelet skal
lage sine rapporter. Rapportene tar for seg utviklingen av klimaet og
legger fram forslag til tiltak for motvirke klimaendringene.

Nasjonal talskvinne for Miljpartiet Solcellepanel gir strm til hus og

De Grnne, Hanna E. Marcussen, hytter.
sier at De Grnne nsker en offensiv
satsing p fornybare energikilder,
som for eksempel havvind og
solkraft. I dag investeres det
200 milliarder i oljesektoren. Vi
77
vil flytte penger og arbeidskraft Hva er argumentene for at
over til de nringene som vre Norge skal satse mindre p
barn og barnebarn skal leve av i olje og gass i framtida?
framtida. Det er den eneste Hva er forskjellen p olje og
politikken som er ansvarlig. vindkraft som energikilder?

127
Kapittel 11 - Norge i oljealderen
Massedd rammer
humler og bier
Skyldes det forurensning eller temperatur-
endringer? Eller er det sprytemidlene som brukes i
landbruket? Forskerne blir ikke enige om rsakene til at flere
humle- og biearter trues av utryddelse.

Elendig luftkvalitet i de strste byene

tBi::r~fi~ken e: den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og
s:e~~t: l adn1gstse dagfer er nivet p utslipp av nitrogendioksid og
over aregrensen.

Havnivet kan stige flere meter

melte med samme fart som n,
0

Hvis isen i Arktis fortsetter a s forskerne hittil har ansltt.

kan havnivet stige mve mer enn

KRONIKK

Mer ekstremvr i vente?

Vi kan vente kraftigere nedbr og flere orkaner i framtiden.

GRUPPEARBEID
Bruk nett og aviser og finn stoff om klimaendringer og andre miljsprsml.
Hva dreier debatten seg om for tida i Norge og i andre land dere
kjenner?
Hvordan tror dere verden ser ut om 50 r?
f

128
 Kapittel 11 - Norge i oljealderen

Passiv med s Sammensatte konjunksjoner

P side 73 str det om passiv med bli.
Norge eksporterer bde gass og olje.
I infinitiv og presens finnes det i tillegg en passivform med s:

Infinitiv Presens Se ogs arbeidsboka side 178

Det kan utvinnes mer olje. Det utvinnes mye olje.

Saken skal diskuteres. Saken diskuteres i pressen .

Se ogs arbeidsboka side 179

Miljet er omgivelsene rundt oss. Klimaendringer er varige forandringer i vr og temperatur.

Naturvern dreier seg om beskyttelse av naturen. Fornybare energikilder: Vindkraft, solenergi og vannkraft
er eksempler p energikilder som stadig vil gi ny energi.
Forurensning er det som skader natur og milj. Gass, olje og kull er ikke fornybare. Kildene kan bli tmt.

C0 2 er karbondioksid, en kjemisk forbindelse av Alternative energikilder er erstatninger for de strste

karbon og oksygen. energikildene vi bruker i dag.

Vindmller ved Havysund i 'Finnmark

129
KAPITTEL 12 Velferdsstaten

EMNER
velferdsstaten
ulike sttteordninger
foreldrepermisjon
fabelen: Dele p sammensatte
byrdene substantiv
130
Trygghet for alle 9 Kapittel 1 2 - Velferdsstaten

Velferdsstaten har som ml at alle innbyggerne skal ha konomisk

og sosial trygghet. Det betyr at alle skal vre sikre p f hjelp nr
de av ulike grunner ikke selv har inntekt. Det er ogs et ml at alle
skal f de samme mulighetene til utdanning og til helsetjenester,
uansett hvor de bor eller hvor mye de tjener.
Den norske velferdsmodellen er dyr, og det er derfor viktig at
befolkningen bidrar konomisk ved blant annet betale skatter
og avgifter.
Helse er et viktig omrde for en velferdsstat. Staten har ansvar
for at alle skal f den hjelpen de trenger nr de blir syke. Derfor
er det gratis ligge p sykehus, og man fr behandling og
medisiner der uten betale noe. Men helsesektoren er en stor
post p budsjettet, og pasientene m betale en del selv for helse-
tjenester utenfor sykehuset. Nr man ikke ligger p sykehus, m
man betale en egenandel ved legeunderskelser og legekontroller.
Man m ogs betale selv for medisiner. Men hvis man er kronisk
syk og ndt til bruke dyre medisiner, kan legen skrive ut bl
resept. Da fr man kjpt medisinene mye billigere, og staten
betaler resten av det de koster.
Det er ikke alle som er fornyd med den offentlige helse-
tjenesten. Det kan for eksempel vre ventetid p en del
operasjoner og behandlinger. Derfor har det vokst fram et ganske 77

