© Tapir Akademisk Forlag, Trondheim

Filen må ikke videredistribueres og det må ikke kopieres fra filen ut over det
som er tillatt etter bestemmelser i norsk lov om opphavsrett til åndsverk.

Cecilie Lønn

Grammatikk
Nettsupplement

Nå begynner vi!
– for deg som skal begynne å lære norsk

Nivå A1– A2
Innhold
SETNINGER
Ordstilling i helsetninger 2
Skjema med oversikt over plassen til alle leddene i en helsetning 3
Ordstilling i leddsetninger 3
Som-setninger 4

SUBSTANTIV
Egennavn og fellesnavn 4
Lær kjønnet 5
Bruk av ubestemt og bestemt form av substantivet 5
Regelrette substantiv (maskuline) 6
Regelrette substantiv (feminine) 14
Regelrette substantiv (maskuline) som slutter på -e 18
Regelrette substantiv (feminine) som slutter på -e 20
Regelrette substantiv (maskuline) som slutter på -er (mest personer) 22
Regelrette substantiv (ulike kjønn) som slutter på -er (ikke personer) 24
Regelrette substantiv (ulike kjønn) som slutter på -el 24
Regelrette substantiv (intetkjønn) med én stavelse 25
Regelrette substantiv (intetkjønn) med lik form i ubestemt form entall og flertall 27
Uregelrette substantiv (ulike kjønn) med én stavelse 29
Regelrette substantiv (intetkjønn) med to former i ubestemt form flertall 30
Regelrette substantiv (intetkjønn) uten kortform i ubestemt form flertall 32
(U)regelrette familiesubstantiv (alle kjønn) 33
Uregelrette substantiv (alle kjønn) 34
Substantiv (alle kjønn) ikke brukt i flertall 35
Sammensatte substantiv 39

ADJEKTIV
Generelt om adjektiv 40
Adjektiv med regelrett bøyning 40
Adjektiv som mister en konsonant i intetkjønn 44
Adjektiv som ikke endrer seg i noen former 45
Adjektiv som slutter på -t, -tt, -et og -ig (og noen på -d), får ikke -t i intetkjønn 46
Adjektiv som slutter på -el, får sammentrekning i ubestemt form flertall og i bestemt form 53
Adjektiv som slutter på -en, får sammentrekning i ubestemt form flertall og i bestemt form 53
Adjektiv som slutter på -er, får sammentrekning i ubestemt form flertall og i bestemt form 54
Adjektiv som slutter på -isk, får ikke -t i intetkjønn 54
Adjektiv i bestemt form 55
Adjektiv i gradbøyd form 56
Adjektiv med uregelrett gradbøyning 57
Adjektiv med uregelrett bøyning: liten og annen 57
Adjektiv med -tt i intetkjønn 58
VERB
Infinitiv 58
Verb og uttrykk som tar å + infinitiv 59
Modale hjelpeverb 59
Verbtidene 60
Uregelrette verb 61
Regelrette verb gruppe 1 64
Regelrette verb gruppe 2 68
Regelrette verb gruppe 3 73
Regelrette verb gruppe 4 74
S-verb 74

PRONOMEN
Generelt om pronomen 75
Subjektsform - objektsform - refleksiv objektsform - refleksiv eieform - refleksiv form 75
Eieformene 76
Påpekende pronomen 77
Spørrepronomen / Spørreord 78
Relativt pronomen 78
Resiprokt pronomen 79
Ubestemte pronomen 79
Andre pronomen 79

ADVERB
Generelt om adverb 80
Tidsadverb 80
Stedsadverb 82
Setningsadverb (NB Flere av tidsadverbene kan også være setningsadverb) 82
Gradsadverb 83
Andre adverb 84

PREPOSISJONER
Generelt om preposisjoner 85
Eksempel på bruk av preposisjoner 85

INTERJEKSJONER (utropsord) 87

KONJUNKSJONER
Generelt om konjunksjoner 88
Eksempel på bruk av konjunksjoner 88

SUBJUNKSJONER
Eksempel på bruk av subjunksjoner 89

UTTRYKK FRA TEKSTENE I GRUNNBOKA

Eksempler på bruk av uttrykk fra tekstene i grunnboka 90
Om ordlistene og grammatikken
Her finner du en enkel grammatisk oversikt. Andre bøker i denne lærebok-
serien presenterer mer avansert grammatikk.
Fokuser på å lære deg de ulike kategoriene/gruppene for ordene du møter
her. Da vil det bli lettere for deg å bøye ordene riktig når du bruker ordene i
setninger. Du bør lære deg dette så tidlig som mulig.J
Ordene med tall foran er alle ordene som er brukt i tekstene i grunnboka
til Nå begynner vi!

Setninger

3 Det finnes to hovedtyper setninger: helsetning og leddsetning.

3 En setning må ha subjekt og verbal.
3 Ofte har en setning flere ledd. Et ledd kan bestå av flere ord.

1
Grammatikk og ordlister

Ordstilling i helsetninger
1. plass 2. plass 3. plass
Verbal 1
Melissa studerer.
Hector jobber med et nytt bilde nå.
I helgen arbeider de ikke.
I morgen klokka fire skal de se på den nye leiligheten.
Hans og to andre kollegaer vil pensjonere seg.
Randi skal ikke pensjonere seg.
De som står der borte, liker ikke kurset.
De sier at de skal gå på tur nå.
De sier at de ikke skal gå på tur nå.
De sier at han ikke kommer.
Arbeider de ikke i helgen?
Vil du ha litt mer kaffe?
Hva heter han?
Hvilke dager jobber du?
Hvor mange år er du?
Hvor gammel er du?
Hvor mye melk og kaffe skal du kjøpe?
Hvor lenge har du vært her?
Hvor lang tid tar det å kjøre til sentrum?
Hvor ofte går du på kurs?
Studerer Melissa?
Hvor langt er det til sentrum?

2
 Om ordlistene og grammatikken

3 Verbet står alltid på 2. plass i helsetninger.

3 OBS: Vi teller ikke ord for å finne plassen, men ledd. («Hvilke
dager» = ett ledd.) Eks.: Hvilke dager jobber du? (Her står verbet på 2.
plass i setningen.)
3 Subjektet er den som gjør noe. Subjektet er ofte person(er) eller
ordet det.
3 Subjektet skal stå på 1. eller 3. plass.
3 På 1. plass står vanligvis subjekt, tid, spørreord eller sted.
3 Tid kommer som regel først eller sist i setningen.

Skjema med oversikt over plassen til alle leddene i en

helsetning:
1 2 3
subjekt verbal 1 (subjekt) adverb 1 verbal 2 direkte / adverb 2
adverbial indirekte måte/
objekt sted/tid
objekt

Ordstilling i leddsetninger
En leddsetning er en del av en annen setning
sub- subjekt adverb verb objekt sted/tid
junksjon
De sier at Emilio ikke kommer på jobb.
De spør om han kommer i dag.
De spør hvorfor* han ikke kommer i dag.
De spør hvorfor* hun ikke skal gå på kurs.

3
 Grammatikk og ordlister

De fordi de nettopp har seg i kirka.

reiser giftet
Jeg har som alltid vil gå tur.
en hund
Da jeg kom til var det
Norge, kaldt.
Fordi du ikke spiser nå, blir du
syk.
*Spørreord fungerer også som subjunksjoner hvis spørreordene introduserer en leddsetning.

Som-setninger

3 Som erstatter et substantiv foran som-setningen.

3 Som må ikke brukes (men det kan brukes) når det ikke er subjekt i
setningen.
Mamma har ei venninne som liker meg. (Venninna liker meg.)
Mamma har ei venninne (som) jeg liker. (Jeg liker venninna.)
Mamma har ei venninne (som) jeg skal besøke. (Jeg skal besøke venninna.)
3 Når leddsetningen knyttes til et stedsord, kan vi også bruke der eller hvor:
Jeg trives i leiligheten som jeg bor i.
Jeg trives i leiligheten der jeg bor.
Jeg trives i leiligheten hvor jeg bor.

Substantiv
Egennavn og fellesnavn:
3 Substantiv er navn på personer, dyr og ting.
3 Substantiv deler vi inn i to kategorier:
‚ egennavn (Melissa, Oslo, Norge, Majorstua etc.). Vi skriver
egennavn med stor forbokstav.

4
 Substantiv

‚ fellesnavn (en bil, ei klokke, et bord). Vi skriver fellesnavn med liten

forbokstav. (Dette gjelder også ukedager, måneder og nasjonaliteter.)

Lær kjønnet:
3 Det finnes tre kjønn av substantivet (maskulin/hankjønn, feminin/
hunkjønn og nøytralt/intetkjønn).
3 Det er ikke et spesielt system for å vite hvilket kjønn substantivet
har. Det finnes likevel noen endelser som bestemmer kjønnet:
‚ Ord som ender på -sjon, -het, -else og -dom er hankjønn.
‚ Ord som slutter på -em, -gram, -tek, -eri og -mål er intetkjønn.
‚ Hvis du vet hva substantivet heter i bestemt form entall, kan
du vite hvilket kjønn ordet har: stolen = hankjønn,
jenta = hunkjønn, huset = intetkjønn.

Ubestemt form av substantivet Bestemt form av substantivet

brukes:
3 Når vi snakker om noe for første
gang: Det var en gang en mann.
3 Etter eieformer:
3 hennes hus. Petters leilighet.
3 Etter en del ord:
‚ etter en, ei, et: en bil, ei ku,
et hus
‚ etter tallord, mål og vekt: to
biler, en meter, tre kilo
‚ etter ingen, noen, flere, en del,
mange
‚ etter mye, lite, litt, ikke noe
‚ etter hver, hvert
‚ etter hvilken, hvilket, hvilke
brukes:
3 Når vi snakker videre om noe
var har snakket om før, eller vi
snakker om noe alle kjenner:
Mannen var veldig snill. Bussen
kom for sent.
3 Foran eieformer:
‚ Huset hennes. Huset til Hans.
3 Etter en del ord:
‚ etter den, det, de: den bilen,
den kua, de husene
‚ etter denne, dette, disse
‚ etter ingen av, ikke noen av
‚ etter noen av, en del av
‚ etter flere av, mange av
‚ etter hele, halve

5
 Grammatikk og ordlister

Regelrette substantiv (maskuline)

ubestemt form entall bestemt form ubestemt form bestemt form
entall flertall flertall
en … -en -er -ene
1. administrasjon administrasjonen administrasjoner administrasjonene
2. aktivitet aktiviteten aktiviteter aktivitetene
3. assistent assistenten assistenter assistentene
4. auksjon auksjonen auksjoner auksjonene
5. avskjed avskjeden avskjeder avskjedene
6. baby babyen babyer babyene
7. bakgrunn bakgrunnen bakgrunner bakgrunnene
8. balkong balkongen balkonger balkongene
9. bank banken banker bankene
10. barnevakt barnevakten barnevakter barnevaktene
11. bedrift bedriften bedrifter bedriftene
12. bil bilen biler bilene
13. billett billetten billetter billettene
14. blomst blomsten blomster blomstene
15. boks boksen bokser boksene
16. bordskikk bordskikken bordskikker bordskikkene
17. brann brannen branner brannene
18. brud bruden bruder brudene
19. brudgom brudgommen brudgommer brudgommene
20. brunost brunosten brunoster brunostene
21. bukett buketten buketter bukettene
22. bunad bunaden bunader bunadene
23. buss bussen busser bussene

6
 Substantiv

24. bussholdeplass bussholdeplassen bussholdeplasser bussholdeplassene

25. bussterminal bussterminalen bussterminaler bussterminalene
26. butikk butikken butikker butikkene
27. CV CV-en CV-er CV-ene
28. dag dagen dager dagene
29. dal dalen daler dalene
30. datamaskin datamaskinen datamaskiner datamaskinene
31. dato datoen datoer datoene
32. deig deigen deiger deigene
33. del delen deler delene
34. dessert desserten desserter dessertene
35. dialog dialogen dialoger dialogene
36. dinosaur dinosauren dinosaurer dinosaurene
37. disiplin disiplinen disipliner disiplinene
38. doktor doktoren doktorer doktorene
39. duk duken duker dukene
40. dyreart dyrearten dyrearter dyreartene
41. egenskap egenskapen egenskaper egenskapene
42. eksamen eksamenen eksamener eksamenene
43. ekspert eksperten eksperter ekspertene
44. elev eleven elever elevene
45. energi energien energier energiene
46. ettermiddag ettermiddagen ettermiddager ettermiddagene
47. farge fargen farger fargene
48. fest festen fester festene
49. figur figuren figurer figurene
50. film filmen filmer filmene

7
 Grammatikk og ordlister

51. fisk fisken fisker fiskene

52. fjord fjorden fjorder fjordene
53. flekk flekken flekker flekkene
54. flyktning flyktningen flyktninger flyktningene
55. fordel fordelen fordeler fordelene
56. form formen former formene
57. fotball fotballen fotballer fotballene
58. frihet friheten friheter frihetene
59. frokost frokosten frokoster frokostene
60. fødselsdag fødselsdagen fødselsdager fødselsdagene
61. gass gassen gasser gassene
62. generasjon generasjonen generasjoner generasjonene
63. gjenstand gjenstanden gjenstander gjenstandene
64. grad graden grader gradene
65. grammatikk grammatikken grammatikker grammatikkene
66. grunn grunnen grunner grunnene
67. grunnlov grunnloven grunnlover grunnlovene
68. gutt gutten gutter guttene
69. gård gården gårder gårdene
70. handling handlingen handlinger handlingene
71. hindring hindringen hindringer hindringene
72. hund hunden hunder hundene
73. hverdag hverdagen hverdager hverdagene
74. industri industrien industrier industriene
75. informasjon informasjonen informasjoner informasjonene
76. ingeniør ingeniøren ingeniører ingeniørene
77. ingrediens ingrediensen ingredienser ingrediensene

8
 Substantiv

78. inngang inngangen innganger inngangene

79. innsjø innsjøen innsjøer innsjøene
80. inntekt inntekten inntekter inntektene
81. inspirasjon inspirasjonen inspirasjoner inspirasjonene
82. invitasjon invitasjonen invitasjoner invitasjonene
83. journalist journalisten journalister journalistene
84. kamerat kameraten kamerater kameratene
85. kanal kanalen kanaler kanalene
86. karakter karakteren karakterer karakterene
87. kino kinoen kinoer kinoene
88. kiosk kiosken kiosker kioskene
89. klem klemmen klemmer klemmene
90. klubb klubben klubber klubbene
91. kniv kniven kniver knivene
92. kollega kollegaen kollegaer kollegaene
93. kommentar kommentaren kommentarer kommentarene
94. konfirmasjon konfirmasjonen konfirmasjoner konfirmasjonene
95. konflikt konflikten konflikter konfliktene
96. konsekvens konsekvensen konsekvenser konsekvensene
97. konsultasjon konsultasjonen konsultasjoner konsultasjonene
98. kontakt kontakten kontakter kontaktene
99. kontingent kontingenten kontingenter kontingentene
100. konto kontoen kontoer kontoene
101. kontrakt kontrakten kontrakter kontraktene
102. kontroll kontrollen kontroller kontrollene
103. krans kransen kranser kransene
104. krig krigen kriger krigene

9
 Grammatikk og ordlister

105. kropp kroppen kropper kroppene

106. kultur kulturen kulturer kulturene
107. kunnskap kunnskapen kunnskaper kunnskapene
108. kurv kurven kurver kurvene
109. kveld kvelden kvelder kveldene
110. kyst kysten kyster kystene
111. kø køen køer køene
112. lov loven lover lovene
113. lunsj lunsjen lunsjer lunsjene
114. løgn løgnen løgner løgnene
115. mamma mammaen mammaer mammaene
116. marg margen marger margene
117. meteorolog meteorologen meteorologer meteorologene
118. middag middagen middager middagene
119. morgen morgenen morgener morgenene
120. motivasjon motivasjonen motivasjoner motivasjonene
121. munn munnen munner munnene
122. muslim muslimen muslimer muslimene
123. måned måneden måneder månedene
124. nasjonalitet nasjonaliteten nasjonaliteter nasjonalitetene
125. omvei omveien omveier omveiene
126. optimist optimisten optimister optimistene
127. ordning ordningen ordninger ordningene
128. orkan orkanen orkaner orkanene
129. overgang overgangen overganger overgangene
130. pall pallen paller pallene
131. park parken parker parkene

