Professional Documents
Culture Documents
2011 sta vregaard, Sissel Robbins, Birte Hillestad, Olaf Husby Trykk: NTNU-trykk, Trondheim
For whom?
NoW is open to all who want to learn Norwegian. The course is also specially designed for foreign students studying at NTNU. The latter can get a wider range of services with classroom instruction. As a student at NTNU, you can apply for admission to the classroom courses and access to exams. NTNU offers Norwegian language courses at several levels, from entry to advanced level. Some beginner courses are offered in conjunction with NoW, others use different teaching aids. Read more on http://www.ntnu.edu/norwegiancourse
Where?
You will find Norwegian on the Web at http://www.ntnu.edu/now/intro
http://www.coe.int/t/dg4/linguistic/CADRE_EN.asp
Content The course consists of texts, images, audio files, short films, podcasts, dictionaries, grammar, interactive exercises, and guidance on pronunciation training, all available on the website. Texts The texts follow four foreign students who travel to Trondheim, establishing themselves there (Chapter 1-6) and starting as students at NTNU (Chapters 7-10). Each chapter in Part 1 has thus four main texts that follow the four persons, while Part 2 has a more free structure. Each chapter is supplemented with the following sections: Grammar Each chapter deals with specific grammatical subjects, but in a simple notion that does not require any advanced knowledge of grammar. There is also a larger overall presentation of the Norwegian grammar in second language perspective. Pronunciation This section contains brief descriptions of the focused topics related to the pronunciation of Norwegian. It also addresses the relationship between written and spoken Norwegian. A more detailed presentation is given in the larger overall presentation of the Norwegian grammar. Listening exercises Here you will find exercises related to listening and pronunciation. Vocabulary This section provides information on systematic vocabulary: inflected forms, pronunciation and translation of the words. The course has lists of different levels: the individual text, each chapter and for the whole course together. Exercises Here you will find interactive, self-correcting exercises. Extras In this section there is supplementary material in the form of short texts, podcasts, videos, etc. Under the main menu, where you will find the different main sections, there will also be two other links: The Introduction, where the student will find a users manual and various background material. Under Hardcopies the user will find most of the course material in the form of PDF files that can be downloaded and printed. The course material is also for sale in paperback. Project members Olaf Husby Birgitta Wentzel Sissel Robbins Christian Dillner Hagen sta vregaard Hvard Eilertsen Birte Hillestad
7 NoW 7
Spoken Norwegian
Which form of Norwegian are you going to learn? As there is no spoken standard Norwegian, the second language student may experience quite big differences between spoken forms of Norwegian (dialects) when it comes to the vocabulary, intonation and speech sound inventory. In addition there are two written forms, Bokml and Nynorsk. In this course you will study Bokml. Within Bokml there are optional forms. In this course we have chosen forms that are closer to the Trondheim and Oslo dialect. There are different speech sound inventories for the different dialects. In this course we will be using the sound system of Central Eastern Norwegian as a reference. Central Eastern Norwegian is a general label for dialects found in areas around Oslo. As teachers come from different parts of Norway, they will be using the regional intonation patterns when speaking Norwegian. Spoken Bokml based on Central Eastern Norwegian sound system with regional intonation patterns is commonly used in introductory courses in Norwegian for adults. For short we will label this form of Norwegian as "spoken Bokml". Norwegians in general speak a dialect. Some dialects are more close to spoken Bokml than others. As Norwegians in general hesitate to convert to "spoken Bokml" in communication with foreigners, beginners may experience difficulties in understanding the Norwegians who maintain speaking with dialect forms instead of converting to spoken Bokml.
CONTENT
CHAPTER 1 ............................................................................................................................. 15 1 KEN ................................................................................................................................ 17 Vocabulary ................................................................................................................. 17 1 ANNA ............................................................................................................................. 18 Vocabulary ................................................................................................................. 18 1 MARIA ........................................................................................................................... 19 Vocabulary ................................................................................................................. 20 1 PETER ............................................................................................................................ 21 Vocabulary ................................................................................................................. 21 1 GRAMMAR ................................................................................................................... 23 PRONOUNS ................................................................................................................... 23 Personal pronouns - subject form............................................................................... 23 VERBS............................................................................................................................ 23 Verbs in the present tense .......................................................................................... 23 NOUNS........................................................................................................................... 24 Leaving out "en/ei/et" ................................................................................................ 24 CONJUNCTIONS .......................................................................................................... 24 QUESTION WORDS ..................................................................................................... 24 WORD ORDER.............................................................................................................. 25 Main clauses (sentences) ............................................................................................ 25 Negation ..................................................................................................................... 25 Questions .................................................................................................................... 25 1 PRONUNCIATION........................................................................................................ 26 THE NORWEGIAN ALPHABET ................................................................................. 26 The Norwegian and English letters compared ........................................................... 26 1 EXTRAS ......................................................................................................................... 28 NUMERALS .................................................................................................................. 28 NATIONALITIES .......................................................................................................... 28 CHAPTER 2 ............................................................................................................................. 29 2 KEN ................................................................................................................................ 31 Vocabulary ................................................................................................................. 31 2 ANNA ............................................................................................................................. 32 Vocabulary ................................................................................................................. 32 2 MARIA ........................................................................................................................... 33 Vocabulary ................................................................................................................. 33 2 PETER ............................................................................................................................ 34 Vocabulary ................................................................................................................. 34 2 GRAMMAR ................................................................................................................... 35 PRONOUNS ................................................................................................................... 35 Personal pronouns - object form ................................................................................ 35 VERBS............................................................................................................................ 35 Auxiliary verbs + infinitive ........................................................................................ 35 ........................................................................................................................................ The imperative form................................................................................................... 36 NOUNS........................................................................................................................... 36 Plural forms ................................................................................................................ 36
10
Exceptions .................................................................................................................. 37 QUESTION WORDS ..................................................................................................... 37 Hvilken "which" ...................................................................................................... 37 WORD ORDER.............................................................................................................. 37 2 PRONUNCIATION........................................................................................................ 38 NORWEGIAN VOWELS .............................................................................................. 38 The Norwegian and English vowel letters compared ................................................ 39 2 EXTRAS ......................................................................................................................... 40 Days ........................................................................................................................... 40 Hva er klokka? What is the time ? ............................................................................. 40 Other useful words ..................................................................................................... 41 CHAPTER 3 ............................................................................................................................. 43 3 KEN ................................................................................................................................ 45 Vocabulary ................................................................................................................. 45 3 ANNA ............................................................................................................................. 47 Vocabulary ................................................................................................................. 47 3 MARIA ........................................................................................................................... 48 Vocabulary ................................................................................................................. 48 3 PETER ............................................................................................................................ 49 Vocabulary ................................................................................................................. 49 3 GRAMMAR ................................................................................................................... 50 PRONOUNS ................................................................................................................... 50 Personal pronouns ...................................................................................................... 50 Reflexive pronouns .................................................................................................... 50 NOUNS........................................................................................................................... 51 Genitive ...................................................................................................................... 51 Special plural forms ................................................................................................... 51 Some other irregular plural forms .............................................................................. 51 ADJECTIVES ................................................................................................................. 52 Attributive form ......................................................................................................... 52 Predicative form ......................................................................................................... 52 ADVERBS ...................................................................................................................... 53 PREPOSITIONS............................................................................................................. 53 3 PRONUNCIATION........................................................................................................ 54 NORWEGIAN DIPHTHONGS ..................................................................................... 54 3 EXTRAS ......................................................................................................................... 55 ORDINAL NUMBERS .................................................................................................. 55 CHAPTER 4 ............................................................................................................................. 57 4 KEN ................................................................................................................................ 59 Vocabulary ................................................................................................................. 59 4 ANNA ............................................................................................................................. 61 Vocabulary ................................................................................................................. 61 4 MARIA ........................................................................................................................... 62 Vocabulary ................................................................................................................. 62 4 PETER ............................................................................................................................ 64 Vocabulary ................................................................................................................. 64 4 GRAMMAR ................................................................................................................... 65 PRONOUNS ................................................................................................................... 65
11
Demonstrative pronouns ............................................................................................ 65 VERBS............................................................................................................................ 65 Infinitive ..................................................................................................................... 65 Auxiliary verbs without main verb (expressions of motion) ..................................... 65 ADJECTIVES ................................................................................................................. 66 Attributive form ......................................................................................................... 66 Predicative form ......................................................................................................... 66 Other patterns ............................................................................................................. 66 4 PRONUNCIATION........................................................................................................ 68 NORWEGIAN CONSONANTS .................................................................................... 68 The Norwegian and English consonant letters compared .......................................... 68 Silent sounds ................................................................................................................ 68 4 EXTRAS ......................................................................................................................... 70 Foreigner - foreign .......................................................................................................... 70 CHAPTER 5 ............................................................................................................................. 71 5 KEN ................................................................................................................................ 73 Vocabulary ................................................................................................................. 73 5 ANNA ............................................................................................................................. 74 Vocabulary ................................................................................................................. 74 5 MARIA ........................................................................................................................... 75 Vocabulary ................................................................................................................. 75 5 PETER ............................................................................................................................ 77 Vocabulary ................................................................................................................. 77 5 GRAMMAR ................................................................................................................... 78 VERBS............................................................................................................................ 78 Past tense (preterite) ................................................................................................... 78 Some other irregular verbs in chapter 5 ..................................................................... 79 ADJECTIVES ................................................................................................................. 79 Other patterns ............................................................................................................. 79 Attributive form ......................................................................................................... 79 Predicative form ......................................................................................................... 80 Adjectives in combination with the verb to look ....................................................... 80 SOME CENTRAL TIME EXPRESSIONS.................................................................... 81 WORDS FOR QUANTITIES ........................................................................................ 81 5 PRONUNCIATION........................................................................................................ 82 NORWEGIAN CONSONANTS .................................................................................... 82 Some consonant clusters ............................................................................................ 82 CHAPTER 6 ............................................................................................................................. 85 6 KEN ................................................................................................................................ 87 Vocabulary ................................................................................................................. 87 6 ANNA ............................................................................................................................. 89 Vocabulary ................................................................................................................. 89 6 MARIA ........................................................................................................................... 90 Vocabulary ................................................................................................................. 90 6 PETER ............................................................................................................................ 91 Vocabulary ................................................................................................................. 91 6 GRAMMAR ................................................................................................................... 93 VERBS............................................................................................................................ 93
12
Present perfect ............................................................................................................ 93 Regular and irregular verbs ........................................................................................ 93 More irregular verbs................................................................................................... 94 Auxiliary verbs ........................................................................................................... 95 ADJECTIVES ................................................................................................................. 95 WORD ORDER.............................................................................................................. 96 Main clauses ............................................................................................................... 96 Subordinate clauses .................................................................................................... 97 6 PRONUNCIATION ....................................................................................................... 98 NORWEGIAN PROSODY ............................................................................................ 98 CHAPTER 7 ........................................................................................................................... 101 7.1 FAMILIE ..................................................................................................................... 102 Vocabulary ............................................................................................................... 104 7.2 FRITID ........................................................................................................................ 105 Vocabulary ............................................................................................................... 107 7 GRAMMAR ................................................................................................................. 107 PRONOUNS ................................................................................................................. 107 Possessive pronouns ................................................................................................. 107 CONJUNCTIONS ........................................................................................................ 108 Subordinating conjunctions...................................................................................... 108 7 PRONUNCIATION...................................................................................................... 109 POSTALVEOLAR SOUNDS ...................................................................................... 109 7 EXTRAS ....................................................................................................................... 110 7.1.1 Bde begge (both) ........................................................................................ 110 7.1.2 Family words................................................................................................... 111 7.2.1 Ogs ikke heller (also not either) .............................................................. 111 7.2.2 How often? ...................................................................................................... 111 7.2.3 Spare time ....................................................................................................... 112 7.2.4 NTNUI (2011)................................................................................................. 112 CHAPTER 8 ........................................................................................................................... 113 8.1 P TUR ....................................................................................................................... 114 P HYTTA ................................................................................................................... 115 Vocabulary ............................................................................................................... 116 8.2 PETER ER SYK .......................................................................................................... 117 Vocabulary ............................................................................................................... 118 8 GRAMMAR ................................................................................................................. 118 PRONOUNS ................................................................................................................. 118 Possessive pronouns ................................................................................................. 118 ADJECTIVES ............................................................................................................... 120 Comparison .............................................................................................................. 120 PREPOSITIONS........................................................................................................... 122 Time expressions...................................................................................................... 122 8 PRONUNCIATION...................................................................................................... 124 REDUCTIONS ............................................................................................................. 124 8 EXTRAS ....................................................................................................................... 125 8.1.1 synes tro (to think) ................................................................................. 125 8.1.2 Weather ........................................................................................................... 125 Temperature......................................................................................................... 126
13
Months ................................................................................................................. 126 Seasons ................................................................................................................ 126 Prepositions in relation to time ............................................................................ 126 An invitation ........................................................................................................ 126 8.2.1 Some useful expressions for when you are ill................................................. 127 8.2.2 Health care in Norway .................................................................................... 127 CHAPTER 9 ........................................................................................................................... 129 9.1 P KONTORET ......................................................................................................... 130 EN E-POST................................................................................................................... 131 Vocabulary ............................................................................................................... 131 9.2 P KONFERANSE..................................................................................................... 131 I LONDON ................................................................................................................... 132 Vocabulary ............................................................................................................... 134 9 GRAMMAR ................................................................................................................. 135 WORD ORDER............................................................................................................ 135 Main clause ................................................................................................................... 135 Subordinate clause ........................................................................................................ 135 FORDI - DERFOR (because therefore)..................................................................... 136 Fordi .............................................................................................................................. 136 Derfor ............................................................................................................................ 137 SHORT ANSWERS ..................................................................................................... 137 9 PRONUNCIATION...................................................................................................... 138 CONNECTED SPEECH .............................................................................................. 138 9 EXTRAS ....................................................................................................................... 140 9.1.1 Ja jo (yes) .......................................................................................................... 140 9.1.2 Working at NTNU ............................................................................................... 140 9.2.1 Adverbs from adjective........................................................................................ 141 9.2.2 The universities in Norway (2011) ...................................................................... 141 CHAPTER 10 ......................................................................................................................... 143 10.1EN TUR TIL OSLO ..................................................................................................... 144 Vocabulary ............................................................................................................... 146 10.2 PETER FEIRER JUL I NORGE.................................................................................. 146 Vocabulary ............................................................................................................... 148 10 GRAMMAR ................................................................................................................. 149 S. ........................................................................................................................ 149 PREPOSITIONS................................................................................................... 149 COMMA RULES. ................................................................................................ 151 10 PRONUNCIATION...................................................................................................... 152 SPEECH RHYTHM ..................................................................................................... 152 10 EXTRAS ....................................................................................................................... 156 10.1.1 Man/en (one) ...................................................................................................... 156 10.1.2 Regions in Norway ............................................................................................ 156 10.1.3 Edvard Munch (1863-1944)............................................................................... 157 10.1.4 Bde og (both and), verken eller (neither nor)....................................... 157 10.1.5 Easter and 17 May ............................................................................................. 157
14
Chapter 1
12 NoW
15 13
Chapter 1
Going to Trondheim
What to learn: introducing oneself making simple statements and questions making simple negative statements numbers Main grammar: personal pronouns present tense of the verb word order
16 14
Anna Valente
Ken Robbins
Peter Maier
Maria Gomez
14
Chapter 1
NoW
17 15
CHAPTER 1
1 KEN
Ken Robbins kommer fra England. Han bor i London. Ken er 23 r gammel. Han reiser med tog fra Oslo til Trondheim. Ken snakker med ei dame. Hun kommer fra Norge. Monika: Ken: Monika: Ken: Monika: Ken: Monika: Ken: Monika: Jeg heter Monika. Hva heter du? Jeg heter Ken. Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra England. Og du? Jeg kommer fra Oslo, men jeg bor i Trondheim. Har du familie i Trondheim? Ja, jeg er gift, og jeg har ei jente. Hva heter hun? Hun heter Emma. Hun er seks r.
VOCABULARY ei bo dame du ei er ( vre) familie fra gammel gift han har heter hun hva hvor i to live a lady you a, an, one is, are, am a family from old married he have am, are, is called she what where in ja jeg jente komme med men Norge og reise seks snakke til tog vre r yes I a girl to come with but Norway and to travel six to speak/talk to a train to be a year
ei
en
et et
NoW
18 16
15
1 ANNA
Anna Valente kommer fra Italia. Hun bor i Roma. Anna er 22 r gammel. Hun reiser med fly fra Roma til Trondheim. Lars er norsk. Han reiser ogs med fly fra Roma. Lars: Anna: Lars: Anna: Lars: Anna: Lars: Anna: Lars: Anna: Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Italia. Er du norsk? Ja, jeg kommer fra Trondheim. Hva gjr du i Norge? Jeg er student. Jeg studerer p NTNU. Og du? Jeg jobber p NTNU. Hva jobber du med? Jeg er professor i antropologi. Hva studerer du? Jeg studerer arkitektur. Du er flink i norsk! Jeg snakker ikke italiensk, men jeg snakker litt spansk. Jeg snakker ogs engelsk. Snakker du engelsk? Ja, jeg snakker italiensk, engelsk og litt norsk.
VOCABULARY en en antropologi arkitektur engelsk flink fly gjre ikke Italia italiensk jobbe an anthropology an architecture English good, clever a plane to do not Italy Italian to work litt norsk ogs professor p Roma spansk student studere a little Norwegian too, also a professor on, at Rome Spanish a student to study
en
et
en
16 Chapter 1
NoW 19 17
1 MARIA
Maria Gomez kommer fra Spania. Hun bor i Barcelona. Maria er 19 r gammel. Hun reiser med bt fra Bergen til Trondheim. Den heter Polarlys. Lisa er ogs p Polarlys. Hun er turist. Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria: Lisa: Unnskyld, snakker du norsk? Ja, litt. Er det ledig her? Ja, vr s god! Hvor er vi n? Vi kommer snart til lesund. Hvor kommer du fra? Fra Minneapolis i USA. Jeg har familie i Norge. Er du fra Norge? Nei, jeg er ikke norsk, jeg er spansk. Jeg studerer norsk. Jeg heter Maria. Jeg heter Lisa. Hyggelig hilse p deg!
Maria mter Lisa neste dag Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria: God morgen! Hallo! Hvordan gr det? Takk, bare bra! Og hvordan gr det med deg? Det gr bra! Er vi snart i Trondheim? Ja, Trondheim er neste by. OK! Vi ses kanskje seinere? Ha det! Ha det bra!
NoW 20 18
17
VOCABULARY bare bare bra! bra by bt dag deg den det det gr bra! god ha det bra! ha det! hallo her hilse hvordan hyggelig hyggelig hilse p deg! just, only just fine! fine, good, well a city a boat a day you it it I'm fine! good goodbye! bye! hello here to greet how nice, pleasant nice to meet you! kanskje ledig morgen mte nei neste n OK seinere ses snart Spania s takk turist unnskyld vi vr s god! perhaps, maybe vacant a morning to meet no next now okay, all right later to see one another soon Spain so thank you a tourist excuse me we you're welcome! please! here you are!
en en en
en
en
18 Chapter 1
NoW 21 19
1 PETER
Peter Maier kommer fra Tyskland. Han bor i Hamburg og er 25 r. Han reiser til Trondheim med bil. Peter reiser sammen med Frank. Frank er ogs tysk. De stopper p en bensinstasjon. Peter: Ekspeditr: Peter: Ekspeditr: Peter: Ekspeditr: Peter: Ekspeditr: Peter: Ekspeditr: Peter: Ekspeditr: Peter: Ekspeditr: Peter: Ekspeditr: Unnskyld, hvor langt er det til Trondheim? Det er 300 kilometer. Hvor kommer dere fra? Vi kommer fra Tyskland. Er dere turister? Nei, vi er studenter. Velkommen til Norge! Takk! Har du et kart over Norge? Ja, der borte. Hva koster det? Det koster 69 kroner. Jeg tar ogs en brus og ei avis. Det blir 99 kroner. Her er 100. Vr s god, her er ei krone tilbake. Tusen takk. God tur til Trondheim!
VOCABULARY ei en en en avis bensinstasjon bil bli brus de der der borte dere ekspeditr en et god tur! hvor langt kart a newspaper a petrol station a car to become a (bottle of) soda they there over there you (plural) a clerk a, an, one a, an, one have a nice trip! how far a map en ei kilometer koste krone langt over sammen stoppe ta tilbake tur tusen tysk Tyskland velkommen a kilometre to cost a crown, a NOK far of, over together to stop to take back a trip thousand German Germany welcome
en
en
et
22 20
Foto: Norwegian
20 Chapter 1
NoW 23 21
1 GRAMMAR
PRONOUNS Personal pronouns - subject form jeg du han hun det/den vi dere de I you (singular) he she it we you (plural) they
VERBS Verbs in the present tense You add r to the infinitive to form the present tense: Infinitive komme reise Present tense kommer reiser
to come to travel
It does not matter who is carrying out the verb. You add r to the infinitive form of the verb after all pronouns: I, you, he, she, it, we, you and they: Jeg kommer fra England. I come from England. Anna kommer fra Italia. Anna comes from Italy. Vi kommer fra Norge. We come from Norway.
Note that some verbs have irregular present tense forms: vre gjre to be to do er gjr
NoW
24 22
21
NOUNS Norwegian nouns have three genders: masculine, feminine and neuter. The indefinite articles are en (masculine), ei (feminine) and et (neuter). The corresponding indefinite articles in English are a/an. Masculine: Feminine: Neuter: en brus ei jente et kart a soda a girl a map
(Feminine nouns can have the article en instead of ei: ei/en jente)
Leaving out "en/ei/et" When stating certain situations you can leave out en/ei/et: Ken reiser med tog. Ken travels by train. The same applies i.e. for occupations: Jeg er student. I am a student.
CONJUNCTIONS The conjunctions og (and) and men (but) connect sentences: Jeg heter Anna, og jeg kommer fra Italia. My name is Anna, and I come from Italy. Jeg snakker italiensk, men jeg snakker ikke tysk. I speak Italian, but I do not speak German.
QUESTION WORDS The most common question words are hva hvem hvor hvordan what who where (how) how Hva heter du? Hvem er det? Hvor bor du? Hvor gammel er du? Hvordan gr det? What is your name? Who is it? Where do you live? How old are you? How are you?
22 Chapter 1
NoW 25 23
WORD ORDER Main clauses (sentences) In a main clause the verb is the second element: Jeg snakker norsk. I speak Norwegian.
Negation In a narrative clause the negation ikke (not), which is an adverb, usually comes after the verb: Jeg snakker ikke spansk. I do not speak Spanish. Other adverbs like ogs (also/too) come after the verb as well: Jeg snakker ogs spansk. I also speak Spanish.
Questions In questions with question words the verb is also the second element: Hva heter du? What is your name? Hvor kommer du fra? Where do you come from?
In questions without a question word the sentence starts with the verb: Snakker du norsk? Do you speak Norwegian?
NoW
26 24
23
1 PRONUNCIATION
THE NORWEGIAN ALPHABET The Norwegian alphabet contains 29 letters, 9 vowels and 20 consonants: ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZ Below you will find each letter in upper and lower case as well as the pronunciation of the Norwegian "name" of the letter. The pronunciation is given with reference to The International Phonetic Alphabet, IPA. A colon after a vowel indicates a long speech sound. Absence of colon after the vowel indicates a short speech sound, cf. the long vowel /e/ used to name the letter , and the short vowel /e/ in /ef/, to name the letter. Below, brackets, < >, surround symbols that are to be regarded as letters, while slashes, / /, surround symbols that indicate speech sounds. A a // B b /be/ C c /se/ D d /de/ E e /e/ F f /ef/ G g /ge/ H h /ho/ I i /i/ J j /je/
K k /ko/ U u //
L l /el/ V v /ve/
M m /em/
N n /en/
O o /u/ X x /eks/
P p /pe/ Y y /y/
Q q /k/ Z z /set/
R r /r/ //
S s /es/ //
T t /te/ /o/
W w /2dobeltve/
The three last letters, the vowels < , , > are rare among languages that are using the Latin alphabet. If necessary, users of foreign keyboards can replace each of them with a combination of two vowel letters: <> <> <> <ae> <oe> <aa> "sr" "sr" "sr" "saer" "soer" "saar" weird south wound, sore
Of the remaining letters, <c, q, w, x, z> in general only occur in loanwords (camping, quiz, watt, xylofon, pizza). The Norwegian and English letters compared Below is a short overview comparing the pronunciation of the Norwegian alphabet compared to English. The overlap between English and Norwegian speech sounds is smaller than what the list below seems to indicate as the list only refers to the letters. There are several consonant
Chapter 1 24
27 25 NoW
sounds that are expressed through consonant clusters (consequently they are not included in the alphabet, but they will be discussed in Chapter 5). The alphabet by itself does not express the difference between long and short vowels. Norwegian letter a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z English reference Like <a> in "hard" Like <b> in "buy" Before front vowels <i, e, y> cf. /s/ in "circus" Before back vowels <a, o, u> cf. /k/ in "camping" Like <d> in "dog" Like <e> in "bed" Like <f> in "fine" Like <g> in "girl" Like <h> in "hat" Like <ee> in "see" Like <y> in "yes" Like <k> in "kite" Like <l> in "live" Like <m> in "map" Like <n> in "now" No equivalent Like <p> in "pen" In Norwegian, <qu> is pronounced as /kv/, cf. "quiz" - /kvis/ Like Scottish "r". The tip of the tongue taps the alveolar ridge. Like <s> in "see" Like <t> in "tea" Approximately as the final vowel in "new" Like <v> in "violin" Like <v> in "violin" Like <x> - /ks/ in "tax" No equivalent Pronounced as /s/, cf. "zoom" - /sum/ Like <a> in "bad" No equivalent Like <aw> in "saw"
NoW 26 28
25
1 EXTRAS
NUMERALS 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 null en/ei/ett to tre fire fem seks sju (syv) tte ni ti elleve tolv tretten fjorten femten seksten sytten atten nitten tjue (tyve) tjueen (enogtyve) tjueto tjuetre tjuefire tjuefem tjueseks tjuesju tjuette tjueni
30 40 50 60 70 80 90 100 101 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 10000 100000 1000000 1000000000
tretti (tredve) frti femti seksti sytti tti nitti (ett)hundre hundre og en to hundre tre hundre fire hundre fem hundre seks hundre sju hundre tte hundre ni hundre (ett)tusen ti tusen hundre tusen en million en milliard
NATIONALITIES Countries Norge Italia England Spania Tyskland Nationalities (adjectives) norsk italiensk engelsk spansk tysk Languages norsk italiensk engelsk spansk tysk
Chapter 2
26 NoW
29 27
Chapter 2
Arrival in Trondheim
What to learn: asking for help asking for directions the days the time Main grammar: personal pronouns - object form auxiliary verbs + infinitive nouns - indefinite and definite form singular and plural
30 28
NoW
27
Chapter 2
29 31
CHAPTER 2
2 KEN
Det er mandag, og klokka er tte. Et tog stopper p Trondheim sentralstasjon. Ken gr av toget. Han vil gjerne ta en taxi fra sentralstasjonen til Moholt. Han ser en taxisjfr og snakker med henne: Ken: Unnskyld, kan du hjelpe meg? Jeg skal dra til Moholt studentby. Taxisjfren: Har du ei adresse? Ken: Et yeblikk, jeg skal sjekke Adressa er Herman Krags vei, men jeg m dra til resepsjonen frst. Taxisjfren: OK. Har du adressa til resepsjonen? Ken: Ja, adressa er Frode Rinnans vei 1. Taxisjfren: Skal jeg hjelpe deg med bagasjen? Ken: Ja, takk! Taxisjfren kjrer til studentbyen. Ken betaler 200 kroner og gr til resepsjonen.