stort privat tilbud innenfor helsesektoren der folk m betale selv Hvorfor er det gratis ligge p
for behandlingen. sykehus?
Her i landet er folketrygden et viktig fundament i velferdsstaten. Nr m man betale en egenandel?
Alle som har inntekt, betaler en del av det de tjener, til folketrygden. Hvem kan f medisin p
Disse pengene trekkes automatisk fra lnna som en del av skatten. bl resept?
Folketrygden betaler s ut penger til syke, arbeidsledige, pensjonister, Hva er fordelen med en
ufre og andre som har rett til sttte. bl resept i forhold til en
Det vi betaler inn til folketrygden, er ikke nok til dekke alle vanlig resept?
utgifter. Hvis det for eksempel er mange arbeidsledige, m staten Hvorfor har det vokst fram
ut med store utbetalinger. Det samme gjelder alderspensjonen. private tilbud p helsesektoren?
Hvordan finansieres folketrygden?
Folk lever lenger, og nr det blir flere pensjonister, men frre
unge som er i arbeid, vil ikke inntektene til staten dekke utgiftene.

131
Kapittel 1 2 - Velferdsstaten

Noen sttteordninger
Alderspensjonen skal sikre inntekt i alderdommen. Strrelsen p pensjonen
er avhengig av hvor lenge man har arbeidet, og hvor mye man har tjent.
Dersom man ikke har hatt inntekt, eller har hatt en noks liten inntekt, fr
man minstepensjon. For f full minstepensjon m man ha bodd 40 r i
landet. Dette gjr at mange innvandrere fr redusert minstepensjon.

Sykepenger fr en arbeidstaker i stedet for lnn nr han er syk. For f

rett til sykepenger m man ha vrt ansatt i minst fire uker.

Ufrepensjon er for personer mellom 18 og 67 r som p grunn av varig

sykdom eller skade ikke har mulighet til arbeide. Fr man fr ufretrygd,
skal man f hjelp i form av arbeidsavklaringspenger og omskolering.
telefon
NAV (arbeids- og velferdsforvaltningen) skal hjelpe til med skaffe
arbeidstrening i en jobb som passer bedre - eller tilby opplring i en
annen jobb.

Dagpenger kan man f hvis man mister den jobben man har. Sknad om
dagpenger m leveres hos NAV. Belpet er avhengig av hva man har tjent
fr, og hvor mange man forsrger. Man kan ogs f dagpenger selv om
man ikke har hatt jobb tidligere. For f dagpenger m man vre reell
arbeidssker og villig til ta den jobben man fr tilbud om.
veier univers tene Les mer p nav.no.

barnehager
tannlegetjenesten 7
Hvilken oppfatning har du av det norske helsevesenet?
teater ~\}-o-oet
O{(\'>~ Har du vrt hos legen eller ligget p sykehus i Norge? Fortell.

'<> \}\\q sport Hvor hy er pensjonsalderen i andre land du kjenner?

~J'~ ~ Hvor hy br den vre, etter din mening?
'>~ ~
~ ..::~ renovasjon Se p ordene til venstre. Hvilke omrder br stat og kommune ha
ansvar for?
offentlig transport Hva kan vi like gjerne betale selv?