10
 Substantiv

132. part parten parter partene

133. passasjer passasjeren passasjerer passasjerene
134. pensjon pensjonen pensjoner pensjonene
135. pensjonist pensjonisten pensjonister pensjonistene
136. person personen personer personene
137. pessimist pessimisten pessimister pessimistene
138. pizza pizzaen pizzaer pizzaene
139. plan planen planer planene
140. plass plassen plasser plassene
141. poesi poesien poesier poesiene
142. politikk politikken politikker politikkene
143. posisjon posisjonen posisjoner posisjonene
144. praksis praksisen praksiser praksisene
145. presang presangen presanger presangene
146. presentasjon presentasjonen presentasjoner presentasjonene
147. president presidenten presidenter presidentene
148. prest presten prester prestene
149. pris prisen priser prisene
150. prosent prosenten prosenter prosentene
151. prosess prosessen prosesser prosessene
152. psykolog psykologen psykologer psykologene
153. radio radioen radioer radioene
154. region regionen regioner regionene
155. rekord rekorden rekorder rekordene
156. religion religionen religioner religionene
157. representant representanten representanter representantene
158. rest resten rester restene

11
 Grammatikk og ordlister

159. restaurant restauranten restauranter restaurantene

160. rett retten retter rettene
161. roman romanen romaner romanene
162. sak saken saker sakene
163. sal salen saler salene
164. salat salaten salater salatene
165. sang sangen sanger sangene
166. saus sausen sauser sausene
167. sekk sekken sekker sekkene
168. sentral sentralen sentraler sentralene
169. seremoni seremonien seremonier seremoniene
170. serviett servietten servietter serviettene
171. situasjon situasjonen situasjoner situasjonene
172. sjef sjefen sjefer sjefene
173. sjåfør sjåføren sjåfører sjåførene
174. skikk skikken skikker skikkene
175. skog skogen skoger skogene
176. slektning slektningen slektninger slektningene
177. slutt slutten slutter sluttene
178. slåsskamp slåsskampen slåsskamper slåsskampene
179. sopp soppen sopper soppene
180. sosionom sosionomen sosionomer sosionomene
181. stat staten stater statene
182. stol stolen stoler stolene
183. student studenten studenter studentene
184. sum summen summer summene
185. svømmehall svømmehallen svømmehaller svømmehallene

12
 Substantiv

186. syklus syklusen sykluser syklusene

187. søknad søknaden søknader søknadene
188. taxisjåfør taxisjåføren taxisjåfører taxisjåførene
189. tekst teksten tekster tekstene
190. temperatur temperaturen temperaturer temperaturene
191. terrorist terroristen terrorister terroristene
192. togstasjon togstasjonen togstasjoner togstasjonene
193. tolk tolken tolker tolkene
194. tradisjon tradisjonen tradisjoner tradisjonene
195. trafikkork trafikkorken trafikkorker trafikkorkene
196. transport transporten transporter transportene
197. trikk trikken trikker trikkene
198. trompet trompeten trompeter trompetene
199. truck trucken trucker truckene
200. tsunami tsunamien tsunamier tsunamiene
201. tur turen turer turene
202. ultralyd ultralyden ultralyder ultralydene
203. ungdom ungdommen ungdommer ungdommene
204. ungkar ungkaren ungkarer ungkarene
205. utfordring utfordringen utfordringer utfordringene
206. utlending utlendingen utlendinger utlendingene
207. vegg veggen vegger veggene
208. vei veien veier veiene
209. venn vennen venner vennene
210. verden verdenen verdener verdenene
211. verditakst verditaksten verditakster verditakstene
212. vikar vikaren vikarer vikarene

13
 Grammatikk og ordlister

213. vind vinden vinder vindene

214. vinduskarm vinduskarmen vinduskarmer vinduskarmene
215. vinterdress vinterdressen vinterdresser vinterdressene
216. vitamin vitaminet vitaminer vitaminene
217. vulkan vulkanen vulkaner vulkanene
218. vårrull vårrullen vårruller vårrullene
219. økonomi økonomien økonomier økonomiene

Regelrette substantiv (feminine)

3 Alle feminine substantiv kan også være maskuline.
3 Det er blant annet dialektene som bestemmer om man sier ei eller en.
3 Formen med en er ofte mer formell og skriftlig.

ei eller en … -a/-en -er -ene

220. avdeling avdelinga/ avdelinger avdelingene
avdelingen
221. avis avisa/avisen aviser avisene
222. befolkning befolkninga/ befolkninger befolkningene
befolkningen
223. bekymring bekymringa/ bekymringer bekymringene
bekymringen
224. bespisning bespisninga/ bespisninger bespisningene
bespisningen
225. bestilling bestillinga/ bestillinger bestillingene
bestillingen
226. bygning bygninga/ bygninger bygningene
bygningen
227. drakt drakta/drakten drakter draktene

14
 Substantiv

228. dreining dreininga/ dreininger dreiningene

dreiningen
229. endring endringa/ endringer endringene
endringen
230. erfaring erfaringa/ erfaringer erfaringene
erfaringen
231. erstatning erstatninga/ erstatninger erstatningene
erstatningen
232. feiring feiringa/feiringen feiringer feiringene
233. forandring forandringa/ forandringer forandringene
forandringen
234. forening foreninga/ foreninger foreningene
foreningen
235. gjenforening gjenforeninga/ gjenforeninger gjenforeningene
gjenforeningen
236. grav grava/graven graver gravene
237. halvøy halvøya/halvøyen halvøyer halvøyene
238. handling handlinga/ handlinger handlingene
handlingen
239. helg helga/helgen helger helgene
240. hindring hindringa/ hindringer hindringene
hindringen
241. høytid høytida/høytiden høytider høytidene
242. inntekt inntekta/ inntekter inntektene
inntekten
243. jul jula/julen juler julene
244. leilighet leiligheta/ leiligheter leilighetene
leiligheten
245. likhet likheta/likheten likheter likhetene
246. list lista/listen lister listene

15
 Grammatikk og ordlister

247. lukt lukta/lukten lukter luktene

248. lønn lønna/lønnen lønner lønnene
249. lønning lønninga/ lønninger lønningene
lønningen
250. løsning løsninga/ løsninger løsningene
løsningen
251. mark marka/marken marker markene
252. melding meldinga/ meldinger meldingene
meldingen
253. menighet menigheta/ menigheter menighetene
menigheten
254. mening meninga/ meninger meningene
meningen
255. minnestund minnestunda/ minnestunder minnestundene
minnestunden
256. mulighet muligheta/ muligheter mulighetene
muligheten
257. nyhet nyheta/nyheten nyheter nyhetene
258. oppskrift oppskrifta/ oppskrifter oppskriftene
oppskriften
259. overskrift overskrifta/ overskrifter overskriftene
overskriften
260. pasning pasninga/ pasninger pasningene
pasningen
261. plikt plikta/plikten plikter pliktene
262. potet poteta/poteten poteter potetene
263. regning regninga/ regninger regningene
regningen
264. samling samlinga/ samlinger samlingene
samlingen

16
 Substantiv

265. sannhet sannheta/ sannheter sannhetene

sannheten
266. seng senga/sengen senger sengene
267. setning setninga/setningen setninger setningene
268. slekt slekta/slekten slekter slektene
269. sol sola/solen soler solene
270. stilling stillinga/stillingen stillinger stillingene
271. straff straffa/straffen straffer straffene
272. stund stunda/stunden stunder stundene
273. søppelfylling søppelfyllinga/ søppelfyllinger søppelfyllingene
søppelfyllingen
274. tid tida/tiden tider tidene
275. trening treninga/treningen treninger treningene
276. ugjerning ugjerninga/ ugjerninger ugjerningene
ugjerningen
277. utdanning utdanninga/ utdanninger utdanningene
utdanningen
278. utvikling utviklinga/ utviklinger utviklingene
utviklingen
279. vakt vakta/vakten vakter vaktene
280. vekt vekta/vekten vekter vektene
281. vogn vogna/vognen vogner vognene
282. vurdering vurderinga/ vurderinger vurderingene
vurderingen
283. årstid årstida/årstiden årstider årstidene

17
 Grammatikk og ordlister

Regelrette substantiv (maskuline) som slutter på -e

en … -n -r -ne
284. atmosfære atmosfæren atmosfærer atmosfærene
285. avtale avtalen avtaler avtalene
286. balanse balansen balanser balansene
287. bane banen baner banene
288. barnehage barnehagen barnehager barnehagene
289. begravelse begravelsen begravelser begravelsene
290. begynnelse begynnelsen begynnelser begynnelsene
291. drage dragen drager dragene
292. ektefelle ektefellen ektefeller ektefellene
293. familie familien familier familiene
294. ferie ferien ferier feriene
295. forberedelse forberedelsen forberedelser forberedelsene
296. forbindelse forbindelsen forbindelser forbindelsene
297. forfølgelse forfølgelsen forfølgelser forfølgelsene
298. forpliktelse forpliktelsen forpliktelser forpliktelsene
299. forsinkelse forsinkelsen forsinkelser forsinkelsene
300. gave gaven gaver gavene
301. glede gleden gleder gledene
302. hage hagen hager hagene
303. hale halen haler halene
304. historie historien historier historiene
305. høyskole høyskolen høyskoler høyskolene
306. idé ideen ideer ideene
307. isbre isbreen isbreer isbreene

18
 Substantiv

308. katastrofe katastrofen katastrofer katastrofene

309. kilde kilden kilder kildene
310. kjole kjolen kjoler kjolene
311. kjæreste kjæresten kjærester kjærestene
312. klasse klassen klasser klassene
313. kommune kommunen kommuner kommunene
314. kompetanse kompetansen kompetanser kompetansene
315. konge kongen konger kongene
316. kunde kunden kunder kundene
317. ledelse ledelsen ledelser ledelsene
318. lege legen leger legene
319. metode metoden metoder metodene
320. moské moskeen moskeer moskeene
321. måte måten måter måtene
322. oppholds- oppholds- oppholds- oppholds-
tillatelse tillatelsen tillatelser tillatelsene
323. opplevelse opplevelsen opplevelser opplevelsene
324. overraskelse overraskelsen overraskelser overraskelsene
325. pause pausen pauser pausene
326. periode perioden perioder periodene
327. pinne pinnen pinner pinnene
328. plante planten planter plantene
329. pose posen poser posene
330. premie premien premier premiene
331. påminnelse påminnelsen påminnelser påminnelsene
332. reklame reklamen reklamer reklamene
333. rose rosen roser rosene

19
 Grammatikk og ordlister

334. rutine rutinen rutiner rutinene

335. samtale samtalen samtaler samtalene
336. skjebne skjebnen skjebner skjebnene
337. skole skolen skoler skolene
338. smerte smerten smerter smertene
339. studie studien studier studiene
340. tale talen taler talene
341. tanke tanken tanker tankene
342. tannlege tannlegen tannleger tannlegene
343. t-bane t-banen t-baner t-banene
344. tillatelse tillatelsen tillatelser tillatelsene
345. tilværelse tilværelsen tilværelser tilværelsene
346. time timen timer timene
347. tjeneste tjenesten tjenester tjenestene
348. type typen typer typene
349. utdannelse utdannelsen utdannelser utdannelsene

Regelrette substantiv (feminine) som slutter på -e

ei /en … -a/-en -er -ene
350. avreise avreisa/avreisen avreiser avreisene
351. bønne bønna/bønnen bønner bønnene
352. dame dama/damen damer damene
353. ekspeditrise ekspeditrisa/ ekspeditriser ekspeditrisene
ekspeditrisen
354. fiskebolle fiskebolla/ fiskeboller fiskebollene
fiskebollen

20
 Substantiv

355. flaske flaska/flasken flasker flaskene

356. flise flisa/flisen fliser flisene
357. gate gata/gaten gater gatene
358. gruppe gruppa/gruppen grupper gruppene
359. historie historia/historien historier historiene
360. hylle hylla/hyllen hyller hyllene
361. hytte hytta/hytten hytter hyttene
362. jente jenta/jenten jenter jentene
363. kappe kappa/kappen kapper kappene
364. kasse kassa/kassen kasser kassene
365. kirke kirka/kirken kirker kirkene
366. kiste kista/kisten kister kistene
367. kjøttkake kjøttkaka/ kjøttkaker kjøttkakene
kjøttkaken
368. klokke klokka/klokken klokker klokkene
369. kone kona/konen koner konene
370. krise krisa/krisen kriser krisene
371. kvinne kvinna/kvinnen kvinner kvinnene
372. lampe lampa/lampen lamper lampene
373. lekse leksa/leksen lekser leksene
374. linje linja/linjen linjer linjene
375. mappe mappa/mappen mapper mappene
376. matpakke matpakka/ matpakker matpakkene
matpakken
377. niste nista/nisten nister nistene
378. novelle novella/novellen noveller novellene
379. oppgave oppgava/ oppgaver oppgavene
oppgaven

21
 Grammatikk og ordlister

380. pakke pakka/pakken pakker pakkene

381. postkasse postkassa/ postkasser postkassene
postkassen
382. prinsesse prinsessa/ prinsesser prinsessene
prinsessen
383. prøve prøva/prøven prøver prøvene
384. påske påska/påsken påsker påskene
385. reise reisa/reisen reiser reisene
386. rose rosa/rosen roser rosene
387. side sida/siden sider sidene
388. skive skiva/skiven skiver skivene
389. sminke sminka/sminken sminker sminkene
390. støtte støtta/støtten støtten støttene
391. suppe suppa/suppen supper suppene
392. tavle tavla/tavlen tavler tavlene
393. uke uka/uken uker ukene
394. ulempe ulempa/ulempen ulemper ulempene
395. venninne venninna/ venninner venninnene
venninnen
396. vidde vidda/vidden vidder viddene

Regelrette substantiv (maskuline) som slutter på -er (mest personer)

en … -en -e -ne
397. arbeider arbeideren arbeidere arbeiderne
398. arbeidsgiver arbeidsgiveren arbeidsgivere arbeidsgiverne
399. arbeidstaker arbeidstakeren arbeidstakere arbeidstakerne

22
 Substantiv

400. asylsøker asylsøkeren asylsøkere asylsøkerne

401. baker bakeren bakere bakerne
402. bærplukker bærplukkeren bærplukkere bærplukkerne
403. container containeren containere containerne
404. designer designeren designere designerne
405. fadder fadderen faddere fadderne
406. forfatter forfatteren forfattere forfatterne
407. forsker forskeren forskere forskerne
408. fører føreren førere førerne
409. genser genseren gensere genserne
410. innbygger innbyggeren innbyggere innbyggerne
411. innvandrer innvandreren innvandrere innvandrerne
412. kunstmaler kunstmaleren kunstmalere kunstmalerne
413. kunstner kunstneren kunstnere kunstnerne
414. leder lederen ledere lederne
415. lærer læreren lærere lærerne
416. megler megleren meglere meglerne
417. politiker politikeren politikere politikerne
418. renholder renholderen renholdere renholderne
419. saksbehandler saksbehandleren saksbehandlere saksbehandlerne
420. samboer samboeren samboere samboerne
421. snekker snekkeren snekkere snekkerne
422. sosialarbeider sosialarbeideren sosialarbeidere sosialarbeiderne
423. spiller spilleren spillere spillerne
424. statsborger statsborgeren statsborgere statsborgerne
425. søker søkeren søkere søkerne

23
 Grammatikk og ordlister

Regelrette substantiv (ulike kjønn) som slutter på -er

(ikke personer)
en, et … -en -re (minus en -ene (minus en
vokal) vokal)
426. alder (m) alderen aldre aldrene
427. alter (n) alteret altre altrene
428. eldresenter (n) eldresenteret eldresentre eldresentrene
429. finger (m) fingeren fingre fingrene
430. lager (n) lageret lagre lagrene
431. semester (n) semesteret semestre semestrene
432. sommer (m) sommeren somre somrene
433. teater (n) teateret teatre teatrene
434. vinter (m) vinteren vintre vintrene