VOCABULARY adresse av en bagasje betale dra gjerne kan ( kunne) kjre klokka er ei klokke en mandag meg m ( mtte) en resepsjon ei an address off luggage to pay to go, leave rather, would like can (present tense) to drive the time is a clock, watch a Monday me have to, must (present tense) a reception se en sentralstasjon sjekke skal ( skulle) en en en en studentby taxi taxisjfr vei vil ( ville) vil gjerne yeblikk tte to see a central station to check will, shall (present tense) a student village a taxi a taxi driver a road wants to, will (present tense) would like to a moment eight
et
32 3028
NoW
2 ANNA
Anna kommer med fly fra Roma. Flyet lander p Vrnes tirsdag klokka to. Anna vil gjerne ta flybussen til Trondheim. Hun har ei veske, to kofferter og tre poser. Bussjfren str utenfor bussen. Anna spr ham: Anna: Bussjfren: Anna: Bussjfren: Anna: Bussjfren: Anna: Bussjfren: Anna: Hei, kan du hjelpe meg med koffertene? Selvflgelig! Tusen takk! Hva koster bussturen til Trondheim? 90 kroner. Kan jeg betale med kort? Det gr bra. Hvordan kommer jeg til Moholt studentby? Du kan ta flybussen til Strindheim. Buss nummer 9 gr fra Strindheim til Moholt. Flott, tusen takk for hjelpen.
Anna tar posene og veska og gr inn i bussen. Flybussen stopper p Strindheim. N kommer buss nummer 9, og Anna roper Stopp, vent p meg!, men bussen kjrer. Hun m vente p neste buss.
VOCABULARY en en en en buss bussjfr busstur flott flybuss for g ham hei hjelp hjelpe inn koffert kort a bus a bus driver a bus trip great, good an airport express coach for to walk him hi a help to help into a suitcase a card et en lande to land nummer a number pose a bag rope to shout selvflgelig of course spr ( sprre) asks sprre to ask st to stand tirsdag a Tuesday to two tre three utenfor outside vent! wait! vente to wait veske a handbag
en
en en et
ei
NoW Chapter 2
29 33 31
2 MARIA
Det er onsdag morgen, og Polarlys kommer til Trondheim. Klokka er kvart over tte. Maria skal ta buss nummer 2 fra Pirterminalen til sentrum. Hun m bytte buss i sentrum for komme til Moholt studentby. Maria: Bussjfren: Maria: Bussjfren: Maria: Bussjfren: Maria: Bussjfren: Maria: Bussjfren: Maria: Unnskyld, jeg m bytte buss i sentrum. Hvilken buss gr fra sentrum til Moholt studentby? Du kan ta buss nummer 5. Nr gr den? Den gr klokka halv ni og kvart p ni. Vil du ha ei bussrute? Ja, tusen takk. Hvor mye koster billetten? Den koster 30 kroner. S mye? M jeg betale 30 kroner p neste buss ogs? Nei, du kan f overgang. Hva betyr overgang? Overgang betyr at du kan bruke billetten i n time. Flott, takk skal du ha.
Maria tar buss nummer 5 klokka halv ni. Klokka ni kommer bussen til studentbyen. Maria finner ikke resepsjonen. Endelig ser hun et skilt. Der ligger resepsjonen.
VOCABULARY at bety en billett bruke ei bussrute bytte endelig finne f halv hvilken that to mean a ticket to use a bus route to change finally to find to get, receive half which, what kvart ligge mye ni nr en onsdag en overgang et sentrum et skilt en time quarter to lie much, a lot, plenty nine when a Wednesday a transition a (town) centre a sign, signpost an hour
30
NoW
32 34
2 PETER
Det er torsdag ettermiddag, og klokka er ti over ett. Peter og Frank er p vei inn til Trondheim. Peter stopper bilen. De ser p kartet. Hvor er Moholt? Resepsjonen p Moholt studentby stenger klokka tre. Peter: Frank: Finner du Moholt? Ja, her er Moholt. Det ligger litt st for Trondheim sentrum. Frst kommer vi til et kjpesenter. Det heter City Syd. Skal vi ta en kopp kaffe der? Ja, gjerne. Jeg er litt sulten. Jeg ogs.
Peter: Frank:
Peter og Frank stopper p City Syd. Klokka er ti p halv to. De spiser rundstykker og drikker kaffe p en kaf der. Frank kjper ogs en brus. Etterp kjrer de til Moholt, men de finner ikke studentbyen. De ser et skilt med NTNU p, og de kjrer til NTNU Dragvoll. Der stopper de for sprre noen studenter. Peter: Studentene: Unnskyld, vi finner ikke Moholt studentby. Kan dere hjelpe oss? Ja, vi kan hjelpe dere. Frst m dere ta til venstre og kjre tilbake til Moholt. Kjr rett fram forbi Moholt-senteret. Ta s til hyre. Der ligger resepsjonen.
Peter og Frank takker dem. De kjrer til Moholt og parkerer p parkeringsplassen. Klokka er ti p tre.
VOCABULARY dem drikke ett en ettermiddag etterp forbi fram frst hyre en kaf en kaffe kjpe et kjpesenter en kopp
them to drink one an afternoon afterwards past, by ahead, on first right a caf a coffee to buy a shopping centre a cup
noen oss parkere en parkeringsplass rett et rundstykke spise stenge sulten takke ti en torsdag venstre st
some us to park a parking lot straight, directly a roll to eat to close hungry to thank ten a Thursday left east
31 33 35
2 GRAMMAR
PRONOUNS Personal pronouns - object form Personal pronouns have two forms in Norwegian, subject and object form. Subject form jeg I du you han he hun she det/den it vi dere de we you they Object form meg deg ham (han) henne det/den oss dere dem
VERBS Auxiliary verbs + infinitive skal vil kan m will, am/are/is going to want to/will can, be able to have to, must
are followed by the infinitive (without the infinitive marker in front): Ken skal sjekke adressa. Han vil ta en taxi. Anna kan betale med kort. Hun m vente p neste buss. Skal + infinitive is often used to express future time: Hun skal reise til Trondheim. De skal dra til England snart.
32
NoW
36 34
The imperative form The imperative form of the verb is made by removing the infinitive -e from the infinitive: stoppe vente to stop to wait Stopp! Vent! Stop! Wait!
When the infinitive form is short (consists of only one syllable) the infinitive and the imperative form is the same: dra g to go to walk Dra! G! Go! Go/Walk!
NOUNS In Chapter 1 we presented the indefinite articles en, ei and et which indicate the gender of the noun (cf.a/an). Norwegian is unusual in that the definite article, i.e the, is formed by adding en at the end of masculine words, -a at the end of feminine words and -et at the end of neuter words. en brus a soda brusen the soda ei avis a newspaper avisa the newspaper et tog a train toget the train If the noun already ends with an -e, you just add the -n and the -t at the end of masculine and neuter words. When adding -a at the end of feminine words ending in -e, you drop the -e: en pose ei jente et frimerke a plastic bag a girl a stamp posen jenta frimerket the plastic bag the girl the stamp
Plural forms The plural of indefinite nouns is normally formed by adding -(e)r. If the singular indefinite form ends in -e, you only add -r: en bil ei avis et frimerke a car a newspaper a stamp (to) biler (two) cars (to) aviser (two) newspapers (to) frimerker (two) stamps
NoW Chapter 2
33 37 35
Exceptions: Short (one syllable) et-words take no ending in the indefinite form plural: et kart et kort a map a card (to) kart (to) kort (two) maps (two) cards
In the definite form of the plural, the ending is usually -(e)ne: biler aviser frimerker cars newspapers stamps bilene avisene frimerkene the cars the newspapers the stamps
QUESTION WORDS Hvilken "which" There are several question words in Norwegian. Hvilken (which) is in general used to single out one object among many. This question word agrees with the nouns gender and number: Hvilken buss tar du? Hvilken avis leser du? Hvilket kart vil du ha? Hvilke aviser leser du? WORD ORDER As mentioned in Chapter 1 the verb is the second element when the person(s) is carrying out the action: Jeg snakker norsk The verb is also the second element when the sentence starts e.g. with words for time or place: N (now) Der (there) kommer ligger bussen. resepsjonen. hvilken in front of a masculine noun (en buss) hvilken in front of a feminine noun (ei avis) hvilket in front of a neuter noun (et kart) hvilke in front of plural nouns (aviser)
Note that we by verb mean finite verb when describing word order. A finite verb is a verb in present or past tense (preterite). In the following examples the finite verb (the auxiliary verbs vil and skal ) is placed in the second position of the sentences while the main verb comes later. Ken N Der vil skal vil gjerne han han ta (main verb) dra (main verb) bo (main verb) en taxi
34
NoW
36 38
2 PRONUNCIATION
NORWEGIAN VOWELS The Norwegian alphabet contains nine vowels: A a E e I i O o U u Y y
The vowel letters may indicate short or long vowel sounds. All nine vowels may occur as long or short. In the examples below, the colon, < >, indicates a long vowel. Absence of colon after the vowel indicates a short vowel. The vowel is usually short before two or more consonant letters: <takk> /'tk/ thank you <legge> /'lee/ put In other cases the vowel is normally long: <ta> /'t/ take <tak> /'tk/ roof <lege> /'lee/ doctor In addition to the distinction between short and long vowel, some vowel letters in Norwegian may also represent other vowel sounds: 1) In many words a short < o > is pronounced like < >: <komme> /'kome/ come <jobbe> /'jobe/ work 2) A short < u > may be pronounced as < o >: <nummer> /'numer/ number 3) In many words with < e > + r, both short and long < e > is pronounced like < >: <terminal> /trmi'nl/ terminal <er> /'r/ am, are, is <her> /'hr/ here 4) In one important word < e > is pronounced < i >: <de> /'di/ they
37 39 35
The Norwegian and English vowel letters compared Norwegian letter a e i o u y English Like <a> in hard Like <e> in bed Like <ee> in see No equivalent Approximately as the final vowel in "new" No equivalent Like <a> in "bad" No equivalent Like <aw> in "saw"
36
NoW
40 38
2 EXTRAS
Days mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lrdag sndag Monday Tuesday Wednesday Thursday Friday Saturday Sunday
Hva er klokka? What is the time ? Hva er klokka? Hvor mye er klokka? Klokka er Den er Klokka er Den er What is the time? What is the time? It is It is ett ett fem over ett ti over ett kvart over ett 13.00 13.00 13.05 13.10 13.15
ti p halv to fem p halv to halv to fem over halv to ti over halv to kvart p to ti p to fem p to Klokka er to
NoW Chapter 2
37 39 41
Other useful words en dag en morgen en formiddag midt p dagen en ettermiddag en kveld ei natt et dgn ei uke ei helg en mned et r
a day a morning (ca. 5-9 am) a morning (ca. 9-12 am) noon/mid-day (ca. 12-14 pm) an afternoon (ca. 14-18 pm) an evening (ca. 18-23 pm) a night (ca. 23 pm5 am) 24 hours a week a weekend a month a year
42 40
Chapter 2 3
38 NoW
43 41
Chapter 3
Settling in at the student housing area
What to learn: rooms and furniture colours ordinals Main grammar: reflexive pronouns adjectives
44 42
43
40 Chapter 3
NoW 43 45
CHAPTER 3 CHAPTER 3
3 KEN 3 KEN
Ken kommer til resepsjonen p Moholt. Ken Ken:kommer til resepsjonen p Moholt. Hei! Resepsjonist: Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med? Ken: Hei!vil gjerne hente nkkelen til hybelen. Jeg Resepsjonist: Hei! Hva Hva jeg hjelpe deg med? Vent litt. kan heter du? Ken: Jeg vil gjerne hente nkkelen til hybelen. heter Ken Robbins. Resepsjonist: Ventdu stave etternavnet? Kan litt. Hva heter du? Jeg heter Ken Robbins. Ken: R-O-B-B-I-N-S. Kan du stave fdselsdatoen? Resepsjonist: Takk. Hva er etternavnet? Ken: R-O-B-B-I-N-S. 6.8.1987. Resepsjonist: Takk. Hva er fdselsdatoen? Her er kontrakten. Du m skrive under p den. Ken: 6.8.1987. Resepsjonist: Her p skjemaet. Du m skrive under p den. Ken skriver under er kontrakten. Ken skriver under du pass? Resepsjonist: Har p skjemaet. Ken: Ja, vr s god. Resepsjonist: Har duHar du et mobilnummer? Takk. pass? Ken: Ja, har dessverre Jegvr s god. ikke mobiltelefon enn. Resepsjonist: Takk. Har du et mobilnummer? til hybelen og et kart over Moholt. Du skal bo Det er greit. Her har du nkkelen Ken: Jeg har dessverrevei 37-12. Tallet betyr bygning nr 37, frste etasje rom nr 2. i Herman Krags ikke mobiltelefon enn. Resepsjonist: Du m greit. fyllehar ei inventarliste. hybelen og et kart over Moholt. Du skal bo Det er ogs Her ut du nkkelen til i Herman Krags vei 37-12. Tallet Hva bygning nr 37, frste etasje rom nr 2. Ken: Ei inventarliste? Jeg forstr ikke betyrer ei inventarliste? Du er ogs fylle ut ei inventarliste. Resepsjonist: Detm ei liste over mbler og utstyr p hybelen. Du m sjekke at alt er der: ei Ken: Ei inventarliste? Jeg forstr ikke Hva er lista. seng, et bord, en stol Vr s god, her ei inventarliste? Resepsjonist: OK!er ei liste hjelpen. Ha det bra! p hybelen. Du m sjekke at alt er der: ei Det Takk for over mbler og utstyr Ken: seng, et bord, en stol Vr s god, her er lista. Resepsjonist: Ha det bra! Og lykke til! Ken: OK! Takk for hjelpen. Ha det bra! Resepsjonist: resepsjonen.Og lykke til! ute p trappa. Ken gr ut fra Ha det bra! Bagasjen str Ken gr ut fra resepsjonen. Bagasjen str ute p trappa. VOCABULARY VOCABULARY fylle ut en fdselsdato fylle ut frste en greit fdselsdato frste hente greit hente en hybel en hybel ei inventarliste ei inventarliste to fill in a date of birth to fill first in a date of all right birth first to fetch, pick up, all right get tobed-sitter, up, a fetch, pick get lodgings a bed-sitter, list of furniture, lodgings a list of furniture, inventory a contract inventory a list a contract good luck! a cell phone list good luck! number a cell phone cellular phone numberof furniture a piece a cellular phone a piece of furniture
en ei en ei et et en et en et
kontrakt liste kontrakt lykke til! liste mobilnummer lykke til! mobilnummer mobiltelefon mbel mobiltelefon mbel
44 46
NoW mbler nr nkkel pass resepsjonist rom seng skjema plural form of et mbel no. a key a passport a receptionist a room a bed a form en et ei skrive skrive under stave stol tall trapp ut ute et utstyr to write to sign to spell a chair a figure, number a staircase, stairs out out, outside equipment
41
en et en et ei et
Tenker de p henne?
42 Chapter 3 3 Chapter
NoW 45 47
3 ANNA
Anna gr av bussen p Moholt. Hun finner Moholt studentby og gr til resepsjonen. Der fr hun kontrakt, nkkel og et kart over studentbyen. Anna brer tre poser, to kofferter og ei veske til hybel nr. 20-24. Den er i andre etasje. Frst gr hun inn p kjkkenet. Hun skal dele det med tre studenter. Hybelen ligger ved siden av kjkkenet. Den er ikke stor. Den har ei brun seng, et brunt bord og et skap. Ei hy bokhylle str ved siden av dra. Under vinduet str et skrivebord. Det er stort. Gardinene er fle. Her skal hun bo i ett r. Hun setter veska p bordet og legger koffertene under senga. I posene finner hun sjokolade og te. Gjennom vinduet ser hun en stor parkeringsplass. Det er stille her. Hjemme i Roma er det aldri stille. Hva gjr mor og far n? Og Antonio, tenker han p henne?
VOCABULARY aldri andre bokhylle brun bre dele dr far fl gardin gjennom henne hjemme hy never second a book shelf brown to carry to share a door a father awful a curtain through her at home tall et ei en et et kjkken legge mor sette sjokolade skap skrivebord stille stor te tenke under ved siden av et vindu a kitchen to lay, put a mother to put, place, set a chocolate a cupboard a desk quiet big tea to think under, below beside a window
ei ei en et
NoW
46 48
43
3 MARIA
Maria henter nkkelen til hybelen i resepsjonen p Moholt. S finner hun hybel 20-21. P kjkkenet mter hun Anna. Maria: Anna: Maria: Anna: Hei, jeg heter Maria Gomez. Bor du her? Ja, skal du ogs bo her? Hyggelig hilse p deg! Jeg heter Anna Valente. Hyggelig hilse p deg ogs! S fint kjkken! Ja, det er ikke s moderne, men det er fint og stort. Vi kan ha gjester til middag!
De gr inn p Marias rom. Anna ser gitaren til Maria. Anna: Maria: Anna: Maria: Anna: Maria: Anna: Maria: Spiller du gitar? Ja, jeg studerer musikk. Spiller du et instrument? Vi har et piano hjemme i Roma, men jeg er ikke s flink. Jeg har en bror. Han er kjempeflink. Han heter Antonio og er 15 r. Har du ssken? Ja, vi er fire ssken. Jeg har ei sster og to brdre. Vil du ha en kopp te? Ja, takk! Jeg har en stor sjokolade p rommet. Supert! Jeg sier ikke nei til sjokolade!
Anna finner to store kopper i skapet p kjkkenet. P kjkkenbenken str vannkokeren. Anna koker litt vann og gr p rommet for finne teen og sjokoladen i bokhylla.
VOCABULARY en bror brdre fin en gitar en gjest et instrument kjempeflink en kjkkenbenk koke en middag moderne musikk et piano a brother brothers fine a guitar a guest an instrument very good a workbench to boil a dinner modern music a piano si sier ( si) spille supert et ssken to say say (present tense) to play super a brother or sister, sibling ssken brothers and sisters, siblings ei sster a sister s fint kjkken! what a nice kitchen! et vann water en vannkoker a kettle
44
NoW
Chapter Chapter 3 3
4749
3 PETER
Det er morgen p Moholt studentby. Peter str opp klokka tte. Han gr inn p badet. Han tar en dusj, trker seg og barberer seg. Etterp pusser han tennene og kler p seg. Frank kommer for spise frokost sammen med Peter. De setter seg inne p kjkkenet. Frank: Peter: Frank: Peter: Peter: Frank: Peter: Frank: Peter: Frank: Peter: Frank: Du har et stort, fint kjkken! Ja, jeg deler det med to italienere og en nordmann. Hvordan er de? Jeg vet ikke. De kommer i morgen. Jeg gleder meg til treffe dem. Det blir spennende. Er du sulten? Ja, jeg er kjempesulten! Hva har du lyst p? Jeg har brd, ost, salami og skinke. Og jeg har melk, te og kaffe. Og jus. Jeg vil gjerne ha ei brdskive med ost og skinke og ei skive med salami. Vil du ha en kopp kaffe? Nei takk! Kaffen i Norge er ikke god! Jeg lager ikke norsk kaffe. Jeg lager bare tysk kaffe. Flott! Da tar jeg en kopp kaffe.
Peter henter maten i kjleskapet. Etterp spiser de frokost. VOCABULARY et bad barbere seg et brd ei brdskive da en dusj en frokost glede seg til gleder meg til ha lyst p inne en italiener en jus kjempesulten et kjleskap kle p seg lage en mat a bath to shave a bread, a loaf of bread a slice of bread then a shower a breakfast to look forward to am looking forward to to want, feel like in, inside an Italian a juice very hungry a refrigerator to get dressed to make food en en en en en ei ei melk nordmann ost pusse salami seg sette seg skinke skive spennende st opp tann tenner (ei tann) treffe trke vet ( vite) milk a Norwegian a cheese to brush salami himself to sit down a ham a slice exciting to get up a tooth teeth to meet to dry know (present tense) to know
vite
NoW 50 48
45
3 GRAMMAR
PRONOUNS Personal pronouns Den/det Both den and det mean it. Den is used to replace masculine and feminine nouns, det replaces neuter nouns: Ken har en hybel. Anna har ei veske. Hybelen har et skap. Den er i frste etasje. Den er fin. Det er stort.
Reflexive pronouns Many Norwegian verbs contain a reflexive pronoun. Reflexive verbs indicate that the subject is performing the action upon itself. The verb vaske seg (to wash oneself) is reflexive; the verb vaske noe/noen (to wash something/someone) is not: Jeg vasker ham. Jeg vasker meg. I am washing him. I am washing myself.
Reflexive pronouns are identical to object pronouns (see Chapter 2) except for ham, henne, dem where the pronoun seg is used: Jeg vasker Du vasker Han vasker Hun vasker Det/Den vasker Vi vasker Dere vasker De vasker meg. deg. seg. seg. seg. oss. dere. seg. myself yourself himself herself itself ourselves yourselves themselves
Some other reflexive verbs are: barbere seg glede seg til kle p seg sette seg trke seg to shave to look forward to to dress to sit down to dry oneself
46 Chapter 3 3 Chapter
NoW 4951
NOUNS Genitive To indicate who or what owns something you can: a) add an -s to the owner: Marias rom (in Norwegian without the apostrophe) or b) use the preposition til. Note that what is owned is in the definite form: gitaren til Maria. Special plural forms In Chapter 2 we learnt that the indefinite and the definite plural form of the noun normally is formed by adding -(e)r and -(e)ne: biler (cars) and bilene (the cars). Some nouns however do not follow the normal rule. Some of them are listed below: 1. Short, monosyllabic neuter words have no plural -(e)r in the indefinite form: et bord a table bordet the table bord tables bordene the tables
2. Nouns ending in -er, mostly denoting persons, have the plural forms -e and -ne: en italiener an Italian italieneren the Italian italienere Italians italienerne the Italians
3. When the noun ends in -el, one -e is dropped when adding -er and ene. The double consonant is reduced to one: en nkkel a key nkkelen the key nkler keys nklene the keys
Some other irregular plural forms ei bok en bror ei sster en far ei mor en mann a book a brother a sister a father a mother a man boka broren sstera faren mora mannen bker brdre sstre fedre mdre menn bkene brdrene sstrene fedrene mdrene mennene
52 50 NoW
47
ADJECTIVES Main pattern: Most adjectives add t in the neuter and -e in the plural. Below this is demonstrated with the adjective brun (brown):
Attributive form Below the adjectives is placed in front of the nouns which they describe: Singular indefinite Masculine Feminine en brun stol ei brun seng Plural indefinite brune stoler brune senger brune bord brown chairs brown beds brown tables
a brown chair
a brown bed
a brown table
Predicative form Singular definite Masculine Stolen er brun Plural definite Stolene er brune Sengene er brune Bordene er brune The chairs are brown The beds are brown The tables are brown
48 Chapter 3 3 Chapter
NoW
51 53
ADVERBS Some adverbs have two forms, one indicating movement, the other for stationary situations: Movement: Han gr inn Han gr ut Han gr opp i andre etasje Han gr ned i frste etasje Han gr hjem Stationary: Han er inne Han er ute Han er oppe Han er nede Han er hjemme
Note that there are also two forms for here and there. Movement: Han kommer hit Han gr dit Stationary: Han er her Han er der
here there
here there
PREPOSITIONS Which preposition with places? I or p? The general rule is i p in in/on/at + continents/countries/counties/cities + inland cities, areas, institutions P p Rros, Lillehammer p Glshaugen, Dragvoll, Lade p NTNU, universitetet, Sintef
NoW
54 52
49
3 PRONUNCIATION
NORWEGIAN DIPHTHONGS Norwegian has five common diphthongs represented by the vowel sequences: AI ai EI ei AU au Y y OY oy
Diphthongs are two adjacent vowel sounds that are occurring within the same syllable. The pronunciation is done as a rapid, gliding shift from one vowel to another. The symbols used here for indicating the pronunciation of the words are equal to those found in The International Phonetic Alphabet, IPA.
Letter ai ei au y oy
Chapter 3 Chapter 3
50
NoW
53 55
3 EXTRAS
ORDINAL NUMBERS 1. frste 2. andre 3. tredje 4. fjerde 5. femte 6. sjette 7. sjuende (syvende) 8. ttende 9. niende 10. tiende 11. ellevte 12. tolvte 13. trettende 14. fjortende 15. femtende 16. sekstende 17. syttende 18. attende 19. nittende 20. tjuende (tyvende) 21. tjuefrste (enogtyvende) 22. tjueandre 23. tjuetredje 24. tjuefjerde 25. tjuefemte 26. tjuesjette 27. tjuesjuende 28. tjuettende 29. tjueniende 30. trettiende (tredevte) 31. trettifrste (enogtredevte) etc.
56 54
Chapter 3 4
52 NoW
57 55
Chapter 4
Everyday life
What to learn going to the shopping centre going to the police station food and drink clothes Main grammar demonstrative pronouns adjectives
58 56
54
Chapter 4
NoW
57 59
4 KEN
Klokka er ni, og Ken str opp. Han spiser frokost og gr til Moholt-senteret. Dette senteret ligger rett ved siden av studentbyen. Han skal handle mat og sende to postkort til England, men frst m han ta ut penger i minibanken. Han tar ut 1000 kroner, og etterp gr han til postkontoret. Der trekker han en klapp. Han m vente i fem minutter. Ken: E: Ken: E: Ken: E: Hei, jeg vil gjerne sende disse postkortene til England. Hva koster det? Det koster ti kroner for ett kort. Det blir 20 kroner til sammen. Vr s god! 80 kroner tilbake, vr s god! Forresten, kan jeg f fem frimerker til? Det blir 50 kroner.
Ken gr opp trappa til Rema 1000. Han trenger ei handlevogn. For ta ei handlevogn m han ha ti kroner. Han ser i lommeboka. Heldigvis har han en tikroning. Frst gr han til fruktdisken. Han tar fem epler, tre prer og to bananer. S gr han til kjledisken. Han trenger melk, ost, skinke og smr. Han tar en ost, men han finner ikke prisen. Han spr en ekspeditr: Ken: E: Ken: E: Ken: Unnskyld, hva koster denne osten? Den koster 40 kroner. 40 kroner? S mye! Du kan ta denne osten i stedet. Den er ikke s dyr. Den koster 25 kroner. OK. Tusen takk.
Etterp gr Ken til brdhylla. Hvilket brd skal han kjpe? Noen brd er billige, og noen brd er dyre. Han tar et billig brd, fire rundstykker og noen boller. Ken gr til kassen for betale. Etterp gr han hjem og slapper av.