132
Hva skal velferdsstaten gjre? 9 Kapittel 1 2 - Velferdsstaten

Tore Amundsen, farmasyt:

Hovedmlet m vre sikre at alle har rett til konomisk hjelp, og
at vi fr s stor grad av konomisk likhet mellom folk som mulig.
Derfor m staten kreve at alle som arbeider, betaler skatt, og de som
tjener mest, m betale mest. Dette skaper solidaritet og en flelse av
felles ansvar. For meg er det viktig.
Selv om du er fattig eller arbeidsls eller begge deler, skal du fle
deg sikker p at du fr den hjelpen du trenger. Utdanning br vre
gratis, slik at du har rd til g p skole, og du skal ikke betale for
ligge p sykehus. Ikke alle greier finne en jobb. Noen faller utenfor,
og dem m vi ta vare p. Dessuten skal staten passe p at alle som
arbeider, fr en lnn de kan leve av, uansett hva slags arbeid de har.

Ingvild Meldal, konsulent:

Hovedmlet m vre at staten skal hjelpe folk til hjelpe seg selv.
Staten skal ikke sy puter under armene p folk. Vi skal gi konomisk
hjelp til dem som virkelig trenger det, men ikke s mye at de fler at
det ikke lnner seg jobbe. I Norge bruker staten altfor mye penger
p trygd til folk som egentlig kan arbeide. Nr folk blir vant til f
trygd, blir de passive. Dessuten br vi tolerere at noen fr en noks
beskjeden lnn for det arbeidet de gjr. Alternativet er verre: Kanskje
fr de ikke jobb fordi arbeidsgiveren ikke har rd til betale.
En ting til: Staten br ogs redusere skattene, slik at det blir
mindre attraktivt jobbe svart eller betale for svart arbeid.

'1
Lag en samtale mellom Tore Amundsen og Ingvild Meldal.
Hva er svart arbeid?
Er det tillatt bruke en hndverker eller rengjringshjelp som
arbeider svart?
Tror du det er vanlig utfre og/eller betale for svart arbeid i Norge
eller andre land du kjenner til?
Hvilke negative konsekvenser kan svart arbeid ha for den enkelte
og for samfunnet?
Kapittel 1 2 - Velferdsstaten 1

Tore Amundsen og Ingvild Meldal er uenige om hvor mye vi br betale i
skatt, og hvor mye penger staten skal bruke p offentlige utgifter. Hva
forteller figuren under om nordmenns holdninger til disse sprsmlene?

Oppfatninger om skatt og offentlige utgifter

-+- Kan ikke aksepteres: 90 85

snyte p skatten 80
71 71 69 71 70 74 74 72
70
-+- Enig: Ndvendig med
hyt skatteniv 60
50
--+- Prioritere: Minske
offentlige utgifter 40
30
-+- Prioritere: Lavere 20
skatter
10 16

0
.....
(1)
co
(1)
M
(1)
(1)
g M
g
LI)
g C)
C)
(1)
C)
C)
~ ~
"" "" "" "" ""
(Kilde: /psos MMI, Norsk monitor)

Barn og foreldre 9
Foreldrepermisjon er en viktig sttte til barnefamilier. Nr mor er i
arbeid, har foreldrene rett til permisjon i 59 uker med 80 % lnn,
eller 49 uker med 100 % lnn. 14 av ukene er reservert for mor, og
14 av ukene er reservert for barnets far. Resten kan de fordele slik
de selv vil.
Noen mener at det ikke er staten, men foreldrene selv som br
bestemme hvor lenge faren skal vre hjemme med barnet. Andre
mener at staten br srge for at foreldrene deler likt, det vil si
halvparten av tida til mor og halvparten til far. P den mten blir
det mer likestilling i familien. P nettet er det mange diskusjoner om
fdselspermisjon og hvilken rolle staten skal ha:

134
 Nettdebatt Kapittel 12 - Velferdsstaten

Susanne
Det er flott at pappa m vre hjemme med
babyen i en periode. Da kan mamma g tilbake til
' jobben tidligere. vre borte fra jobben i 49 eller
." 59 uker er ikke bra, verken for arbeidsgiveren
(som m skaffe en vikar) eller moras egen karriere.
Hvem tror dere arbeidsgiveren velger: en kvinne
uten barn, men som er i den alderen der det er
naturlig f ett, to eller kanskje tre barn, eller en
mann i samme alder og med de samme kvalifika-
sjonene?

Asbjrn
Jeg er enig, Susanne. reservere deler av fdsels-
permisjonen for far er viktig, ogs fordi far og barn
fr etablert et nrt forhold helt fra starten av.
Moderne fedre har et mye nrmere forhold til
barna sine enn deres egne fedre hadde.