Regelrette substantiv (ulike kjønn) som slutter på -el

en, et … -et/-en -er (minus en -ene (minus

vokal og en en vokal og en
konsonant) konsonant)
435. eksempel (n) eksempelet eksempler eksemplene
436. middel (n) middelet midler midlene
437. møbel (n) møbelet møbler møblene
438. fødsel (m) fødselen fødsler fødslene
439. gaffel (m) gaffelen gafler gaflene
440. himmel (m) himmelen himler himlene
441. mangel (m) mangelen mangler manglene
442. regel (m) regelen regler reglene
443. sykkel (m) sykkelen sykler syklene

24
 Substantiv

Regelrette substantiv (intetkjønn) med én stavelse

et … -et - -ene
444. bad badet bad badene
445. bord bordet bord bordene
446. brett brettet brett brettene
447. brev brevet brev brevene
448. brød brødet brød brødene
449. bål bålet bål bålene
450. dikt diktet dikt diktene
451. døgn døgnet døgn døgnene
452. fag faget fag fagene
453. fjell fjellet fjell fjellene
454. fly flyet fly flyene
455. folk folket folk folkene
456. fond fondet fond fondene
457. gulv gulvet gulv gulvene
458. hav havet hav havene
459. hjem hjemmet hjem hjemmene
460. hull hullet hull hullene
461. hus huset hus husene
462. hår håret hår hårene
463. kor koret kor korene
464. korps korpset korps korpsene
465. kort kortet kort kortene
466. krav kravet krav kravene
467. kurs kurset kurs kursene

25
 Grammatikk og ordlister

468. lag laget lag lagene

469. land landet land landene
470. liv livet liv livene
471. lys lyset lys lysene
472. lån lånet lån lånene
473. mål målet mål målene
474. navn navnet navn navnene
475. ord ordet ord ordene
476. ran ranet ran ranene
477. rom rommet rom rommene
478. råd rådet råd rådene
479. skap skapet skap skapene
480. skip skipet skip skipene
481. skjørt skjørtet skjørt skjørtene
482. slør sløret slør slørene
483. språk språket språk språkene
484. strøk strøket strøk strøkene
485. tak taket tak takene
486. telt teltet telt teltene
487. tips tipset tips tipsene
488. tog toget tog togene
489. treff treffet treff treffene
490. triks trikset triks triksene
491. trinn trinnet trinn trinnene
492. valg valget valg valgene
493. år året år årene

26
 Substantiv

Regelrette substantiv (intetkjønn) med lik form i

ubestemt form entall og flertall

3 Her finner du eksempler på substantiv som er like i entall og flertall

ubestemt form, selv om substantivet i ubestemt form entall har mer
enn én stavelse (eks. a - ke - brett).

et … -et - -ene
494. akebrett akebrettet akebrett akebrettene
495. antall antallet antall antallene
496. asylmottak asylmottaket asylmottak asylmottakene
497. avslag avslaget avslag avslagene
498. badekar badekaret badekar badekarene
499. behov behovet behov behovene
500. bestikk bestikket bestikk bestikkene
501. besøk besøket besøk besøkene
502. blodtrykk blodtrykket blodtrykk blodtrykkene
503. datafirma datafirmaet datafirma datafirmaene
504. dataspill dataspillet dataspill dataspillene
505. ektepar ekteparet ektepar ekteparene
506. etternavn etternavnet etternavn etternavnene
507. fenalår fenalåret fenalår fenalårene
508. forbund forbundet forbund forbundene
509. forhold forholdet forhold forholdene
510. forlag forlaget forlag forlagene
511. fornavn fornavnet fornavn fornavnene
512. forsøk forsøket forsøk forsøkene
513. gjennomsnitt gjennomsnittet gjennomsnitt gjennomsnittene

27
 Grammatikk og ordlister

514. gjesterom gjesterommet gjesterom gjesterommene

515. grunnlag grunnlaget grunnlag grunnlagene
516. hjemland hjemlandet hjemland hjemlandene
517. håndtrykk håndtrykket håndtrykk håndtrykkene
518. håndverk håndverket håndverk håndverkene
519. inntrykk inntrykket inntrykk inntrykkene
520. jordras jordraset jordras jordrasene
521. jordskjelv jordskjelvet jordskjelv jordskjelvene
522. klesskap klesskapet klesskap klesskapene
523. klokkeslett klokkeslettet klokkeslett klokkeslettene
524. lammelår lammelåret lammelår lammelårene
525. livssyn livssynet livssyn livssynene
526. militærkupp militærkuppet militærkupp militærkuppene
527. nettverk nettverket nettverk nettverkene
528. nærvær nærværet nærvær nærværene
529. opphold oppholdet opphold oppholdene
530. overfall overfallet overfall overfallene
531. samfunn samfunnet samfunn samfunnene
532. samliv samlivet samliv samlivene
533. sammendrag sammendraget sammendrag sammendragene
534. smørbrød smørbrødet smørbrød smørbrødene
535. spørsmål spørsmålet spørsmål spørsmålene
536. sykehus sykehuset sykehus sykehusene
537. særtrekk særtrekket særtrekk særtrekkene
538. talemål talemålet talemål talemålene
539. tilbud tilbudet tilbud tilbudene
540. tillegg tillegget tillegg tilleggene
541. utland utlandet utland utlandene

28
 Substantiv

542. utslipp utslippet utslipp utslippene

543. uttrykk uttrykket uttrykk uttrykkene
544. vitnemål vitnemålet vitnemål vitnemålene
545. vulkanutbrudd vulkanutbruddet vulkanutbrudd vulkanutbruddene

Uregelrette substantiv (ulike kjønn) med én stavelse

3 Ifølge regelen skulle disse substantivene ha fått endelse i ubestemt

form flertall. Men de har ingen endelse i ubestemt form flertall.

en, ei … -en/-a/-et - -ene

546. feil (m) feilen feil feilene
547. mil mila/milen miler milene
548. mus (f/m) musa/musen mus musene
549. ting (m) tingen ting tingene

3 Disse substantivene skulle ifølge regelen ikke ha hatt endelse i

ubestemt form flertall. Men det heter steder, stoffer.

550. sted (n) stedet steder stedene

551. stoff (n) stoffet stoffer* stoffene
* Kortformen stoff finnes også i ubestemt form flertall.

29
 Grammatikk og ordlister

Regelrette substantiv (intetkjønn) med to former i

ubestemt form flertall
et … -et -/-er -ene
552. ansikt ansiktet ansikt/ansikter ansiktene
553. apparat apparatet apparat/apparater apparatene
554. arbeid arbeidet arbeid/arbeider arbeidene
555. areal arealet areal/arealer arealene
556. asyl asylet asyl/asyler asylene
557. bekjentskap bekjentskapet bekjentskap/ bekjentskapene
bekjentskaper
558. bibliotek biblioteket bibliotek/ bibliotekene
biblioteker
559. bryllup bryllupet bryllup/brylluper bryllupene
560. budsjett budsjettet budsjett/budsjetter budsjettene
561. fotografi fotografiet fotografi/fotografier fotografiene
562. hotell hotellet hotell/hoteller hotellene
563. intervju intervjuet intervju/intervjuer intervjuene
564. karneval karnevalet karneval/karnevaler karnevalene
565. kjøkken kjøkkenet kjøkken/kjøkkener kjøkkenene
566. klimapanel klimapanelet klimapanel/-paneler klimapanelene
567. kollektiv kollektivet kollektiv/kollektiver kollektivene
568. kontor kontoret kontor/kontorer kontorene
569. losji losjiet losji/losjier losjiene
570. maleri maleriet maleri/malerier maleriene
571. marked markedet marked/markeder markedene
572. miljø miljøet miljø/miljøer miljøene

30
 Substantiv

573. minus minuset minus/minuser minusene

574. minutt minuttet minutt/minutter minuttene
575. monarki monarkiet monarki/monarkier monarkiene
576. nivå nivået nivå/nivåer nivåene
577. parlament parlamentet parlament/ parlamentene
parlamenter
578. pluss plusset pluss/plusser plussene
579. poeng poenget poeng/poenger poengene
580. problem problemet problem/problemer problemene
581. prosjekt prosjektet prosjekt/prosjekter prosjektene
582. punkt punktet punkt/punkter punktene
583. regnskap regnskapet regnskap/ regnskapene
regnskaper
584. ritual ritualet ritual/ritualer ritualene
585. sekund sekundet sekund/sekunder sekundene
586. selskap selskapet selskap/selskaper selskapene
587. system systemet system/systemer systemene
588. tabu tabuet tabu/tabuer tabuene
589. tastatur tastaturet tastatur/tastaturer tastaturene
590. tema temaet tema/temaer temaene
591. tidspunkt tidspunktet tidspunkt/ tidspunktene
tidspunkter
592. universitet universitetet universitet/ universitetene
universiteter
593. verktøy verktøyet verktøy/verktøyer verktøyene
594. vikariat vikariatet vikariat/vikariater vikariatene
595. vindu vinduet vindu/vinduer vinduene

31
 Grammatikk og ordlister

Regelrette substantiv (intetkjønn) uten kortform i

ubestemt form flertall
et … -et -er -ene
596. bilde bildet bilder bildene
597. firma firmaet firmaer firmaene
598. fylke fylket fylker fylkene
599. hjerte hjertet hjerter hjertene
600. hode hodet hoder hodene
601. klima klimaet klimaer klimaene
602. kostyme kostymet kostymer kostymene
603. medlem medlemmet medlemmer medlemmene
604. menneske mennesket mennesker menneskene
605. museum museet museer museene
606. møte møtet møter møtene
607. område området områder områdene
608. papir papiret papirer papirene
609. personale personalet personaler personalene
610. regnestykke regnestykket regnestykker regnestykkene
611. sete setet seter setene
612. studium studiet studier studia/studiene
613. stykke stykket stykker stykkene
614. styre styret styrer styrene
615. tema temaet temaer temaene
616. tilfelle tilfellet tilfeller tilfellene
617. traume traumet traumer traumene
618. verksted verkstedet verksteder verkstedene

32
 Substantiv

619. værelse værelset værelser værelsene

620. yrke yrket yrker yrkene

(U)regelrette familiesubstantiv (alle kjønn)

621. barnebarn (n) barnebarnet barnebarn barnebarna

622. bestefar (m) bestefaren bestefedre bestefedrene
623. bestemor bestemora/- bestemødre bestemødrene
(f/m) moren
624. bror (m) broren brødre brødrene
625. datter (f/m) dattera/datteren døtre døtrene
626. far (m) faren fedre fedrene
627. farfar (m) farfaren farfedre farfedrene
628. farmor (f/m) farmora/ farmødre farmødrene
farmoren
629. forelder (m) forelderen foreldre foreldrene
630. mor (f/m) mora/moren mødre mødrene
631. morfar (m) morfaren morfedre morfedrene
632. mormor (f/m) mormora/ mormødre mormødrene
mormoren
633. onkel (m) onkelen onkler onklene
634. svigerdatter svigerdattera/- svigerdøtre svigerdøtrene
(f/m) datteren
635. svigerfar (m) svigerfaren svigerfedre svigerfedrene
636. svigerinne svigerinna/ svigerinner svigerinnene
(f/m) svigerinnen
637. svigermor svigermora/- svigermødre svigermødrene
(f/m) moren

33
 Grammatikk og ordlister

638. svigersønn svigersønnen svigersønner svigersønnene

(m)
639. svoger (m) svogeren svogere svogerne
640. sønn (m) sønnen sønner sønnene
641. søster (f/m) søstera/søsteren søstre søstrene
642. tante (f/m) tanta/tanten tanter tantene

Uregelrette substantiv (alle kjønn)

643. barn (n) barnet barn barna

644. bein (n) beinet bein beina
645. bok (f/m) boka bøker bøkene
646. fot (m) foten føtter føttene
647. hovedstad (m) hovedstaden hovedsteder hovedstedene
648. hånd (f/m) hånda/hånden hender hendene
649. ---- ---- klær klærne
650. lommetørkle lommetørkleet lommetørklær lommetørklærne
(n)
651. mann (m) mannen menn mennene
652. natt (f/m) natta/natten netter nettene
653. rot (f/m) rota/roten røtter røttene
654. ski (f/m) skia/skien ski skiene
655. sko (m) skoen sko skoene
656. tann (f/m) tanna/tannen tenner tennene
657. tre (n) treet trær trærne
658. øye (n) øyet øyne øynene

34
 Substantiv

Substantiv (alle kjønn) ikke brukt i flertall

3 Ord for stoffer, materialer, væsker og abstrakte ord kan vi ikke sette
tall foran.
3 Disse ordene har ingen flertallsform.
3 Men alle disse substantivene har et kjønn, og vi bruker ofte ordene
i bestemt form.

659. adgang (m) For å få adgang til klubben, må man betale en

660. aerobic (m)
661. alkohol (m)
662. alvor (n)
663. ansvar (n)
664. arbeidskraft (m)
665. assistanse (m)
666. barndom (m)
667. bruk (m)
668. dokumentasjon (m)
669. død (m)
670. dåp (m)
671. etikk (m)
672. fett (n)
673. flaks (m)
674. forbruk (n)
675. framtid (f/m)
kontingent.
Hun trener aerobic tre ganger i uka.
Alkoholen har ødelagt livet hans.
Han snakker til henne med stort alvor.
Du må ta ansvar for ditt eget liv.
Norge mangler arbeidskraft i noen sektorer.
Noen mennesker trenger spesiell assistanse.
Hvordan var barndommen din?
Har du bruk for disse bøkene?
Vi trenger dokumentasjon på de eksamener du har tatt
tidligere.
Døden er tabu i noen samfunn.
I dåpen heller presten vann på barnets hode.
Etikk og moral er viktige temaer i skolen.
Jeg synes jeg har litt for mye fett på kroppen.
I dag hadde jeg flaks. Jeg vant ti tusen kroner i lotto!
Folks forbruk av strøm stiger stadig i Norge.
Hvordan ser framtiden din ut?

35
 Grammatikk og ordlister
676. fritid (f/m)
677. gjeld (f/m)
678. gress (n)
679. guacamole (m)
680. gym (m)
681. helse (f/m)
682. hjelp (m)
683. humør (n)
684. husarbeid (n)
685. høst (m)
686. jord (f/m)
687. ketchup (m)
688. kjøtt (n)
689. kommunikasjon (m)
690. kondisjon (m)
691. kost (m)
692. kriminalitet (m)
693. kristendom (m)
694. kulde (f/m)
695. litteratur (m)
696. luft (f/m)
697. luksus (m)
698. mas (n)
699. mat (m)
700. materiell (n)
36
Hvordan bruker du fritiden din?
Vi har ganske høy gjeld på leiligheten vår.
Gresset er grønt og pent utenfor asylmottaket.
Guacamole består av avokado, tomater, løk og olje.
Ordet gym er en kortversjon av ordet gymnastikk.
Gymnastikk er et skolefag.
Han har god helse. Han spiser sunt og trener ofte.
Trenger du hjelp, eller får du hjelp?
Humøret hans er ikke på topp i dag.
Hun synes det er litt kjedelig å gjøre husarbeid.
Om høsten faller bladene av trærne.
De dyrker jorda og høster sine egne grønnsaker.
Noen barn liker ketchup på nesten alt!
Dette kjøttet er ikke helt stekt.
Hvordan er kommunikasjonen mellom deg og din mann?
Jeg har dessverre elendig kondisjon. Jeg blir sliten straks jeg
begynner å løpe.
Tante Adele betaler for kosten på slektstreffet.
Byen har en del problemer med kriminalitet.
Kristendommen kom til Norge på 1000-tallet.
I Nord-Norge kan kulden være et problem noen ganger.
Hun liker å lese ulike typer litteratur.
Luften i skogen er deilig om høsten.
Noen mennesker drømmer om å leve et liv i luksus.
For et mas! Ikke snakk mer om bordskikk nå.
Liker du maten du får her?
Vi får mye forskjellig materiell fra læreren vår.
 Substantiv

701. matte (m) Matte er hans favorittfag.