VOCABULARY
en banan billig en bolle ei brdhylle denne det dette disse dyr et eple forresten
a banana inexpensive, cheap a bun a bread rack this it, that this these expensive an apple by the way
et en ei
frimerke fruktdisk handle handlevogn heldigvis hjem hvilket i stedet en kasse en kjledisk
a stamp a fruit counter to shop a shopping cart fortunately home which instead a cash register a refrigerating counter
60 58 NoW
en ei en et kjpe klapp lommebok minibank minutt noen opp penger et postkontor et postkort en pris ei pre to buy a queue number a wallet a cash dispenser a minute some, any up money a post office a postcard a price a pear rett ved siden av right next to sende to send senter a centre slappe av to relax smr butter stedet (cf. i stedet) ta ut penger to withdraw money en tikroning a ten-kroner-coin trekke to draw, pull trenge to need et et
55
56 Chapter 4 4 Chapter
NoW 5961
4 ANNA
Anna er p vei til bussen. Klokka er 12, og det er litt kaldt i dag. Anna skal dra til byen for kjpe klr. Hun trenger ei ny jakke og en genser. Klokka halv ett kommer hun til Solsiden. Hun gr til en klesbutikk. Det er salg der i dag. Anna ser p ei tykk jakke. Den er bl og ganske fin, men den er for stor. Jakka er strrelse 42, og Anna bruker strrelse 40. Hun spr en ekspeditr: Anna: Ekspeditr: Unnskyld, denne jakka er for stor, og jeg finner ikke strrelse 40. Jeg skal hjelpe deg, et yeblikk Nei, dessverre, vi har ikke strrelse 40, men hva med denne kpa? Den er praktisk, og den er p salg i dag. Jeg kan prve den. Den ser fin ut, men den er svart. Jeg liker ikke svart. Vi har bl og gr kper ogs, men de er ikke p salg. Vil du prve ei? Nei takk, men kan jeg se p den jakka der borte? Den ser fin ut.
Anna gr til prverommet. Hun prver jakka, og den passer. Hun trenger ogs en varm genser. I butikken finner hun en tykk, lysegr genser. Hun vil gjerne kjpe den. Hun prver ogs noen tynne gensere. Dessuten trenger hun et nytt skjerf. Hun finner et grnt, tykt skjerf, og det passer til genseren og jakka. Anna gr til kassen for betale. Klrne koster 900 kroner til sammen. Det er ikke s billig, men Anna er fornyd.
VOCABULARY bl en butikk der borte dessuten fornyd ganske en genser grnn gr i dag ei jakke kald en klesbutikk klr (plural) ei kpe blue a shop over there moreover, besides satisfied quite a sweater green grey today a jacket cold a clothing store clothes a coat like lysegr ny passe praktisk prve et prverom et salg et skjerf en strrelse svart til sammen tykk varm to like light grey new to fit practical to try a fitting room a sale a scarf a size black together, in all thick warm, hot
NoW
62 60
57
4 MARIA
Det er ettermiddag. Maria sykler til Moholt-senteret. Hun trenger ei ny pute, og hun vil gjerne kjpe ei bok i bokhandelen. Maria tar en handlevogn og gr inn p Bohus. Bohus er en stor interirbutikk. Frst ser hun p noen lys til hybelen. Hun legger to fine lys og en liten lysestake i handlekurven. Hun finner ogs fire sm tekopper. S gr hun for se p ei pute. Hun finner ei god og myk pute. Den koster bare 100 kroner. Kanskje hun skal kjpe ei ny dyne ogs? Nei, dynene er litt for dyre. Etterp gr Maria til bokhandelen. Hun har lyst til kjpe en norsk roman. Det skal bli interessant lese ei norsk bok! Maria ser ikke prisen p boka. Hun spr ekspeditren om hjelp. Maria: E: Maria: E: Maria: E: Maria: E: Unnskyld. Hvor mye koster denne romanen? Vent, s skal jeg se. Den er p salg, 50 %. Den koster 174 kroner og 50 re. Jeg leser den faktisk n. Den er kjempebra! Fint! Jeg tar den. Unnskyld, men hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Spania. Jeg skal studere her dette semesteret. Jeg kan litt norsk. Du er flink allerede! Er det noe mer du trenger? Ja, hvor finner jeg notatbker og penner? Der borte.
Maria finner ei notatbok og noen penner. Snart skal hun begynne studere. Hun ser ogs ei lita spansknorsk ordbok. Den er litt dyr, men Maria kjper den. Maria er i godt humr n! Hun bestemmer seg for spise p bakeriet. De har mange gode kaker der. Hun er litt sulten. Hun kjper en bagett med ost og skinke, et kakestykke og en kopp kaffe. N skal hun kose seg! Hun begynner lese i boka. Den er spennende. Etterp sykler hun hjem til studentbyen. Maria setter lysene og lysestaken p et lite bord p hybelen. Det blir koselig. Hun ligger i senga og leser i boka. Klokka ni banker Anna p dra. Vil du ha en kopp te?, spr Anna. Ja, gjerne, svarer Maria. For en fin dag!
VOCABULARY allerede en bagett et bakeri banke begynne bestemme ei bok en bokhandel ei dyne faktisk already a baguette a bakery to knock to begin to determine a book a bookstore a quilt actually fire for dyr for har lyst til en handlekurv et humr interessant en interirbutikk ei kake et kakestykke four too expensive (in order) to wants to a shopping basket a mood interesting an interior design shop a cake a piece of cake
Chapter 4 58
kjempebra kose seg awesome, very good to have a good time, snuggle up cosy, nice to read small a candle a candlestick an inclination, wish, desire many more soft a notebook om ei ordbok en penn ei pute p salg en roman seg
61 63 NoW
about a dictionary a pen a pillow, cushion on sale a novel herself, himself, oneself, themselves et semester a semester sm small svare to answer sykle to cycle s fint kjkken! what a nice kitchen! en tekopp a teacup
koselig lese liten, lita, lite et lys en lysestake en lyst mange mer myk notatbok
ei
NoW
64 62
59
4 PETER
Peter skal til politiet. Han m fylle ut et skjema og vise fram pass og andre papirer. Peter ser p kartet over Trondheim. Politistasjonen ligger p Brattra, ved siden av jernbanestasjonen. Han kjrer dit og parkerer. Peter: Ekspeditr: Peter: Ekspeditr: Peter: Ekspeditr: Peter: Ekspeditr: Peter: Ekspeditr: Jeg er utlending og skal bo her i over tre mneder. Derfor vil jeg gjerne ske om oppholdstillatelse. Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Tyskland. Hva skal du gjre i Norge? Jeg skal studere. Her er et brev fra NTNU. Det er en bekreftelse p studieplassen. Takk! Har du med deg pass og kort om helseforsikring? Ja visst! Vr s god! Tyskland er et ES-land. Derfor m du bare registrere deg. Da fr du et registreringsbevis. Hva gjr jeg for registrere meg? Du m fylle ut dette skjemaet og legge ved to like bilder. Du kan ta bilder i fotoautomaten der borte.
Peter str i k for ta bilder. En annen student sitter ved siden av ham. Hun forteller at hun heter Olga. Hun har russisk pass og m betale over 1000 kroner i gebyr for f oppholdstillatelse. Noen andre studenter er fra ES-land. De m ikke betale. Peter bestemmer seg for spise middag p restaurant i dag. Kanskje han skal invitere Olga til bli med?
VOCABULARY andre (pl) annen (m) en bekreftelse et brev derfor dit et ES-land fortelle en fotoautomat et gebyr en helseforsikring other other a confirmation a letter therefore there, yonder an EEA country to tell a photo machine a fee, charge a health insurance invitere ja visst en jernbanestasjon en k en oppholdstillatelse vise fram et registreringsbevis registrere en restaurant legge ved to invite surely, certainly a railway station a queue, line a resident permit to show a certificate of registration to register a restaurant to attach
60 Chapter Chapter 4 4
NoW 63 65
4 GRAMMAR
PRONOUNS Demonstrative pronouns Demonstrative pronouns specify objects as well as distance to the objects. Denne and den is used with singular masculine and feminine nouns. Dette and det is used with singular neuter nouns. Disse and de is used with plural nouns. Note that the nouns following the demonstratives take the definite form: denne bilen etc.. Near: Masc. Fem. Neut. Plural Far: den bilen den veska det kartet de bilene
VERBS Infinitive Some expressions with prepositions and some verbs are followed by + infinitive: for ha lyst til begynne like in order to want/would like to begin like Anna gr til kassen for betale . Hun har lyst til kjpe en norsk roman. Hun begynner lese i boka. Hun liker lese.
Auxiliary verbs without main verb (expressions of motion) In certain situations you can omit the main verb (the infinitive) after the auxiliary verb: Ken vil (dra) hjem. Anna skal (g) ut. Ken vil hjem. Anna skal ut. Ken wants to go home Anna is going out
NoW
66 64
61
ADJECTIVES In Chapter 3 we learnt the main pattern for adjectives: Most adjectives add t in the neuter and -e in the plural. Attributive form Singular Masculine en brun stol a brown chair Plural Feminine ei brun seng a brown bed Neuter et brunt bord a brown table brune stoler/senger/bord brown chairs/beds/tables
Predicative form Singular Masculine Stolen er brun Plural Feminine Senga er brun Neuter Bordet er brunt Stolene er brune sengene er brune bordene er brune The chairs are brown The beds are brown The tables are brown
There are however some other patterns for adjectives as well: Other patterns Masculine en ny bil en billig bil en tysk bil en praktisk bil en moderne bil en grnn bil Feminine ei ny veske ei billig veske ei tysk veske ei praktisk veske ei moderne veske ei grnn veske Neuter et nytt skjerf et billig skjerf et tysk skjerf et praktisk skjerf et moderne skjerf et grnt skjerf Plural nye biler billige biler tyske biler praktiske biler moderne biler grnne biler
1. 2. 3. 4. 5. 6.
1. One-syllable adjectives ending in a stressed vowel take -tt in the neuter (ny - new). 2. Adjectives ending in -ig take no -t in the neuter (billig - cheap). 3. Adjectives denoting nationalities ending in -sk take no -t in the neuter (tysk - German). 4. Foreign adjectives ending in -isk take no -t in the neuter (praktisk - practical). 5. Adjectives ending in -e take no -t in the neuter (moderne - modern). 6. Most adjectives with a double consonant drop one consonant before -t (grnn - green).
62 Chapter 4 4 Chapter
NoW 65 67
Two special adjectives: Liten (small) and annen (other) are irregular adjectives: Attributive form Singular Masculine en liten bil Plural Feminine ei lita bok Neuter et lite skjerf sm biler sm bker sm skjerf small cars small books small scarfs
a small car
a small book
a small scarf
Plural Feminine ei anna bok Neuter et annet skjerf andre biler andre bker andre skjerf other cars other books other scarfs
another car
another book
another scarf
Attributive form Singular Masc. Bilen er liten Plural Fem. Boka er lita Neut. Skjerfet er lite Bilene er sm Bkene er sm Skjerfene er sm The cars are small The books are small The scarfs are small
NoW
68 66
63
4 PRONUNCIATION
NORWEGIAN CONSONANTS The Norwegian alphabet contains twenty consonant letters: B b C c D d F f G g H h J j K k L l M N m n P p Q q R r S s T t V v W X w x Z z
The letters < c, q, w, x, z > are quite rare and mostly used in loanwords (camping, quiz, watt, xylofon, pizza). The Norwegian and English consonant letters compared Norwegian letter b c d f g h j k l m n p q r s t v w x z Silent sounds In Norwegian, several consonants may occur as so-called mute or silent letters; which means they are written, but not pronounced. 1) < d > is silent in < ld, nd, rd > and may be silent in the end of syllables after a vowel: English reference Like <b> in "buy" Before front vowels <i, e, y> cf. /s/ in <circus> Before back vowels <a, o, u> cf. /k/ in <camping> Like <d> in "dog" Like <f> in "fine" Like <g> in "girl" Like <h> in "hat" Like <y> in "yes" Like <k> in "kite" Like <l> in "live" Like <m> in "map" Like <n> in "now" Like <p> in "pen" In Norwegian, <qu> is pronounced as /kv/, cf. "quiz" - /kvis/ Like Scottish "r". The tip of the tongue taps the alveolar ridge. Like <s> in "see" Like <t> in "tea" Like <v> in "violin" Like <v> in "violin" Like <x> - /ks/ in "tax" Pronounced as /s/, cf. "zoom" - /su:m/
64 Chapter 4 < kald > < Trondheim > < bord > < med > /'kl/ /'tronheim/ /'bur/ /'me/ cold Trondheim table with
NoW
69 67
2) < g > is silent in < gj > and in adjectives ending in <ig> : < gjre > < hyggelig > /'jre/ /'hyeli/ do nice
3) < h > is silent in < hj, hv >: < hjelpe > < hvor > /'jelpe/ /'vur/ help where
4) < t > is silent in definite form singular of neuter nouns: < flyet > /'flye/ the plane
5) < t > is also silent in one important word, < det >: < det > /'de/ it, that
NoW
68 70
65
4 EXTRAS
Foreigner - foreign
Person:
Adjective:
Adverb:
Chapter 4 5
66 NoW
71 69
Chapter 5
In town
What to learn talking about the past a little bit about Trondheim Main grammar past tense of the verb
72 70
En hyggelig kaf
Foto: NoW
Solsiden
68
Chapter 5
NoW
73 71
CHAPTER 5
5 KEN
Ken drar til kjpesenteret Merkur for kjpe ny mobiltelefon. Der finner han ogs mange billige CDer. Etterp gr Ken til Solsiden. Det er litt vanskelig finne fram, men han treffer en gammel mann p veien. Han viser Ken veien til Solsiden. Mannen er norsk. Han inviterer Ken p en kopp kaffe. De drikker kaffe og spiser muffins p en kaf. Mannen forteller Ken mye om Trondheim. De snakker ogs om England. Det er veldig hyggelig. Dagen etter: Ken forteller en venn om byturen: I gr dro jeg til Merkur. Jeg kjpte ny mobil, og jeg fant ogs mange billige CDer der. Etterp gikk jeg til Solsiden. Det var litt vanskelig finne fram, men jeg traff en gammel mann p veien. Han viste meg veien til Solsiden. Mannen var norsk. Han inviterte meg p en kopp kaffe. Vi drakk kaffe og spiste muffins p en kaf. Mannen fortalte meg mye om Trondheim. Vi snakket ogs om England. Det var veldig hyggelig.
VOCABULARY en bytur en CD drakk ( drikke) dro ( dra) etter fant ( finne) finne fram fortalte ( fortelle) gikk ( g) a trip to town a CD drank went after found to find ones way told walked en mann en mobil en muffins traff ( treffe) vanskelig var ( vre) veldig en venn vise a man a cell phone a muffin met difficult was, were very a friend to show
NoW
69
74 72
5 ANNA
Anna tar bussen til Trondheim sentrum. Hun vil gjerne se litt av byen. Hun begynner turen p torget i Trondheim og leser litt om Trondheims historie i en brosjyre. S gr hun til Nordre gate. Det er ei travel ggate med mange butikker. S gr hun opp til Nidarosdomen. Mange busser med turister str foran Nidarosdomen. Etterp drar hun til Gamle Bybro. Der treffer hun to italienske turister og snakker litt med dem. Turistene har et kart, men de greier ikke finne fiskemarkedet p kartet. Anna hjelper dem. Etterp gr hun til Bakklandet. Der mter hun Maria p en hyggelig kaf. Ei uke seinere: Anna er p studentbyen. Hun forteller en venn om turen til Trondheim sentrum: Forrige uke tok jeg bussen til sentrum. Jeg begynte turen p torget. Der leste jeg litt om Trondheims historie. S gikk jeg til Nordre gate, og etterp gikk jeg til Nidarosdomen. Mange busser med turister sto foran Nidarosdomen. S dro jeg til Gamle Bybro. Der traff jeg to italienske turister og snakket litt med dem. Turistene hadde et kart, med de greide ikke finne fiskemarkedet p kartet. Jeg hjalp dem. Etterp gikk jeg til Bakklandet, og der mtte jeg Maria p en hyggelig kaf.
VOCABULARY en brosjyre et fiskemarked foran forrige Gamle Bybro ei gate greide greie ei ggate hadde ( ha) a folder, brochure a fish market in front of previous Old Town Bridge a street managed to manage a pedestrian area had en historie hjalp ( hjelpe) mtte ( mte) Nidarosdomen sto ( st) tok ( ta) et torg travel ei uke a history helped met the Nidaros Catheral stood took a square busy a week
70 Chapter 5
NoW 75 73
5 MARIA
Kjre mamma og pappa! I dag syklet jeg til Bakklandet, et koselig omrde i nrheten av Trondheim sentrum. P Bakklandet er det mange gamle trehus i forskjellige farger. Det er ogs mange hyggelige kafer og fine restauranter der. Jeg mtte Anna p en av kafene, Dromedar Kaffebar. Jeg bestilte et stort stykke sjokoladekake og en kopp kaffe. Jeg betalte over 80 kroner for kakestykket og kaffen. Alt er s dyrt i Norge! Men kaka var kjempegod. Jeg spurte servitren om oppskrifta, men den var hemmelig, sa han. Anna er ei veldig hyggelig jente. Jeg er s glad for at vi er naboer. Vi satt p kafen i over to timer, for vi hadde s mye snakke om. Og tenk sykkelen stod utenfor hele tiden uten ls! Jeg glemte lse den da jeg gikk inn. Jeg tror at Trondheim er en trygg by, og det er f fattige mennesker her. Nordmenn er rare. De er snille og hyggelige, men de holder ikke dra pen for deg. I gr fikk jeg dra p postkontoret i ansiktet, og i dag dra p kafen. Pass godt p hverandre, og hils bestefar fra meg! Hilsen Maria
VOCABULARY et ansikt en bestefar bestille bestilte ( bestille) en farge fattig fikk ( f) forskjellig f glad glemme glemte ( glemme) hel a face a grandfather to order ordered a colour poor got different, various few happy, glad to forget forgot whole hemmelig hilsen Maria holde hverandre i gr i nrheten av kjempegod kjre en ls lse en mamma et menneske secret love from Maria to hold, keep each other yesterday near, close to very good dear a lock to lock a mummy a person, human being
76 74 NoW
71 a neighbour a vicinity, nearness an area a recipe a daddy to take care of, look after strange, odd sat a waiter to sit ei sjokoladekake snill spurte ( sprre) et stykke en sykkel en tid et trehus tro trygg uten pen a chocolate cake kind asked a piece a bicycle a time a wooden house to believe safe, secure without open
72 Chapter 5 5 Chapter
NoW 75 77
5 PETER
Etter besket p politistasjonen kjrte Peter til Trondheim torg. Han parkerte ved siden av Nidarosdomen, en stor katedral. Den ville han se. En guide fortalte ham om katedralen. Peter: Guiden: Peter: Guiden: Peter: Guiden: Peter: Guiden: Denne skulpturen er fin! Ja, det er en skulptur av Olav Haraldsson. Hvem var han? Olav Haraldsson var en norsk vikingkonge. Han er veldig viktig for denne kirka. Nidarosdomen str over graven til denne kongen. Han dde i 1030. Hvor gammel er kirka? De bygde den mellom 1070 og 1300. Seinere brant den mange ganger, men de bygde den opp igjen. Skulpturen ser ikke gammel ut. Nei, den er fra ca. 1930. Mange av disse skulpturene er ganske nye.
Nidarosdomen var ei flott kirke, og guiden var flink. Peter gikk rundt i kirka og snakket med guiden i en hel time. Seinere mtte han Frank i byen. De gikk rundt i sentrum og s i butikker. De ble sultne og trtte. I et bakeri kjpte de rundstykker og bagetter. S kjrte de til Franks hybel p Mllenberg. Det var hyggelig der. Etter en halv time var de mette og glade igjen.
VOCABULARY et besk ble ( bli) brant ( brenne) brenne bygde ( bygge) bygge ca. d dde ( d) en gang en grav en guide igjen a visit became burnt to burn built to build ca. to die died a time a grave a guide again en katedral ei kirke kong en konge mellom mett rundt se ut en skulptur s ( se) trtt en vikingkonge viktig a cathedral a church king (as title) a king between full round, about to look, appear a sculpture saw tired a viking king important
73
76 78
5 GRAMMAR
VERBS Past tense (preterite) We use past tense when we want to describe something that has already happened at a certain time in the past (e.g. i gr - yesterday): Ken kjpte ei jakke i gr. A. The regular verbs are divided into four groups: Group 1: The verbs add the ending -et. In this group you will find many verbs with two consonants in front of the infinitive -e and some verbs with t, g, and d: Infinitive: Past tense: snakke speak/talk snakket vaske wash vasket lage make laget
Group 2: The verbs add the ending -te. Many verbs with one consonant and some with a double consonant belong in this group: Infinitive: Past tense: kjpe buy kjpte spise eat spiste begynne begin begynte
Group 3: The verbs add the ending -de. Some verbs with v and ei belong in this group: Infinitive: Past tense: prve try prvde greie manage greide leie rent leide
Group 4: The verbs add the ending -dde. Many verbs ending in another vowel than -e belong in group 4: Infinitive: Past tense: bety mean betydde bo live bodde n reach ndde
B. The irregular verbs have other forms. In most cases they change vowel in the past tense: Infinitive: Past tense: dra go/travel dro drikke drink drakk finne find fant
Chapter 5 5 Chapter 74
Some other irregular verbs in chapter 5: Infinitive bli fortelle g hjelpe mte si sitte sprre st ta treffe ville vre Past tense ble fortalte gikk hjalp mtte sa satt spurte sto(d) tok traff ville var
7779
become tell walk help meet say sit ask stand take meet want/wish be
More irregular verbs: See Chapter 6. ADJECTIVES Other patterns Adjectives ending in -el and -en, like gammel (old) and sulten (hungry) do not follow the main pattern for adjectives. One -e disappears when adding the plural -e. In addition, adjectives with a double consonant drop one consonant in the plural form:
Attributive form Singular Masculine en gammel bil Plural Feminine ei gammel veske Neuter et gammelt bord gamle biler gamle vesker gamle bord old cars old handbags old tables sultne gutter sultne jenter sultne barn hungry boys hungry girls hungry children
an old car
an old handbag
an old table
en sulten gutt
ei sulten jente
et sultent barn
a hungry boy
a hungry girl
a hungry child
78 80
75
Predicative form Singular Masculine Bilen er gammel Plural Feminine Veska er gammel Neuter Bordet er gammelt The table is old Bilene er gamle Veskene er gamle Bordene er gamle The cars are old The handbags are old The tables are old
Plural Feminine Jenta er sulten Neuter Barnet er sultent Guttene er sultne Jentene er sultne Barna er sultne The boys are hungry The girls are hungry The children are hungry
Adjectives in combination with the verb to look The expression to look + adjective (He looks old) is in Norwegian constructed by the verb se + adjective + (the adverb) ut. The adjectives follow the pattern described under Predicative form in Chapter 3, 4 and 5. Below this is demonstrated with the adjectives fin (here: nice) and ny (new).
Singular Masculine Bilen ser fin ut The car looks nice Bilen ser ny ut The car looks new
Plural Feminine Boka ser fin ut The book looks nice Boka ser ny ut The book looks new Neuter Huset ser fint ut The house looks nice Huset ser nytt ut The house looks new Bilene ser fine ut The cars look nice Bilene ser nye ut The cars look new
76 Chapter Chapter 5 5
7981
Past i gr yesterday (i) forrige uke last week i fjor last year for siden ago
Ken kom til Trondheim for to mneder siden. N bor han p Moholt. Om to dager skal han reise til Oslo.
WORDS FOR QUANTITIES Mange (many) and noen (some) are used together with countable nouns: Ken kjpte mange CDer. Peter og Frank snakket med noen studenter. Mye (much/a lot of) is used together with uncountable (mass) nouns: Peter drikker mye kaffe.
77
80 82
5 PRONUNCIATION
NORWEGIAN CONSONANTS The Norwegian alphabet contains twenty consonant letters: BCDFGHJKLMNPQRSTVWXZ The letters < c, q, w, x, z > are quite rare and mostly used in loanwords (camping, quiz, watt, xylofon, pizza).
Some consonant clusters 1) The // sound In Norwegian some consonant sounds are represented by consonant clusters. The sound // is represented in several ways. // may be written < sj >: < stasjon > /st'un/ station
// may be written < skj >: < skjema > /'em/ form
// may be written < sk> in front of < i, y, ei, y >: < skinke > /'ike/ ham
2)
The // sound is represented in several ways: // may be written < kj>: < kjpe > /'pe/ to buy
// may be written < k > in front of < i, y, ei, y >: < kino > < kylling > /'inu/ /'yli/ cinema chicken
78 Chapter 5
83 81
// may be written < tj >: < tjue > /'e/ twenty
3)
The sounds //, // // // // In Norwegian there is a set of consonant sounds that are pronounced with the tip of the tongue curled upwards and a little bit backwards. The bottom part of the tip of the tongue is touching the ridge behind the upper front teeth. The sounds //, // // // // are represented by letter combinations: // may be written < rt >: < fortelle > /fo'ele/ tell
4)
The // sound The velar sound // is written < ng > < lang > < mange > /'l/ /'me/ long many
<n> in front of <k> is in general pronounced // < bank > /'bk/ bank
84 82
Chapter 5 6
80
85 83
Chapter 6
At the university
What to learn going to Dragvoll and Glshaugen campus going to a Norwegian class handy vocabulary for students Main grammar present perfect tense of the verb word order: subordinate clauses
86 84
Dragvoll
Foto: NoW
82
Chapter 6 85 87
CHAPTER 6
6 KEN
Ken har nettopp sttt opp. Han har dusjet, og han har spist frokost. N venter han p bussen. Ken skal dra til Dragvoll i dag. Dragvoll er en av campusene ved NTNU, og den ligger i nrheten av Moholt studentby. Ken skal studere psykologi p Dragvoll. Han har ikke vrt der fr, men han har snakket med en konsulent p telefonen. Han har ogs skrevet noen e-poster til en professor p instituttet. Det er bare fem minutter med buss opp til Dragvoll. Det er grnt og fint der, og bygningene er store og lyse. Ved inngangen ser han et stort kart, og her finner han Psykologisk institutt. Instituttet ligger i bygg 12. Han gr dit og treffer konsulenten. Hun er veldig hyggelig og forteller ham litt om studiet. Etterp gr han til bokhandelen og ser p noen bker. Bkene er veldig dyre, men han m kjpe dem Ken trenger ogs et ID-kort for studenter. Han m g til et kontor i bygg 6. Han snakker med ei dame der. Ken: Dama: Ken: Dama: Ken: Dama: Ken: Dama: Hei, jeg er student og vil gjerne ha et ID-kort. Kan du hjelpe meg? Ja, jeg kan hjelpe deg. Har du et semesterkort? Semesterkort Nei, hva er det? Du fr et semesterkort nr du har betalt semesteravgiften. Alle studenter m betale denne avgiften. Jeg har ikke betalt semesteravgiften. Hvor kan jeg gjre det? Du m g til Studentservice i bygg 1. OK, takk skal du ha! Vr s god, bare hyggelig.