Nina
La meg presisere:
Det er kvinnene som er gravide.
Det er kvinnene som fder.
Det er kvinnene som trenger vre i ro hjemme
etter fdselen.
Det er kvinnene som ammer!
Jeg sier ikke mer!

Knut
Staten m ikke blande seg i dette! Vi er en liten
familie som har kjpt oss leilighet og har mye
"

Se p diskusjonen mellom
Susanne, Asbjrn, Nina og
Knut.
gjeld. Jeg har nettopp etablert mitt eget firma (er
Hvem er du mest enig med?
blitt drosjeeier), og det er umulig ta ut mange
Hvordan ville du selv nske
ukers pappapermisjon. Da gr firmaet dukken.
fordele permisjonen i din
Jeg har rett og slett ikke rd til vre hjemme,
familie?
for hvem skal da betale regningene?

135
Kapittel 12 - Velferdsstaten

DELE P BYRDENE?
En bonde var p vei hjem fra markedet med
eselet sitt og hesten sin. Hesten hadde ikke
noe bre p, men p ryggen til eselet
hadde bonden lastet alle varene han hadde
kjpt p markedet. Etter en stund var eselet
s trtt, s trtt. Derfor ba det hesten om
ta noe av lasten. Men hesten var for fin til
gjre slikt arbeid og sa nei. Eselet slet seg
videre, men til slutt orket det ikke mer. Det
falt over ende og dde midt p landeveien.
Bonden sukket og begynte laste alle
varene over p hesten. Til slutt la han det
dde eselet p toppen av alt sammen. N
hjalp det ikke noe nekte. Slik gikk det til at
hesten likevel ble lastedyr.
- Jeg skulle visst ha tatt min del fr, sukket
den.

(Etter Esops fabler)

"

1 Hvem bar alle varene som bonden hadde kjpt?
2 Hvor hadde han kjpt varene?
3 Hva ville eselet at hesten skulle gjre?
4 Hvorfor ville ikke hesten gjre det?
5 Hvordan gikk det med eselet?
6 Hva gjorde bonden da?
7 Hvordan reagerte hesten p det?
8 Hva er moralen i denne fabelen?

136
 Kapittel 1 2 - Velferdsstaten

En velferdsstat er en stat der myndighetene har ansvar for at innbyggerne

har sosial trygghet.

Et offentlig tilbud er et tilbud som staten eller kommunene betaler for.

arbeide svart betyr at man ikke oppgir til myndighetene hva man tjener.
Dermed unngr man betale skatt og andre avgifter. Dette er ulovlig.

Helsetjenesten er et felles ord for de tjenestene samfunnet har bygd opp

for forebygge og behandle sykdom. Helsetjenesten omfatter blant annet
Ikke alle oppgir hvor mye de tjener.
fastlege, helsestasjoner og sykehus.

betale en egenandel for medisin eller nr man er hos legen, betyr at man
selv m betale en viss del av kostnadene. Resten betaler det offentlige.

Minstepensjon er den laveste alderspensjonen man kan f gjennom

folketrygden, og blir gitt til dem som ikke har hatt noen inntekt, eller som
bare har hatt en beskjeden inntekt.

Sammensatte substantiv
Vi kan sette et annet ord foran et substantiv for fortelle mer om det.
Det frste ordet er ofte et annet substantiv eller et verb i infinitiv:

ei bok en film et sprk

ei skolebok en kriminalfilm et talesprk
ei lrebok en ungdomsfilm et skriftsprk

Se ogs arbeidsboka side 190

137
KAPITTEL 13 Noen glimt fra Norges historie
Vikingtoktene
Omrder med dansk, svensk og norsk bosetning:

-
Dansk Svensk Norsk

EMNER
noen viktige hendelser
i Norges historie
sprksituasjonen i Norge
internasjonalt samarbeid