702. melk (f/m) Mamma, er denne sjokolademelken sunn?
703. minking (f/m) Det har vært en minking i antall trafikkulykker.
704. musikk (m) Det er morsomt å danse etter denne musikken.
705. natur (m) Som en del av skolens program må barna lære å gå ut i
naturen i all slags vær.
706. nærhet (m) De bor i nærheten av et kjøpesenter.
707. nød (m) Sult og nød finnes over hele verden. Det er så trist.
708. olje (f/m) Oljen er veldig viktig for Norge.
709. omegn (m) Det bor mange mennesker i Oslo og omegn.
710. omsorg (m) Et barn trenger masse omsorg og kjærlighet.
711. oppfølging (m) Det er viktig med oppfølging av tidligere alkoholikere.
712. oppvekst (m) Han var et stille barn i oppveksten.
713. orden (m) Denne læreren klarer å få ro og orden i klasserommet.
714. panikk (m) Passasjerene fikk panikk da flyet kom inn i et område med
sterk turbulens.
715. papp (m) Papp er hardt papir.
716. pappmasjé (m) Av pappmasjé kan man lage morsomme figurer.
717. rasisme (m) Rasisme eksisterer dessverre på ulike måter i de fleste
samfunn.
718. respekt (m) Du må vise respekt for læreren.
719. røyk (m) Det kom masse røyk ut av bygningen som brant.
720. saft (m) Barn i Norge drikker for mye saft.
721. silke (m) Kjolen var av ren silke. For en luksus!
722. sjarm (m) Prinsessen har stor sjarm. Alle synes hun er søt og morsom.
723. sløyd (m) I sløyden får barna lage ting i tre og metall.
724. snø (m) Når kommer den første snøen i år, tror du?

37
 Grammatikk og ordlister

725. solskinn (n) Vi trenger litt solskinn. Nå har det regnet i ei uke.
726. spagetti (m) Mange norske familier spiser spagetti og kjøttdeig til
middag.
727. stress (n) Jeg har følt en del stress denne uken.
728. strøm (m) Å nei! Strømmen gikk! Nå ble det helt mørkt her.
729. støy (m) Det er dessverre en del støy og bråk i klassen.
730. sukker (n) Bruker du tre skjeer med sukker i en tekopp?
731. sult (m) Sult og nød var mer vanlig i Norge for hundre år siden.
732. søppel (n) Husker du å sortere alt søppelet ditt?
733. søvn (m) Jeg har dessverre litt problemer med søvnen. Jeg sover ikke
godt om natten.
734. takk (m) Takk for meg. Takk for nå. Takk for sist. Takk for alt.
735. terapi (m) Han går i terapi. Han har hatt det vanskelig etter at han
mistet sin kone.
736. trafikk (m) For en trafikk det er på veiene i dag!
737. undervisning (f/m) Lærerens undervisning er interessant og lærerik.
738. utstyr (n) Har du alt utstyret du trenger for å spille golf?
739. vann (n) Menneskets kropp består av store deler vann.
740. vær (n) For et elendig vær! Nå vil vi ha litt sol, takk!
741. vår (m) Om våren begynner blomstene å spire og gro.

38
 Substantiv

Sammensatte substantiv

3 Vi beskriver ofte et substantiv ved å sette et annet ord foran. Det er

det siste ordet som har mest betydning.
3 Det første ordet forteller noe (spesifiserer) om det siste: sjokoladeis,
murhus, skolebok, eventyrbok. (Hvilken type is, hus, bok er det?)
3 Det siste ordet bestemmer kjønnet på det sammensatte substantivet.
3 Noen korte ord trenger en e når det skal stå foran et substantiv:
juletre, barnehage, gutteklær.
3 Ord som slutter på -sjon, -ning, -het, -skap og noen andre ord, får en
s etter seg når de står inntil et annet substantiv: et demonstrasjonstog,
et løsningsforslag, en kjærlighetsroman, en vennskapsby, arbeidsklær.

39
 Grammatikk og ordlister

Adjektiv
3 Adjektiv forteller hvordan personer (pronomen) eller ting
(substantiv) er eller ser ut.
3 Substantivet som adjektivet beskriver, bestemmer hvilken form
adjektivet skal ha. Adjektivet bøyes etter substantivet.
3 Vi bøyer adjektivene i ubestemt og bestemt form entall og flertall.
3 Vi kan også gradbøye adjektivet.
3 I bestemt form må vi ha den/denne, det/dette eller de/disse foran
adjektivet: den/denne fine dagen – den/denne fine jakka – det/dette fine
huset – de/disse fine damene.
3 Når adjektivet kommer etter verbene å være og å bli, bruker vi de
ubestemte formene (selv om substantivet står i bestemt form):
dagen er fin – jakka er fin – huset er fint – damene er fine.

Adjektiv med regelrett bøyning

Regelrette adjektiv får ingen endelse sammen med maskuline og feminine

substantiv i entall, for eksempel: aktiv.
Sammen med et substantiv i intetkjønn legger man -t til grunnformen:
aktivt.
I flertall legger man -e til grunnformen: aktive.

Grunnform: Legg til -t i intetkjønn.

Legg til -e i flertall og bestemt form (alle kjønn).
742. aktiv Barna er svært aktive. De leker hele dagen.
743. betydningsfull Han har skrevet en betydningsfull og viktig artikkel.
744. blank Glassene skinner. De er så blanke og fine.
745. bred Hvor bred er denne hylla? Ca. 1,20 tror jeg.
746. dum Det er dumt at han ikke kommer på skolen i dag.

40
 Adjektiv

747. dyr Det er en dyr parfyme. Den lukter godt.

748. effektiv Vi prøver å være effektive og raske og gjøre ting fort.
749. enorm Noen mennesker har enormt mange penger. Andre har
ingenting. Hvorfor?
750. fargerik Klassen har laget mange fargerike bilder.
751. fersk Dette brødet er gammelt. Jeg ville gjerne ha et ferskt brød.
752. fin Så fin du er! Du har så fine klær på deg.
753. fjern Norge ligger fjernt fra Sør-Amerika.
754. flink Du er jammen flink!
755. flott Dette var et flott bilde, Hector.
756. folksom Det er ganske folksomt på Oslo City lørdag formiddag.
757. fornøyd Barna blir fornøyde når de får godteri på lørdager.
758. frisk Før var han syk. Nå er han heldigvis frisk!
759. full Det var fullt av mennesker på fotballkampen.
760. gal Er du gal? Tror du jeg vil gifte meg med deg?
761. glad Han er en glad mann.
762. global Den globale oppvarmingen er et stort problem.
763. gratis De delte ut mange gratis smaksprøver til folk. Vi kunne
spise litt forskjellig mat.
764. grei Han er veldig grei og snill. Han hjelper når han kan.
765. gul Jeg kjøper gule blomster i dag fordi det er påske.
766. halv Jeg vil gjerne ha to og en halv kilo biff.
767. hard Det er hardt å studere og jobbe samtidig.
768. hel Han satt foran tv-en en hel dag.
769. hjelpsom Det bor mange hjelpsomme mennesker i denne blokka.
770. hvit Jeg har alltid ønsket meg et hvitt hus.
771. høy Hvor høy er du?

41
 Grammatikk og ordlister

772. håpløs Han er ganske håpløs. Han gjør ingenting hjemme.

773. kald Vinteren er kald i dette landet.
774. kjær Alle mine kjære, gamle venner er flinke til å skrive brev.
775. klar Er du klar? Er alt klart? Er vi klare, alle sammen?
776. kollektiv Vi er alle en del av en kollektiv historie – en historie vi
har sammen.
777. konservativ Han er litt konservativ. Han vil ikke ha mange endringer.
778. kreativ Hun er veldig kreativ. Hun har alltid nye og rare ideer.
779. lang Dette har vært en lang dag. Nå er jeg veldig trøtt.
780. lei Er du lei deg for noe? Hvorfor ser du så trist ut?
781. lur Han er veldig lur. Han er mer intelligent enn de fleste.
782. lys Leiligheten deres er lys og trivelig.
783. lærerik Dette har vært en lærerik time.
784. lønnsom Det er lønnsomt å jobbe på søndager – men litt kjedelig.
785. morsom Han er morsom, synes du ikke?
786. mørk Alle går i mørke klær i begravelsen til Torvald.
787. nasjonal Flagget er et nasjonalt symbol.
788. negativ Det er en negativ tendens at flere ungdommer slutter på
skolen.
789. nervøs Vi blir nervøse når sønnen vår er ute lenge om kvelden.
790. normal Det er normalt å være litt nervøs når man skal gifte seg.
791. nær Maria er en nær slektning. Hun er min tante.
792. ond I denne filmen kan du se et ondt monster.
793. pen Den pene damen som gir værvarselet, heter Berit.
794. populær Denne musikken er veldig populær blant ungdommene.
795. positiv Han håper han får et positivt svar.
796. presis Bussene er ikke alltid presise.

42
 Adjektiv

797. rar Du kan se på mange rare ting på Norsk Teknisk Museum

i Oslo.
798. rask Dette er virkelig raske biler.
799. rastløs Jeg blir så rastløs av å vente på bussen så lenge.
800. rød Nå er det rødt lys. Du må ikke krysse gata.
801. sen Nå er det sent. Alle må gå hjem.
802. sentral Kristiansand er en sentral by på Sørlandet.
803. slitsom Det var en slitsom reise. Vi reiste i tretti timer.
804. sløv Ernesto er litt sløv i timene noen ganger.
805. smakfull Dette var et smakfullt og deilig måltid.
806. smal I noen byer er gatene veldig smale.
807. snill Han er den snilleste læreren på hele skolen.
808. sorgfull Alle menneskene i begravelsen ser sorgfulle ut.
809. sosial Mennesket er et sosialt vesen.
810. stabil Vi har et godt og stabilt forhold. Vi hjelper hverandre.
811. sterk Hvem er sterkest? Du eller din bror?
812. stiv I dag sier værmeldingen at det skal komme stiv kuling.
813. stolt Han er stolt fordi han har fått gode karakterer.
814. streng Læreren i engelsk er streng.
815. sunn De spiser en sunn salat etter trening.
816. sur Hvorfor er du så sur og sint?
817. svær Han er en svær mann. Han veier 150 kilo.
818. syk Det syke barnet har nesten 40 i feber.
819. søt Disse druene er veldig søte og gode.
820. tallrik Familien til Petter er tallrik.
821. tom Glassene er tomme. Er det noen som ønsker påfyll?
822. total Den totale inntekten er ca. 300 000 i året.

43
 Grammatikk og ordlister

823. treg Disse karusellene er trege. De går ikke fort.

824. trøtt Den trøtte hunden legger seg ned for å sove.
825. trådløs Det er populært å installere trådløst nettverk.
826. tung Petter løfter tunge vekter på treningen.
827. ufør Mange uføre mennesker trenger litt ekstra hjelp i
hverdagen.
828. ulik Vi mennesker er ulike, ikke sant?
829. varm Denne varme genseren er helt topp!
830. verdifull Dette smykket er veldig verdifullt.
831. vid Denne buksa er altfor stor og vid til meg. Den passer ikke.
832. våt Alt tøyet var vått. Det hadde regnet hele dagen.

Adjektiv som mister en konsonant i intetkjønn

3 Adjektiv som ender på to like konsonanter, mister vanligvis en

konsonant når adjektivet står sammen med et substantiv i
intetkjønn:
en formell statsminister - et formelt brev.

833. formell Hun skrev et formelt brev til ham.

834. generell De snakket om sport generelt.
835. kriminell Har det skjedd noe kriminelt i løpet av natten?
836. kulturell I Norge finnes det et stort kulturelt mangfold.
837. multikulturell Norge er et multikulturelt samfunn.
838. offisiell Kongen er ute på offisielt oppdrag.
839. sann Er det sant det du forteller?
840. spesiell De bor i et spesielt hus.

44
 Adjektiv

841. trygg Det er trygt å bo her, synes jeg. Føler du deg trygg?
842. tøff Det kan være tøft å være aleneforsørger.
843. tørr Mel bør oppbevares tørt og litt kjølig.
844. utrygg Det er utrygt for tåke på kysten.

Adjektiv som ikke endrer seg i noen former

3 Alle adjektiv som slutter på -e, er uten bøyning.

3 Noen adjektiv som slutter på -s, -tt, -o og -a, bøyes heller ikke.

845. annerledes I dag har vi hatt en annerledes time. Timen var uvanlig.
846. direkte Hun er en direkte person. Hun sier alltid hva hun tenker.
847. ekstra Kan jeg få to ekstra kakestykker?
848. eneste Jeg har vært på opera bare én eneste gang.
849. felles De har mange felles interesser.
850. fillete Klærne hans var fillete.
851. forrige Forrige gang lærte vi om preteritum.
852. fraværende Det er mange fraværende mennesker som venter på toget.
De tenker på sine egne ting.
853. frustrerende Det er frustrerende når datamaskinen ikke virker.
854. førstkommende Førstkommende lørdag reiser vi til København.
855. gratis Hvis du er heldig, kan du få tak i gratis billetter.
856. hoppende Han kom mot meg, hoppende av glede.
857. klissete Denne karamellen er klissete, men god.
858. litt Vil du ha litt melk?

45
 Grammatikk og ordlister

859. moderne På denne restauranten er det mange moderne møbler.

860. moro Det var moro å være på karneval.
861. neste Vi skal gå av på neste busstopp.
862. nøye Han er en nøye person. Han liker ikke å gjøre feil.
863. rotete For et rotete hus! Hvem er det som bor her?
864. rørende Jeg så to rørende filmer i helgen.
865. sakte Vi hørte på et sakte lydopptak. Det var lettere å forstå da.
866. singel Hun er singel, og hun trives med å leve alene.
867. skiftende Været har vært veldig skiftende i det siste.
868. spennende I går så jeg på et spennende teaterstykke.
869. stakkars Stakkars katt, den er veldig tynn og liten.
870. stille Vi hadde en stille minnestund etter begravelsen.
871. stressende Mange mennesker lever et stressende liv.
872. utviklende Jeg har vært på et utviklende kurs. Jeg lærte mye nytt.
873. videregående Jeg går på en stor videregående skole.
874. økende Uroen har vært økende i det siste. Hver dag har det blitt
mer urolig i gatene.

Adjektiv som slutter på -t, -tt, -et og -ig (og noen på -d),
får ikke -t i intetkjønn

3 Disse adjektivene får ikke -t i intetkjønn, men de får -e i flertall.

875. akutt Hjertefeilen er nå blitt akutt. Han må rett inn på sykehus.
876. arbeidsledig Han har ikke hatt jobb på et år. Han er fortsatt
arbeidsledig.
877. avslappet Hos psykologen var det en avslappet og rolig atmosfære.

46
 Adjektiv

878. behagelig Det er behagelig å sitte på stranda i skyggen og drikke litt

kald juice.
879. bekymret Hvorfor er du så bekymret? Hva er du redd for?
880. bestemt Han er svært bestemt og sta. Han endrer ikke mening.
881. deilig Du verden, for en deilig kake du har laget!
882. delt Dette landet er delt i to.
883. desperat Jeg føler meg desperat. Jeg trenger noen å snakke med.
884. dyktig Du er dyktig til å bake. Du er virkelig flink.
885. dårlig Dette syltetøyet er dårlig. Det gikk ut på dato for tre
måneder siden!
886. egentlig Hva mener du egentlig? Du sier noe, men jeg tror du
tenker noe helt annet.
887. elegant Du er virkelig elegant og stilig i kveld.
888. engstelig Han virker engstelig. Hvorfor er han så nervøs?
889. ensom Det finnes mange mennesker som er ensomme.
890. farlig Det er farlig og risikofylt å kjøre for fort med bil.
891. fascinert Jeg er veldig fascinert av denne filmen.
892. fast Har du fast jobb?
893. fattig Det lever stadig flere fattige familier i Norge.
894. ferdig Er du ferdig? Vi skal gå nå. Du må være klar nå.
895. flott Det kommer inn mange flotte skip her på havnen.
896. forbauset Jeg ble veldig forbauset da hun hadde farget håret rødt.
897. forelsket Jeg føler meg litt forelsket.
898. fornøyd Hvorfor er du så fornøyd i dag? Er det noe spesielt?
899. forsinket Åh! Hvorfor må bussene alltid være så forsinket?
900. forskjellig Vi mennesker er forskjellige. Vi tenker ikke likt.
901. fort Gutten leste veldig fort. Han leste to bøker i uka.