VOCABULARY alle en avgift bare hyggelig et bygg bker (ei bok) en campus dusje en e-post fem fr i nrheten av et ID-kort all a fee you're welcome! a building books a campus to take a shower an e-mail five before near, close to an ID card en inngang et institutt en konsulent et kontor lys nettopp en psykologi psykologisk en semesteravgift et semesterkort an entrance a department an executive officer, consultant, adviser an office bright, light just a psychology psychological a university fee a semester card
86 88
NoW studiet et studium har sttt opp ( st opp) the programme, study a course of study has got up takk skal du ha en telefon ved har vrt ( vre) thank you a telephone at has been 83
Realfagbygget, Glshaugen
Realfagbygget, Glshaugen
84 Chapter 6 6 Chapter
NoW
8789
6 ANNA
Det er ettermiddag, og Anna har kommet hjem fra universitetet. Hun har vrt p Glshaugen i dag. Glshaugen er ogs en campus ved NTNU, og Anna skal studere arkitektur der dette semesteret. Det har vrt en lang dag, og Anna er litt trtt og sliten nr hun kommer hjem til hybelen. Hun mter Maria p kjkkenet. Maria: Anna: Maria: Anna: Hei, Anna, vil du ha noe spise? , ja takk, jeg har bare spist et eple til lunsj i dag. Hvor har du vrt? Jeg har vrt p Glshaugen og snakket med foreleseren. Forelesningene begynner i neste uke. Jeg har ogs mtt to andre arkitektstudenter, ei norsk jente og en tysk gutt. Den tyske gutten bor faktisk i etasjen under. Han heter Tobias. Ja, jeg har truffet ham. Han var her i gr for lne litt sukker. Hva heter den norske jenta? Jeg husker ikke, men jeg treffer henne i morgen. Har du gjort andre ting i dag ogs? Ja, jeg har gjort mye! Jeg har ftt ID-kort, og jeg har kjpt noen kompendier. Jeg har ogs lest studieplanen p nettet. Dessuten har jeg lnt noen bker p biblioteket. Jeg har forresten lyst til kjpe den nye romanen til Erlend Loe. Har du lest den? Jeg har den faktisk, men jeg har ikke lest den enn. Har du lest andre romaner av ham? Jeg har lest Naiv.Super. Den var veldig god!
Maria: Anna:
VOCABULARY en arkitektstudent en et en en har har en et arkitektur bibliotek foreleser forelesning ftt ( f) gjort ( gjre) gutt huske kompendium kompendier lang en lunsj an architecture student an architecture a library a lecturer a lecture has got has done a boy to remember a compendium compendiums long a lunch lne i morgen naiv et nett noe (noen) sliten en studieplan et sukker en ting har truffet ( treffe) trtt et universitet ved to borrow tomorrow naive a web something tired a curriculum sugar a thing has met tired a university at, by, near, on, to
NoW
88 90
85
6 MARIA
Det er en fin dag i Trondheim. Sola skinner, og det er ganske varmt. Maria er p vei til Dragvoll. Hun studerer musikk der og skal ha en forelesning i dag. Etter forelesningen sykler hun til idrettssenteret. Det ligger p den andre siden av veien. Maria vil gjerne trene litt. Hun liker spille fotball og volleyball. Dessuten liker hun danse. Kanskje har de tangokurs der? Hun gr inn p idrettssenteret og snakker med en mann i resepsjonen: Resepsjonist: Maria: Resepsjonist: Maria: Resepsjonist: Maria: Resepsjonist: Maria: Resepsjonist: Maria: Hei, hva kan jeg gjre for deg? Jeg er student ved NTNU, og jeg vil gjerne trene her. Greit, har du betalt semesteravgiften? Ja, her er semesterkortet. Har du trent her fr? Nei, jeg har nettopp kommet til Trondheim. Du kan kjpe helrskort eller semesterkort. Vi selger ogs dagsbilletter. Hva koster semesterkortet? Det koster 450 kroner. Jeg tar et semesterkort, takk.
Etterp sykler Maria ned til Studentersamfundet. Studentersamfundet ligger nr sentrum og er en organisasjon for studenter. De arrangerer konserter, forelesninger, forskjellige arrangementer og festivaler der. Maria har sett noen bilder av Studentersamfundet. Hun synes at det rde, runde huset ser spesielt ut. P lrdag vil hun g p konsert der.
VOCABULARY et et en en en et et et en en arrangement arrangere bilde dagsbillett danse eller festival forskjellig fotball helrskort hus idrettssenter konsert lrdag nettopp an arrangement to arrange, organise a picture a single-day ticket to dance or a festival different a football a year round ticket a house, building a sports centre a concert a Saturday just nr en organisasjon p vei rund rd selge har sett ( se) en side skinne ei sol spesiell synes et tangokurs trene en volleyball near an organisation on the way round red to sell has seen a side to shine a sun special to think a tango dance course to exercise, train a volleyball
86 Chapter 6 6 Chapter
NoW
8991
6 PETER
Tidlig en morgen kjrer Peter til Dragvoll for begynne p norskkurs. Han gleder seg til treffe de andre studentene p kurset. Han finner auditorium 12 i bygg 10. Timen skal begynne om ti minutter. 10-15 studenter har allerede kommet, og n kommer lreren ogs. Hun spr noen av studentene om navn og nasjonalitet. Lreren: Peter: Lreren: Peter: Lreren: Peter: Lreren: Peter, hvor kommer du fra? Jeg er tysk. Hvor lenge har du vrt i Norge? Jeg kom til Norge for 14 dager siden. Jeg har vrt her i Trondheim i ei uke. Har du gtt p norskkurs fr? Nei, men jeg har lrt litt fordi jeg har en norsk venn. Han studerte i Hamburg i fjor. Da lrte han meg norsk, og jeg lrte ham tysk. Jeg liker lre sprk. Det er bra! Jeg hper at du kommer til trives p dette kurset!
Peter sitter foran to ste jenter. Klokka blir kvart over ni, og lreren begynner undervise. Det er interessant, men Peter gleder seg til pausen. Han vil snakke med den lyse jenta. Peter: Anna: Peter: Anna: Peter: Anna: Peter: Maria: Peter: Anna: Hei har du et viskelr? Ja, vr s god! Takk! Hvor kommer du fra? Jeg er italiener. Og du er tysker, ikke sant? Hvordan visste du det? Jeg hrte at du fortalte det til lreren. Jeg heter Anna, og dette er Maria, hun er fra Barcelona. Hei, Maria! Jeg heter Peter. Hei! Her er viskelret, Anna. Takk for lnet! Bare hyggelig, Peter.
Etter pausen er Peter fornyd. Han har snakket med begge jentene og en engelsk gutt. De bor p Moholt alle tre. Anna studerer arkitektur p Glshaugen. Hun skal dit etterp, og Peter skal kjre henne.
VOCABULARY et auditorium begge fjor (cf. i fjor) for 14 dager siden fordi fortalte ( fortelle) an auditorium both two weeks ago because told har gtt ( g) hvor lenge hre hrte ( hre) hpe i fjor has gone how long to hear heard to hope last year
92 90 NoW
87 right? came a course light, blond to learn a teacher a nationality a name a Norwegian course a break, interval et sprk st et ln tidlig en time trives en tysker undervise et viskelr visste ( vite) a language sweet a loan early a lesson to thrive, enjoy oneself a German to teach an eraser knew
ikke sant? kom ( komme) et kurs lys lre en lrer en nasjonalitet et navn et norskkurs en pause
88 Chapter 6 6 Chapter
NoW 9193
6 GRAMMAR
VERBS Present perfect The present perfect (cf. has bought) is formed with the verb ha (to have) and the past participle of the main verb: har + kjpt = har kjpt. The present perfect is used when we are focused on the consequences of an event and not the time when it happened: Ken har kjpt ei jakke. Ken has bought a jacket.
The present perfect is also used when something started in the past and is still going on: Peter har vrt i Trondheim i ei uke. Peter has been in Trondheim for one week (and he is still in Trondheim).
Regular and irregular verbs A. There are four classes of regular verbs. Group 1: The verbs add the ending -et. Infinitive: Past tense: Present perfect: snakke speak/talk snakket har snakket vaske wash vasket har vasket lage make laget har laget
Group 2: The verbs add the ending -t. Infinitive: Past tense: Present perfect: kjpe buy kjpte har kjpt spise eat spiste har spist begynne begin begynte har begynt
Group 3: The verbs add the ending -d. Infinitive: Past tense: Present perfect: prve try prvde har prvd greie manage greide har greid leie rent leide har leid
Group 4: The verbs add the ending -dd. Infinitive: Past tense: Present perfect: bety mean betydde har betydd bo live bodde har bodd n reach ndde har ndd
94 92 NoW
89
B. The irregular verbs have other forms. Infinitive: Past tense: Present perfect: dra go/travel dro(g) har dratt drikke drink drakk har drukket finne find fant har funnet
More irregular verbs: Infinitive bli brenne dra drikke d finne forst fortelle fortsette f gi gjre g ha hete hjelpe komme le legge ligge mte se selge sette si sitte skrive sove sprre st synge ta treffe velge vite vre Present tense blir brenner drar drikker dr finner forstr forteller fortsetter fr gir gjr gr har heter hjelper kommer ler legger ligger mter ser selger setter sier sitter skriver sover spr str synger tar treffer velger vet er Past tense ble brant dro(g) drakk dde fant forsto fortalte fortsatte fikk ga(v) gjorde gikk hadde het hjalp kom lo la l mtte s solgte satte sa satt skrev sov spurte sto(d) sang tok traff valgte visste var Past participle blitt brent dratt drukket ddd funnet forsttt fortalt fortsatt ftt gitt gjort gtt hatt hett hjulpet kommet ledd lagt ligget mtt sett solgt satt sagt sittet skrevet sovet spurt sttt sunget tatt truffet valgt visst vrt
become burn go/travel drink die find understand tell continue get/receive give do go/walk have be called/ named help come laugh lay/put lie meet see sell set/put say sit write sleep ask stand sing take meet/hit choose know be
Chapter 6 6 Chapter
90
NoW
93 95
Auxiliary verbs burde kunne mtte skulle ville ADJECTIVES The adjective appears, as we have seen in Chapter 3 and 4, in the following positions: - as attributes (in front of) describing indefinite nouns: - as predicates after verbs like vre (to be): en stor bil bilen er stor ought to can must/have to shall will br kan m skal vil burde kunne mtte skulle ville burdet kunnet mttet skullet villet
In en stor bil the adjective is placed in front of a noun in indefinite form. However, attributive adjectives can also describe definite nouns (i.e. the big car). Then the adjectives end in -e (just like the plural form). In addition, the adjectives require the definite articles: den, det and de which agree in gender and number with the noun: den + store + bilen = den store bilen (the big car) The so-called double definite construction is special. In English there is only one element that expresses definite form (the big car). In Norwegian, definite form is marked twice: first by the definite articles (den, det, de) and then by the definite form of the noun (bilen).
Plural Feminine ei stor veske Neuter et stort bord store biler store vesker store bord big cars big handbags big tables de store bilene de store veskene de store bordene the big cars the big handbags the big tables
a big car
a big handbag
a big table
NoW 96 94 Note the irregular form of liten (small): Singular Masculine en liten bil Plural Feminine ei lita veske Neuter et lite skjerf sm biler sm vesker sm skjerf small cars small handbags small scarfs
91
a small car
a small handbag
a small scarf
de sm bilene de sm veskene de sm skjerfene the small cars the small handbags the small scarfs
WORD ORDER There are two types of clauses in Norwegian: main clauses and subordinate clauses. Main clauses A main clause is an independent sentence. The verb (finite verb) is the second element, except in questions without a question word where the verb is in initial position: Peter bor p Moholt. Hva studerer han? Studerer han p NTNU? Adverbs like ikke (not) are placed after the verb: Peter kommer ikke fra England. Maria studerer ikke p Glshaugen. Ken snakker ikke tysk. The conjunctions og (and) and men (but) start main clauses: Peter bor p Moholt, og studerer p NTNU. Peter liker ikke te, men han drikker kaffe.
92 Chapter 6 6 Chapter
NoW 95 97
Subordinate clauses A subordinate clause is a dependent sentence. Normally it is part of a main clause. A subordinate clause typically starts with a subordinating conjunction. In Chapter 6 you are presented to three of them: fordi because at that om whether, if The subordinating conjunction is followed by the subject of the sentence and the verb: Jeg har lrt litt norsk Jeg hrte Lreren spr fordi at om jeg har en norsk venn. du fortalte det til lreren. Peter har gtt p norskkurs fr.
Adverbs like ikke (not) are placed in front of the verb: Ken m g til Studentservice fordi han ikke har betalt semesteravgiften.
NoW
98 96
93
6 PRONUNCIATION
NORWEGIAN PROSODY In Norway you find several dialects that are quite different. When it comes to pronunciation the differences are related to consonant inventory and intonation. There is no standard spoken Norwegian. It is common in teaching Norwegian as a second language to approach the Bokml writing system, but the teacher often retains the intonation of her/his everyday speech, that is; dialect. The description below is a general overview over Norwegian prosody. Long or short vowels Norwegian vowels may be long or short. < vin > < vinn > < vind > < vink > /'vin/ /'vin/ /'vin/ /'vik/ wine win wind hand signal, hint
In general, the duration is indicated through the orthography. If a vowel is followed by one consonant, it is long, if it is followed by double consonants or a consonant cluster, it is short. Above the long vowel is indicated in phonemic writing by using colon < >. Stress In general the first syllable of Norwegian words is stressed. In phonemic writing stress is indicated by an apostrophe < ' > < Norge > < spise > /'norge/ /'spise/ Norway eat
However, in loanwords the stress pattern can be different, and you will find words stressed on the first, second, penultimate and ultimate syllable. < telle > < fortelle > < studere > < student > /'tele/ /fo'ele/ /st'dere/ /st'dent/ count tell study student
There are some rules for stress placement in loanwords: Verbs ending in "-ere" is stressed on the penultimate syllable <studere> <spandere> <repetere> /st'dere/ /spn'dere/ /repe'tere/ study treat, stand treat repeat
94 Chapter 6 Nouns ending in "-ent" are stressed on the ultimate syllable <student> <produsent> <prosent> /st'dent/ /prud'sent/ /pru'sent/ student producer percent
NoW 99 97
In compounds, each of the constituting parts carries its original stress. The two stresses in the word are labeled primary and secondary stress respectively. The primary stress is found in the first part of the compound, the secondary stress is found in the second part. < engelsk > < lrer > < engelsk lrer > < engelsklrer > /'eelsk/ /'lrer/ /'eelsk 'lrer/ /'eelsklrer/ English teacher English teacher (teacher from England) teacher of English
Word tones Norwegian has two word tones called tone 1 and tone 2. By means of the tonal pattern it is possible to distinguish between two words with identical sound structure as Tone 1: loven Tone 2: lven /1loven/ /2loven/ the law the barn
Tones are not discussed in this introductory course. Consequently tones are not indicated for singular words. In the collective word list for NoW chapter 1-6 and chapter 7-10 word tones are indicated for each word.
100
Chapter 7
101
6
Chapter 7
Family Spare time
What to learn talking about family relations talking about spare time time expressions Main grammar possessive pronouns "som" (who/which/that)
102
CHAPTER 7
7.1 FAMILIE
Det er mandag ettermiddag, og Ken, Anna, Maria og Peter er p norskkurs. De har gtt p kurs i snart seks uker og har lrt mange ord og mye grammatikk. N skal de ha muntlig trening i grupper, og Ken og Anna sitter sammen med Li fra Kina og Marinela fra Romania. Temaet i dag er familie. Ken: Vil du begynne, Marinela? Marinela: Greit. Familien min er ganske stor. Jeg har far, mor og fire ssken: Tre brdre og ei sster. Sstera mi er ingenir. Hun er gift og har en snn og ei datter. Dattera hennes er bare ett r, og snnen er tre. Brdrene mine studerer enn, s de bor hjemme. Hva med deg, Ken? Har du stor familie? Ken: Nei, jeg har ganske liten familie. Jeg er enebarn, men jeg har to tanter, en onkel og fire sskenbarn som jeg har mye kontakt med. Og foreldrene mine, selvflgelig. De er skilt. Mora mi har giftet seg igjen, s n har jeg en stefar. Jeg har farmor og farfar ogs. Mormora og morfaren min dde dessverre for lenge siden. Og du Anna, er familien din stor? Anna: Nei, ikke s stor, jeg har en lillebror som er 15 r. Jeg har to onkler og ei tante, men jeg har ikke sskenbarn. Jeg har fire besteforeldre, og jeg har ogs ei oldemor. Hun er veldig gammel, snart 90 r. Til slutt forteller Li ogs litt om familien som bor i Kina, men tiden har gtt fort, og timen er over. Lekse til neste gang er skrive et essay om familien. Li drar hjem til hybelen. Hun ser p bilder av familien i et album som mora hennes ga henne fr hun reiste til Norge. Hun begynner skrive:
I dette essayet skal jeg fortelle litt om familien min i Kina. Foreldrene mine bor i Beijing sammen med bestemora mi. Begge foreldrene mine er lrere, men faren min jobber ikke n. Han er pensjonist. Jeg har en bror som er 30 r gammel. Han er gift og har ett barn, en liten gutt. Bde broren min og kona hans jobber i et IT-firma i Beijing. Snnen deres gr i barnehagen. Jeg er veldig glad i neven min. Han er kjempest!
Chapter 7
103
8
P norskkurs
104
9 VOCABULARY et et en ei ei album barn barnehage besteforeldre bestemor bde - og datter deres din enebarn essay familie farfar farmor for - siden forelder foreldre fort ga ( gi) gi gifte seg grammatikk gruppe hans hennes hjem hjemme ingenir IT-firma Kina kjempest an album a child a kindergarten grandparents a grandmother both - and a daughter their your (singular) an only child an essay a family a (paternal) grandfather a (paternal) grandmother ago a parent parents fast gave to give to marry, get married a grammar a group his her a home at home an engineer an IT-firm China very cute ei en ei kone kontakt lekse lenge lillebror mi (f) min (m) mine (pl) morfar mormor muntlig nev oldemor onkel onkler (en onkel) ord pensjonist siden (cf. for siden) slutt (cf. til slutt) som stefar snn sskenbarn s tante tema til slutt time trening a wife a contact a lesson, homework long a little brother my my my a (maternal) grandfather a (maternal) grandmother verbal, oral a nephew a great grandmother an uncle uncles a word a pensioner - ago the end that, who a stepfather a son a cousin so an aunt a subject in the end a lesson a practice
en
et et en en ei
en ei
en ei en et en
en
en ei
en en et ei et en ei
et en et
Chapter 7
10
105
7.2 FRITID
Det er onsdag, og Peter og Maria er p norskkurs igjen. Lreren sier at de skal snakke om fritid i dag. Frst lager han ei liste p tavla over fritidsaktiviteter. Han spr studentene om hobbyene deres. Hva liker de gjre? Driver de med sport? Frst snakker de sammen i klassen. Etterp skal de sitte sammen i grupper og diskutere. Peter og Maria sitter i ei gruppe sammen med Julie fra USA og Ganesan fra Sri Lanka. Peter spr Maria: Peter: Maria: Hva liker du gjre i fritida di, Maria? I fritida mi liker jeg spille gitar og lese bker. Jeg liker ogs trene. Hjemme i Spania spilte jeg bde fotball og volleyball hver uke. Forrige uke var jeg p Idrettssenteret her p Dragvoll og kjpte et treningskort. Jeg har lyst til spille ballspill her ogs. Og jeg har lyst til begynne danse igjen. Jeg danset ballett da jeg var lita. Det var kjempemorsomt! N har jeg lyst til prve noe nytt. Tango, kanskje? Har dere vrt p Idrettssenteret? Ja, jeg har vrt der. Jeg skal begynne danse sammen med ei venninne fra USA. Vi har snakket om begynne p et salsakurs. Du kan gjerne bli med oss hvis du har lyst! S gy! Det vil jeg gjerne! Har dere danset fr? Nei, jeg har aldri danset fr, men jeg har hrt at de har begynnerkurs ogs. Hva med deg, Ganesan? Har du vrt p Idrettssenteret? Nei, men jeg liker spille fotball og bordtennis. I hjemlandet mitt spilte jeg ogs cricket en gang i uka.
Julie:
Ganesan snur seg mot Peter. Ganesan: Peter: Liker du drive med sport, Peter? Ja, men jeg har heller ikke vrt p Idrettssenteret. Jeg skal dra dit etter norskkurset i dag og kjpe et semesterkort. Jeg liker klatre, og jeg har hrt at det er ei klatregruppe der. Hva gjr du vanligvis i fritida, Ganesan? Det er mye jeg m gjre i fritida: Jeg m gjre lekser og lage mat hver dag. Iblant m jeg rydde og vaske hybelen min, men jeg liker best slappe av i sofaen og se p TV nr jeg kommer hjem fra universitetet. Jeg ser ofte amerikanske TV-serier, og noen ganger ser jeg en god film. Hva med deg, Julie? Hva liker du gjre i fritida di? Jeg liker ogs slappe av. Jeg liker vre sammen med venner og g p kaf. Jeg liker se film og spise god mat sammen med vennene mine. Av og til gr vi p kino. Hjemme i USA spilte jeg tennis, men det er lenge siden n.
Ganesan:
Julie:
106
11
Chapter 7
12
107
VOCABULARY amerikansk av og til ballett ballspill begynnerkurs best bordtennis cricket di (f) diskutere drive med noe fritid en fritidsaktivitet gjr ( gjre) gy heller hjemland hobby hver hvis iblant kino American sometimes a ballet a ball game a beginner course best table tennis cricket your to discuss to do something spare time, leisure a leisure activity does fun rather a native country a hobby every if sometimes a cinema kjempemorsom klasse klatre klatregruppe lita (cf. liten) mitt mot m ( mtte) ofte rydde salsakurs siden snu sofa sport tango tavle tennis treningskort TV TV-serie vanligvis vaske venninne hilarious a class to climb a climbing group little, small my towards must, has to often to tidy a salsa course since to turn a sofa, couch sports a tango a blackboard tennis gym membership card a TV a TV series usually to wash, clean a (female) friend
en et et
en ei
en
et en en en ei en et en en ei
et en
en
7 GRAMMAR
PRONOUNS Possessive pronouns The possessive pronouns give information about ownership. If the owner is jeg (I), you indicate possession by using either min, mi or mitt (my/mine) dependent on the gender of the "owned" noun. If the "owned" noun is in plural, you choose mine: Faren min er lrer. Mora mi er ogs lrer. Huset mitt er gammelt. Bkene mine ligger i sekken. My father is a teacher. My mother is also a teacher. My house is old. My books are in the bag.
108
13
The possessives din (your/yours) and vr (our/ours) also agree in number and gender with the noun while hans (his), hennes (her/hers) and deres (their/theirs) are invariable.
Masculine faren min my father faren din your father faren hans his father faren hennes her father faren vr our father faren deres your father faren deres their father
Feminine mora mi my mother mora di your mother mora hans his mother mora hennes her mother mora vr our mother mora deres your mother mora deres their mother
Neuter huset mitt my house huset ditt your house huset hans his house huset hennes her house huset vrt our house huset deres your house huset deres their house
Plural bkene mine my books bkene dine your books bkene hans his books bkene hennes her books bkene vre our books bkene deres your books bkene deres their books
In Norwegian, the possessive pronouns can be placed either after the "owned object", like in the table above, or in front of the "owned object": faren min or min far. Note that the noun takes the definite form in the first case while it takes the indefinite form in the latter: faren min mora di huset hennes bkene vre faren deres CONJUNCTIONS Subordinating conjunctions Som = who/which/(that) Who/which/(that) - which mostly refers to a noun in front - is simply som in Norwegian, regardless of whether it is referring to people, animals or objects: Jeg har en bror. Han er 30 r gammel. I have a brother. He is 30 years old. Jeg har en katt. Den er st. I have a cat. It is cute. Jeg har en bil. Den er ny. I have a car. It is new. Jeg har en bror som er 30 r gammel. I have a brother who is 30 years old. Jeg har en katt som er st. I have a cat which is cute. Jeg har en bil som er ny. I have a car which is new. but but but but but min far di mor hennes hus vre bker deres far
Chapter 7
Da - nr = when Both da and nr mean when. We use da about a single happening or period of time in the past: Jeg danset ballett da jeg var lita. I used to dance ballet when I was little. We use nr for customary or repeated actions, even for repeated actions in the past: Jeg liker slappe av nr jeg kommer hjem fra universitetet. I like to relax when I come home from the university. Jeg likte alltid slappe av nr jeg kom hjem fra universitetet. I always liked to relax when I came home from the university. We also use nr for actions in the future: Jeg skal ta eksamen nr kurset er ferdig. I will take the exam when the course is finished.
14
109
7 PRONUNCIATION
Postalveolar sounds Norwegian contains some speech sounds that are expressed by letter combinations. Here we will have a look at one group of five sounds that are articulated with the tip of the tongue curled upwards and a little bit backwards. The bottom part of the tip of the tongue is touching the ridge behind the upper front teeth. As the tongue is touching the rear part of the alveolar ridge - that is; the ridge in the roof of the mouth between the upper teeth and the hard palate the sounds are called "postalveolar" sounds (an alternative name is "retroflex" sounds). In general these sound are written as combinations of the letter <r> and < t, d, n, l, s >. In phonetic writing the sounds are represented with special letters as shown below. Letter sequence <rt> as in "fort" <rd> as in "ferdig" <rn> as in "barn" <rl> as in "farlig" <rs> as in "mars" Pronunciation of letter sequence /r/ + /t/ // /r/ + /d/ /r/ + /n/ /r/ + /l/ /r/ + /s/
// // // //
The examples above are shown with the sound occurring inside words. The same effect will be observed when /r/ is the last sound of one word and /t, d, n, l, s/ is the first sound in the following word. The two sounds melt together and create a new sound. This process, the coalescence of two sounds into one, is often referred to as assimilation.
110
/ t, d, n, l, s / m ta /mo 1t:/ m dra /mo 1dr:/ m n /mo 1no:/ m lese /mo 2le:se/ m se /mo 1se:/ /,,,,/ har tatt /h 1t/ har dratt /h 1rt/ har ndd /h 1od/ har lest /h 1est/ har sett /h 1et/
15
must take must leave must reach must read must see
has taken has gone has reached has read has seen
As a speaker of Norwegian you are used to listen for the /r/ sound in the end of a word, as it may signal present tense as in "leser, snakker, skriver, spiser". From the description above it follows that the r-sound of present tense will be absent if the following word in isolation is starting with /t, d, n, l, s/. This means that the only sign of present tense is the postalveolar sound. Thus the listener has to analyze / , , , , / as /r/+/t/, /r/+/d/ and so on. As the plural indefinite form of nouns also ends in "-r" ("jenter, gutter, biler, busser"), the phenomenon described above is valid here as well.