hjelpeverb i
preteritum

ca. 800-1 050 1380-1814 1814-1905 1940-1945

vikingtid union med Danmark union med Norge

Sverige okkupert

138
Vikingene 9 Kapittel 1 3 - Noen glimt fra Norges historie

Vikingtida kaller vi perioden fra litt fr 800 til omtrent 1050 etter
vr tidsregning. Vikingene var innbyggere i de nordiske landene
Danmark, Sverige og Norge. Mest kjent er de nok p grunn av sin
brutalitet. De dro til mange land i Europa, der de plyndret og stjal
bde i kirker og klostre. De drepte folk som kom i veien for dem, og
de tok fanger som de kunne selge som slaver.
Men vikingene var slett ikke bare ransmenn. De hadde gode, raske
skip som de brukte til frakte varer bde langs Europas kyster og p
de russiske elvene. Skipene var ogs solide nok til seile over pent
hav, og vikingene drev handel i mange land.
Mange norske vikinger seilte til Fryene, Skottland og Irland, og
de oppdaget Island p 800-tallet. Noen av dem slo seg ned p disse
stedene og dannet riker der. I England var det srlig danske vikinger
som slo seg ned, mens de svenske dro stover (se kartet p side 138).
Vikingene brakte med seg bde varer og kunnskaper hjem. I utlandet Slik framstilles ofte vikingene
fikk de ogs kontakt med den kristne religionen. To av kongene som i populrlitteraturen, men
var blitt kristne i utlandet, var Olav Tryggvason og Olav den hellige. vikingene hadde ikke horn
De bestemte seg for at Norge skulle bli et kristent land, og de tvang p hjelmen .
befolkningen til ta imot den nye religionen. Det var ikke bare religise
grunner til dette. I den gamle religionen hadde lokale stormenn mye
makt, og den makten nsket kongene svekke.
1 1
Etter hvert ble den norske kirken en del av den romersk-katolske Nr levde vikingene?
kirken under paven i Roma, men mye av den gamle troen levde likevel Hvor levde de?
videre blant folk. Feiringen av jul og pske og andre kristne seremonier Hva brukte de skipene sine til?
ble blandet sammen med de gamle religise skikkene, og slik overlevde Hvor dro de?
en del gamle tradisjoner. Hva er vikingene mest kjent for?
Hva skjedde med Olav
Tryggvason og Olav den
hellige?
Hvilken fordel var det for
kongene at Norge ble et kristen
land?

Vikingene hadde lette,

elegante skip.

Det str en statue av Olav Tryggvason
p torget i Trondheim.
7 Begge to ble solgt som slaver. Olav ble slave hos en rik bonde
Hvorfor mtte Astrid rmme med
snnen sin?
Hvorfor ville noen drepe Olav?
Hvorfor ville Astrid dra til Russland?
Hvorfor kom de ikke fram til broren
hennes?
Hva skjedde med Astrid og Olav?
Hvordan kom Olav i kontakt med
onkelen sin?
Hva gjorde Olav hos kong Vladimir?
Hvordan ble han en rik mann?
Hva skjedde med Olav Tryggvason i
England?
Hvor lenge var han konge i Norge?
Hvilke endringer prvde han
innfre?
140
Olav Tryggvason 9
Olav Tryggvason var konge fra 995 til 1000. Slik fortelles det
om livet hans:
Faren til Olav Tryggvason var konge et sted p stlandet,
men han ble drept av folk som nsket en annen konge. Mora
til Olav forsto at de som hadde drept kongen, ogs ville drepe
snnen hennes, slik at han ikke skulle kreve bli konge etter
faren nr han ble strre. Astrid rmte derfor til Sverige med
den lille gutten.
Etter et par r forsto hun ut at de mtte dra videre, og hun
mente at det ville vre tryggest for dem reise til broren hennes,
Sigurd. Han arbeidet for kong Vladimir i Gardarike (se kartet
p side 138). Hun tok med seg gutten og reiste stover over
sjen fra Sverige til Russland, sammen med noen handelsmenn.
Men p veien ble de overfalt av vikinger. De tok alle varene og
rikdommene de hadde med seg, og drepte noen av handels-
mennene. Etter overfallet korn Astrid og Olav bort fra hverandre.
i Estland. Han var heldig og fikk det ganske bra der.
En dag korn Astrids bror, Sigurd, til Estland. P torget s han
en lyshret gutt som han syntes det var noe kjent med. Han
snakket til ham og fikk vite at gutten het Olav Tryggvason, at
han var ni r gammel, og at han var snnen til Astrid. Da skjnte
han at gutten var hans egen nev. Sigurd gikk til bonden som
eide Olav, og kjpte ham fri. Etterp tok han gutten med seg
tilbake. Olav vokste opp hos kong Vladimir. Historien sier at
han var pen, stor og sterk, og flink i all slags idrett. Han fikk
etter hvert en hy stilling i kongens hr.
Da Olav var blitt 18 r gammel, fikk han med seg et eget skip
og dro p vikingferd til England, Irland og Skottland. Han sloss,
plyndret og stjal, og etter hvert samlet han seg store rikdommer.
Han fikk hre om kristendommen og ble interessert i denne
troen. Mens han var i England, ble han dpt.
Da han senere korn tilbake til Norge og ble konge der,
hadde han med seg noen engelske prester og begynte innfre
kristendommen i landet. Han bygde Norges frste kirke i 995, og Kapittel 13 - Noen glimt fra Norges historie
han grunnla Trondheim i 997.
Olav Tryggvason var konge i Norge i fem r, til han ble drept i
r 1000.