47
 Grammatikk og ordlister

902. forurenset Luften er skitten og forurenset.

903. forvirret Jeg blir forvirret. Hva mener du? Elsker du meg eller
elsker du meg ikke?
904. framtidig En framtidig drøm for meg er å ta førerkortet.
905. fredelig Det virker så fredelig her. Ingen krangler, og ingen maser.
906. fremmed Han kom til et fremmed land med bare fremmede
mennesker.
907. frivillig Det er flere som driver med frivillig arbeid. De jobber
gratis fordi de har lyst.
908. frustrert Kona blir frustrert når mannen ikke vil snakke.
909. fryktelig Disse filmene er fryktelige. Jeg liker dem ikke i det hele
tatt.
910. gammeldags Huset deres er litt gammeldags, synes du ikke?
911. gift Han er gift og har barn.
912. glad I dag er jeg så glad! Jeg har hatt det så fint med vennene
mine.
913. glatt Pass på! Om vinteren er veiene glatte.
914. gravid Heidi er gravid med sitt tredje barn.
915. greit Er det greit for deg at vi drar nå?
916. gyldig Har du gyldig pass? Er alt ok med passet ditt?
917. gøy Synes du det er gøy å lære norsk grammatikk?
918. heldig Jeg synes jeg er en heldig kvinne. Jeg har en snill mann og
tre søte, friske barn.
919. hyggelig Det er hyggelig å få besøk av dere. Så koselig at dere
kommer til oss.
920. høflig Denne mannen er veldig høflig. Han viser oss stor respekt.
921. høytidelig Dette er en høytidelig seremoni. Alt er veldig formelt.
922. håndskrevet Det er ikke ofte jeg får et håndskrevet brev i posten.

48
 Adjektiv

923. innlagt Nå skal vi få innlagt vann på hytta vår.

924. interessant Dette var et interessant møte.
925. irritert Han ble irritert fordi hun ikke ville prate med ham.
926. ivrig Studentene er veldig ivrige nå. De jobber aktivt og godt.
927. kjedelig Synes du dette er kjedelig? Er det ikke interessant?
928. kjent Denne presidenten er kjent over hele verden.
929. komplisert Noen mennesker er litt kompliserte, synes jeg.
930. konkret Læreren ga mange konkrete eksempler.
931. konsentrert Han er et konsentrert lite barn. Han jobber godt.
932. korrekt Svaret er korrekt.
933. koselig Huset deres er veldig koselig. Jeg liker å være her.
934. kraftig Han er en kraftig mann. Nå veier han 130 kilo.
935. krøllet Håret hennes var krøllet og fint.
936. kvalifisert Det er mange kvalifiserte søkere for denne jobben.
937. lett Denne oppgaven var ikke lett.
938. lukket Vinduet er lukket. Kan du åpne det?
939. lykkelig Jeg er veldig lykkelig sammen med deg. Jeg føler stor
harmoni.
940. merkelig Han er litt merkelig av og til. Jeg synes han er rar.
941. midlertidig Jobben jeg har er bare midlertidig. Den er ikke fast.
942. mulig Er det mulig å få snakke med sjefen? Går det an?
943. muntlig I morgen har jeg muntlig eksamen. Da må jeg snakke med
eksaminator i 25 minutter.
944. naturlig Det er naturlig at du er litt nervøs rett før eksamen.
945. normert Normert studietid er ett år. Nå har han brukt to år.
946. nydelig Du er nydelig med den røde fargen. Rødt passer godt til
deg.

49
 Grammatikk og ordlister

947. nyttig Det er nyttig for meg å lese norske aviser. Det er til stor
hjelp.
948. nødvendig Er det nødvendig å sette stolen på bordet før vi går?
949. oppgitt Jeg blir oppgitt hver gang vi begynner å krangle.
950. opprinnelig Jeg kommer opprinnelig fra Stavanger, men jeg har bodd i
Oslo i 20 år nå.
951. opptatt Han er så opptatt med jobben og har ikke tid til meg.
952. ordentlig Huset deres ser veldig ordentlig ut. Det er alltid ryddig og
pent der.
953. overrasket Heidi ble overrasket da Reza viste henne bunaden.
954. perfekt Dette har vært noen perfekte dager!
955. personlig Vi har fått en personlig og fin kontakt. Han er blitt en god
venn.
956. privat Er dette et privat selskap eller en åpen fest?
957. redd Et redd, lite barn så på meg med store øyne.
958. relevant Studentene må finne relevant informasjon om et tema de
selv velger.
959. rett Veien er rett. Den svinger ikke.
960. rettferdig Jeg prøver å være rettferdig og dele likt til alle.
961. riktig Det er ikke riktig at noen skal få tre ganger så mye som
andre.
962. rolig Før var han så aktiv. Nå er han blitt en rolig gutt.
963. romslig Dette huset er veldig romslig. Det har så mye plass!
964. ryddig Jeg liker at huset er ryddig og rent før jeg arbeider.
965. selvfølgelig Du kan selvfølgelig låne bøkene mine. Vær så god.
966. selvstendig Nå er han blitt selvstendig. Han bor alene, jobber i full
stilling, lager mat til seg selv og vasker klærne sine.
967. sint Pass deg for hunden. Den ser litt sint ut.

50
 Adjektiv

968. sist Sist fredag var vi på kino. Hva skal vi gjøre i dag? Dette
er den siste gangen jeg snakker til deg.
969. sjenert Han er ganske sjenert. Han er redd for å snakke med nye
mennesker.
970. sjokkert Jeg ble ganske sjokkert da jeg så nyhetene på tv.
971. skikkelig Dette var skikkelig gøy. Virkelig moro. Helt topp!
972. skriftlig Jeg trenger skriftlig dokumentasjon på at du har klart disse
eksamenene i hjemlandet ditt.
973. skuffet Jeg ble veldig skuffet da jeg ikke klarte eksamen.
974. smart Han har mange smarte ideer. Han er veldig intelligent.
975. spredt Det vil komme spredte regnbyger i kveld. Litt her og litt
der.
976. språklig Disse guttene har hatt en del språklige utfordringer.
977. stengt Porten er stengt. Porten er lukket. Den er ikke åpen.
978. stresset I denne byen lever det en del stressete mennesker.
979. sykmeldt Han har vært sykmeldt i en måned nå.
980. synlig Jenta er veldig synlig blant de andre, for hun har helt
knall røde klær på seg.
981. særlig I særlige tilfeller kan du få spesiell tillatelse til å parkere
bilen din her.
982. søvnig Jeg er så søvnig. Jeg trenger å sove.
983. taus Hvorfor sier du ingenting? Du er helt taus i dag.
984. tidlig Skal du stå opp så tidlig? Klokka er bare halv seks.
985. tilfeldig Alt skjedde tilfeldig, ikke etter en bestemt plan.
986. tilfreds – Er du tilfreds med livet ditt? – Ja, jeg er veldig fornøyd.
987. trist I går fikk jeg triste nyheter. Min bestemor døde for to
dager siden.
988. trivelig Det er så trivelig å være her sammen med dere. Jeg har det
godt når jeg er med dere.

51
 Grammatikk og ordlister

989. trofast Petter sier at han alltid vil være trofast mot Melissa. Han
vil ikke ha noen annen kvinne.
990. tydelig Synes du denne illustrasjonen er tydelig? Jeg forstår den
ikke.
991. tørst Nå er jeg tørst. Kan jeg få noe å drikke?
992. tålmodig Vi må være tålmodige. Vi måte vente ganske lenge.
993. uenig Jeg er uenig med deg. Jeg mener ikke det samme som deg.
994. uhøflig Ikke vær uhøflig. Vis respekt. Rekk opp hånden hvis du
skal si noe.
995. ungdommelig Hun er ungdommelig, selv om hun er 55 år.
996. unyttig Disse setningene er kanskje unyttige for deg? Eller hjelper
de deg til å forstå flere norske ord?
997. urettferdig Verden er så urettferdig. Noen er veldig rike, og mange er
svært fattige.
998. utrolig Det han sa, var utrolig. Jeg kunne ikke tro det.
999. utsatt Han sitter på et utsatt sted. Det er farlig å sitte der.
1000. utviklingshemmet Sønnen vår er utviklingshemmet. Han har noen fysiske og
psykiske problemer.
1001. vanlig Det er helt vanlig at barna blir slitne etter en lang dag i
barnehagen. Det er altså helt normalt.
1002. vanskelig Er det vanskelig for deg å lese disse setningene? Er det et
problem for deg?
1003. variert Undervisningen er veldig variert. Hver gang gjør læreren
noe nytt.
1004. vennlig Stemmen i telefonen var vennlig. Damen var hyggelig.
1005. vennskapelig Han er en vennskapelig mann. Han er blid mot alle.
1006. viktig Dette er et viktig og sentralt tema vi må snakke om.
1007. virkelig Dette er virkelig moro. Jeg har det veldig gøy.

52
 Adjektiv

Adjektiv som slutter på -el, får sammentrekning i ubestemt

form flertall og i bestemt form
ubestemt form ubestemt bestemt form/flertall
(m/f ) form (n)
1008. enkel enkelt enkle Disse oppgavene var
enkle.
1009. gammel gammelt gamle Jeg liker den gamle
kirka.
1010. skummel skummelt skumle Ser du virkelig på
denne skumle filmen?
1011. travel travelt travle Det er mange travle
mennesker her.

Adjektiv som slutter på -en, får sammentrekning i flertall

og i bestemt form

ubestemt form ubestemt bestemt form/flertall

(m/f ) form (n)
1012. egen eget* egne Han har sine egne meninger.
1013. kristen kristent kristne En del mennesker i Norge er kristne.
1014. moden modent modne Er frukten moden? Ja, eplene er modne.
1015. skitten skittent skitne Er vannet skittent?
1016. sliten slitent slitne Vi ble slitne av å gå over fjellet.
1017. sulten sultent sultne En sulten hund står på trappa og venter.
1018. voksen voksent voksne Et voksent menneske må klare seg selv.
1019. våken våkent våkne Er dere våkne, eller sover dere?
* Obs. Det heter ikke *egent, men eget.

53
 Grammatikk og ordlister

Adjektiv som slutter på -er, får sammentrekning i flertall

og i bestemt form
ubestemt form ubestemt bestemt form/flertall
(m/f ) form (n)
1020. lekker lekkert lekre Hun har mange lekre klær.
1021. sikker sikkert sikre Er du sikker? Det er sikkert. Vi er sikre.
1022. usikker usikkert usikre Det er litt usikkert om vi kommer.
1023. vakker vakkert vakre Det finnes mange vakre øyer i Oslofjorden.

Adjektiv som slutter på -isk, får ikke -t i intetkjønn

3 Adjektiv som har mer enn én stavelse og som slutter på -isk får ikke
-t i intetkjønn.
3 Enstavelsesord får -t i intetkjønn: et friskt barn.
3 Nasjonalitetsadjektiv som slutter på -isk og -sk får ikke -t i intetkjønn.
Se www.norskfordeg.no for mer informasjon om nasjonalitetsadjektiv.

1024. elektrisk Butikkene er fulle av ulike elektriske apparater.

1025. faktisk Jeg presenterer faktiske og sanne opplysninger her.
1026. fantastisk På nyttårsaften så vi mange fantastiske raketter.
1027. fysisk Hun har en del fysiske plager.
1028. hermetisk Liker du hermetiske pærer?
1029. historisk Dette er et historisk øyeblikk. To land skal bli til ett land.
1030. ironisk Han har alltid mange ironiske kommentarer.
1031. katolsk Lever katolske prester i sølibat?
1032. klassisk Liker du klassisk musikk?

54
 Adjektiv

1033. kritisk Menneskene var veldig kritiske til den nye politikeren.
1034. muslimsk Kjenner du noen muslimske tradisjoner og skikker?
1035. parlamentarisk Partiets parlamentariske leder er en flink leder.
1036. partisk Han er ikke partisk. Han forsøker å være nøytral.
1037. pedagogisk Lærerne har pedagogisk utdanning.
1038. persisk De har kjøpt et persisk teppe.
1039. praktisk Dette er et praktisk problem. Hva skal vi gjøre?
1040. protestantisk I Norge er det protestantisk kristendom.
1041. psykisk Har han psykiske problemer?
1042. realistisk Dette er en veldig realistisk film. Filmen forteller om
virkeligheten i Norge.
1043. romantisk Liker du best romantiske filmer?
1044. sarkastisk Kommentarene hans var ganske sarkastiske. Han var
ubehagelig.
1045. sympatisk Vi har en lærer som er veldig sympatisk.
1046. tragisk Jordskjelvet fikk mange tragiske konsekvenser.
1047. traumatisk Hun har hatt en traumatisk opplevelse.
1048. typisk Kua er et typisk husdyr.
1049. uproblematisk For meg er dette en helt uproblematisk situasjon.
1050. økonomisk Vi har økonomiske problemer.

Adjektiv i bestemt form

3 Foran et substantiv i bestemt form står adjektivet også i bestemt form.

3 Bestemt form slutter på -e, slik som flertallsformen.
3 Adjektivet får bestemt artikkel: den i hankjønn og hunkjønn, det i
intetkjønn og de i flertall:
den store byen – den store jakka – det store huset – de store byene.

55
Grammatikk og ordlister

Adjektiv i gradbøyd form

3 Vi bruker komparativ og superlativ når vi sammenligner:

Oslo er større enn Trondheim. Oslo er den største byen.
3 Superlativ har bestemt form foran substantiv i bestemt form.
Superlativformen av adjektivet slutter på -e, slik som flertallsformen:
den fineste bilen – den fineste jakka – det fineste huset – de fineste jentene.

Den største gruppa gradbøyes med -ere og -est:

Positiv Komparativ -ere Superlativ -est
fin finere finest
ny nyere nyest

Adjektiv som ender på -ig og -som gradbøyes med -ere og -st:

hyggelig hyggeligere hyggeligst

riktig riktigere riktigst

Noen grupper adjektiver gradbøyes med mer og mest:

økonomisk mer økonomisk mest økonomisk De fleste adjektiver

som slutter på -isk
og som har mer
enn én stavelse.
fillete mer fillete mest fillete Adjektiver som
slutter på -et(e).
utviklende mer utviklende mest utviklende Adjektiver som
slutter på -ende.
gammeldags mer gammeldags mest gammeldags Lange adjektiver.

3 Obs. Vi kan også bruke mer og mest foran adjektiv som kan bøyes med
-ere og -(e)st: Jeg er mer glad i fisk enn i kjøtt.

56
 Adjektiv

Adjektiv med uregelrett gradbøyning

1051. få færre færrest Hvorfor har det blitt færre elever?
1052. gammel eldre eldst Den eldste i klassen er 62 år.
1053. god bedre best Denne sjokoladen er best.
1054. lang lengre lengst Synes du skoledagen er lang?
1055. liten mindre minst Han fikk en mindre porsjon enn
henne.
1056. mange flere flest Stadig flere tar bussen nå.
1057. mye mer mest Hvem spiser mest?
1058. stor større størst Oslo er den største byen i Norge.
1059. tung tyngre tyngst Ali er tyngre enn Mohammed.
1060. ung yngre yngst Den yngste i klassen er 18 år.
1061. vond/dårlig verre verst Hvordan går det? Ikke så verst.

Adjektiv med uregelrett bøyning: liten og annen

ubestemt form entall ubestemt form ubestemt ubestemt form

(med maskulint subst.) entall (med form entall flertall og bestemt
feminint subst.) (med subst. i form (entall og
intetkjønn) flertall)
1062. en annen dag ei anna jente et annet sted andre steder / de
andre stedene
1063. en liten gutt ei lita hytte et lite hus de små husene
den lille jenta
den lille gutten
det lille huset

57
Grammatikk og ordlister

Adjektiv med -tt i intetkjønn

(Noen fargeadjektiv får også dobbel -tt. Les mer om farger i grunnboka.)
1064. fri Han er et fritt menneske. Han kan tenke og mene slik
han vil.
1065. gjestfri Thailand er et gjestfritt land.
1066. ny Jeg ønsker meg et nytt bord til å ha på kjøkkenet.
1067. rå Dette kjøttet er ikke stekt, det er rått.