7 EXTRAS
7.1.1 BDE - BEGGE Both Bde The English both is bde or begge in Norwegian. Bde requires og: Bde broren min og kona hans jobber i et IT-firma. Both my brother and his wife work in an IT-company. It is possible to coordinate more than two elements in Norwegian: Bde Ken, Anna, Maria og Peter studerer i Trondheim. (Both) Ken, Anna, Maria and Peter (all) study in Trondheim. Begge Begge foreldrene mine er lrere. Both my parents are teachers. Note that begge can stand alone: Begge er lrere. Both are teachers.
Chapter 7
16
111
7.1.2 FAMILIEORD Family words en familie et barn ei mor en far foreldre ei datter en snn ei sster en bror ssken et enebarn ei tante en onkel ei kusine en fetter et sskenbarn a family a child a mother a father parents a daughter a son a sister a brother siblings an only child an aunt an uncle a cousin (female) a cousin (male) a cousin (both sexes) en nev ei niese ei farmor a nephew a niece a grandmother (your fathers mother) a grandfather (your fathers father) a grandmother (your mothers mother) a grandfather (your mothers father) a grandmother a grandfather grandparents a grandchild
en farfar
ei mormor
en morfar
7.2.1 OGS IKKE HELLER Too/also-not-either The corresponding negative expression to the adverb ogs (too, also) is heller ikke (not either): Jeg liker kaffe. Jeg liker te ogs. I like coffee. I also like tea. Jeg liker ikke kaffe. Jeg liker heller ikke te / Jeg liker ikke te heller. I do not like coffee. I do not like tea, either. 7.2.2 HVOR OFTE? How often? Hvor ofte tar du toget? How often do you take the train? Jeg tar alltid toget nr jeg skal p jobb. I always take the train (when I go) to work.
17
112
alltid ofte vanligvis noen ganger always often usually sometimes iblant av og til aldri sometimes, occasionally now and then never
7.2.3 FRITID Spare time trene/ drive med sport spille fotball, basketball sykle, jogge, danse svmme g p tur g p ski, g p skyter se p TV lese bker spille piano, gitar synge hre p musikk skrive e-post prate, surfe p internett spille kort, spille spill fotografere/ ta bilder g p kaf, kino, teater slappe av handle/ shoppe lage mat gjre husarbeid vaske, vaske gulvet vaske opp rydde stvsuge to exercise/do sports to play football, basketball to cycle, jog, dance to swim to go for a walk, go hiking to go skiing, to go skating to watch TV to read books to play the piano, guitar to sing to listen to music to write e-mails to chat, to surf on the internet to play cards, to play games to take pictures to go to a caf, the cinema, the theatre to relax to go shopping to cook to do house work to clean, to clean the floor to do the dishes to tidy (up) to hoover/vacuum clean
7.2.4 NTNUI (2011) NTNUI (2011) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening (NTNUI) er en idrettsforening for studenter ved NTNU. NTNUI har over 10 000 medlemmer og 50 forskjellige aktiviteter. Et medlemskap koster 950,- kroner i ret og 550,- kroner per semester. Man kan kjpe medlemskortet p Idrettssenteret Dragvoll eller p Idrettsbygget Glshaugen. NTNUI is a sports association for students at the NTNU. NTNUI has more than 10 000 members and 50 different activities. Memberships are NOK 950,- a year and NOK 550,- per semester. One can buy the membership card at the sports centre at Dragvoll or Glshaugen. To read more about NTNUI: http://www.ntnui.no/main/Page/43.xhtml?lang=en
Chapter 8
113
18
Chapter 8
Going on a trip Being ill
What to learn talking about the weather months and seasons describing pain and discomfort Main grammar comparison of adjectives the reflexive possessive pronoun "sin" prepositions in time expressions
114
19
CHAPTER 8
8.1 P TUR
Det er oktober, og det er ganske kaldt i Trondheim n. I dag er det bare fem varmegrader, og det regner og blser. Studentene p norskkurset og lreren deres str utenfor Dragvoll og venter p bussen. Denne helga skal de til Oppdal p hyttetur. Alle gleder seg, men Anna og Li er litt bekymret for vret. Anna: Li: Anna: Li: Anna: Li: Huff, det er s drlig vr. Jeg fryser. Jeg hper at vret er bedre p Oppdal. Lreren sier at det er kaldere p Oppdal enn her. Det er minusgrader der, og det snr. Sn! Jeg er ikke vant til sn. Er du? Det er ofte kaldt i Beijing, men det snr ganske sjelden. Hvordan er vret i Roma om hsten og vinteren? I oktober er vret mye finere enn i Trondheim, og om vinteren er det varmere enn her. Jeg har sett sn fr, men bare litt. Sn er i alle fall bedre enn regn. Huff, n fryser jeg ogs. Jeg gr inn og varmer meg litt.
Bussen kommer etter ei stund, og lreren sjekker klasselista. Er alle studentene her? Nei, Peter har ikke kommet. Mobiltelefonen til Maria ringer. Det er Peter. Han er syk og kan ikke vre med p turen til Oppdal. Maria gir beskjed til lreren. S kjrer bussen.
Chapter 8
20
115
P HYTTA
Etter to og en halv time kommer de til hytta. Den er koselig, men det er ikke elektrisitet i hytta. Lreren har sagt at ei typisk norsk hytte er ganske enkel. De m fyre i ovnen og koke vann, og om kvelden m de tenne stearinlys. Ken og Marinela setter mat og drikke i skapet. De liker den enkle hytta. Ken: Marinela: Ken: Marinela: Ken: Marinela: Ken: Det er mye hyggeligere bo p ei hytte enn p et hotell. Ja, jeg liker ogs denne hytta. Her kan vi virkelig slappe av. Kan du sende meg den posen der borte? Her er den. Jeg tror vi har kjpt nok mat. Ja, og lreren har sagt at dette er typisk norsk hyttemat: Ris, makaroni, plser, appelsiner og Kvikklunsj. Hva er Kvikklunsj forresten? Det er en sjokolade med kjeks inni. Jeg synes den er kjempegod. Vil du smake? Jeg tror at jeg venter litt. Vi skal lage middag snart. Gryterett med plse og ris.
Etter middag setter studentene seg i stua. Det er mrkt ute og det snr, men inne er det varmt og koselig. Noen studenter spiller kort mens andre leser eller bare snakker sammen. Maria spiller gitar. Neste dag skinner sola. Det er flott turvr, og alle gr ut. De skal tenne bl og grille plser ute. De har kakao, appelsiner og kvikklunsj i sekken. Typisk norsk, tenker Marinela og smiler.
116
21 VOCABULARY en appelsin bedre bekymret beskjed blse borte bl drikke drlig elektrisitet enkel enn finere fryse fyre gir ( gi) grille gryterett helg hotell huff hyggeligere hytte hyttetur hst i alle fall inni kakao kaldere kaldt kjeks klasseliste koke kort kveld makaroni an orange better worried a message to blow, be windy away, off, over a fire drink bad electricity simple than nicer to be cold, freeze to light a fire gives to grill a casserole a weekend a hotel ouch nicer a cottage a trip to a cottage an autumn at any rate inside, in cocoa colder cold a cracker, cookie a class list to boil a card an evening, night macaroni mens minusgrad while one degree below zero, minus - degrees dark enough often October an oven a sausage rain to rain to ring rice has said a sack has seen seldom to taste to smile snow to snow a candle a living room a moment, while ill to light, kindle a trip typical used to to warm one degree above zero warmer a winter really weather
en
en
et
en
en ei et
en ei et en har en har en et ei en en
ei en en
en
en ei et en en
en
mrk nok ofte oktober ovn plse regn regne ringe ris sagt ( si) sekk sett ( se) sjelden smake smile sn sn stearinlys stue stund syk tenne tur typisk vant til varme varmegrad varmere vinter virkelig vr
en et
Chapter 8
22
117
Hei, Maria! Jeg er syk i dag. Jeg har feber og veldig vondt i halsen. Jeg m nok vre hjemmette og Jeg erseg syk. Han har vondt i halsen og er varm. Har han Peter vkner klokka halv i dag. fler litt kvalm ogs. Maria: Peter ? Drakk duog finnerp festen i gr,som mora hans sendte med ham. Det viser feber? gr p badet for mye termometeret kanskje? Peter: nei! Hva? Nei, jeg drakknr norskkurset skalflte meg litt Peter ringer til Maria for 39,5. Og s akkurat i dag bare brus i gr. Jeg reise p tur! drlig da ogs. Jeg har ikke ftt syk: fortelle at han erfastlege enn. Hva kan jeg gjre? Maria: Du kan ringe til legevakten og sprre. Peter: nei! Jeg tror er syk i dag. Jeg har feber og Vi snakkes i halsen. Peter: Hei, Maria! Jegat jeg kaster opp. Jeg m lpe! veldig vondtseinere Jeg m nok vre hjemme i dag. Jeg er litt kvalm ogs. Peter lper til badet og du for mye p festen i gr, kanskje? sitt og legger seg i senga si Maria: ? Drakk kaster opp. Etterp gr han til rommet igjen. Han fler seg trist ogdrakk bare brus i gr. Jegseg smeg litt drlig da ogs. Jeg har ikke Peter: Hva? Nei, jeg elendig. Han har gledet flte lenge til turen sammen med de nye vennene sineftt fastlege enn. Hva finner mobiltelefonen sin p gulvet. Maria har skrevet en p norskkurset. Peter kan jeg gjre? SMS til ham: kan ringe til legevakten og sprre. Maria: Du Peter:
Hei Peter! Her er telefonnummeret til legevakten: 73 52 25 00. Hper du blir frisk snart. God bedring! Skal hilse fra de andre. Klem
nei! Jeg tror at jeg kaster opp. Jeg m lpe! Vi snakkes seinere
Peter lper til badet og kaster opp. Etterp gr han til rommet sitt og legger seg i senga si igjen. Han fler seg trist og elendig. Han har gledet seg s lenge til turen sammen med de nye Peter ringer til legevakten: vennene sine p norskkurset. Peter finner mobiltelefonen sin p gulvet. Maria har skrevet en SMS til ham: Legevakten: Hei! Du har n kommet til legevaktsentralen. Vr s god? Peter: Hei Peter!Hei. Jegtelefonnummeret tilftt fastlege enn. Jeg flyttet hit fra Tyskland i er syk og har ikke legevakten: 73 52 25 00. Hper du blir frisk Her er hst. Hva skal jeg gjre? andre. Klem snart. God bedring! Skal hilse fra de Legevakten: Er det noe alvorlig? Peter: ringer til legevakten: ikke. Jeg har vondt i halsen og feber. Og s har jeg kastet opp. Nei, jeg vet Peter Jeg tror det er influensa. Legevakten: Har du noen n kommet til legevaktsentralen. Vr s god? hjelper mot feber. Legevakten: Hei! Du har febernedsettende tabletter? Paracet eller Ibux Du kan ogs ta og har ikke ftt fastlege enn. Jeg flyttet hit fra Tyskland i Peter: Hei. Jeg er syk noen halstabletter. Jeg tror dessuten at du har ftt omgangssyke. jeg gjre? som gr. hst. Hva skal Det er noe Peter: Hva betyr noe som gr? Legevakten: Er det noe alvorlig? Legevakten: Det betyr at ikke. Jeg har vondter halsen og feber. Ogn. har jeg veldig opp. Peter: Nei, jeg vet det er mange som i syke og kaster opp s Det er kastet smittsomt. Bare vr hjemme og slapp av. Du kan komme hit i morgen og Jeg tror det er influensa. snakke med febernedsettende tabletter? Paracet gi deg en resept mot feber. Legevakten: Har du noen en lege hvis du trenger det. Han kaneller Ibux hjelperp medisin. Du m ske omnoen halstabletter. Jeg tror dessuten at du har ftt Du kan ogs ta fastlege nr du blir frisk. Peter: OK, takk. Det Det jeg gjre. omgangssyke. skal er noe som gr. Legevakten: Hper du er bedre i gr? Peter: Hva betyr noe som morgen! Ha det. Peter: Ha det. at det er mange som er syke og kaster opp n. Det er veldig Legevakten: Det betyr smittsomt. Bare vr hjemme og slapp av. Du kan komme hit i morgen og Peter gr bort til skrivebordet en legefinnerdu trenger smertestillende tabletter. Han p medisin. snakke med sitt og hvis en pakke det. Han kan gi deg en resept tar to og drikker litt vann. Hanm ske om fastlege nroppblir frisk. fler seg ensom. Det er ikke gy Du har ikke lyst til kaste du igjen. Han vre syk alene p hybelen. Han skriver en tekstmelding til mora si og spr om hun kan Peter: OK, takk. Det skal jeg gjre. ringe ham seinereHper du er bedre i morgen! Ha det. i dag. Legevakten: Peter: Ha det.
Peter gr bort til skrivebordet sitt og finner en pakke smertestillende tabletter. Han tar to og drikker litt vann. Han har ikke lyst til kaste opp igjen. Han fler seg ensom. Det er ikke gy vre syk alene p hybelen. Han skriver en tekstmelding til mora si og spr om hun kan ringe ham seinere i dag.
118
VOCABULARY akkurat alene alvorlig bedring bort til drlig elendig ensom fastlege feber febernedsettende fest flytte for mye for frisk fle gulv hals halstablett hit influensa kaste opp klem kvalm lege legevakt legevaktsentral legge seg precisely alone serious a recovery over to unwell, ill miserable lonely a family doctor a fever febrifugal, antipyretic a party to move too much in order to ... well, healthy to feel a floor a throat, neck lozenge here an influenza to throw up, vomit a hug sick a doctor, GP a casualty clinic A&E department to go to bed, lie
23
en
en
en en
en
lpe medisin nok en omgangssyke en pakke en resept sin sine sitt har skrevet ( skrive) smertestillende smittsom en SMS en en et et snakkes syk ske om s tablett tekstmelding telefonnummer termometer trist vond vondt i halsen vkne
et en en en en en en en
down to run a medicine probably, I gather a gastric flu a package a prescription her, his, hers, its her, his, hers, its her, his, hers, its has written painkilling infectious an SMS (Short Message Service) to talk together ill to apply for then a tablet a text message (SMS) a phone number a thermometer sad painful sore throat to wake up
8 GRAMMAR
PRONOUNS Possessive pronouns sin - si - sitt - sine In chapter 7 you were introduced to the possessive pronouns - the different forms of min (my/mine), din (your/yours singular) and vr (our/ours) and hans (his), hennes (her/hers) and deres (your/yours plural + their/theirs).
Chapter 8
24
119
There is, however, a reflexive form of hans/hennes (3. person singular) and deres (3. person plural: their/theirs). The reflexive form is used when the subject of the sentence owns the object, and the other form is used when the subject does not own the object: Peter tok bilen sin. Peter took his car. Peter tok bilen hans. Peter took his car.
Peters bil
Franks bil
The form, sin, agrees in gender and number with the owned noun, where sin is the masculine singular form, si the feminine singular, sitt the neuter singular form and sine the plural form (see table). Owner I you he Masculine faren min my father faren din your father faren hans his father faren sin his (own) father faren hennes her father faren sin her (own) father faren vr our father faren deres your father faren deres their father faren sin their (own) father Feminine mora mi my mother mora di your mother mora hans his mother mora si his (own) mother mora hennes her mother mora si her (own) mother mora vr our mother mora deres your mother mora deres their mother mora si their (own) mother Neuter huset mitt my house huset ditt your house huset hans his house huset sitt his (own) house huset hennes her house huset sitt her (own) house huset vrt our house huset deres your house huset deres their house huset sitt their (own) house Plural bkene mine my books bkene dine your books bkene hans his books bkene sine his (own) books bkene hennes her books bkene sine her (own) books bkene vre our books bkene deres your books bkene deres their books bkene sine their (own) books
she
we you they
Other examples: Peter finner ikke mobiltelefonen sin. Peter can not find his cell phone. Peter finner ikke mobiltelefonen hans. Peter can not find his cell phone. Etterp gr Peter til rommet sitt. Afterwards, Peter goes to his room.
Peters mobiltelefon
Kens mobiltelefon
Peters rom
120
Han (Peter) skriver en tekstmelding til mora si. He writes a text message to his mother. Han (Peter) har gledet seg til turen sammen med de nye vennene sine p norskkurset. He has been looking forward to the trip with his new friends from the Norwegian course. Note that sin - si - sitt - sine can not be used in the subject: Subject Mobiltelefonen hans er ny His cell phone is new but: Subject Han finner ikke Object mobiltelefonen sin He can not find his cell phone . ADJECTIVES Comparison a) Normally the adjectives are compared in the following way: Absolute fin kald varm Example: Vinteren er kald i Trondheim The winter is cold in Trondheim. Vinteren er kaldere p Oppdal enn i Trondheim The winter is colder in Oppdal than in Trondheim. Vinteren er kaldest p Rros The winter is coldest in Rros. Comparative (+ enn = than) finere kaldere varmere Superlative finest kaldest varmest
25
Peters mor
Peters venner
Chapter 8
121 26
b) Exceptions: 1) Adjectives ending in -(l)ig and -som take only -st in the superlative form: Absolute billig hyggelig morsom Comparative (+ enn = than) billigere hyggeligere morsommere Superlative billigst hyggeligst morsomst
2) An -e disappears in the comparative and superlative form when the adjectives end in -el, -en and -er: Absolute enkel moden vakker Comparative (+ enn = than) enklere modnere vakrere Superlative enklest modnest vakrest
3) Many adjectives ending in -sk and adjectives ending in -e are compared with mer (more) and mest (most). Adjectives from the present perfect (example: bermt) and several long words and some foreign words are also compared in the same way:
Comparative (+ enn = than) mer praktisk mer moderne mer bermt mer interessant mer absurd
Superlative mest praktisk mest moderne mest bermt mest interessant mest absurd
c) Some adjectives have irregular comparative and superlative forms: Absolute Comparative (+enn = than) drlig verre god/bra bedre gammel eldre ung yngre stor strre liten mindre lang lengre tung tyngre Example: Ken er ung. Ken is young. Ken er yngre enn Peter. Maria er yngst. Ken is younger than Peter. Maria is (the) youngest. Superlative verst best eldst yngst strst minst lengst tyngst
122
27 Note the following: 1) The comparative form is invariable. The gender of the noun and the number (singular or plural) does not matter: Ken er yngre enn Peter. Maria er yngre enn Ken. Maria og Ken er yngre enn Peter. 2) When the superlative form is placed in front of a definite noun the adjectives end in -e. In addition, the definite articles den, det and de, which agree in gender and number with the noun, are required (see also Adjectives, the double definite construction, chapter 6): den yngste jenta the youngest girl det fineste huset the nicest house de beste bkene the best books
3) When the superlative form appears as predicate after verbs like vre (to be) we can use the indefinite or the definite form of the superlative: Maria er yngst i klassen. Maria er den yngste i klassen. Maria is (the) youngest in her class. 4) We use the superlative form when we compare two items: Hvem er eldst/den eldste, Peter eller Ken? Who is older/the oldest, Peter or Ken? Hvilken jakke er billigst/den billigste, den rde eller den svarte? Which jacket is cheaper/the cheapest, the red or the black one? Hvilken by er strst/den strste, Trondheim eller Oslo? Which city is bigger/the biggest, Trondheim or Oslo?
PREPOSITIONS Time expressions A lot of time expressions are formed together with prepositions. Below you are presented with some of these expressions: The preposition "I" is used a) in front of years, months, holidays and other expressions regarding time: i 2009, i oktober, i jula (for/during Christmas), (i) neste uke (next week), i kveld (tonight), i morgen (tomorrow).
Chapter 8
123
28
b) in front of seasons. The season you refer to is a specific one, and the tense of the verb will indicate whether you refer to the present season, to the coming season or to the last season. Note that we use the indefinite form of the noun (the season): Peter gr p norskkurs i hst. Peter takes a Norwegian course this autumn. Ken skal studere psykologi i hst. Ken is going to study psychology this autumn. I hst dro studentene p hyttetur. This autumn the students went on a cabin trip. c) in front of periods of time: Anna har bodd i Trondheim i tre mneder. Anna has lived in Trondheim for three months. Hun skal vre her i to r. She is going to stay here for two years.
The preposition "OM" is used a) in front of seasons and other periods of time when the periods are repeated. Note the definite form of the noun: Marinela liker bade om sommeren. Marinela likes to go for a swim in the summer. Om kvelden ser Ken p TV. In the evening, Ken watches TV. b) to express future: Studentene skal reise p tur om to dager. The students are going for a trip in two days. Kurset begynner om 15 minutter. The course starts in 15 minutes.
The discontinuous preposition FOR SIDEN We use the discontinuous preposition for - siden to express ago: Anna kom til Trondheim for tre mneder siden. Anna came to Trondheim three months ago.
124
The preposition "P" Together with weekdays we use p: Bussen drar klokka 16.00 p sndag. The bus leaves at 4 pm on Sunday. Maria er p Dragvoll p fredager. Maria is at Dragvoll on Fridays.
29
8 PRONUNCIATION
Reductions In Chapter 4 you read about "silent letters", i.e. consonants that are written, but do not represent a sound. In some cases the vowel "e" is written, but not pronounced. If an /e/ occurs in an unstressed syllable between /t, d, n, l, s/ and /n/, the /e/ is not pronounced. The final /n/ constitues the second syllable and must be pronounced clearly. When you pronounce these words you go straight from /t, d, n, l, s/ in the end of one syllable to the /n/ of the next. Careful pronunciation tretten boden vinen bilen bussen
/2treten/ /1bu:den/ /1vi:nen/ /1bi:len/ /1bsen/
This rule is for instance applied 1. for numbers 13 19 (tretten, fjorten, femten, seksten, sytten, atten, nitten) 2. when masculine nouns ending in /t, d, n, l, s/ in basic form are put in singular definite form en hatt en bod en vin en bil en buss hatten boden vinen bilen bussen the hat the storage rom the wine the car the bus
3. all nouns in masculine, feminine and neuter form in plural definite form
Chapter 8
en hatt en bod en vin en bil en buss hattene bodene vinene bilene bussene
125 30
8 EXTRAS
8.1.2 VR
Weather There are several ways of describing the weather in Norwegian: a) Det + verb: Det regner. Det snr. Det blser. b) Det er + substantiv: Det er sn. Det er regn. Det er vind. Det er sol/Sola skinner. Det er tke. c) Det er + adjektiv: Det er kaldt. Det er varmt. Det er fint/pent (vr). Det er surt. Det er overskyet.
126
31 Temperatur en temperatur en varmegrad: a temperature Det er fire varmegrader/plussgrader i dag. It is four degrees plus today. Det er ti kuldegrader/minusgrader i dag. It is minus ten today.
en kuldegrad:
Mneder en mned januar februar mars a month april mai juni juli august september oktober november desember
rstider ei rstid (en) vinter (en) vr (en) sommer (en ) hst a season (a) winter (a) spring (a) summer (a) hst
Prepositions in relation to time i januar, februar etc. i vinter om vinteren EN INVITASJON in January, February etc this winter in the winter (= every winter)
Fredag 12. oktober drar vi p hyttetur til Oppdal. Oppmte p Dragvoll, inngang A, klokka 08.45. BUSSEN GR KLOKKA 09.00!!!! Ta med varme klr og sovepose. P lrdag skal vi g p tur. Ta derfor med termos og gode sko ogs Mat og drikke kjper vi p Oppdal. Avreise fra Oppdal sndag klokka 16.00. Vi er i tilbake i Trondheim ca. klokka 18.00.
Chapter 8
32
127
VOCABULARY (et) oppmte en inngang en sovepose en termos en avreise "we meet at"/"meeting point is" an entrance a sleeping bag a thermos a departure
8.2.1 NOEN NYTTIGE UTTRYKK NR DU ER SYK Some useful expressions for when you are ill Jeg er forkjlet Jeg har influensa Jeg har feber Jeg er kvalm Jeg har vondt i Jeg har vondt i halsen Jeg har vondt i magen Jeg har vondt i hodet/ Jeg har hodepine Jeg har tannpine I've got a cold I've got the flu I've got a temperature I am nauseous My hurts I've got a sore throat I've got a stomachache I've got a headache I've got a headache I've got a toothache
8.2.2 HELSE I NORGE Health care in Norway Alle som bor i Norge har en egen lege, en fastlege. Man kan ogs kontakte legevakten (hvis man ikke kan f time hos fastlegen sin). Legevakten er pen hele dgnet. Det koster litt g til legen eller legevakten, men ligge p sykehus er gratis fordi de fleste sykehusene er offentlige. Sykehuset i Trondheim heter St. Olavs Hospital. Det er ogs private legesenter, men de er ikke gratis. Tannlegebehandling er ikke gratis hvis man er voksen, men barn og ungdom (under 18) betaler ikke. Everyone who lives in Norway has his/her own doctor, a so called "fastlege". One can also contact the emergency ward if it is difficult to get an appointment with the doctor. The emergency ward is open 24 hours a day. It costs a bit to go to the doctor's or go to the emergency ward, but staying in hospital is free of charge because most hospitals are public. The hospital in Trondheim is called St. Olavs Hospital. There are also private medical centres, but they are not free of charge. Dental care is not free of charge for adults, but children and young people (under 18) do not pay.
128
Chapter 9
129
33
Chapter 9
In the office At a conference
What to learn handy vocabulary when working at the university writing an email going to a conference Main grammar word order in main clauses subordinate clauses short answers
130
34
CHAPTER 9
9.1 P KONTORET
Peter er Phd-student ved Institutt for kjemisk prosessteknologi p Glshaugen. Han deler kontor med tre andre Phd-studenter, n fra India, n fra Ghana og ei norsk jente som heter Eva. Eva og Peter jobber p samme prosjekt, og om to dager skal de ha en presentasjon p et seminar. De har det travelt n, og Peter er ekstra stresset fordi foreldrene hans kommer p besk i morgen. Derfor har han egentlig ikke tid til spise lunsj i dag, men Eva synes at han skal ta en liten pause:
Eva Blir du med i kantina og tar en kopp kaffe? Nei, dessverre, jeg m gjre ferdig presentasjonen. Er du ferdig med din del? Snart, men jeg trenger en pause n. Dessuten har instituttlederen bursdag i dag, og han har med bltkake. h? Det visste jeg ikke. Bltkake Han sendte en e-post om det i gr. Han er 50 r i dag. Du liker bltkake, ikke sant? Jo, det gjr jeg, men jeg har det s travelt. Er det uhflig ikke vre med i kantina? Jeg vet ikke. Kanskje Jeg kan hjelpe deg i kveld hvis du ikke blir ferdig i dag. ja, takk! Kan du lese korrektur p min del? Ja, det kan jeg. Ikke noe problem!