Union med Danmark (1380-1814) 9 Grunnloven var ferdig 17. mai

P slutten av 1300-tallet fikk Danmark og Norge felles konge. 1814. Derfor feirer vi Norges
Det var starten p en union som varte i over 400 r, helt til 1814. nasjonaldag p denne datoen.
Norge hadde liten makt i unionen. Kongene var alltid danske,
og de fleste viktige bestemmelsene ble tatt i Kbenhavn.
I lpet av unionen med Danmark forsvant det norske skrift-
sprket. De fleste nordmenn snakket fremdeles sin egen
norske dialekt. Men de som kunne skrive, skrev p dansk.
I begynnelsen av 1800-tallet var det krig i Europa.
Danmark-Norge stttet Frankrike og keiseren der, Napoleon,
mens Sverige stttet Napoleons motstandere. Napoleon
tapte krigen, og Danmark-Norge var alts p taperens side.
Etter krigen samlet stormaktene seg i Kiel i Nord-Tyskland
til en konferanse. Der ble det blant annet bestemt at
Danmark mtte gi fra seg Norge til Sverige.

Union med Sverige (1814-1905) 9

Da unionen med Danmark ble opplst i 1814, hpet
mange at Norge skulle bli et fritt land. 112 sentrale menn
i det norske samfunnet samlet seg p Eidsvoll. De satte i
gang arbeidet med lage en egen konstitusjon for landet.
Den 17. mai var den ferdig, og Norge fikk sin egen
konstitusjon, Grunnloven. Grunnloven bygde p den
franske og den amerikanske konstitusjonen og var ganske
demokratisk i forhold til det som var vanlig p den tida.
Men Norge ble ikke selvstendig i 1814 likevel. Svenskene
ville ikke gi fra seg landet, og etter en kort krig med
Sverige aksepterte Norge den nye unionen med Sverige.

141
Kapittel 1 3 - Noen glimt fra Norges historie I unionen med Sverige hadde Norge ganske stor selvstendighet.
Landet fikk beholde Grunnloven og fikk ogs beholde sin egen
nasjonalforsamling, Stortinget. Det norske folket bestemte ved valg
hvem som skulle sitte p Stortinget. Iflge Grunnloven skulle
makten deles mellom tre parter:

1: Stortinget
2: Kongen (og regjeringen)
3: Domstolene

Stortinget skulle velges av folket, og det var Stortinget som laget

lovene. Kongen eller hans regjering skulle srge for den praktiske
politikken. Domstolene skulle dmme.

I 1884 bestemte Stortinget at det skulle vre parlamentarisme i

Norge. Da kunne flertallet p Stortinget kaste en regjering hvis de
ville, og en ny regjering skulle ogs godkjennes av Stortinget. P
den mten kte Stortingets makt, og kongen mistet mye av sin
makt. Unionen mellom Sverige og Norge varte til 1905. Da ble
Norge et selvstendig land igjen og fikk sin egen konge.

Stortinget ligger i Oslo.