Verb

Et verb uttrykker hva noen gjør, eller hva som skjer.

Se forklaringer på hva verbene betyr, og/eller eksempler på setninger med
alle disse verbene på www.norskfordeg.no

Infinitiv

Infinitiv er den formen som står i ordbøkene.

å kan bare stå foran infintiv.
Vi bruker infinitiv med eller uten å foran.
Foran modalverb bruker vi infinitiv uten å: Jeg vil spise.

58
 Verb

Verb og uttrykk som tar å + infinitiv

3 Å Å + infinitiv brukes etter en del verb, for eksempel:

like, elske, begynne, slutte, pleie, ønske, prøve, forsøke, foretrekke

3 Å + infinitiv brukes i mange uttrykk (Det er + adjektiv + å + infinitiv):

Det er morsomt å lære norsk.
Det er fint å snakke med deg.
Det er rart å være i et nytt land.

3 Å + infinitiv brukes også etter preposisjoner:

Melissa har lyst til å lære mer norsk.
Petter gleder seg til å få barn.

Modale hjelpeverb
skal: brukes a) om framtid, b) når noen har en plan om noe
kan: brukes om a) noe man har lært, b) når noe er mulig
vil: brukes når noen ønsker noe / har lyst til noe
må: brukes når noe er nødvendig
bør: brukes når man vil si noe om hva som er best for noen

3 Modalverbene brukes mest i presens og preteritum.

3 Det kommer infinitiv uten å etter modalverbene:
Han bør ta tran. Du kan gå nå. Vi må studere. Jeg skal dra.
Jeg vil reise hjem.
3 De modale hjelpeverbene kan brukes alene også, spesielt sammen
med uttrykk som forteller om bevegelse til et sted:
Jeg skal på fest. Jeg vil på kurs. Han må det.

59
Grammatikk og ordlister

1068. å burde bør burde har burdet

1069. å kunne kan kunne har kunnet
1070. å måtte må måtte har måttet
1071. å skulle skal skulle har skullet
1072. å ville vil ville har villet

Verbtidene

Presens. Vi bruker presens for å uttrykke noe om

3 det som skjer nå: Johanne jobber på datamaskinen.
3 det som vanligvis skjer: Emilio står opp klokka halv sju hver morgen.
3 det som alltid skjer: Om vinteren er det kaldt.
3 framtiden: Vi tar toget til Bergen på lørdag.
Preteritum. Vi bruker preteritum for å uttrykke noe om
3 det som er slutt: Han studerte spansk. (Vi vet at han ikke studerer
lenger.)
3 hendelser som skjer på bestemte tider: Petter gikk klokka to.
Perfektum. Vi bruker perfektum
3 når vi ikke har fokus på når noe skjedde. Vi er mer opptatt av
konsekvensene, eller vi fokuserer på at situasjonen fortsatt gjelder:
3 Jeg har vært i Australia. (En eller annen gang.)
3 Han har malt bildet. (Han gjorde det; når er ikke viktig.)
3 De har bodd i Norge i to år. (De bor her fortsatt.)
3 Jeg har ventet i tjue minutter. (Jeg er nettopp ferdig med å vente.)
3 Jeg har ikke spist ennå. (Om framtid.)
Framtid. Framtid uttrykker vi gjennom
3 modalverbene skulle/ville i presens + infinitiv: Jeg skal reise på fredag.
Jeg vil studere til høsten.
3 kommer til å + infinitiv: Jeg kommer til å tenke på dere ofte.

60
 Verb

Uregelrette verb

3 Uregelrette verb følger ikke bestemte regler for bøyning.

3 Man må lære / memorisere hvert enkelt uregelrett verb.
1073. å ansette ansetter ansatte har ansatt
1074. å anta antar antok har antatt
1075. å avbryte avbryter avbrøt har avbrutt
1076. å avholde avholder avholdt har avholdt
1077. å be ber ba/bad har bedt
1078. å bestå av består av besto av/bestod av har bestått av
1079. å bistå bistår bisto/bistod har bistått
1080. å bli blir ble har blitt
1081. å bosette seg bosetter seg bosatte seg har bosatt seg
1082. å brenne brenner brant har brent
1083. å bære bærer bar har båret
1084. å dra drar dro/drog har dratt
1085. å drikke drikker drakk har drukket
1086. å drive driver drev/dreiv har drevet
1087. å finne finner fant har funnet
1088. å foregå foregår foregikk har foregått
1089. å foreslå foreslår foreslo har foreslått
1090. å foretrekke foretrekker foretrakk har foretrukket
1091. å forlate forlater forlot har forlatt
1092. å forstå forstår forsto/forstod har forstått
1093. å forsvinne forsvinner forsvant har forsvunnet
1094. å fortelle forteller fortalte har fortalt
1095. å fortsette fortsetter fortsatte har fortsatt

61
 Grammatikk og ordlister

1096. å fryse fryser frøs/frøys har frosset

1097. å følge følger fulgte har fulgt
1098. å få får fikk har fått
1099. å gi gir ga/gav har gitt
1100. å gjelde gjelder gjaldt har gjeldt
1101. å gjøre gjør gjorde har gjort
1102. å gråte gråter gråt har grått
1103. å gå går gikk har gått
1104. å ha har hadde har hatt
1105. å henge henger hang har hengt
1106. å hete heter hette har hett
1107. å hjelpe hjelper hjalp har hjulpet
1108. å holde holder holdt har holdt
1109. å innebære innebærer innebar har innebåret
1110. å innse innser innså har innsett
1111. å inntreffe inntreffer inntraff har inntruffet
1112. å komme kommer kom har kommet
1113. å la lar lot har latt
1114. å le ler lo har ledd
1115. å lete leter lette har lett
1116. å ligge ligger lå har ligget
1117. å løpe løper løp har løpt
1118. å motta mottar mottok har mottatt
1119. å møte møter møtte har møtt
1120. å nyte nyter nøt/nøyt har nytt
1121. å oppgi oppgir oppga/oppgav har oppgitt
1122. å oppholde oppholder seg oppholdt seg har oppholdt seg
seg

62
 Verb

1123. å planlegge planlegger planla har planlagt

1124. å rekke rekker rakk har rukket
1125. å renne renner rant har rent
1126. å selge selger solgte har solgt
1127. å si sier sa har sagt
1128. å sitte sitter satt har sittet
1129. å skjelve skjelver skalv har skjelvet
1130. å skrive skriver skrev/skreiv har skrevet
1131. å skyte skyter skjøt har skutt
1132. å slippe slipper slapp har sluppet
1133. å slå slår slo har slått
1134. å sove sover sov har sovet
1135. å sprette spretter spratt har sprettet
1136. å spørre spør spurte har spurt
1137. å stå står sto/stod har stått
1138. å ta tar tok har tatt
1139. å tilbringe tilbringer tilbrakte/tilbragte har tilbrakt
1140. å tilby tilbyr tilbød/tilbydde/ har tilbudt/tilbydd
tilbøy
1141. å tilsette tilsetter tilsatte har tilsatt
1142. å treffe treffer traff har truffet
1143. å tore tør torde/turte har tort/turt
1144. å utgi utgir utga/utgav har utgitt
1145. å velge velger valgte har valgt
1146. å vite vet visste har visst
1147. å være er var har vært
1148. å ødelegge ødelegger ødela har ødelagt

63
 Grammatikk og ordlister

Regelrette verb gruppe 1

3 Roten av verbet = infinitiv uten -e.

3 Hvis roten av verbet ender på flere konsonanter, får verbet vanligvis endelsene -et i
preteritum og -et i perfektum. (Verbet kan også få -a i preteritum og -a i perfektum,
men denne formen er ikke satt opp her.)
1149. å amme ammer ammet har ammet
1150. å anke anker anket har anket
1151. å anskaffe anskaffer anskaffet har anskaffet
1152. å avslutte avslutter avsluttet har avsluttet
1153. å bade bader badet har badet
1154. å beherske behersker behersket har behersket
1155. å beklage beklager beklaget har beklaget
1156. å bekymre seg bekymrer seg bekymret seg har bekymret seg
1157. å benytte benytter benyttet har benyttet
1158. å blande blander blandet har blandet
1159. å chatte chatter chattet har chattet
1160. å danse danser danset har danset
1161. å dekke dekker dekket har dekket
1162. å dusje dusjer dusjet har dusjet
1163. å dyrke dyrker dyrket har dyrket
1164. å elske elsker elsket har elsket
1165. å erte erter ertet har ertet
1166. å feire feirer feiret har feiret
1167. å flykte flykter flyktet har flyktet
1168. å flytte flytter flyttet har flyttet
1169. å forandre forandrer forandret har forandret

64
 Verb

1170. å forelske seg forelsker seg forelsket seg har forelsket seg
1171. å forhindre forhindrer forhindret har forhindret
1172. å forstyrre forstyrrer forstyrret har forstyrret
1173. å forurense forurenser forurenset har forurenset
1174. å gifte seg gifter seg giftet seg har giftet seg
1175. å glede gleder gledet har gledet
1176. å grense grenser grenset har grenset
1177. å grille griller grillet har grillet
1178. å gruble grubler grublet har grublet
1179. å handle handler handlet har handlet
1180. å hate hater hatet har hatet
1181. å hente henter hentet har hentet
1182. å huske husker husket har husket
1183. å hviske hvisker hvisket har hvisket
1184. å håpe håper håpet har håpet
1185. å innvirke innvirker innvirket har innvirket
1186. å intervjue intervjuer intervjuet har intervjuet
1187. å jobbe jobber jobbet har jobbet
1188. å kaste kaster kastet har kastet
1189. å klage klager klaget har klaget
1190. å klappe klapper klappet har klappet
1191. å koble kobler koblet har koblet
1192. å koste koster kostet har kostet
1193. å krangle krangler kranglet har kranglet
1194. å lage lager laget har laget
1195. å lagre lagrer lagret har lagret
1196. å late later lot har latt

65
 Grammatikk og ordlister

1197. å lesse lesser lesset har lesset

1198. å ligne ligner lignet har lignet
1199. å losse losser losset har losset
1200. å lukte lukter luktet har luktet
1201. å lytte lytter lyttet har lyttet
1202. å mangle mangler manglet har manglet
1203. å merke merker merket har merket
1204. å miste mister mistet har mistet
1205. å mobbe mobber mobbet har mobbet
1206. å nikke nikker nikket har nikket
1207. å nærme nærmer nærmet har nærmet
1208. å omfavne omfavner omfavnet har omfavnet
1209. å oppmuntre oppmuntrer oppmuntret har oppmuntret
1210. å opprette oppretter opprettet har opprettet
1211. å orke orker orket har orket
1212. å pante panter pantet har pantet
1213. å passe passer passet har passet
1214. å plukke plukker plukket har plukket
1215. å prate prater pratet har pratet
1216. å prute pruter prutet har prutet
1217. å pusse pusser pusset har pusset
1218. å puste puster pustet har pustet
1219. å pynte seg pynter seg pyntet seg har pyntet seg
1220. å regne regner regnet har regnet
1221. å rense renser renset har renset
1222. å rette retter rettet har rettet
1223. å rydde rydder ryddet har ryddet

66
 Verb

1224. å samle samler samlet har samlet

1225. å sammen- sammenligner sammenlignet har sammenlignet
ligne
1226. å savne savner savnet har savnet
1227. å senke senker senket har senket
1228. å sentre sentrer sentret har sentret
1229. å sjekke sjekker sjekket har sjekket
1230. å skaffe skaffer skaffet har skaffet
1231. å skynde seg skynder seg skyndet seg har skyndet seg
1232. å skåre skårer skåret har skåret
1233. å sladre sladrer sladret har sladret
1234. å slutte slutter sluttet har sluttet
1235. å snakke snakker snakket har snakket
1236. å snekre snekrer snekret har snekret
1237. å snufse snufser snufset har snufset
1238. å sovne sovner sovnet har sovnet
1239. å spikke spikker spikket har spikket
1240. å spleise spleiser spleiset har spleiset
1241. å stable stabler stablet har stablet
1242. å stemple stempler stemplet har stemplet
1243. å stoppe stopper stoppet har stoppet
1244. å strikke strikker strikket har strikket
1245. å støvsuge støvsuger støvsuget har støvsuget
1246. å surfe surfer surfet har surfet
1247. å sveise sveiser sveiset har sveiset
1248. å tilpasse tilpasser tilpasset har tilpasset
1249. å titte titter tittet har tittet

67
 Grammatikk og ordlister

1250. å trille triller trillet har trillet

1251. å trøste trøster trøstet har trøstet
1252. å tvinne tvinner tvinnet har tvinnet
1253. å tørke tørker tørket har tørket
1254. å tøyse tøyser tøyset har tøyset
1255. å undertegne undertegner undertegnet har undertegnet
1256. å utdanne seg utdanner seg utdannet seg har utdannet seg
1257. å vandre vandrer vandret har vandret
1258. å vaske vasker vasket har vasket
1259. å veksle veksler vekslet har vekslet
1260. å vente venter ventet har ventet
1261. å vinke vinker vinket har vinket
1262. å virke virker virket har virket
1263. å våkne våkner våknet har våknet
1264. å ære ærer æret har æret
1265. å ønske ønsker ønsket har ønsket
1266. å åpne åpner åpnet har åpnet

Regelrette verb gruppe 2

3 Hvis roten ender på én konsonant, får verbet vanligvis endelsen -te i preteritum
og -t i perfektum.
1267. å akseptere aksepterer aksepterte har akseptert
1268. å aktivere aktiverer aktiverte har aktivert
1269. å begynne begynner begynte har begynt
1270. å bestemme bestemmer bestemte har bestemt

68
 Verb

1271. å betale betaler betalte har betalt

1272. å brenne brenner brente har brent
1273. å bruke bruker brukte har brukt
1274. å bråke bråker bråkte har bråkt
1275. å diskutere diskuterer diskuterte har diskutert
1276. å drømme drømmer drømte har drømt
1277. å døpe døper døpte har døpt
1278. å eksistere eksisterer eksisterte har eksistert
1279. å ekspedere ekspederer ekspederte har ekspedert
1280. å ende ender endte har endt
1281. å fascinere fascinerer fascinerte har fascinert
1282. å favorisere favoriserer favoriserte har favorisert
1283. å fokusere fokuserer fokuserte har fokusert
1284. å forberede forbereder forberedte har forberedt
1285. å forklare forklarer forklarte har forklart
1286. å forsyne seg forsyner seg forsynte seg har forsynt seg
1287. å fungere fungerer fungerte har fungert
1288. å fylle fyller fylte har fylt
1289. å føde føder fødte har født
1290. å føle føler følte har følt
1291. å gjemme gjemmer gjemte har gjemt
1292. å glemme glemmer glemte har glemt
1293. å gratulere gratulerer gratulerte har gratulert
1294. å helle heller helte har helt
1295. å hende hender hendte har hendt
1296. å henge henger hengte har hengt

69
 Grammatikk og ordlister

1297. å hilse hilser hilste har hilst

1298. å høre hører hørte har hørt
1299. å innrømme innrømmer innrømte har innrømt
1300. å insistere insisterer insisterte har insistert
1301. å integrere integrerer seg integrerte seg har integrert seg
seg
1302. å invitere inviterer inviterte har invitert
1303. å kalle kaller kalte har kalt
1304. å kjenne kjenner kjente har kjent
1305. å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt
1306. å kjøre kjører kjørte har kjørt
1307. å klare klarer klarte har klart
1308. å klemme klemmer klemte har klemt
1309. å koke koker kokte har kokt
1310. å konfirmere konfirmerer seg konfirmerte seg har konfirmert seg
seg
1311. å konstatere konstaterer konstaterte har konstatert
1312. å kontrollere kontrollerer kontrollerte har kontrollert
1313. å kopiere kopierer kopierte har kopiert
1314. å kose seg koser seg koste seg har kost seg
1315. å kvalifisere kvalifiserer kvalifiserte har kvalifisert
1316. å leke leker lekte har lekt
1317. å lese leser leste har lest
1318. å levere leverer leverte har levert
1319. å like liker likte har likt
1320. å lure lurer lurte har lurt
1321. å lære lærer lærte har lært