Chapter 9
131
EN E-POST
Etter pausen m Peter skrive en e-post til veilederen sin. De har et mte i morgen klokka 10, men Peter vil gjerne utsette mtet til etter lunsj. Han skriver: Hei Arne! Jeg vil gjerne utsette mtet i morgen til etter lunsj hvis det gr bra for deg. Jeg har glemt at jeg skal til legen klokka 10. Jeg sender deg et dokument med noen hovedpunkter til presentasjonen (se vedlegg). Har du tid til se p det fr mtet? P forhnd takk! Vi snakkes i morgen. Med vennlig hilsen Peter
VOCABULARY ei en en et bltkake bursdag del dokument egentlig ekstra n ferdig forhnd (cf. p forhnd) hovedpunkt instituttleder jo kantine kjemisk kontor korrektur mte a layer cake a birthday a part a document really, actually extra one finished, ready beforehand a main point a head of department yes a canteen chemical an office a proof, correction a meeting en ph.d.-student a Ph.D. student, doctoral research fellow a presentation a problem process technology a project in advance same true a seminar stressed impolite to postpone an attachment a supervisor, guide friendly, kind knew
en et en et
presentasjon problem prosessteknologi prosjekt p forhnd samme sant seminar stresset/stressa uhflig utsette vedlegg veileder vennlig visste ( vite)
et en
et
ei et en et
et en
9.2 P KONFERANSE
Maria og Julie er mastergradsstudenter i musikk. N skal de reise p en konferanse i London. Det er mye ordne fr de drar. Maria skal holde et innlegg p konferansen og er nervs. Hun ringer til Julie. Maria: Julie: Hei Julie! Jeg er s stressa n! Jeg har ikke hatt tid til tenke p praktiske ting. Jeg jobbet med innlegget mitt i hele natt. Slapp av! Jeg har ordnet med flybilletter og hotellrom. Har du ikke sjekket eposten din i dag? Jeg sendte over alle dokumentene i gr kveld. Du kan bare skrive ut reisebekreftelsene. De gjelder som flybillett. Vi har dessuten ftt et flott hotellrom. Jeg har fikset alt! h! Tusen takk, Julie! Det var gode nyheter!
Maria:
132
36 Julie: Maria: Julie: Maria: Julie: Hvordan gr det med innlegget forresten? Er du ferdig? Ja, nesten. Jeg tror at jeg blir ferdig i kveld. Hvis du vil, kan jeg komme og hre p innlegget ditt i kveld. Tusen takk! Kan du komme klokka tte? Ja, det kan jeg. Det passer bra!
I LONDON
London er en flott by, synes Maria og Julie. Maria har vrt der fr, men det er lenge siden, s hun husker ikke s mye. Julie har aldri vrt i London og gleder seg til se byen. Nr de kommer inn til sentrum, m de frst sjekke inn p hotellet. Maria spr resepsjonisten om det er internettilgang p hotellet. Resepsjonisten svarer at det er gratis Internett der. Maria blir glad. Begge fr brukernavn og passord av resepsjonisten.
Maria og Julie gr opp p hotellrommet for slappe av litt fr de drar ut for se byen. Julie finner en colaboks i minibaren og legger seg p senga mens Maria finner fram den brbare PCen sin. Julie: Maria: Julie: Skal du jobbe n? Nei da, det skal jeg ikke... Men jeg venter p respons fra veilederen min. Han sa at han skulle sende meg en e-post i dag! Jeg bare m sjekke! OK. Men jeg vil ut og se litt av byen snart. Kan du skynde deg litt?
Chapter 9
133
37
Ja da. Jeg skal skynde meg... Jeg har ikke ftt noen e-post, forresten. Men du? Ja, hva er det? Kan du hre p innlegget mitt en gang til? Det tar bare 15 minutter! Selvflgelig! Men nr du er ferdig, gr vi ut og ser p byen!
Maria presenterer innlegget sitt for Julie en gang til. Maria: Julie: Maria: N, hva synes du? Jeg synes at det er kjempebra! Hvis du blir nervs, m du trekke pusten dypt og slappe av. Du m ogs huske p snakke hyt og tydelig! Tusen takk! N kan vi g ut og oppleve London!
134
38
London VOCABULARY et en en brukernavn brbar brbar PC colaboks ditt (cf. din) dyp en gang til fikse flybillett forresten gjelde gratis hel hele (cf. hel) hotellrom huske p hre hy hyt (cf. hy) i gr kveld et innlegg a username portable a laptop a can of Coke your, yours deep again, one more time to fix an airline ticket by the way to be valid free (of charge) whole, entire whole, entire a hotel room to remember to hear loud, high, tall loud yesterday evening a presentation, an address Internet Internet access ja da en en en ei konferanse lenge siden mastergradsstudent minibar natt nei da nervs nesten nyhet oppleve ordne passord PC presentere pust reisebekreftelse respons sa ( si) sjekke inn skulle ( skulle) skynde seg tydelig "Sure", "Not to worry" a conference long ago a master student a minibar a night "No problem" nervous almost a piece of news to enjoy, experience to fix, organize a password a PC to present breath confirmation of reservation response said to check in would to hurry (up) clear
en
en et en en en
et
en
Internett internettilgang
Chapter 9
39
135
9 GRAMMAR
WORD ORDER Main clause A main clause is an independent sentence. It contains a subject (the person or thing that carries out the action) and a verb. Often there are other grammatical units in the sentence, such as an object and an adverb. In a narrative clause the finite verb (= verb in present or past tense) is the second element. Different elements can be placed in the front field such as the subject (sentence 1), adverbs indicating time or place (sentence 2), question words (sentence 3) and other elements. In sentences like 2 and 3, the subject has to move to its assigned place after the verb. In questions without a question word (hva (what), hvem (who) etc.) the front field is empty and the sentence starts with the verb (sentence 4). Adverbs like ikke (not) are normally placed after the finite verb. Front Han I dag Hvorfor verb vil vil vil Vil subject han han han adverb ikke ikke ikke ikke verb spise spise spise spise object kake kake kake kake adverb i kantina i dag i kantina i kantina i dag? i kantina i dag?
1. 2. 3. 4.
1. He does not want to eat cake in the canteen today. 2. Today, he does not want to eat cake in the canteen. 3. Why doesnt he want to eat cake in the canteen today? 4. Doesnt he want to eat cake in the canteen today?
Note that the subject (here: Peter) is placed after ikke in inverted sentences when it is a noun: Front I dag verb vil adverb ikke subject Peter verb spise object kake adverb i kantina
Subordinate clause A subordinate clause also contains a subject and a verb, but it is not an independent sentence. It goes together with a main clause. A subordinate clause normally starts with a subordinating conjunction. Some frequent subordinating conjunctions are: fordi (because), at (that), hvis (if), om (if together with the verb sprre (to ask)), da (when), nr (when).
136
40 In subordinate clauses the word order is fixed. The subordinating conjunction is followed by the subject of the sentence. Other elements can not be moved to the front field. Adverbs like ikke (not) are placed in front of the verb: conjunction fordi at hvis om front (subject) foreldrene han Eva han ikke adverb verb kommer ikke kan ta hjelper liker en pause ham kake object adverb
1. Peter er stresset 2. Peter sier 3. Peter blir glad 4. Eva spr Peter
1. Peter is stressed because his parents are coming. 2. Peter says that he can not take a break. 3. Peter will be happy if Eva helps him. 4. Eva asks Peter if he does not like cake. The subordinate clause may also be placed in the front field of the main clause. As for main clauses, the subject then moves to its assigned place after the verb: Front 1. Hvis Eva hjelper ham, 2. Fordi foreldrene hans kommer, verb blir er subject Peter Peter
glad stresset
1. If Eva helps him, Peter will be happy. 2. Because his parents are coming, Peter is stressed.
FORDI - DERFOR The use of fordi and derfor might seem a bit confusing.
Fordi Fordi (because) indicates reason. It is a subordinating conjunction and starts a subordinate clause: Han er stresset fordi foreldrene hans kommer p besk. He is stressed because his parents are coming for a visit. Han vil gjerne utsette mtet fordi han skal til legen. He would like to postpone the meeting because he is going to the doctors.
Chapter 9
or: Fordi foreldrene hans kommer p besk, er han stresset. Because his parents are coming for a visit, he is stressed. Fordi han skal til legen, vil han gjerne utsette mtet. Because he is going to the doctors, he would like to postpone the meeting.
137 41
Derfor Derfor (therefore) indicates consequence and is an adverb. Derfor is followed by the verb: Foreldrene hans kommer p besk. Derfor er han stresset. His parents are coming for a visit. Therefore he is stressed. Han skal til legen. Derfor vil han gjerne utsette mtet. He is going to the doctors. Therefore, he would like to postpone the meeting. SHORT ANSWERS In English you might give short answer to questions like this: Yes, I have. Yes, I do. No, I havent. No, I dont. etc.
In Norwegian you make short answers in the following ways: 1) To answer questions starting with har (has/have) og er (am/is/are) you use har and er in the answer: Har du et kart? Do you have a map? Er du norsk? Are you Norwegian? Ja, det har jeg. Nei, det har jeg ikke. Yes, I have. No, I havent. Ja, det er jeg. Nei, det er jeg ikke. Yes, I am. No, Im not.
2) To answer questions starting with modal verbs you use the modal verb in the answer: Kan du snakke norsk? Can you speak Norwegian? Skal du dra p konferanse? Are you going to a conference? Vil du se byen? Do you want to see the city? M du sjekke e-posten? Do you have to check the e-mail? Ja, det kan jeg. Nei, det kan jeg ikke. Yes, I can. No, I cant. Ja, det skal jeg. Nei, det skal jeg ikke. Yes, I am. No, Im not. Ja, det vil jeg. Nei, det vil jeg ikke. Yes, I do. No, I dont. Ja, det m jeg. Nei, det m jeg ikke. Yes, I do. No, I dont.
138
42 3) When the questions contain other verbs than the ones mentioned in 1) and 2) you use gjr (do/does) in your answer: Skriver du et essay? Are you writing an essay? Leser du tekstboka? Are you reading the textbook? Snakker du norsk? Do you speak Norwegian? Ja, det gjr jeg. Nei, det gjr jeg ikke. Yes, I am. No, Im not. Ja, det gjr jeg. Nei, det gjr jeg ikke. Yes, I am. No, Im not. Ja, det gjr jeg. Nei, det gjr jeg ikke. Yes, I do. No, I dont.
Note the following: When the subject in the questions is det (it) or den (it) the verb in the short answer is followed by det or den: Er det kaldt? Is it cold? Er den ny? Is it new? Ja, det er det. Nei, det er det ikke. Yes, it is. No, it isnt. Ja, det er den. Nei, det er den ikke. Yes, it is. No, it isnt.
When the questions contain a negation you use jo instead of ja if your answer is positive: Kommer du ikke fra England? Are you not from England? Jo, det gjr jeg. Yes, I am.
9 PRONUNCIATION
Connected speech The pronunciation of Norwegian is characterized by other features than just the speech sounds, long and short vowels, stress and tones. One issue that is important to master is how to produce connected speech. What is typical of Norwegian is that one word is directly connected to the previous and the following word. This linking of words can be illustrated in the following way: Han snakker engelsk Han-snakker-engelsk
This sentence should sound like one continuous chain of sounds: Hansnakkerengelsk
Chapter 9
43
139
This sentence should sound like one continuous chain of sounds: Hunerikkeengelsk Some languages, German for example, do not connect words in this way. If a word starts with a vowel, a glottal stop sound ("Knacklaut", IPA symbol < >) will be inserted in front of the vowel: Hun er ikke engelsk Hun er ikke engelsk
If this is introduced in Norwegian, it will lead to short frequent stops that will destroy the fluency which is expected. Other languages, Spanish for example, do not accept words starting with /s/+another consonant (like /p, t, k/). In Spanish the /s/+consonant sequence must be preceded by a vowel, an /e/. If this is introduced in Norwegian, it will create new syllables that are not expected and which will destroy the expected fluency. Norwegian Spania student skole English Spain student school Spanish Espaa estudiante escuela
Other languages, Farsi for example, combine the two phenomena mentioned above. Here the /s/+consonant sequence also must be preceded by a vowel, which in its turn will be preceded by the glottal stop. Norwegian spa student skole English spa student school Farsi pronunciation of Norwegian espa estudent eskole
When speaking Norwegian, one should also pay attention to phenomena related to /r/ + /t, d, n, l, s/ which are mentioned earlier. If one word is ending in /r/ and the next is starting with /t, d, n, l, s/, the sounds will assimilate to / , , , , /. Letter sequence <rt> as in "er to" <rd> as in "er det" <rn> as in "er ny" <rl> as in "er litt" <rs> as in "er syk" is two is it is new is a little is ill Pronunciation of letter sequence /r/ + /t/ /'u/ // /r/ + /d/ /'e/ // /r/ + /n/ /'y/ // /r/ + /l/ /'it/ // /r/ + /s/ /'yk/ //
140
44 No pauses at all? Are there no pauses in spoken Norwegian? Of course there are. In connected speech the pauses will occur where you find commas and full stops in a written text. There will also be stops when the speaker stops to think, is hesitating or rephrasing the utterance. But in general one can say that when you are speaking Norwegian, words should be closely connected with no intervening sounds or pauses. By using connected speech and pauses correctly, you can make different patterns of the following five names and thus express whether you are talking about five, four or three persons. 5 persons: 4 persons: Britt, Anne, Kari, Marie, Louise Britt Anne, Kari, Marie, Louise Britt, Anne Kari, Marie, Louise Britt, Anne, Kari Marie, Louise Britt, Anne, Kari, Marie Louise Britt, Anne Kari, Marie Louise Britt Anne, Kari, Marie Louise Britt Anne, Kari Marie, Louise
3 persons:
9 EXTRAS
9.1.1 JA JO Yes When your answer to a question like the following is positive, you use ja. Liker du kaffe? Do you like coffee? Ja, jeg liker kaffe. Yes, I do like coffee.
If the question contains a negation, we use jo instead of ja. Liker du ikke kaffe? Don't you like coffee? Jo, jeg liker kaffe. Yes, I do like coffee.
9.1.2 JOBBE VED NTNU Working at NTNU et dokument en e-post ei fil et vedlegg et auditorium en datasal/pc-lab ei kantine a document an email a file an attachment an auditorium a computer lab a cafeteria, canteen et kontor et laboratorium et institutt et bibliotek et fakultet et studium an office a laboratory a department a library a faculty a study/studies
Chapter 9
en grad en bachelorgrad, en mastergrad, en doktorgrad (Phd) en dekanus en instituttleder en kollega en konsulent en kontorsjef en rektor en student en sekretr en veileder a degree en disputas et fag en forelesning et foredrag et innlegg en artikkel en konferanse et mte et seminar en workshop
45
141
a dean/head of faculty a head of department a colleague a consultant a head of administration a head master a student a secretary a supervisor
a presentation of a thesis a subject a lecture a lecture/speech an oral or written contribution an article a conference a meeting a seminar a workshop
142
Chapter 10
143
46
Chapter 10
A trip to Oslo Christmas in Norway
What to learn regions in Norway a little bit about Oslo celebrating a Norwegian Christmas Main grammar the word "s" as adverb, conjunction and verb prepositions in connection with place
47
144
CHAPTER 10
10.1 EN TUR TIL OSLO
Forrige uke var det hstferie i Trondheim, og studentene p norskkurset hadde fri. Tidlig torsdag morgen reiste Anna og Li til Oslo. De var der i fire dager og opplevde mye. N er de tilbake p Dragvoll og skal fortelle klassen sin om turen. Li begynner: Li: Hei alle sammen! Anna og jeg vil gjerne fortelle dere om turen vr til Oslo. Dere vet sikkert at Oslo er hovedstaden i Norge og ligger p stlandet. Da vi kom til Oslo sentrum, gikk vi frst til hovedgata som heter Karl Johans gate. I den ene enden av gata ligger Slottet der kongen og dronningen bor. P vei til Slottet s vi ogs Stortinget. Stortinget er Norges nasjonalforsamling eller parlament. Etter lunsj dro vi til Akershus festning. Det er veldig fint g p tur der, og det er fin utsikt over Oslofjorden. S gikk vi til Rdhuset. Der deler man ut Nobels Fredspris i desember hvert r. I nrheten ligger ogs Nobels Fredssenter. Det er kjempefine utstillinger der. Vil du fortelle om resten av helga, Anna? Anna: Ja, gjerne. P fredag var vi p shopping, og om kvelden gikk vi p teater. Vi s et stykke av Henrik Ibsen. Det var bra, men sprket var litt vanskelig. Vi gjorde veldig mye p lrdag og sndag. Jeg har ikke tid til fortelle alt, men jeg kan anbefale dere beske Vigelandsparken hvis dere skal dra til Oslo. Det er en park med mange flotte skulpturer. Operahuset er ogs fantastisk. Jeg likte arkitekturen veldig godt. Oslo har dessuten mange fine museer. Vikingskipshuset var veldig interessant. Her kan man se noen av de eldste vikingskipene i Norge. Jeg likte ogs Munch-museet. Vet dere hvem Edvard Munch er? Ken: Anna: Ken: Anna: Han er en bermt maler. Det er riktig. Han har malt et bilde som er veldig kjent. Vet du hva det heter? Ja, det heter The Scream p engelsk Hva heter det p norsk? Det heter Skrik. Jeg har bildet p PC-en min. Jeg kan vise dere Skrik og noen av bildene fra Oslo.
Chapter 10
145
48
Oslo rdhus
146
VOCABULARY en en anbefale bermt beske dele ut desember dronning eldste ende ene fantastisk festning fredag fredspris fri g p tur hovedgate hovedstad hstferie kjent en male maler man Munch-museet museer (cf. museum) museum to recommend famous to visit here: to award December a queen oldest, eldest an end one fantastic a fortress Friday a peace prize free to go for a walk a main street a capital an autumn vacation well-known, famous to paint a painter here: one, you the Munch Museum museums a museum en nasjonalforsamling Nobels Fredssenter Operahuset Oslofjorden park parlament rest riktig rdhus shopping (uncountable noun) sikkert skrik skulptur slott sndag teater utsikt utstilling Vigelands-parken vikingskip Vikingskips-huset stlandet
49
en et en et en
en en
a national assembly Nobel Peace Center the Opera House the Oslo fjord a park a parliament a rest correct a city hall shopping for certain a scream a sculpture a palace Sunday a theatre a view an exhibition the Vigeland Park a Viking ship the Viking Ship Museum Eastern Norway
ei en en
et en et et en en
et
et
Chapter 10
147
50
veien forteller Evas sster at det er vanlig spise ribbe, pinnekjtt eller torsk til julemiddag i Norge. De skal spise ribbe. Peter har verken smakt ribbe eller pinnekjtt fr, men han har smakt torsk og forskjellige retter laget av laks. Da han var p julebord, spiste han lutefisk, men han syntes ikke at det smakte s godt. Huset til Evas foreldre er pyntet til jul, og midt i stua str et stort juletre med glitter, rde julekuler og norske flagg. Peter synes det er rart at treet er pyntet med flagg! Det er ikke vanlig hjemme i Tyskland. Under treet ligger det mange julegaver. Mens de venter p middagen, prater de sammen og tar en kopp kaffe.
Etter middag Peter syntes at svineribba smakte fantastisk. Til dessert spiste de riskrem. Det var en merkelig dessert: Kald grt med rd saus? Heldigvis hadde de smkaker og kaffe ogs. Mora til Eva fortalte at fr, i gamle dager, var det vanlig bake sju sorter smkaker til jul. Peter telte kakene, og det var sju forskjellige sorter! De var gode. Etter desserten pnet de gavene. Det tok ganske lang tid, for det var mange julegaver. Etterp satt de lenge og snakket sammen. De snakket om juletradisjoner i Norge og Tyskland og om alt mulig annet. Plutselig var det langt over midnatt. Peter sa at han burde dra hjem, og Eva
148
insisterte p kjre ham hjem til Moholt.
51
Da Peter kom hjem til Moholt, ringte han foreldrene sine hjemme i Tyskland. Han snakket bde med mora si og faren sin og fortalte om den fantastiske julekvelden. Etter telefonsamtalen smiler mora hans for seg selv. Hun lurer p hvem denne Eva er. Kanskje kommer hun til hre mer om henne seinere?
VOCABULARY alt mulig annet bake burde ( burde) dessert feire flagg flest gave glitter grt gudstjeneste hvit i gamle dager insistere jul julaften julebord everything other to bake ought to, should a dessert to celebrate a flag most a gift tinsel a porridge a church service white in the old days to insist a Christmas a Christmas Eve a Christmas dinner, Christmas party a Christmas gift a Christmas ball a Christmas Eve a Christmas dinner a Christmas spirit a Christmas tradition a Christmas tree to feel, know to recognize a colleague made a salmon to wonder dried codfish prepared in a potash lye more odd, strange midnight in the middle of possible dried mutton ribs suddenly to talk a vicar, clergyman decorated a dish pork ribs to call, ring up creamed rice pudding a song a sauce, gravy herself, himself, itself self seven a cookie a sort, kind an atmosphere, mood a breast of pork, ribs a telephone conversation to count a cod a tree usual, customary neither - nor to open
ei
en et en et en en
et
mer (cf. mye) merkelig midnatt midt i mulig pinnekjtt plutselig prate prest pyntet rett ribbe ringe riskrem sang saus seg selv selv sju smkake sort stemning svineribbe telefonsamtale telle torsk tre vanlig verken - eller pne
en
ei en et
en ei en en en
en ei en en en en et en en en
julegave julekule julekveld julemiddag julestemning juletradisjon juletre kjenne kjenne igjen kollega lagd ( lage) laks lure lutefisk
ei en en ei en en et
Chapter 10
52
149
10 GRAMMAR
S Different types of words sometimes have the same form and are therefore a bit confusing. The form s is one of these:
1) S = then, afterwards This type of s is an adverb. Etter lunsj dro vi til Akershus festning. S gikk vi til Rdhuset. After lunch we went to Akershus fortress. Then we went to the City Hall. 2) S = so, very This type of s is also an adverb. It is normally placed in front of adjectives: Det var s interessant p Vikingskipshuset. It was so interesting at the Viking Ship Museum. 3) S = so, for that reason This type of s is a conjunction. The conjunction is followed by a main clause: Peter har ikke mtt Evas familie fr, s han er litt nervs. Peter has not met Evas family before, so he is a bit nervous. 4) S = saw S can also be the past tense of the verb se (to see): Vi s et stykke av Henrik Ibsen. We saw a piece by Henrik Ibsen.
PREPOSITIONS More about prepositions in connection with place Bak (behind), foran (in front of), i (in), p (on), over (over), under (under) and ved siden av (next to) are typical prepositions in connection with place. In the following we will have a closer look at the difference between i and p and in addition explain the use of two other prepositions; til (to) and hos (at).
150
I I is used when something is placed inside something, within borders or walls: Peter har vondt i halsen. Peter has a sore throat. Jakka ligger i kofferten. The jacket is in the suitcase. Koppene str i skapet. The cups are in the cupboard. Studentene sitter i klasserommet. The students are in the classroom. I is also used together with P P is often used to indicate that something is on top of something else: Boka ligger p bordet. The book is on the table. P is also used in the following connections: p skolen p kino, teater p restaurant, kaf p biblioteket p jobb/arbeid p (ved) universitetet at school at the cinema, theatre in/at a restaurant, caf at the library at work at the university continents: i Europa, i Asia countries and states: i Norge, i Kina, i Texas counties: i Sr-Trndelag, i Nord-Trndelag the following Norwegian regions: i Nord-Norge, i Midt-Norge municipalities: i Trondheim, i Malvik cities: i Trondheim, i Oslo, i Beijing street names/addresses: i Prinsens gate, i Herman Kragsvei 22
53
In the following connections i is also used: p/i butikken p/i kjkkenet, stua p/i badet, soverommet in/at the shop in the kitchen, living room in the bathroom, bedroom
Chapter 10
P is also used together with
54
151
islands: p Grnland (When the island is a state we use i: i Irland. Sometimes we can use both: p/i Sri Lanka.) the following Norwegian regions: p Vestlandet, p Srlandet, p stlandet many inland cities in Norway: p Rros, p Lillehammer many names of places: p Lade, p Moholt, p Dragvoll
It is often difficult to explain the use of i and p together with Norwegian names of places. The topography or even the name itself often decides the preposition, but there are lots of exceptions and also local differences.
Til Til is the most frequent preposition when there is some kind of movement: Peter skal reise til Tyskland snart. Peter is going to Germany soon. Skal du dra til Dragvoll i dag? Are you going to Dragvoll today?
Hos We use hos in front of names and occupational groups. Peter skal p fest hjemme hos Eva. Peter is going to a party at Evas place. Peter er hos politiet for hente passet sitt. Peter is at the police to pick up his passport. When involving movement, we use til: Peter m dra til legen. Peter has to go to the doctors. Han skal g til politiet og hente passet sitt. He is going to the police to pick up his passport.
COMMA RULES 1) We always use a comma in front of men (but): Anna bor i Trondheim, men hun kommer fra Italia. Anna lives in Trondheim, but she comes from Italy.
152
55
2) We use a comma in front of the conjunctions og (and), for (because) and s (so) when the following sentence is a complete main clause: Han har bodd i Norge i tre mneder, og han jobber p NTNU. He has lived in Trondheim for three months, and he works at NTNU. But: Han har bodd i Norge i tre mneder og jobber ved NTNU. He has lived in Trondheim for three months and works at NTNU. 3) We use a comma before and after a parenthetical clause: Peter, som kommer fra Tyskland, jobber p NTNU. Peter, who comes from Germany, works at NTNU. 4) We always use commas by enumeration: Ken spiser vanligvis kylling, laks, pasta, ris og grnnsaker til middag. Ken usually has chicken, salmon, pasta, rice and vegetables for dinner. 5) We use a comma after the subordinate clause when it is placed in front of the main clause: Hvis Eva hjelper ham, blir Peter glad. If Eva helps him, Peter will be happy. 6) We use a comma after direct speech: Vil du ha hjelp, spr Eva. Would you like some help, Eva asks.
10 PRONUNCIATION
Speech rhythm The pronunciation of Norwegian is characterized by a certain speech rhythm which often is labelled stress timing. The rhythm is related to the relation between stressed and unstressed syllables. In general one can say that in connected speech there is a tendency that stressed syllables occur with equal intervals. The letters ABCD constitute an utterance. The boxes into which the letters are put, indicate that they should be delivered with equal intervals. Imagine that you are pronouncing the letters of the alphabet. Speak with a loud voice and deliver the letters as described above. (Here and below, capital letters indicate that the syllables are stressed). A B C D
Chapter 10
If you for instance point at some coloured squares, you could say: RD BL GUL GRNN
153 56
Here all words are stressed and pronounced with the same patterns as the letters. You could try the same with numbers. (Here we use <FIR'> which is a monosyllabic version of "fire" "four".)