""
Hvorfor mtte Danmark gi fra
seg Norge til Sverige?
Hva skjedde p Eidsvoll?
Hvor lenge var Norge i union
med Sverige?
Hvordan fordeler makten seg
iflge Grunnloven?
Hva skjedde i 1905?

142
 Kapittel 1 3 - Noen glimt fra Norges historie

Norsk sprk

De fleste som kunne skrive, skrev dansk ogs mens Norge var i union
med Sverige. Men det var mange som begynte arbeide for at Norge
skulle f sitt eget skriftsprk. Norsk og dansk er noks like sprk, og
noen begynte skrive norsk p den mten at de puttet ord og former fra
de norske dialektene inn i det danske skriftsprket. Denne utviklingen
fortsatte, og vi fikk etter hvert et eget norsk skriftsprk som var ulikt
dansk. Det sprket kaller vi n bokml.

En annen mte f et norsk skriftsprk p var lage et skriftsprk ut fra

dialektene som nordmenn snakket. Det gjorde Ivar Aasen. Han dro rundt
i landet og skrev ned hvordan folk snakket. Da han hadde samlet inn
mange dialekter, systematiserte han sprket. Det sprket han laget,
kaller vi n nynorsk. P den mten har vi ftt to norske skriftsprk som
er noks like.
Statsminister Erna Solberg
I Norge finnes det ikke noen norm for hvordan man skal snakke. Det
vanlige er at folk snakker sin lokale dialekt. Bde i kongefamilien og p
Stortinget kan man snakke det sprket man er vant til fra barndommen.
Mange vil likevel legge talesprket sitt litt nrmere skriftsprket hvis de
for eksempel flytter eller fr jobb der de m snakke med folk fra mange
ulike steder.

7
Fortell om sprksituasjonen i andre land dere kjenner.
Mange offentlige personer snakker sin lokale dialekt.
Vet du hvor personene til hyre kommer fra?

Kronprinsesse Mette-Marit

143
Kapittel 1 3 - Noen glimt fra Norges historie
17. MAI 1940
I dag str flaggstangen naken
blant Eidsvolls grnnende trr.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
(".)
(Av Nordahl Grieg, skrevet etter
at tyskerne hadde angrepet Norge)
9. april 1940. Tyske tropper marsjerer opp
Karl Johans gate i Oslo.
144
Norge i krig (1940-45) 9
I 1939 brt den andre verdenskrigen ut. Da hadde det vrt
fred her i landet siden 1814. Men 9. april 1940 angrep
tyskerne, og i lpet av kort tid ble Norge erobret. Kongen og
regjeringen flyktet til London for fortsette motstanden
derfra. Ogs andre nordmenn flyktet til utlandet, og noen av
dem gikk aktivt inn i krigen der.
Norges viktigste bidrag under krigen var skip. Da krigen
startet, hadde Norge en stor handelsflte. Alle disse skipene
ble n organisert av den norske regjeringen i London, og de
fraktet ndvendige varer til de landene som var i kamp med
Tyskland. Halvparten av skipene ble delagt av tyske
bomber og torpedoer, og omtrent 4000 sjfolk ble drept.
'
 ,. .=e var det ikke s mye militr motstand. Det var Kapittel 1 3 - Noen glimt fra Norges historie
~. sabotasjeaksjoner, og det foregikk mye illegalt
~~pe folk flykte og for spre informasjon som ikke
var _ . . .-- nazistene. Mange av dem som motarbeidet nazistene,
. alt var det omtrent 40 000 politiske fanger i lpet av
krige.. . :. .ge ble sendt til fangeleirer i Tyskland. Blant dem som
dde ~ . ar 700 norske jder. Bare 15 norske jder overlevde fange-
leiren . i alt dde omtrent 10 000 nordmenn som flge av krigen.
C - illgen mtte alle radioapparater leveres inn til myndig-
hetene. Det var strengt forbudt eie en radio. Likevel var det mange
som gemte unna et apparat og i hemmelighet lyttet til norske
sendinger fra BBC. Mye av den norske motstandsbevegelsen ble
organi-ert fra London, og radioen var en viktig informasjonskanal.
yhetene ble ofte skrevet ned og distribuert illegalt omkring i landet.
Etter krigen skulle landet bygges opp igjen. Det hadde vrt godt
samhold mellom de fleste nordmenn under krigen, og dette samholdet
fortsatte etterp. Regjeringen ble satt sammen av folk fra alle de
politiske partiene. Det var enighet om at staten skulle ha en sentral
rolle og regulere konomi og forbruk, og sakte, men sikkert, kom
landet p fote igjen.
Noen gjemte radioen i fjset.