70
 Verb

1322. å løse løser løste har løst

1323. å låne låner lånte har lånt
1324. å male maler malte har malt
1325. å mase maser maste har mast
1326. å melde melder meldte har meldt
1327. å mene mener mente har ment
1328. å mosjonere mosjonerer mosjonerte har mosjonert
1329. å motivere motiverer motiverte har motivert
1330. å måle måler målte har målt
1331. å nevne nevner nevnte har nevnt
1332. å nøle nøler nølte har nølt
1333. å oppføre seg oppfører seg oppførte seg har oppført seg
1334. å oppsøke oppsøker oppsøkte har oppsøkt
1335. å organisere organiserer organiserte har organisert
1336. å parkere parkerer parkerte har parkert
1337. å pensjonere pensjonerer seg pensjonerte seg har pensjonert seg
seg
1338. å presentere presenterer presenterte har presentert
1339. å reagere reagerer reagerte har reagert
1340. å registrere registrerer registrerte har registrert
1341. å reparere reparerer reparerte har reparert
1342. å respektere respekterer respekterte har respektert
1343. å ringe ringer ringte har ringt
1344. å samtale samtaler samtalte har samtalt
1345. å sende sender sendte har sendt
1346. å separere seg separerer seg separerte seg har separert seg
1347. å skape skaper skapte har skapt

71
 Grammatikk og ordlister

1348. å skille skiller skilte har skilt

1349. å skinne skinner skinte har skint
1350. å skjenne skjenner skjente har skjent
1351. å skjønne skjønner skjønte har skjønt
1352. å skåle skåler skålte har skålt
1353. å smake smaker smakte har smakt
1354. å smile smiler smilte har smilt
1355. å sortere sorterer sorterte har sortert
1356. å spandere spanderer spanderte har spandert
1357. å spare sparer sparte har spart
1358. å spasere spaserer spaserte har spasert
1359. å spekulere spekulerer spekulerte har spekulert
1360. å spille spiller spilte har spilt
1361. å spise spiser spiste har spist
1362. å steke steker stekte har stekt
1363. å stelle steller stelte har stelt
1364. å stemme stemmer stemte har stemt
1365. å stille stiller stilte har stilt
1366. å studere studerer studerte har studert
1367. å svare svarer svarte har svart
1368. å svømme svømmer svømte har svømt
1369. å søke søker søkte har søkt
1370. å søle søler sølte har sølt
1371. å telle teller telte har telt
1372. å tenke tenker tenkte har tenkt
1373. å tenne tenner tente har tent
1374. å tilberede tilbereder tilberedte har tilberedt

72
 Verb

1375. å tjene tjener tjente har tjent

1376. å trene trener trente har trent
1377. å trenge trenger trengte har trengt
1378. å tåle tåler tålte har tålt
1379. å undersøke undersøker undersøkte har undersøkt
1380. å undervise underviser underviste har undervist
1381. å uttrykke seg uttrykker seg uttrykte seg har uttrykt seg
1382. å vare varer varte har vart
1383. å vise viser viste har vist
1384. å vokse vokser vokste har vokst

Regelrette verb gruppe 3

3 Hvis roten av verbet ender på diftong (ei, ai, øy, au, eu), -g eller -v, får verbet vanligvis
endelsene -de i preteritum og -d i perfektum.
1385. å begrave begraver begravde har begravd
1386. å behøve behøver behøvde har behøvd
1387. å bevege beveger bevegde har bevegd
1388. å dreie dreier dreide har dreid
1389. å drøye drøyer drøyde har drøyd
1390. å eie eier eide har eid
1391. å lage lager lagde har lagd
1392. å leve lever levde har levd
1393. å oppleve opplever opplevde har opplevd
1394. å pleie pleier pleide har pleid
1395. å prøve prøver prøvde har prøvd

73
 Grammatikk og ordlister

1396. å streve strever strevde har strevd

1397. å veve vever vevde har vevd

Regelrette verb gruppe 4

3 Hvis verbet i infinitiv ender på en trykksterk vokal, får det vanligvis endelsene -dde
i preteritum og -dd i perfektum.
1398. å bety betyr betydde har betydd
1399. å bo bor bodde har bodd
1400. å bry seg bryr seg brydde seg har brydd seg
1401. å kle seg kler seg kledde seg har kledd seg
1402. å skje skjer skjedde har skjedd
1403. å sy syr sydde har sydd
1404. å tro tror trodde har trodd

S-verb

1405. å finnes finnes/fins fantes/fans har funnes

1406. å minnes minnes/mins mintes har minnes/har mintes
1407. å møtes møtes møttes har møttes
1408. å sees sees/ses såes/sås har settes
1409. å synes synes syntes har syntes
1410. å trives trives trivdes har trivdes

74
 Pronomen

Pronomen

3 Pronomen er ord vi kan bruke istedenfor substantiv.

3 I setninger med objekt bruker vi objektsformen, f.eks.: Vi besøker
henne på sykehuset.
3 Den bruker vi om substantiv (ting) i maskulin og feminin form:
Han kjøper sykkelen. Han kjøper den.
Hun tar på seg jakka. Hun tar på seg den.
3 Det bruker vi om substantiv (ting) i intetkjønn: Hun liker huset.
Hun liker det.
3 Vi bruker også det mer generelt: Det går bra!
3 Refleksiv eieform bruker vi når subjektet eier objektet:
Han skal vaske leiligheten sin.
3 Refleksiv form bruker vi når subjektet og objektet er samme person:
Han gifter seg.

Subjektsform Objektsform Refleksiv Refleksiv form

eieform
1411. jeg meg meg
1412. du deg deg
1413. han ham/han sin/si/sitt/sine seg
1414. hun henne sin/si/sitt/sine seg
1415. den den sin/si/sitt/sine seg
1416. det det sin/si/sitt/sine seg
1417. vi oss oss
1418. dere dere dere
1419. de dem sin/si/sitt/sine seg

75
Grammatikk og ordlister

Eieformene
3 Min, din, sin, vår bøyes etter substantivet (ikke etter hvem som eier).

Eieform
min/mi/ Jeg tar på meg jakken min. Jeg henter boka mi.
mitt/mine Jeg trives i huset mitt. Jeg tar med meg tingene mine.
din/di/ Du tar på deg jakken din. Du henter boka di.
ditt/dine Du trives i huset ditt. Du tar med deg tingene dine.
hans Reza, kan du hente jakka til Marek. Jakka hans er i
skapet.*
hennes Hans, kan du hente bøkene til Heidi? Bøkene
hennes* ligger der.
dens Jeg leser om byen og dens historie.
dets Jeg leser om hotellet og dets service.
vår/vårt/våre Vi er i hagen vår. Vi ser på klokka vår. Vi er i huset
vårt. Vi ser på bøkene våre.
deres Dere (Hans og Randi) tar med tingene deres. (Hans
og Randi eier tingene.)
deres Ingebjørg, kan du ta med tingene til Hans og Randi?
Tingene deres ligger der.

3* Hans og hennes brukes når subjektet ikke eier objektet. Hans og

hennes er ubøyelige.
3 Sin, si, sitt, sine brukes når subjektet (han, hun, det, de) eier objektet:
Han (Reza) vasker bilen hans. (Bilen til Joakim.)
Reza vasker bilen hennes. (Til Randi.)

76
 Pronomen

Han (Reza) vasker bilen sin. (Bilen til Reza.)

Han (Reza) vasker huset sitt. (Huset til Reza.)
Hun (Heidi) vasker jakka si. (Jakka til Heidi.)
Barnet ser på moren sin.
De tenker på hjemlandet sitt.
3 Vi brukes også hennes/hans i subjektet:
Familien hennes bor i Rwanda.
Barna hans bor i hjemlandet med kona.
Hun sier at barna hennes er søte.

3 NB. Substantivet skal ha ubestemt form når det står etter possessive
ord, og bestemt form når det står foran possessive ord:
min bil – bilen min, mi jakke – jakka mi, mitt hus – huset mitt
mine sko – skoene mine

Om å uttrykke eieforhold:
3 *Når vi vil uttrykke at noen eier eller har noe, kan vi gjøre det på
tre måter:
a) Med eieformene (som forklart ovenfor): Tingene deres ligger der.
b) Med til : Tingene til Reza ligger der.
c) Med genitiv : Rezas ting ligger der.

Påpekende pronomen
Når noe ikke er nærme:
Den filmen jeg så i går, vil
jeg kjøpe på dvd.
Den jakka på stativet var
fin.
Det huset som ligger der
borte, er til salgs.
De lekene der borte skal
ligge her.
Når noe er nærme:
Denne filmen jeg har her,
er god.
Denne jakka er deilig!
Dette huset som ligger
foran oss, er veldig fint.
Disse lekene her skal du
rydde inn i skapet.
Uten substantiv:
Denne kjøper jeg! (en film)
Har du prøvd den? (ei
jakke)
Vil du se på det? (et hus)
Disse er nye. (lekene)

77
 Grammatikk og ordlister

1420. den – Vil du ha den kaken der borte, eller denne som ligger her?
denne denne
1421. det – dette Jeg vil gjerne ha det kakestykket som ligger der borte. Jeg synes dette
her ser litt gammelt ut.
1422. de – disse De menneskene der borte kjenner jeg ikke. Men disse damene ved
siden av meg kjenner jeg godt.

Spørrepronomen / Spørreord

Spørreord: Vi spør om:

1423. hva litt av hvert: Hva skal vi spise til middag?
1424. hvem bare om person: Hvem er det som kommer der?
1425. hvilken spesifikasjon: Hvilken dag skal du ha eksamen?
1426. hvilket spesifikasjon: Hvilket hus bor du i?
1427. hvilke spesifikasjon: Hvilke dager har du norskkurs?
1428. hvor sted: Hvor bor du?
1429. hvordan måte: Hvordan er han? Han er snill.
Hvordan har han det? Han har det fint.
1430. hvorfor grunn: Hvorfor reiser du så plutselig?
1431. når tid: Når kommer du tilbake?
1432. hva slags type: Hva slags bøker bruker dere på kurset?

Relativt pronomen

1433. som Den mannen som kommer der, er min far.

78
 Pronomen

Resiprokt pronomen
1434. hverandre De er veldig glad i hverandre. Han elsker henne. Hun elsker ham.

Ubestemte pronomen

1435. all, alt, alle Han spiste opp all frukten, alt kjøttet og alle grønnsakene.
1436. ingen Ingen vet hva som skjer i framtiden.
1437. man Man har god utsikt fra et fly.
1438. en En kan ikke få tid til alt.
1439. noe Vil du ha noe å spise?
1440. noen Ser du noen mennesker du kjenner her?

Andre pronomen

1441. begge Begge brukes om personer eller ting: Jeg liker begge bøkene. Begge
kan også stå alene: Jeg liker begge.
1442. hver Hver av elevene får hver sin bok og hvert sitt skrivebord.
1443. igjen Kan du si det igjen?
1444. ingenting Jeg ser ingenting. Det er så mørkt.
1445. samme Prisen på de to bøkene er den samme: 140 kroner for begge.
1446. selv Nå er du 23 år. Nå må du klare deg selv.
1447. slik Hvordan vil du ha håret? Er det bra slik? Ja, det er bra på den
måten.
1448. sånn Jeg vil gjerne ha håret sånn. Jeg vil også gjerne ha to sånne blomster i
håret. Jeg liker den typen blomster.

79
 Grammatikk og ordlister

Adverb

3 Adverbene deles inn i grupper etter betydningen. Men gruppene kan

variere litt. Ulike grammatikkbøker deler inn adverbene på litt
forskjellig måte.
3 Adverbet forteller om verbet. Adverbet har ofte samme form som
intetkjønn av adjektivet. Ofte sier adverbet når, hvor og på hvilken
måte handlingen skjer:
Først (tid) spiser de frokost. Etterpå (tid) går de på tur. De går ut
(hvor). De likte seg godt (måte).
3 Adverbene bøyes ikke i kjønn og tall, men noen adverb gradbøyes.

Tidsadverb
Vi finner tidsadverb ved å spørre: Når? Hvor ofte? Hvor lenge?
1449. aldri Hun har aldri vært her. Han sier at hun aldri har vært her.
1450. allerede Har hun allerede kommet? Det var tidlig.
1451. alltid Alltid og aldri betyr det motsatte. Alltid skrives alltid med to l-er.
Aldri skrives aldri med to l-er.
1452. bestandig Alltid og bestandig betyr omtrent det samme.
1453. da Da (på den tiden) var Norge i union med Danmark.
1454. deretter Først spiste de en god middag. Deretter gikk de på kino.
1455. endelig Endelig kommer du! Jeg har ventet så lenge på deg.
1456. ennå Er du her ennå? Jeg trodde du hadde gått hjem.
1457. etter Etter middag betyr ikke det samme som ettermiddag.
1458. etter hvert Etter hvert (litt etter litt) begynte han å trives i Norge.
1459. etterpå Spis opp all maten din! Etterpå skal du få en god dessert.
1460. fremdeles Fremdeles og ennå er synonymer.

80
 Adverb

1461. før Før bodde han i Norge. Nå bor han i Tyskland.

1462. først Først leste de i boka. Så gjorde de arbeidsoppgaver.
1463. innimellom Innimellom (noen ganger) savner hun hjemlandet.
1464. jevnlig Han snakker jevnlig med familien sin på Skype.
1465. lenge – Hvor lenge har du bodd i Norge?
lenger – Jeg har bodd her to år lenger enn deg.
lengst Men jeg har bodd her lengst. Jeg har bodd her i ti år.
1466. nettopp Jeg kom nettopp, for bare to minutter siden.
Er det riktig? Ja, nettopp!
1467. nå Hva gjør du nå? Nå leser jeg.
1468. ofte Han kommer ofte på besøk. Han sier at han ofte kommer på besøk.
1469. omsider Omsider forstår jeg forskjellen på presens og perfektum.
1470. periodevis Han jobber periodevis. Han har ikke fast jobb.
1471. plutselig Plutselig begynte det å regne. Regnet begynte plutselig.
1472. samtidig Emilio og Johanne står opp samtidig. Begge to står opp klokka halv
sju.
1473. senere Nå er jeg litt trøtt. Kan vi snakke sammen litt senere?
1474. sjelden Elina sier at Heidi sjelden har tid til henne. Det er litt trist.
1475. snart Snart kommer jeg. Kommer du snart? Hun sier at hun snart skal
begynne å studere.
1476. straks Bare vent litt, jeg er straks tilbake.
1477. så Når så er tidsadverb, kommer verbet på plass to. Først spiste de. Så
danset de.
1478. vanligvis Han sier at han vanligvis står opp klokka halv sju.

81
 Grammatikk og ordlister

Stedsadverb

3 Vi finner stedsadverb ved å spørre: Hvor?

3 Mange stedsadverb har to former: én form ved verb som forteller
om bevegelse og én form som forteller om når man er på et sted.

Ved bevegelses- Ved verb som forteller om når man er på et sted:

verb:
1479. opp oppe Jeg går opp trappa. Nå er jeg oppe på toppen.
1480. bort borte Gå bort til det treet. Stå der borte mens jeg tar bildet.
1481. dit der Gå dit! Bra, nå er du der.
1482. hit her Kom hit! Nå er du her.
1483. fram/frem framme/ Han ønsker å komme fram. Det er deilig å være
fremme framme etter mange timer i bil.
1484. hjem hjemme Han ringer hjem til kona si. Kona er hjemme.
1485. inn inne Kom inn! Dere må være inne nå.
1486. ned nede Vi kommer ned nå. Hva gjør dere der nede?
1487. ut ute Barna går ut. De må være ute i to timer.
1488. hjemmefra De går hjemmefra klokka 8.05. De er framme
klokka 8.30.
1489. hjemover Klokka to begynner de å gå hjemover.

Setningsadverb

3 Noen adverb sier noe om hele innholdet i setningen. De forandrer

betydningen av setningen på ulike måter. Disse adverbene kalles
setningsadverb.
3 I helsetninger står setningsadverbene vanligvis etter første del av
verbet.

82
 Adverb

3 I leddsetninger står setningsadverbene foran verbet.

3 (Flere av tidsadverbene nevnt ovenfor kan også være setningsadverb.)