EN
TO
TRE
FIR'
Unstressed syllables If there are unstressed syllables in the utterance, the pattern above is maintained. That means that unstressed syllables will be compressed in order to maintain equal intervals between the stressed syllables. The more unstressed syllables there are, the more compression will occur. The compression of syllables is achieved by speaking faster. Non-capital letters indicate unstressed syllables:
RD RD og RD og s RD og s en RD og s er det
BL BL og BL og s BL og s en BL og s er det
Consequently, one characteristic feature of spoken Norwegian is the change of speed while speaking. Sometimes the speed is slow (few syllables between two stressed syllables, some times it is high (several syllables between two stressed syllables). Below you find possible answers to the question "Hva slags musikk liker du?" (What kind of music do you like?). You can answer:
154
57 POP POP og POP og s POP og s litt JAZZ JAZZ og JAZZ og s JAZZ og s litt ROCK ROCK og ROCK og s ROCK og s litt SWING SWING SWING SWING
Rhythm unit: The foot A foot is a unit that starts with a stressed syllable and ends before the next stressed syllable. If one apply this concept on what is said above, one can say that in Norwegian there is a tendency that all feet should have equal duration independent of how many syllables there are in each foot. The utterance "OS, NES, B, DAL" below could be a list of places along a railway line, or it could be the answer to questions like: "Name the municipalities in X county". The second, third and fourth could be answer to "Where did you go this summer?". The two last utterances could be he answer to "Where will you go next summer?" FOOT OS OSlo OSlo og OSlo og s OSlo og kanskje OSlo og s kanskje FOOT NES BERgen BERgen og BERgen og s BERgen og kanskje BERgen og s kanskje FOOT B HAmar HAmar og HAmar og s HAmar og kanskje HAmar og s kanskje FOOT DAL BOd BOd BOd BOd BOd
It is not so common to find utterances made up of feet with an equal number of syllables, like the ones above. You will most likely find this pattern in poems. In everyday speech there is a variation when it comes to the number of syllables in the feet of an utterance. Minimally, there will be one syllable in a foot (which according to our definition must be stressed); maximally, there will be six or seven. In general, there are no more than four or maybe five. This implies that feet contain one stressed syllable and 3-4 unstressed ones. KEN skal til (3) ANNa kan (3) LIKer du ikke (4) VET du nr (3) OSlo og (3) SNAKKe (2) KAFFe med (3) BUSSen gr til (4) BERgen (2) ENGelsk (2) SUKKer og (3) B (1)
MELK (1)
Observe that feet may start in the middle of a word. This will occur when any syllable in the word except for the first is stressed: "Stavanger" "Paris" "studere" FOOT PETer ANNa bor i pa > staVANGer > paRIS > stuDERe FOOT REISer fra staRIS FOOT VANGer til FOOT OS
Chapter 10
155
58
KEN og ma-
RIa stu-
DERer
NORSK
What is typical for unstressed syllables is that they are spoken with a rather flat tone. You will make the major tonal changes in the stressed syllables, and in the end of clauses. Initial unstressed syllables In many cases an utterance will start with one or more unstressed syllables, that means light syllables that occur before the first stressed one. These syllables, which constitute an anacrusis, behave in the same way as the unstressed ones within a foot: They are rapidly spoken and are delivered with a rather flat tone: ANACRUSIS en det er det er en det er er det et eFOOT BIL ANN BUSS HUSet mitt LEKtrisk TOG FOOT
In general there are up to four or five unstressed syllables before the first stressed one, and as we said earlier: In principle they are pronounced in the same way as unstressed syllables following a stressed syllable. Summary What is required in order to pronounce Norwegian in a satisfactory way? You need to master the central parts of the different levels of speech. You do if you are able to master the different speech sounds pronounce short and long vowels (which only occur in stressed syllables) master phenomena related to rapid speech (assimilation, reduction) link words together to make the clause sound like one chain pronounce stressed syllables in an adequate way, that is to stress the heavy syllable sufficiently maintain equal intervals between stressed syllables compress unstressed syllables and pronounce them with a flat tone
If you do this, your pronunciation of Norwegian most likely will be good enough. You will probably have an accent, but in general all Norwegians will understand what you are saying.
156
59
Norwegian speech rhythm is quite similar to the speech rhythm of English, German or Dutch. This means that students with these languages as their mother tongue can rely on their own rhythmical patterns when speaking Norwegian. However, sound systems and intonation are different, so students will have to refine their pronunciation. Some languages, for example Polish and Spanish, have a different speech rhythm than Norwegian. Often the syllables are of equal duration, and if this is transferred to Norwegian, the speech will be perceived as staccato as there is no compression of unstressed syllables.
10 EXTRAS
10.1.1 MAN (EN) One Man is an indefinite pronoun and can only be used as a subject. En can be used in all functions. Man kan studere norsk p internett. One can study Norwegian on the internet.
10.1.2 LANDSDELER I NORGE In general, Norway is divided into five regions. There are different prepositions used with these regions.
Chapter 10
60
157
Prepositions used with geographical terms i p i Nord-Norge, i Trndelag (Midt-Norge) p Vestlandet, p stlandet, p Srlandet
10.1.3 EDVARD MUNCH (1863 1944) Edvard Munch er Norges mest kjente maler. Han hadde en trist barndom. Mora dde da Edvard var bare fem r gammel, og sstera hans dde da han var 14. Munch malte mange bilder fra denne vanskelige perioden. Munch var en ekspresjonist. Han malte ikke bare det han s, men ogs det han flte. Maleriet Skrik fra 1893 er et eksempel p dette. Vi kan se mange av bildene hans i Munch-museet og i Nasjonalgalleriet i Oslo. Edvard Munch is Norway's most famous painter. He had a sad childhood. His mother died when Edvard was only five years old, and his sister died when he was 14. Munch painted lots of pictures from this difficult period. Munch was an expressionist. He did not only paint what he saw, but also what he felt. The painting "Scream" is an example of this. We can see many of his pictures in the Munch Museum and at the National Gallery in Oslo.
Bde og Both - and Peter liker torsk. Peter liker laks. Peter liker bde torsk og laks. Peter likes both cod and salmon. Verken eller Neither nor Frank liker ikke torsk. Frank liker ikke laks. Frank liker verken torsk eller laks. Frank likes neither cod nor salmon.
10.2.2 PSKE OG 17. MAI Pske Vi feirer pske til minne om at Jesus dde og sto opp igjen. Psken begynner p palmesndag. Torsdag og fredag har alle fri, og skoler og butikker holder stengt. Torsdagen kaller vi skjrtorsdag, og fredagen kaller vi langfredag. Lrdagen er pskeaften. Butikkene er pne denne dagen, men ikke s lenge. Mandagen etter pskeaften er ogs en helligdag. I
158
61 psken reiser mange nordmenn p ferie. Mange drar til hytta for g p ski og for vre sammen med familien sin. Noen reiser ogs til utlandet.
Easter We celebrate Easter to commemorate Christ's death and resurrection. Easter starts on Palm Sunday. Thursday and Friday are days off and schools and shops are closed. Thursday is called "skjrtorsdag" (Maundy Thursday) and Friday is called "langfredag" (Good Friday). Saturday is "pskeaften" (Holy Saturday). The shops have limited opening hours that day. Monday after "pskeaften" is also a public holiday. Many Norwegians go on holiday for Easter. Lots of people go to their cottages to go skiing and to be with their families. Some also go abroad.
17. MAI 17. mai er Norges nasjonaldag. Vi feirer denne dagen fordi Norge fikk sin egen grunnlov (konstitusjon) den 17. mai i 1814. 17. mai er barnas dag. Barna gr i tog, korpsene spiller i gatene, og alle feirer og er glade. Barna spiser plser og is og drikker brus.
17 May is Norway's national day. We celebrate this day because Norway got its own constitution on 17 May, 1814. 17 May is the children's day. The children walk in parades, the marching bands play in the streets and everyone celebrates and is happy. The children eat sausages and ice cream and drink soda.
Vocabulary
159
Vocabulary
Norwegian on the Web
160
Vocabulary
161
A
en adresse /1drese/ /2kehs/ /k1rt/ /2lbm/ /2ldri/ /1lene/ /2le/ /le2rede/ /1lt/ /1lt 2mli/ /l1voi/ /mri1knsk/ /2nbefle/ /2ndre/ /2n/ anna (f), annet (n), andre (pl) alvorlig, alvorlige amerikansk, amerikanske anbefaler, anbefalte, har anbefalt albumet, albumer, albumene adressa, adresser, adressene an adress 2 Ken Akershus akkurat et album Akershus an album 10.1 7.1
aldri alene alle allerede alt (all) alt mulig alvorlig amerikansk anbefale
never alone all already all, everything everything serious American to recommend
andre annen
3 Anna 4 Peter
et
/2nt/ /2nsikt/ /ntrupulu1i/ /pel1sin/ /rki1tektstdent/ /rkitek1tr/ ansiktet, ansikter, ansiktene antropologien appelsinen, appelsiner, appelsinene arkitektstudenten, arkitektstudenter, arkitektstudentene arkitekturen, arkitekturer, arkitekturene
other face
10.2 5 Maria
en en
antropologi appelsin
an anthropology an orange
1 Anna 8.1
en
arkitektstudent
6 Anna
en
arkitektur
1 Anna
162
Arne et arrangement
/2e/ /re1m/ /r1ere/ /1t/ /di1turim/ /1v/ /v o 1til/ /2vjift/ /1vis/ avgiften, avgifter, avgiftene avisa, aviser, avisene auditoriet, auditorier, auditoriene arrangementet, arrangement, arrangementene arrangerer, arrangerte, har arrangert
Arne an arrangement
9.1 6 Maria
arrangere
6 Maria
at et auditorium
2 Maria 6 Peter
av av og til en avgift
ei
avis
a newspaper
1 Peter
B
et bad /1bd/ /b1e/ /b1et/ /2bke/ /bke1ri/ /b1let/ /2blspil/ /b1nn/ /2bke/ en en bagasje bagett badet, bad, badene bagasjen bagetten, bagetter, bagettene baker, bakte, har bakt bakeriet, bakerier, bakeriene balletten, balletter, ballettene ballspillet, ballspill, ballspillene bananen, bananer, bananene banker, banket, har banket a bath 3 Peter luggage a baguette 2 Ken 4 Maria
bake
to bake
10.2
et
bakeri
a bakery
4 Maria
en
ballett
a ballet
7.2
et
ballspill
a ball game
7.2
en
banan
a banana
4 Ken
banke
to knock
4 Maria
Vocabulary
163
barbere seg barberer seg, barberte seg, har barbert seg to shave 3 Peter
/br1bere si/ /be1lun/ /2bre/ /bre 1br/ /bre 2hyeli/ /1b/ /2behe/ /1bedre/ /2bedri/
Barcelona just, only just fine! you're welcome! barnet, barn, barna barnehagen, barnehager, barnehagene bedringen, bedringer, bedringene begynner, begynte, har begynt begynnerkurset, begynnerkurs, begynnerkursene bekreftelsen, bekreftelser, bekreftelsene bekymret, bekymrede bensinstasjonen, bensinstasjoner, bensinstasjonene bermt, bermte beskjeden, beskjeder, beskjedene best, beste bestefaren, bestefedre, bestefedrene besteforeldrene a child
en
barnehage
a kindergarten
7.1
en
bedre bedring
better a recovery
8.1 8.2
begge begynne
/2bee/ /be1jyne/
both to begin
6 Peter 4 Maria
et
begynnerkurs
Beijing en bekreftelse
Beijing a confirmation
7.1 4 Peter
bekymret en bensinstasjon
8.1 1 Peter
bermt en beskjed
famous a message
10.1 8.1
best
best
7.2
en
bestefar
/2bestefr/ /2besteforeldre/
a grandfather
5 Maria
besteforeldre
grandparents
7.1
164
bestemme
ei
bestemor
et
besk
beske
betale
bety
et
bibliotek
en
bil
et
bilde
en
billett
billig bli
ei
bltkake
bl blse
bo
ei
bok
bestemmer, bestemte, har bestemt bestemora, bestemdre, bestemdrene besket, besk, beskene besker, beskte, har beskt betaler, betalte, har betalt betyr, betydde, har betydd biblioteket, biblioteker, bibliotekene bilen, biler, bilene bildet, bilder, bildene billetten, billetter, billettene billig, billige blir, ble, har blitt bltkaka, bltkaker, bltkakene bltt, ble blser, blste, har blst bor, bodde, har bodd boka, bker, bkene
to determine
4 Maria
a grandmother
7.1
a visit
5 Peter
to visit
10.1
to pay
2 Ken
to mean
2 Maria
a library
6 Anna
a car
1 Peter
a picture
6 Maria
a ticket
2 Maria
4 Ken 1 Peter
9.1
blue
4 Anna
to live
1 Ken
a book
4 Maria
Vocabulary
165
bokhandel bokhandelen, bokhandler, bokhandlene bokhylla, bokhyller, bokhyllene bollen, boller, bollene bordet, bord, bordene bordtennisen a bookstore 4 Maria
en
ei
bokhylle
a book shelf
3 Anna
en
bolle
a bun
4 Ken
et
bord
a table
3 Ken
en
bra, bra brenner, brant, har brent brevet, brev, brevene broren, brdre, brdrene brosjyren, brosjyrer, brosjyrene bruker, brukte, har brukt brukernavnet, brukernavn, brukernavnene brunt, brune brusen, brus, brusene brdet, brd, brdene brdhylla, brdhyller, brdhyllene
et
brev
a letter
4 Peter
en
bror
a brother
3 Maria
en
brosjyre
bruke
to use
2 Maria
et
brukernavn
a username
9.2
brun en brus
brown
3 Anna
et
brd
ei
brdhylle
a bread rack
4 Ken
166
ei brdskive /2brive/ /2be/ /2bdg/ /1bs/ /2bsofr/ /2bsrte/ /2bstr/ /b1tik/ /1by/ bursdagen, bursdager, bursdagene bussen, busser, bussene bussjfren, bussjfrer, bussjfrene bussruta, bussruter, bussrutene bussturen, bussturer, bussturene butikken, butikker, butikkene byen, byer, byene bygget, bygg, byggene bygger, bygde, har bygd bygningen, bygninger, bygningene bytter, byttet, har byttet byturen, byturer, byturene brbart, brbare brer, bar, har bret brdskiva, brdskiver, brdskivene a slice of bread 3 Peter
en
should a birthday
10.2 9.1
en
buss
a bus
2 Anna
en
bussjfr
a bus driver
2 Anna
ei
bussrute
a bus route
2 Maria
en
busstur
a bus trip
2 Anna
en
butikk
a shop
4 Anna
en
by
a city
1 Maria
et
5 Peter 6 Ken
to build
5 Peter
en
bygning
a building
3 Ken
bytte
2 Maria
en
bytur
5 Ken
books
6 Ken
Vocabulary
167
bde - og et bl
7.1 8.1
en
bt
a boat
1 Maria
C
ca en campus /1cirk/ /1kmps/ /2sede/ campusen, campuser, campusene CDen, CDer, CDene colaboksen, colabokser, colaboksene cricketen ca a campus 5 Peter 6 Ken
en
CD
a CD
5 Ken
en
colaboks
/2kulboks/ /1kriket/
a can of Coke
9.2
en
cricket
cricket
7.2
D
da en dag /1d/ /1d/ /2dbilet/ /2dme/ /2dnse/ /1dter/ /1di/ /1di/ /1del/ dagen, dager, dagene dagsbilletten, dagsbilletter, dagsbillettene dama, damer, damene danser, danset, har danset dattera, dtre, dtrene then a day 3 Peter 1 Maria
en
dagsbillett
6 Maria
ei
dame
1 Ken
danse
to dance
6 Maria
ei
datter
a daughter
7.1
en
de deg del
168
dele /2dele/ deler, delte, har delt deler ut, delte ut, har delt ut to share 3 Anna
dele ut
/2dele t/ /1dem/ /1den/ /2dene/ /1dr/ /dr 2bue/ /2dere/ /2deres/ /1drfor/ /de1sember/ /de1sr/
dem den denne der der borte dere deres derfor desember dessert
dette, disse
to distribute, award, deal (cards) them it this there over there you (plural) your (plural), yours, their, theirs therefore December a dessert
10.1
2 Peter 1 Maria 4 Ken 1 Peter 1 Peter 1 Peter 7.1 4 Peter 10.1 10.2
en
moreover, besides 4 Anna unfortunately it, that, the I'm fine! di, ditt, dine di, ditt, dine diskuterer, diskuterte, har diskutert this your, yours (singular) your, yours (singular) to discuss 3 Ken 1 Maria 1 Maria 4 Ken 7.2
din
7.1
diskutere
7.2
et
dra
to leave
2 Ken
drank
5 Ken
Vocabulary
/2drike/ /2drike/ /2drive me 1nue/ /1dru/ /2droni/ driver med, drev med, har drevet med dronningen, dronninger, dronningene dusjen, dusjer, dusjene dusjer, dusjet, har dusjet dyna, dyner, dynene dypt, dype dyrt, dyre dr, dde, har ddd dra, drer, drene drlig, drlige
169
drikke drikker, drakk, har drukket to drink 2 Peter
en
8.1 7.2
en
5 Anna 10.1
du en dusj
you a shower
1 Ken 3 Peter
dusje
to take a shower
6 Ken
ei
dyne
a quilt
4 Maria
dyp dyr d
ei
dde ( d) dr
died a door
5 Peter 3 Anna
drlig
/2di/
8.1
E
en e-post /1epost/ e-posten, e-poster, e-postene an e-mail 6 Ken Edvard egentlig en ei ekspeditr /1edv/ /2eentli/ /1i/ /ekspedi1tr/ Edvard really ekspeditren, ekspeditrer, ekspeditrene a, an, one a shop assistent 10.1 9.1 1 Ken 1 Peter
170
ekstra eldste (cf. gammel) elektrisitet elendig eller en n en gang til en ende ekstra, ekstra extra, additional oldest, eldest elektrisiteten elendig, elendige electricity miserable or a, an, one one once more, one more time an end 9.1 10.1 8.1 8.2 6 Maria 1 Peter 9.1 9.2 10.1
/1ekstr/ /2elste/ /elektrisi1tet/ /e1lendi/ /1eler/ /1en/ /1en/ /1en 1 1til/ /2ene/ /2endeli/ /2ene/ /2eneb/ /1eelsk/ /1ekel/ /1en/ /2eno/ /2ensom/ /2eple/ /1r/ /1esi/ /1et/ /e1te/ /1et/ /1eter/ /2etermid/ /2etevn/ /1eterpo/
en
et
ensomt, ensomme eplet, epler, eplene essayet, essay, essayene etasjen, etasjer, etasjene
et
er ( vre) essay
1 Ken 7.1
en
et etasje
a, an a storey, floor
1 Peter 3 Ken
en
et
etternavn
a surname
3 Ken
etterp
afterwards
2 Peter
Vocabulary
Eva et ES-land Eve, Eva ES-landet, ES-land, ES-landene an EEA country 9.1
171
4 Peter
F
faktisk en familie /1fktisk/ /f1milie/ /fn1tstisk/ /1fr/ /1frfr/ /2fre/ /1frmur/ /2fstlee/ /2fti/ /1feber/ /1febeedsetne/ /2fire/ /1fem/ /2fi/ /1fest/ ferdig, ferdige festen, fester, festene festivalen, festivaler, festivalene festningen, festninger, festningene fikser, fikset, har fikset fint, fine feirer, feiret, har feiret familien, familier, familiene fantastisk, fantastiske faren, fedre, fedrene farfaren fargen, farger, fargene farmora fastlegen, fastleger, fastlegene fattig, fattige feberen actually a family 4 Maria 1 Ken
fantastisk en far
fantastic a father
10.1 3 Anna
en en
farfar farge
7.1 5 Maria
ei en
farmor fastlege
7.1 8.2
fem ferdig
en
fest
6 Ken 9.1
8.2
en
festival
a festival
6 Maria
en
festning
a fortress
10.1
fikse
9.2
fin
3 Maria
172
finere finne /1finere/ /2fine/ nicer, finer to find 8.1 2 Maria
et
/2fine frm/ /2fire/ /2fiskemrked/ /1fjur/ /1fl/ /1flest/ /1flik/ /1flot/ /1fly/ /2flybilet/ flinkt, flinke flott, flotte flyet, fly, flyene flybilletten, flybilletter, flybillettene flybussen, flybusser, flybussene flytter, flyttet, har flyttet for dyrt, for dyre flagget, flagg, flaggene fiskemarkedet, fiskemarkeder, fiskemarkedene
et
6 Peter 10.2
en
flybillett
an airline ticket
9.2
en
flybuss
/2flybs/ /2flyte/ /1for/ /fo 1yr/ /for 1mye/ /for 2sidn/ /for o/ /1forn/ /for1bi/ /fo1i/ /for1elder/ /for1eldre/ /2foreleser/
an airport express 2 Anna coach to move for, because too expensive too much ago (in order) to in front of past, by because 8.2 2 Anna 4 Maria 8.2 7.1 4 Maria 5 Anna 2 Peter 6 Peter 7.1
flytte for for dyr for mye for - siden for foran forbi fordi
en
forelder
a parent
en
7.1 6 Anna
Vocabulary
en forelesning /2forelesni/ forelesningen, forelesninger, forelesningene a lecture
173
6 Anna
forhnd /2forhon/ (cf. p forhnd) fornyd /fo1yd/ forresten forrige forskjellig forst /fo1restn/ /1forie/ /fo1eli/ /fo1o/ /1fu/ /fo1lte/ /fo1ele/ /2futbl/ /1fututomt/ /1fr/ /1frm/ /1fred/ /1fredspris/ /1fri/ /1frimrke/ /1frisk/ /2fritid/
beforehand fornyd, fornyde forrige, forrige forskjellig, forskjellige forstr, forsto, har forsttt satisfied, pleased by the way previous different, various to understand
fast told forteller, fortalte, har fortalt fotballen, fotballer, fotballene fotoautomaten, fotoautomater, fotoautomatene to tell
en
fotball
a football
6 Maria
en
fotoautomat
a photo machine
4 Peter
from ahead, on Friday fredsprisen, fredspriser, fredsprisene fritt, frie frimerket, frimerker, frimerkene friskt, friske fritida a peace prize
fri et frimerke
free a stamp
10.1 4 Ken
frisk ei fritid
8.2 7.2
en
fritidsaktivitet
/2fritidsktivitet/ /1frukost/
en
frokost
7.2
a breakfast
3 Peter
174
en fruktdisk /2frktdisk/ /2fryse/ fruktdisken, fruktdisker, fruktdiskene fryser, frs, har frosset fyller ut, fylte ut, har fylt ut fyrer, fyrte, har fyrt flt, fle fdselsdatoen, fdselsdatoer, fdselsdatoene fler, flte, har flt a fruit counter 4 Ken
fryse
to be cold, freeze
8.1
fylle ut
/2fyle 1t/ /2fyre/ /1fl/ /1fdselsdto/ /2fle/ /1fr/ /1f/ /2fe/ /1fo/ /1fo/ /1fot/
to fill in
3 Ken
fyre
8.1
fl en fdselsdato
3 Anna 3 Ken
fle
to feel
8.2
fr frst frste f
har
f ftt ( f)
5 Maria 6 Anna
G
ga ( gi) Gamle Bybro gammel en gang /1/ gave, offered gammelt, gamle gangen, ganger, gangene gardina, gardiner, gardinene gata, gater, gatene gaven, gaver, gavene old a time 7.1 1 Ken 5 Peter /2mle 1bybru/ /2mel/ /1/ /2nske/ /1in/ /2te/ /2ve/ Old Town Bridge 5 Anna
ganske ei gardin
quite a curtain
4 Anna 3 Anna
ei
gate
a street
5 Anna
en
gave
a gift, present
10.2
Vocabulary
et gebyr gebyret, gebyrer, gebyrene genseren, gensere, genserne gir, ga, har gitt gifter seg, giftet seg, har giftet seg a fee, charge
175
4 Peter
/e1byr/ /1enser/ /1n/ /1ji/ /1jift/ /2jifte si/ /1jik/ /1jir/ /i1tr/ /2jele/ /2jenom/ /2je/ /1ju/ /1jr/ /2jre/
en
genser
a sweater
4 Anna
Ghana gi
Ghana to give
9.1 7.1
1 Ken 7.1
en
gjelde
to be valid, to concern
9.2
through 3 Anna rather, would like 2 Anna has done gjr, gjorde, har gjort glad, glade gleder seg, gledet seg, har gledet seg glemmer, glemte, har glemt glitteret does to do 6 Anna 7.2 1 Anna
happy, glad
5 Maria
glemme
/2leme/ /1liter/
to forget
5 Maria
et
/1u/
en
grammatikk
a grammar
gratis
9.2
176
en
grav
a grave
5 Peter
greier, greide, har greid griller, grillet, har grillet gruppa, grupper, gruppene gryteretten, gryteretter, gryterettene grnt, grnne grten, grtt, gre gudstjenesten, gudstjenester, gudstjenestene guiden, guider, guidene gulvet, gulv, gulvene gutten, gutter, guttene
5 Anna 5 Anna
greit grille
3 Ken 8.1
ei
gruppe
/2rpe/ /2ryteret/ /1rn/ /1rt/ /1ro/ /1tstjeneste/ /1id/ /1lv/ /1t/ /1y/ /1o/ /o po 1tr/ /2ote/ /1ot/
a group
7.1
en
gryterett
a casserole
8.1
en
guide
a guide
5 Peter
et
gulv
a floor
8.2
en
gutt
a boy
6 Anna
gy g
7.2 2 Anna
ei
g p tur ggate
10.1 5 Anna
har
gtt ( g)
has gone
6 Peter
Vocabulary
177
H