Spr og fortell hverandre om

viktige hendelser i andre lands
historie.

145
Kapittel 1 3 - Noen glimt fra Norges historie

Etter krigen nsket Norge vre nytralt i stormaktspolitikken. Folk hpet

at FN kunne sikre freden . Men det tok ikke lang tid fr norske politikere
valgte samarbeide med de vestlige landene. Norge tok imot Marshall-
hjelp fra USA, og i 1949 ble landet medlem av NATO.

FN (De forente nasjoner - United Nations [UN])

Arbeidet med denne organisasjonen startet allerede under den andre
verdenskrigen . Det ble planlagt en internasjonal organisasjon som skulle
arbeide for sikre freden i verden etter at krigen var slutt. Kina,
Sovjetunionen, Storbritannia og USA laget planene, og i 1945 ble FN
dannet. Norge har vrt medlem siden starten i 1945 og har vrt svrt
engasjert i FNs arbeid.

NATO (North Atlantic Treaty Organization)

NATO ble opprettet som en forsvarsorganisasjon i 1949. Landene som var
med, var Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg,
Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA. Senere kom Hellas,
Tyrkia, Tyskland og Spania med. I 1999 kom Polen, Tsjekkia og Ungarn
med. Senere har stadig flere land i det stlige Europa blitt medlemmer av
NATO.

EU (Den europeiske union - se side 53)

Stadig flere land i Europa har sluttet seg til EU. Flertallet av norske
politikere nsket tidligere at Norge skulle bli medlem, men folket sa
nei ved folkeavstemninger i 1972 og 1994.

146
 Kapittel 1 3 - Noen glimt fra Norges historie

En union er en sammenslutning mellom to eller flere land.

Landene i en union kan ha mer eller mindre selvstendighet.
Hjelpeverb i preteritum
Grunnloven er den loven som sier hvilke prinsipper landet skal
styres etter.
Modalverb
Selvstendighet vil si at man kan bestemme selv og ikke er Jeg m g. Hun sa at hun mtte g.
avhengig av andre. Jeg vil g. Hun sa at hun ville g.
Jeg skal g. Hun sa at hun skulle g.
Et demokratisk system, eller et demokrati, er et system der folk Jeg kan g. Hun sa at hun kunne g.
har mye makt og innflytelse. Gjennom valg bestemmer folk hvem Jeg br g. Hun sa at hun burde g.
som skal styre.

Parlamentarisme er et system der flertallet i nasjonal- Se ogs arbeidsboka side 205

forsamlingen, eller parlamentet, bestemmer hvem som skal
danne regjering.
Ha
En nasjonalforsamling gir lover og er valgt av befolkningen i Jeg har flyttet. Hun sa at hun hadde flyttet.
landet. I Norge har nasjonalforsamlingen ftt navnet Stortinget.
Etter sa, fortalte og andre verb i preteritum
Regjeringen har ansvar for den praktiske politikken. Den ledes str hjelpeverbet i leddsetningen oftest i
av en statsminister. Her i landet bestemmer flertallet p
preteritum.
Stortinget hvem som skal danne regjering.

Nazisme eller nasjonalsosialisme var en ideologi og en politikk

som vokste fram i Tyskland i 1920-rene. Man mente at den
germanske rasen sto over andre raser, og det var viktig holde
rasen ren og hindre blanding med andre raser. Srlig ble jder,
sigynere og homofile utsatt for overgrep og forflgelse.
Bevegelsen var antidemokratisk, og makten var samlet hos
lederen - freren.

Sabotasje
Sabotasje er et kampmiddel som gr ut p skape vanskelig- Jeg sa jo at de ville ta godt imot oss.
heter for okkupasjonsmakten, for eksempel ved hindre
produksjon eller delegge bygninger. Se ogs arbeidsboka side 204

147