1490. bare Gutten sier at han bare skal gjøre noe først.
1491. ei Dette vil jeg ikke gjøre; den gang ei. Ei betyr ikke, men ordet brukes
ikke så ofte.
1492. ikke Han sier at han ikke vil komme på besøk.
1493. også Hun lurer på om hun også skal reise til Tyskland.
1494. egentlig Han vet ikke om han egentlig ønsker å flytte fra Oslo.
1495. dessverre Torvald er dessverre død. Men han fikk et langt liv.
1496. nok Nå har jeg spist nok mat!
1497. heldigvis Han sier at han heldigvis hadde med seg mobilen da han fikk
motorstopp midt på fjellet.
1498. gjerne Jeg vil gjerne komme til deg på lørdag.
heller Jeg vil heller være hjemme på lørdag.
helst Jeg vil helst besøke kjæresten min på lørdag.
1499. visst Naboene skal visst skille seg. Har du hørt det samme?

Gradsadverb
Gradsadverb kan være ord for mengde, dvs. ord som sier noe om det er lite eller
mye av handlingen eller situasjonen.

1500. ganske Han er ganske flink, ikke sant?

1501. nesten Jeg fikk åtte feil. Jeg klarte nesten eksamen.
1502. nokså Disse setningene er nokså vanskelige, synes du ikke?
1503. så Du er så fin! Så bra! Jeg er så glad.
1504. veldig Det var veldig hyggelig å besøke dere.

83
 Grammatikk og ordlister

1505. litt Vil du ha litt mer kaffe? Jeg ser at du har lite igjen i koppen.
1506. svært Jeg synes han er svært vanskelig å snakke med.
1507. altfor Disse bøkene er altfor dyre, synes du ikke?
1508. enda Nå har jeg blitt enda flinkere i norsk!

Andre adverb
1509. akkurat Vi kom akkurat hjem. Vi har bare vært her i fem minutter.
1510. alene Stadig flere mennesker trives med å leve alene.
1511. aller Det er denne boka jeg liker aller best.
1512. altså Da kommer du altså på festen?
1513. atter Han er kommet tilbake, atter en gang. Atter betyr igjen, men ordet
brukes ikke så ofte.
1514. derfor Årsak: Han var kald. Derfor ble han syk.
1515. dessuten Tillegg: Han var trist. Dessuten hadde han ingen penger.
1516. ellers Du må stoppe bilen nå! Ellers kolliderer du. Ellers betyr omtrent det
samme som hvis ikke.
1517. forresten Det var forresten en ting til jeg ville si til deg. Du må huske å ringe
til sjefen.
1518. jammen Dette var jammen godt! = Dette var virkelig godt!
1519. kanskje Du bruker ordet kanskje når du ikke er sikker.
1520. like Melissa og Petter bor like i nærheten av et treningssenter.
1521. likevel Hun var syk. Likevel gikk hun ut.
1522. muligens Jeg kommer muligens på festen, men jeg vet ikke.
1523. nemlig Vi kom litt senere på besøk, nemlig på onsdag.
1524. sammen Jeg er ute sammen med vennene mine. Det er hyggelig.
1525. tilbake Skal du være lenge ute, eller kommer du snart tilbake?
1526. uansett Jeg føler meg ikke helt bra, men jeg reiser uansett.

84
 Preposisjoner

1527. vekselvis Barna bor vekselvis hos sin mor og hos sin far – en uke hos hver.
1528. vel Du er ikke syk, er du vel?

Preposisjoner
3 Det kan være vanskelig å vite når man skal bruke i og når man skal bruke på. Det
finnes ikke klare regler som kan forklare dette. Men her er noen tips:
‚ i: i gater, i de fleste byer, i fylker, i Nord-Norge, i Norge og andre land.
‚ på: på mange steder, på øyer, på Sørlandet, Østlandet, Vestlandet.
3 Legg også merke til denne forskjellen:
‚ i: i skapet, i veska, i munnen (i = inne i, på innsiden).
‚ på: på bordet, på hylla, på veggen, på taket (på = oppe på, på toppen, på utsiden).
3 Merk deg også dette:
‚ Ved bevegelse: Vi reiser fra ett sted til et annet sted.
‚ Ved periode/tid: Han skal være hos oss i et år. I april. I 2010. I kveld (denne
kvelden). I morgen (neste dag).
‚ Ved fortid: Han kom hit for et år siden (brukes med preteritum).
‚ Ved framtid (når vi forteller hvor lenge det er til noe skal skje): Han skal dra om
to dager. Obs: Om kvelden/om morgenen (generelt), I dag morges (i dag tidlig).
‚ Vi sier vanligvis på kino, på kontoret, på posten, på skolen, på kafé, på jobben,
men: i en butikk, i en bank, i barnehagen.
‚ Om om, i og til ved årstider:
Om vinteren er det kaldt i Norge (generelt/vanligvis).
I vinter gikk jeg på ski (sist vinter).
I sommer skal jeg bade mye (nå eller snart).
Til høsten skal jeg studere (neste høst).

1529. av Fra nå av vil han ikke sove så lenge om morgenen.

1530. for Er du lei deg for noe?
1531. foran Hun står foran alle menneskene i salen. Hun er litt nervøs.

85
 Grammatikk og ordlister

1532. fra Jeg vil ikke gå fra gutten min i dag. Han er syk.
1533. framover/ Hun falt framover og besvimte.
fremover
1534. gjennom Vi gikk rolig gjennom rommet mens alle så på oss.
1535. hos Vi bruker hos foran personer og når vi er eller bor på et sted: Jeg er
hos tannlegen.
1536. i Han ligger i senga og leser i boka.
1537. ifølge Ifølge Dagbladet skjedde det et ran klokka 14.08 i Storgata.
1538. innen Du må være ferdig med denne jobben innen klokka åtte.
1539. istedenfor/ Melissa jobber istedenfor Berit, for Berit er syk.
i stedet for
1540. langs Han går langs veien og plukker blomster.
1541. med Vil du være med oss på kino i kveld?
1542. mellom Barnet sov i senga mellom sin mor og sin far.
1543. mot Han gikk mot henne. Hva skulle han si til henne?
1544. om Om sommeren pleier de å reise rundt i Norge.
1545. omkring Han så seg omkring og tenkte: Jeg liker dette stedet.
1546. over Bildet henger over sofaen. Over bildet henger det ei hylle.
1547. på Nøklene ligger på bordet. Bordet står på gulvet.
1548. rundt I dag må du ta skjerfet godt rundt halsen. Det er så kaldt ute.
1549. til Vi bruker til ved bevegelse: Jeg skal til byen. Men du kan også si: Jeg
skal på byen. Da betyr det: Jeg skal gå på bar.
1550. uten Jeg vil ikke gå på kino og restaurant uten deg.
1551. utenfor Utenfor er det kaldt, men her inne er det godt og varmt.
1552. utenom Vi må ta en annen vei og kjøre utenom all denne trafikken.
1553. ved siden De står ved siden av hverandre og holder hverandre i hendene.
av
1554. via For å komme til Oslo kan du kjøre via Kongsberg.

86
 Interjeksjoner (utropsord)

Interjeksjoner (utropsord)

1555. adjø Adjø. Nå drar jeg. Takk for alt.

1556. hallo Hallo, dette er Petter.
1557. hei Hei du! Det var lenge siden! Hvordan står det til?
1558. hysj Hysj. Vær stille. Dere kan ikke snakke nå.
1559. ja Vil du kjøpe denne genseren? Ja, det vil jeg.
1560. jo Vil du ikke kjøpe genseren? Jo da, jeg må bare hente penger.
1561. nei Vil du kjøpe genseren? Nei, det vil jeg ikke.
1562. puh Puh, nå er eksamen endelig ferdig!
1563. unnskyld Unnskyld, men kan du si meg veien til nærmeste bank?
1564. æsj Æsj, jeg liker ikke at folk kaster så mye søppel.

87
 Grammatikk og ordlister

Konjunksjoner

3 Konjunksjoner knytter sammen helsetninger. Vi sier at konjunksjonene står utenfor

setningene, eller at de står på plass 0 i setningsskjemaet.
3 Da og når er tidskonjunksjoner.
3 Da bruker vi om noe som hendte en bestemt gang i fortiden: den gang.
3 Når bruker vi om noe som hender eller hendte flere ganger, og når vi snakker om
framtiden.

1565. og Melissa ser på tv, og Petter jobber på datamaskinen.

1566. eller Reiser Elina til USA nå, eller reiser hun etter jul?
1567. men Hun vil reise, men hun har ikke råd.
1568. for Elina sparer penger, for hun vil gjerne reise til USA.
1569. både – og Jeg ønsker meg både en snill mann og et koselig hus.
1570. enten – Jeg vil ha enten vann eller juice. Ikke begge deler.
eller
1571. verken – Jeg vil verken ha vann eller juice. Jeg er ikke tørst.
eller
1572. da Da morgenen kom, regnet det mye.
1573. når Når tante Adele dør, må noen andre organisere slektstreffet.

88
 Subjunksjoner

Subjunksjoner

3 Subjunksjoner innleder leddsetninger.

3 En leddsetning er en del av en annen setning.
1574. at Han sier at han ikke kan komme på At står i fortellende setninger.
festen i morgen.
1575. fordi Jeg kommer fordi jeg har lyst. Fordi brukes ved grunn.
1576. hvis Jeg kommer hvis jeg får tid. Hvis brukes ved betingelse.
1577. når Jeg kommer når jeg får tid. Når brukes ved tid.
1578. om Jeg lurer på om hun er frisk? Om brukes ved spørsmål.
1579. selv om Hun kommer på festen selv om hun Selv om brukes ved
er syk. motsetning.
1580. siden Han tar på seg genseren siden han Siden brukes ved grunn.
fryser.

89
 Grammatikk og ordlister

Uttrykk fra tekstene i grunnboka

1581. all slags Jeg liker all slags mat og alle slags grønnsaker.
1582. bortsett fra Jeg liker alle slags grønnsaker bortsett fra løk.
1583. det er på Det var på tide at dere kom på besøk til oss.
tide
1584. det er/var Det var synd at du mistet jobben.
synd
1585. det spiller Det spiller ingen rolle for meg om det er regn eller sol. Jeg liker all
ingen slags vær.
rolle
1586. en del Jeg har en del klær som jeg ønsker å gi bort.
1587. en god Det er en god stund til jeg skal ta Bergenstesten.
stund
1588. en til Jeg vil gjerne ha en bit til, takk.
1589. en vakker En vakker dag skal jeg klare å kjøpe en leilighet.
dag
1590. han vet Han visste verken ut eller inn da kona gikk fra ham.
verken ut
eller inn
1591. i dag morges I dag morges fikk jeg nesten sjokk da bilen min ikke stod på den
vanlige plassen.
1592. i forbindelse I forbindelse med loppemarkedet skolen skal organisere, må alle
med foreldre prøve å hjelpe til litt.
1593. i forhold til Han er ganske ung i forhold til henne. Han er 42 år og hun er 56
år. Men de er lykkelig gift likevel.
1594. i hvert fall Jeg vil i hvert fall komme på festen, selv om de andre ikke skal
komme.
1595. i like måte – Du ser så fin ut i dag! – Takk, i like måte.

90
 Uttrykk fra tekstene i grunnboka

1596. i likhet med Jeg vil, i likhet med deg, også ta et ekstra norskkurs før eksamen.
1597. i løpet av I løpet av høsten skal jeg lære meg å danse salsa.
1598. ikke i det – Er du trist? – Nei, ikke i det hele tatt! Jeg er glad.
hele tatt
1599. kom igjen Ikke bare sitt der. Kom igjen, så går vi ut sammen!
1600. lykke til Lykke til! Jeg håper du klarer det, og at alt går bra.
1601. midt i Kan du se læreren? Han sitter midt i den parken.
1602. midt på Midt på sommeren, i juli, drar vi til Nord-Norge.
sommeren
1603. på forhånd Det er fint å få litt informasjon om prøven på forhånd.
1604. på grunn av På grunn av at læreren er syk i dag, blir det ingen undervisning.
1605. som regel Barna leker som regel i parken, men i dag leker de inne.
1606. stadig mer/ Stadig flere kjører kollektivt. De bruker buss eller tog.
flere
1607. stort sett Stort sett liker jeg å ta bussen om morgenen, men i dag var det
hektisk og kaotisk på bussen.
1608. til og med Jeg skal være i Beograd til og med den 14. oktober.
1609. til tross for Til tross for at jeg egentlig ikke ønsker husdyr, har vi to hunder.
1610. tross alt Han har gjort mye vondt mot meg, men han er min bror, og jeg er
tross alt glad i ham.
1611. tvert imot – Liker du Michael Jacksons musikk? – Nei, tvert imot, jeg
misliker musikken hans.
1612. å bli kjent Det er veldig hyggelig å bli kjent med deg.
med
1613. å bli/være Han er ikke vant til den norske maten ennå.
vant til
1614. å få lov til Får du lov til å bli med oss?
1615. å få tak i Han prøver å få tak i en gammel, spesiell film.
1616. å gi seg Han vil ikke gi seg. Han prøver igjen og igjen, flere ganger.

91
 Grammatikk og ordlister

1617. å gi uttrykk Han har gitt uttrykk for at han ønsker å være alene.
for
1618. å gå på ski Har du lært å gå på ski?
1619. å ha/få Vi har ganske dårlig råd nå, så vi kan ikke kjøpe noe ekstra.
dårlig råd
1620. å ha på seg De har på seg helt vanlige klær.
1621. å komme i Alle må komme i tide. Ingen må komme for sent.
tide
1622. å komme Velkommen om bord i bussen.
om bord
1623. å legge Har du lagt merke til at hun har klippet håret?
merke til
1624. å legge vekt Læreren legger vekt på at elevene skal snakke mye norsk.
på
1625. å passe på Jeg må passe på lillebroren min på 3 år.
1626. å si ifra – Kan du si ifra når du er hjemme? – Ja, jeg gir beskjed.
1627. å slå av en Sjåføren slår av en liten prat med passasjerene.
prat
1628. å snakke i Nå må dere ikke snakke i munnen på hverandre. Vent til de andre
munnen har snakket ferdig.
på hverandre
1629. å stille Er det noen som ønsker å stille spørsmål?
spørsmål
1630. å ta vare på Vi må ta vare på hverandre.
1631. å være glad i De er glade i hverandre.
1632. å være i Nå er vinteren i anmarsj. Hver dag blir det litt kaldere.
anmarsj
1633. å være nødt Han er nødt til å ta medisinen sin, for han er syk.
til
1634. å være nøye Jenta er veldig nøye og detaljert når hun tegner.

92
 Forkortelser

1635. å være Vi er opptatt av å resirkulere glass og papir.

opptatt av
1636. å være på vei Jeg er på vei hjem nå; jeg kommer snart.

Forkortelser
1637. bl.a. blant annet Han spiller blant annet på trompet
og gitar.
1638. ca. cirka Det bor cirka 600 000 i Oslo.
1639. dvs. det vil si Jeg kommer sikkert; det vil si: jeg tror
jeg kommer.
1640. etc. et cetera Vi kjøpte pærer, druer, epler, bananer
etc.
1641. EU Den europeiske union EU består av 27 europeiske land
(2010) som samarbeider.
1642. ev. eventuelt Jeg kan eventuelt hjelpe deg på
lørdag.
1643. EØS Det europeiske økonomiske EØS-avtalen ble undertegnet i 1992.
samarbeidsområdet
1644. f.eks. for eksempel Jeg kan for eksempel komme klokka
ti. Ok?
1645. FN De forente nasjoner FN har 192 medlemsland (2010).
1646. m.a.o. med andre ord Han er flink til å spille. Han er
m.a.o. en stor musiker.
1647. m.m. med mer På nettsiden finner du vokabular for
blomster og møbler m.m.
1648. NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet www.nokut.no
i utdanningen

93
 Grammatikk og ordlister

1649. osv. og så videre Læreren snakket om verb, substantiv,

adjektiv osv.
1650. RLE Religion, livssyn og etikk I 2008 kom RLE som nytt fag i
skolen.
1651. t.o.m. til og med Han var på reise t.o.m. 30. august.

94