Spredningen av falsk konsensus Interyju av Daniel Hora Igjen hor skaperkratten til Mauricio Dias og Walter Riedweg hentet nosring fra den folske konsensen som skapes og spres av media. | tréc med sin strategiske bruk av poetiske fremmed- gjoringsteknikker har det brasiliansk-sveitsiske kunstnerparet, som holder tii Rio de Janeiro, presentert et nytt mate mellom forskjeller. | videoinstallasjonen Funk Stadlen (2007), som ble laget spesielt for Documenta 12, har de gjen- skapt bilder av de brasilianske ingionerstam- menes antropofagiske riter innenfor rammene av Rios funkfester. Motivene er hentet fra de fantasiulle tresnittilustrasjonene i reiseberetnin- gene til tyskeren Hans Staden, som besakte det nyoppdagede Brazil pé 1500-tallet og var ncer ved 4 bili spist av tupinamba-indianere, Dias og Riedweg har samarbeidet siden 1993, ogi Funk Stadien tar de opp flere temaer de har arbeidet med tidligere, som kriminalitet og danne'sen 0g opplasningen av identitet. Disse temaene var allerede til stede i arbeidene deres ved Sao Paolo-biennalene i 1998 (Raimundis, Sever'- nos and Franciscos) og 2002 (Beautiful Is also that which Is Unseen), s& vel som i Sd Paolo- prosjektet Arte/Cidade (Mere Visto Point) og ved den 48. Venezio-biennalen (Tutti Veneziani. 1999), Med utgangspunkt i kunstnernes separat- utstilinger ved Museu d’Arf Contemporani de Barcelona (MACBA) og Kiasma i Helsinki (2004) ‘ble ogsd videoinstallasjonen Voracidad Maxima (/Maksimal grécighet") rekonstruert pa Docu menta 12, en utstiling preget av utfordrende og poltisk kuratering | dette interyjuet diskuterer Dias og Riedweg erfaringene de har gjort seg isine prosjekter med gatebam, innvandrere, fengselsinnsatte, vaktmestere, gateselgere, mannlige prostitu- erte og synshemmede. Kunstnerne snakker orn fotholdet mellom kunst og et samfunn preget Dilution of False Consensuses Interview by Danie! Hora. Once again, the dilution of false consensuses created by the media is nurturing Mauricio Dios and Walter Riedweg’s artistic vitality. Following their strategy of promoting poetic estrange- ment, the Brazilian and Swiss nationals residing in Rio de Janeiro are promoting a new encounter of differences. In the video-installation «Funk Staden» (2007), especially prepared for the 12® Documenta, the artists reproduce anthro- pophagy scenes from Brazilian Indians within the atmosphere of carloca funk balls. The scenes are found in the imaginative woodcuts that illustrate o travel book written by German Hans Staden after visiting recently discovered Brazil during the 16" Century, when he was nearly devoured by Tupinambé indians. In activity since 1993, the duo resumes in «Funk Staden» certain themes connected to delinquency and fo the making and unmaking of identities, Issues that had already been addressed in works presented in the Sdo Paulo Biennials of 1998 (@Raimundos, Severinos and Franciscos") and 2002 («Beautiful is also that which is Unseen»), ‘as well as in the SGo Paull project Arte Cidade (alMere Vista Points, 1999-2002) and in the 48" Venice Biennial («Tutti Venezianis, 1999). From the Individual exhibitions presented at the Museum of Contemporary Art of Barcelona: (Macba) in 2003 and at Kiasma, Helsink’ (2004), Dias & Riedweg retook the video-installation «Maximum Voracity» for Documenta 12, an edition prepared by a political and contesting curatorship. The experience accumulated by Dios & Riedweg in their works developed with street children, immigrants, convicts, janitors, street vendors, male hookers and visually impaired people are the subject matter of the interview below. The artists talk about the relationship be- 32Fra instollasionen Beautiful s aso that which is Unseen, 2002 Installation view from Beautiful is also that which is Uni av ekskludering og vold, som er kontrollert av gkonomiske og politike krefter og media. La 08s begynne denne samialen med videoin- stallasjonen Funk Staden (2007), som ble laget for Documenta 12 i Kassel. Her tar dere igjen for dere kriminalitet og bruker dette temaet til gi en poetisk fortolkning av den sosiale konteksten rundt funkfestene i Rio de Janeiro. Hvordan fikk dere iden til & lage et arbeid om dette temaet for en tysk utstlling? Mauricio Dias - Vihar lenge hat lyst ti. é.ar- beide med funkfestene. Vi bor i Santa Teresa i Rio de Janeiro, en bydel som er omait av seks slumkvarter, Omtrent halvparten av befolknin- gen i omrdédet bor i stummen, sd vi har bade slumkvarterene og beboerne deres tett innpa oss Ihverdagen var. Funkmusikken harer med fil denne kontakten ettersom den oppsto i slummen. Vi setter oppriktig pris pa denne musikkformen: den baerer i seg en form for folkelig kulturell motstand, som man kan finne igien | sambaen, | pagoden (*) og i maten folk snakker og Kler seg pd. Da vi fant ut at leie- soldaten Hans Staden (som besakte Brasil rett etter at landet ble kolonialisert, og som var near ved 4 bi spist av tupinambo-indianere), var fra Kassel, kom vi pd at vi allerede hadde laget noen arbeider om kannibalisme. For eksempel en, 2002 ween visual arts and a society of exclusion and violence, thoroughly contralled by economical and political powers, and by the medic. Let us begin our conversation with the video- installation «Funk Stader» (2007), produced for the 12 Kassel Documenta, Germany. Once again you address delinquency and thereby, propose a poetic reading of the social context of Rio de Janeiro’s funk balls. How did you ar rive at the idea of such a work for the German exhibition? Mauricio Dias - We have been interested in doing something with the funk balls for some time, We live in Santa Teresa, Rio de Janeiro, a neighborhood surrounded by six slums. Around, half of the population of the area lives at those, places. Therefore, the reality of these areas ‘and of the sium dweller is something very close to our daily life. Funk music comes from that contact, because itis a music originated from the slums. We sincerely appreciate its manifesta- tion, which contains an act of popular cultural resistance, also present in samba, in pagode, in the use of language and in the way people dress. When we discovered that the mercenary Hans Staden (who visited Brazil at the beginning of colonization, being nearly devoured by Tup- nambai Indians) came from the neighborhoods 33