ha /1h/ /h de 1br/ /1h de/ /h 1lyst po/ /h 1lyst til o/ /2hde/ /h1lu/ /1hls/ /2hlstblet/ /1hlv/ /1hm/ /1hn/ /2hndle/ /2hndlekrv/ /2hndlevon/ /1hns/ /1hi/ /1hel/ /2heldivis/ /2hele/ /1hel/ /1heler/ /2helsefoikri/ helseforsikringen, helseforsikringer, helseforsikringene handler, handlet, har handlet handlekurven, handlekurver, handlekurvene handlevogna, handlevogner, handlevognene halsen, halser, halsene halstabletten, halstabletter, halstablettene har lyst p, hadde lyst p, har hatt lyst p har lyst til, hadde lyst til, har hatt lyst til har, hadde, har hatt to have 1 Ken ha det bra! ha det! ha lyst p goodbye! bye! to want 1 Maria 1 Maria 3 Peter
ha lyst til
4 Maria
en
halstablett
8.2
en
handlekurv
ei
handlevogn
a shopping cart
4 Ken
his helt, hele whole helga, helger, helgene hi whole, entire fortunately a weekend
ei
en
heller helseforsikring
178
et
helrskort
a year round ticket secret her her, hers Henrik, (Henry) to fetch, pick up
6 Maria
henter, hentet, har hentet heter, het, har hett hilser, hilste, har hilst
her hete
here to be called
1 Maria 1 Ken
hilse
to greet
1 Maria
/hilsn m1ri/ /hi1sturie/ /1hit/ /1jlp/ /1jelp/ /2jelpe/ /1jem/ hjelpen hjelper, hjalp, har hjulpet hjemmet, hjem, hjemmene hjemlandet, hjemland, hjemlandene hobbyen, hobbyer, hobbyene holder, holdt, har holdt hotellet, hoteller, hotellene historien, historier, historiene
5 Maria 5 Anna
et
hjem
a home
4 Ken
et
hjemland
a native country
7.2
en
hjemme hobby
3 Anna 7.2
holde
to hold, keep
5 Maria
et
hotell
a hotel
8.1
Vocabulary
179
et
hotellrom
/hu2telrum/
ei
hovedgate
/2huvedte/ /2huvedput/
et
hovedpunkt
en
hovedstad
/2huvedstd/ /1hf/ /h1mr/ /1hn/ /1hs/ /2hske/ /2hske po/ /1v/ /1vr/ /vr1ndre/ /2vilken/ /1vilket/ /1vis/ /1vit/ /1vur/ /vu1t/ /vu2ee/ /1vun/ /1hybel/
hotellrommet, hotelrom, hotellrommene hovedgata, hovedgater, hovedgatene hovedpunktet, hovedpunkt, hovedpunktene hovedstaden, hovedsteder, hovedstedene
a hotel room
9.2
a main street
10.1
a main point
9.1
a capital
10.1
humret huset, hus, husene husker, husket, har husket husker p, husket p, har husket p hvert
exclamation: Oh! 8.1 Ugh! a mood 4 Maria she a house, building 1 Ken 6 Maria
huske
to remember
6 Anna
huske p
to remember
9.2
hva hver hverandre hvilken hvilket hvis hvit hvor hvor langt hvor lenge hvordan en hybel
what every, each each other which, what which if white where how far how long how hybelen, hybler, hyblene a bed-sitter, lodgings, room nice, pleasant
1 Ken 7.2 5 Maria 2 Maria 4 Ken 7.2 10.2 1 Ken 1 Peter 6 Peter 1 Maria 3 Ken
hvitt, hvite
hyggelig
/2hyeli/
1 Maria
180
ei
hytte
/2hyte/
en
hyttetur
/2hytetr/ /2hre/
hre
hytta, hytter, hyttene hytteturen, hytteturer, hytteturene hrer, hrte, har hrt hsten, hster, hstene hstferien, hstferier, hstferiene hyt, hye
a cabin
8.1
to hear
6 Peter
heard an autumn
6 Peter 8.1
en
hstferie
an autumn vacation loud, high, tall right loud, high, tall to hope
10.1
I
i i alle fall i dag i fjor i gamle dager i gr i gr kveld /1i/ /i 2le fl/ /i 1d/ /i 1fjur/ /i 2mle 1der/ /i 1or/ /i 1or 1kvel/ /i 2moo/ /i 2nrhetn v/ /i 1stede/ /i1blnt/ /1ipsn/ /2ideko/ /2idretssenter/ ID-kortet, ID-kort, ID-kortene idrettssenteret, idrettssenter, idrettssentrene in, at, on at any rate today last year in the old days yesterday yesterday evening, last night tomorrow near, close to instead sometimes Ibsen an ID card 1 Ken 8.1 4 Anna 6 Peter 10.2 5 Maria 9.2
et
idrettssenter
a sports centre
6 Maria
Vocabulary
igjen ikke ikke sant? India en en influensa ingenir /i1jen/ /2ike/ /ike 1snt/ /1indi/ /infl1ens/ /ine1njr/ /1in/ /2ine/ /2i/ /2ini/ /2inle/ /insi1stere/ inngangen, innganger, inngangene "inne i" innlegget, innlegg, innleggene insisterer, insisterte, har insistert instituttet, institutter, instituttene instituttlederen, instituttledere, instituttlederne instrumentet, instrumenter, instrumentene interirbutikken, interirbutikker, interirbutikkene internettilgangen inventarlista, inventarlister, inventarlistene inviterer, inviterte, har invitert IT-firmaet, IT-firmaer, IT-firmaene italieneren, italienere, italienerne influensaen, ingeniren, ingenirer, ingenirene again not right? India an influenza, flu an engineer
181
5 Peter 1 Anna 6 Peter 9.1 8.2 7.1
en
et
inni innlegg
8.1 9.2
insistere
10.2
et
institutt
a department
6 Ken
en
instituttleder
9.1
et
instrument
3 Maria
interessant en interirbutikk
4 Maria 4 Maria
9.2 9.2
invitere
at
IT-firma
an IT-firm
7.1
Italia en italiener
Italy Italian
1 Anna 3 Peter
182
italiensk /itli1ensk/ Italian 1 Anna
J
ja ja da ja visst ei jakke /1j/ /1jd/ /j 1vist/ /2jke/ /1ji/ /2jente/ jakka, jakker, jakkene yes "Sure", "Not to worry" surely, certainly a jacket 1 Ken 9.2 4 Peter 4 Anna
ei
en
ei en
et
en
ei
en
en
en
en
jenta, jenter, jentene jernbanestasjon /2jbnestu jernbanestasjonen, jernbanestasjoner, n/ jernbanestasjonene jo /1ju/ jobbe /2jobe/ jobber, jobbet, har jobbet jul jula, juler, /1jl/ julene julaftenen, julaften /2jlftn/ julaftener, julaftenene 2 julebord julebordet, / jlebur/ julebord, julebordene julegave julegaven, /2jleve/ julegaver, julegavene 2 julekula, julekule / jlekle/ julekuler, julekulene julekveld julekvelden, /2jlekvel/ julekvelder, julekveldene 2 julemiddag julemiddagen, / jlemid/ julemiddager, julemiddagene julestemning julestemningen, /2jlestemni/ julestemninger, julestemningene 2 juletradisjon juletradisjonen, / jletrdiun/ juletradisjoner, juletradisjonene
jeg jente
I a girl
1 Ken 1 Ken
a railway station
4 Peter
yes to work
9.1 1 Anna
10.2 10.2
a Christmas ball
10.2
a Christmas Eve
10.2
a Christmas dinner
10.2
a Christmas tradition
10.2
Vocabulary
183
et
juletre
/2jletre/ /1jus/
en
jus
a Christmas tree
10.2
a juice
3 Peter
K
en kaf /k1fe/ /2kfe/ /k1ku/ /2kke/ /2kkestyke/ /1kl/ /1klere/ /1klt/ /1kn/ /2kne/ /kn2tine/ /1k ju1hns
1
en
kaffe kakao
kafen, kafer, kafene kaffen kakaoen kaka, kaker, kakene kakestykket, kakestykker, kakestykkene kaldt, kalde kald, kaldt, kalde
a caf
2 Peter
ei
kake
et
kakestykke
a piece of cake
4 Maria
te/ kartet, kart, kartene kassen, kasser, kassene kaster opp, kastet opp, har kastet opp katedralen, katedraler, katedralene
10.1 1 Peter
en
kasse
a cash register
4 Ken
kaste opp
8.2
en
katedral
5 Peter
184
en
kilometer
/1ilometer/
kilometeren, kilometer, kilometerne kinoen, kinoer, kinoene kirka, kirker, kirkene kjeksen, kjekser, kjeksene kjemisk, kjemiske kjempebra, kjempebra kjempeflinkt, kjempeflinke kjempegodt, kjempegode kjempemorsomt, kjempemorsomme kjempesultent, kjempesultne kjempestt, kjempeste kjenner, kjente, har kjent kjent, kjente kjrt, kjre kjkkenet, kjkken, kjkkenene kjkkenbenken, kjkkenbenker, kjkkenbenkene kjledisken, kjledisker, kjlediskene kjleskapet, kjleskap, kjleskapene kjper, kjpte, har kjpt
a kilometre
1 Peter
Kina en kino
China a cinema
7.1 7.2
ei
kirke
a church
5 Peter
en
kjeks
a cracker, cookie
8.1
chemical awesome
9.1 4 Maria
very good, clever 3 Maria very good hilarious very hungry very cute, very sweet to feel, know 5 Maria 7.2 3 Peter 7.1 10.2
kjempemorsom /2empemuom/ kjempesulten kjempest kjenne /2empesltn/ /2empest/ /2ene/ /2ene ijen/ /1ent/ /1r/ /1ken/ /2kenbek/ /2ledisk/
et
kjkken
en
kjkkenbenk
a workbench
3 Maria
en
kjledisk
4 Ken
et
kjleskap
/2leskp/ /2pe/
3 Peter
kjpe
to buy
2 Peter
Vocabulary
185
et
kjpesenter
/2pesenter/ /2re/
kjre
en
klasse
ei
klasseliste
klatre
ei
klatregruppe
kle p seg
en
klem
en
klesbutikk
klokka er ei klokke
kjpesenteret, kjpesentre, kjpesentrene kjrer, kjrte, har kjrt klassen, klasser, klassene klasselista, klasselister, klasselistene klatrer, klatret, har klatret klatregruppa, klatregrupper, klatregruppene kler p seg, kledde p seg, har kledd p seg klemmen, klemmer, klemmene klesbutikken, klesbutikker, klesbutikkene klokka er klokka, klokker, klokkene klrne kofferten, kofferter, koffertene koker, kokte, har kokt kollegaen, kollegaer, kollegaene kommer, kom, har kommet
to drive
2 Ken
a class
7.2
a class list
8.1
to climb
7.2
a climbing group
7.2
to dress
3 Peter
a hug
8.2
a clothing store
4 Anna
2 Ken 2 Ken
clothes a suitcase
4 Anna 2 Anna
koke
to boil
3 Maria
en
kollega
/ku1le/
a colleague
10.2
came to come
6 Peter 1 Ken
har
kommet ( komme)
has come
6 Peter
186
et
kompendium
/kum1pendim/ /2kune/
ei
kone
en
konferanse
kompendiet, kompendier, kompendiene kona, koner, konene konferansen, konferanser, konferansene kongen, konger, kongene konserten, konserter, konsertene konsulenten, konsulenter, konsulentene kontakten, kontakter, kontaktene kontoret, kontorer, kontorene kontrakten, kontrakter, kontraktene koppen, kopper, koppene korrekturen kortet, kort, kortene koser seg, koste seg, har kost seg koselig, koselige koster, kostet, har kostet krona, kroner, kronene
a compendium
6 Anna
a wife
7.1
a conference
9.2
en
kong konge
5 Peter 5 Peter
en
konsert
/kun1s/ /kuns1lent/
a concert
6 Maria
en
konsulent
en
kontakt
/kun1tkt/ /kun1tur/
6 Ken
7.1
et
kontor
an office
6 Ken
en
kontrakt
/kun1trkt/ /1kop/
a contract
3 Ken
en
kopp
a cup
2 Peter
en et
korrektur kort
9.1 2 Anna
kose seg
4 Maria
koselig koste
4 Maria 1 Peter
ei
krone
Vocabulary
187
kunne
et
kurs
kan, kunne, har kunnet kurset, kurs, kursene kvalmt, kvalme kvelden, kvelder, kveldene ken, ker, kene klappen, klapper, klappene kpa, kper, kpene
2 Ken
6 Peter
queasy quarter
8.2 2 Maria
Kvikklunsj en k
/1kvikln/ 1 /k/
8.1 4 Peter
en
klapp
/2klp/ /2kope/
a queue number
4 Ken
ei
kpe
a coat
4 Anna
L
lagd ( lage) lage /1ld/ /2le/ /1lks/ /2lne/ /1l/ /1lt/ /2ledi/ lager, lagde, har lagd laksen, lakser, laksene lander, landet, har landet langt, lange made to make 10.2 3 Peter
en
laks
a salmon
10.2
lande
to land
2 Anna
en
legevakt
en
legevaktsentral
ledig, ledige 2 legen, / lee/ leger, legene 2 legevakten, / leevkt/ legevakter, legevaktene 2 / leevktsentrl legevaktsentralen, legevaktsentraler, / legevaktsentralene
a casualty clinic
8.2
8.2
188
legge /2lee/ /2lee si/ /2lee ve/ /2lekse/ /2lee/ /2lee sidn/ /2lese/ legger, la, har lagt legger seg, la seg, har lagt seg legger ved, la ved, har lagt ved leksa, lekser, leksene lenger, lengst leser, leste, har lest ligger, l, har ligget liker, likte, har likt lillebroren, lista, lister, listene lita (f), lite (n), sm (pl) lommeboka, lommebker, lommebkene lunsjen, lunsjer, lunsjene lurer, lurte, har lurt lutefisken lyset, lys, lysene to lay, put 3 Anna
legge seg
8.2
legge ved
4 Peter
ei
lekse
7.1
ligge
to stand, lie
2 Maria
like
to like
4 Anna
en ei
lillebror liste
7.1 3 Ken
7.2 4 Maria
ei
litt lommebok
a little a wallet
1 Anna 4 Ken
en
lunsj
a lunch
6 Anna
lure
to wonder
10.2
en et
Vocabulary
189
en
lyst
lyst, lyse lysegrtt, lysegre lysestaken, lysestaker, lysestakene lysten, lyster, lystene
3 Peter
lyst p ( ha /1lyst po/ lyst p noe) lyst til ( ha lyst /1lyst til/ til ...) lre /2lre/ /2lrer/ /2lpe/
en
lrer
lpe
en
lrdag
et
ln
en
lne ls lse
lrer, lrte, har lrt lreren, lrere, lrerne lper, lp, har lpt lrdagen, lrdager, lrdagene lnet, ln, lnene lner, lnte, har lnt lsen, lser, lsene lser, lste, har lst
a teacher
6 Peter
to run
8.2
a Saturday
6 Maria
a loan
6 Peter
M
en makaroni male /mk1runi/ /2mle/ /2mler/ /2mm/ /1mn/ makaronien maler, malte, har malt maleren, malere, malerne mammaen, mammaer, mammaene macaroni to paint 8.1 10.1
en
maler
a painter
10.1
en
mamma
a mummy
5 Maria
man
one, you
10.1
190
en
mandag
mandagen, mandager, mandagene mannen, menn, mennene mastergradsstudenten, mastergradsstudenter, mastergradsstudentene maten medisinen, medisiner, medisinene melken
a Monday
2 Ken
mange en mann
many a man
4 Maria 5 Ken
en
mastergradsstudent
a master student
9.2
en en
/1mt/ /1me/ /medi1sin/ /1mi/ /1melk/ /2melom/ /1men/ /2meneske/ /1mens/ 1 /mer/ 1 / mer/ /2mrkeli/ /1met/ /1mi/
en
et
me milk between but a person, human being while more more strange, odd full my, mine
en
middag
merkelig, merkelige mett, mette min, mi, mitt, mine middagen, middager, middagene
a dinner
3 Maria
midnight min, mi mitt, mine min, mi mitt, mine in the middle of my, mine
my, mine
7.1
Vocabulary
191
en
minibank
en
minibar
en
minusgrad
et
minutt
et
mobilnummer
en
mobiltelefon
/mu1biltelefun/
moderne ei mor
/mu1de/ /1mur/
en
morfar
minibanken, minibanker, minibankene minibaren, minibarer, minibarene minusgraden, minusgrader, minusgradene minuttet, minutter, minuttene min, mi mitt, mine mobilen, mobiler, mobilene mobilnummeret, mobilnummer/ mobilnumre, mobilnumrene mobiltelefonen, mobiltelefoner, mobiltelefonene moderne, moderne mora, mdre, mdrene morfaren,
a cash dispenser
4 Ken
a mini-bar
9.2
my, mine
7.2
a cell phone
5 Ken
3 Ken
a cellular phone
3 Ken
modern a mother
3 Maria 3 Anna
7.1
en
morgen
ei
mormor mot
1 Maria
en
muffins
muntlig, muntlige
192
museer (cf. museum) et museum /m1seer/ /m1sem/ /m1sik/ /2mye/ /1myk/ /1mbel/ /1mrk/ /2mte/ /2mte/ /1mt/ /2mte/ /1mo/ /2mote/ museet, museer, museene museet, museer, museene musikken museums 10.1
a museum
en
et
mbel
mrk et mte
mte
mykt, myke mbelet, mbler, mblene mrkt, mrke mtet, mter, mtene mter, mtte, har mtt
8.1 9.1
to meet
1 Maria
har
N
en nabo /2nbo/ /n1iv/ /nu1nlfomli / naiv en nasjonalforsamling naboen, naboer, naboene naivt, naive nasjonalforsamlingen, nasjonalforsamlinger, nasjonalforsamlingene nasjonaliteten, nasjonaliteter, nasjonalitetene natta, netter, nettene navnet, navn, navnene a neighbour 5 Maria naive a national assembly 6 Anna 10.1
en
nasjonalitet
/nunli1tet/ /1nt/
a nationality
6 Peter
ei
natt
a night
9.2
et
navn
/nvn/
a name
6 Peter
Vocabulary
nei nei da nervs neste nesten nett /1ni/ /1ni d/ /nr1vs/ /2neste/ / nestn/ /1net/ /1netop/ /ne1v/
1 1
193
no Oh no. nervst, nervse nervous next almost, nearly a web 1 Maria 9.2 9.2 1 Maria 9.2 6 Anna
et
en
nettopp nev
just a nephew
6 Ken 7.1
ni Nidarosdomen Nobel Nobels Fredssenter noe (noen) noen nok nok nordmann
/ni/
/2nidrusdumen/ /nu1bel/ /nu1bels 2 fredsenter/ /2nue/ /2nuen/ /1nok/ /1nok/ /1nurmn/ /1nore/ /1nok/ /2nokk/ /nu1ttbuk/ /1numer/ /1numer/ /1ny/ /2nyhet/ /1nr/ norskkurset, norskkurs, norskkursene notatboka, notatbker, notatbkene nummeret, nummer/numre, numrene nytt, nye nyheten, nyheter, nyhetene nrt, nre nordmannen, nordmenn, nordmennene
en
nine the Nidaros Cathedral Nobel Nobel Peace Center something some, somebody, any, anybody enough probably, I gather a Norwegian
ei
notatbok
4 Maria
et
nr nummer
no. a number
3 Ken 2 Anna
ny en nyhet
4 Anna 9.2
nr
near
6 Maria
194
en en
nrhet nkkel
5 Maria 3 Ken
n nr
now when
1 Maria 2 Maria
O
ofte og ogs OK oktober oldemor /2ofte/ /o/, /o/ /2oso/ /u1ko/ /uk1tuber/ /2oldemur/ /1om/ /2omsyke/ /2omrode/ /1ukel/ /2ukler/ /1unsd/ /1uperhse/ /1op/ /1updl/ /2opholstiltelse/ /2opleve/ /2opskrift/ /1ur/ oppholdstillatelsen, oppholdstillatelser, oppholdstillatelsene opplever, opplevde, har opplevd oppskrifta, oppskrifter, oppskriftene ordet, ord, ordene onsdagen, onsdager, onsdagene omgangssyken, omrdet, omrder, omrdene onkelen, onkler, onklene often and too, also okay, all right October a great grandmother about a gastric flu an area 7.2 1 Ken 1 Anna 1 Maria 8.1 7.1
ei
en et
om omgangssyke omrde
en
onkel
an uncle
7.1
en
uncles a Wednesday
7.1 2 Maria
9.2
ei
oppskrift
5 Maria
et
ord
a word
7.1
Vocabulary
ei ordbok /2urbuk/ /2ordne/ ordboka, ordbker, ordbkene ordner, ordnet, har ordnet organisasjonen, organisasjoner, organisasjonene a dictionary
195
4 Maria
ordne
to fix, organize
9.2
en
organisasjon
an organisation
6 Maria
the Oslo fjord osten, oster, ostene overgangen, overganger, overgangene ovnen, ovner, ovnene us a cheese
en
over overgang
1 Peter 2 Maria
en
ovn
an oven
8.1
P
en pakke /2pke/ /2pp/ /1prk/ /pr1kere/ en pappa pakken, pakker, pakkene pappaen, pappaer, pappaene parken, parker, parkene parkerer, parkerte, har parkert parkeringsplassen, parkeringsplasser, parkeringsplassene parlamentet, parlamenter, parlamentene passet, pass, passene passer, passet, har passet a package 8.2 a daddy 5 Maria
en
park
a park
10.1
parkere
to park
2 Peter
en
a parking lot
2 Peter
et
a parliament
10.1
et
pass
a passport
3 Ken
passe
to fit
4 Anna
196
passe p
et
passord
en
pause
en
PC
en
passer p, passet p, har passet p passordet, passord, passordene pausen, pauser, pausene PCen, PCer, PCene pengene pennen, penner, pennene pensjonisten, pensjonister, pensjonistene ph.d.-studenten, ph.d.-studenter, ph.d.-studentene pianoet, pianoer, pianoene pinnekjttet posen, poser, posene postkontoret, postkontor, postkontorene postkortet, postkort, postkortene praktisk, praktiske prater, pratet, har pratet presentasjonen, presentasjoner, presentasjonene presenterer, presenterte, har presentert
5 Maria
9.2
a break, interval
6 Peter
a PC
9.2
money a pen
4 Ken 4 Maria
en
pensjonist
a pensioner
7.1
en
ph.d.-student
et
piano
9.1
3 Maria
et en
et
postkontor
a post office
4 Ken
et
postkort
a postcard
4 Ken
praktisk prate
practical to talk
4 Anna 10.2
en
presentasjon
a presentation
9.1
presentere
to present, introduce
9.2
Vocabulary
197
en
prest
/1prest/
en
pris
et
problem
en
professor
en
prosent
prosessteknologi et prosjekt
presten, prester, prestene 1 / pris/ prisen, priser, prisene /pru1blem/ problemet, problemer, problemene 1 /pru fesur/ professoren, professorer, professorene /pru1sent/ prosenten, prosent, prosentene 1 /pru sesteknului/ prosessteknologien /pru1ekt/ /2prve/ /2prverum/ prosjektet, prosjekter, prosjektene prver, prvde, har prvd prverommet, prverom, prverommene psykologien psykologisk, psykologiske pusser, pusset, har pusset pusten puta, puter, putene pyntet, pyntete pra, prer, prene plsa, plser, plsene
10.2
4 Ken
a problem
9.1
a professor
1 Anna
a percentage
4 Maria
9.1
9.1
prve
to try
4 Anna
et
prverom
a fitting room
4 Anna
en
psykologi psykologisk
/sykulu1i/ /syku1loisk/ /2pse/ /1pst/ /2pte/ /2pyntet/ /2pre/ /2plse/ /1po/ /po 2forhon/ /po 1sl/ /po 1vi/
pusse
en ei
pust pute
9.2 4 Maria
pyntet ei pre
decorated a pear
10.2 4 Ken
ei
plse
a sausage
8.1
198
R
rart, rare 1 registrere registrerer, /rei strere/ registrerte, har registrert registrerings/reis1strerisbevis/ registreringsbeviset bevis registreringsbevis, registreringsbevisene 1 regn / rin/ regnet 2 regne / rine/ regner, regnet, har regnet 2 reise / rise/ reiser, reiste, har reist reisebekreftelse /2risebekreftelse/ reisebekreftelsen, reisebekreftelser, reisebekreftelsene resepsjon resepsjonen, /resep1un/ resepsjoner, resepsjonene 1 resepsjonist resepsjonisten, /resepu nist/ resepsjonister, resepsjonistene 1 resept /re sept/ resepten, resepter, reseptene respons /re1spons/ responsen, responser, responsene 1 rest / rest/ resten, rester, restene 1 restauranten, restaurant /rest r/ restauranter, restaurantene 1 rett / ret/ retten, retter, rettene 1 rett / ret/ rett ved siden /ret ve 2si:dn v/ av ribbe /2ribe/ ribba ribber, ribbene 2 riktig / rikti/ riktig, riktige /1rr/ rar strange, odd to register 5 Maria 4 Peter
et
a certificate of registration
4 Peter
et
rain to rain
8.1 8.1
to travel
1 Ken
en
en
en
a receptionist
3 Ken
en
a prescription
8.2
en
a response
9.2
en
10.1
en
4 Peter
en
a dish
10.2
ei
correct, right
10.1
Vocabulary
199
ringe
en en et
ringer, ringte, har ringt risen riskremen rommet, rom, rommene romanen, romaner, romanene roper, ropte, har ropt rundt, runde rundstykket, rundstykker, rundstykkene rydder, ryddet, har ryddet rdt, rde rdhuset, rdhus, rdhusene
to ring, call
8.1
Roma en roman
Rome a novel
1 Anna 4 Maria
Romania rope
Romania
7.1
rund et rundstykke
/1rn/ /2rnstyke/
round a roll
6 Maria 2 Peter
5 Peter 7.2
rd et rdhus
6 Maria 10.1
S
sa ( si) har en sagt ( si) salami /s/ /1skt/ /s1lmi/ /1sl/ /1slsk/ /2sme/ /1smen/ salamien, salamier, salamiene salget, salg, salgene salsakurset, salsakurs, salsakursene said has said a salami 9.2 8.1 3 Peter
et
salg
a sale
4 Anna
et
salsakurs
a salsa course
7.2
samme sammen
same together
9.1 1 Peter
200
en sang /1s/ /1sn/ /1snt/ /1st/ /1ss/ /1se/ sausen, sauser, sausene ser, s, har sett ser ut, s ut, har sett ut sangen, sanger, sangene sant, sanne a song 10.2
se
to see
2 Ken
se ut
/se 1t/ /1se t/ /1si/ /si 1sel/ /1sinere/ /1sek/ /1seks/ /2sele/ /2sele/ /1sel/ /sel1fleli/ /se1mester/
to look, appear
5 Peter
seg
en
3 Peter
seks selge
six to sell
1 Ken 6 Maria
self of course semesteret, semester, semestrene semesteravgiften, semesteravgifter, semesteravgiftene semesterkortet, semesterkort, semesterkortene seminaret, seminarer, seminarene sender, sendte, har sendt senga, senger, sengene a semester
en
semesteravgift
a university fee
6 Ken
et
semesterkort
semester card
6 Ken
et
seminar
a seminar
9.1
sende
to send
4 Ken
ei
seng
a bed
3 Ken
Vocabulary
201
et
senter
/1senter/
en
sentralstasjon
et en
sentrum servitr
ses
senteret, senter, sentrene sentralstasjonen, sentralstasjoner, sentralstasjonene sentrumet, servitren, servitrer, servitrene ses, ss, har settes
a centre
4 Ken
a central station
2 Ken
2 Maria 5 Maria
har har
sette seg
en
shopping si
/1opi/ /1si/ /2side/ /2sidn/ /2sidn/ /1sike/ /1sin/ /2sine/ /1sit/ /2site/
setter, satte, har satt setter seg, satte seg, har satt seg shoppingen sier, sa, har sagt siden, sider, sidene
to sit down
3 Peter
shopping to say
10.1 3 Maria
en
side
a side
6 Maria
since (years) ago here: probably also: certainly his, hers, its, theirs his, hers, its, theirs his, hers, its, theirs to sit
sjekke
sjekke inn
sitter, satt, har sittet sjekker, sjekket, har sjekket sjekker inn, sjekket inn, har sjekket inn
to check
2 Ken
to check in
9.2
202
sjelden en sjokolade /2eldn/ /uku2lde/ /uku2ldekke/ /1/ /1skl/ /1skp/ /1ilt/ /2ike/ /2ine/ /2ive/ /2em/ /1rf/ /2skrevet/ /2skrik/ /2skrive/ /2skrive 1uner/ /2skrivebur/ skriket, skrik, skrikene skriver, skrev, skrevet skriver under, skrev under, har skrevet under skrivebordet, skrivebord, skrivebordene skal, skulle, har skullet skapet, skap, skapene skiltet, skilt, skiltene skinken, skinker, skinkene skinner, skinte, har skint skiva, skiver, skivene skjemaet, skjema, skjemaene skjerfet, skjerf, skjerfene sjeldent, sjeldne sjokoladen, sjokolader, sjokoladene sjokoladekaka, sjokoladekaker, sjokoladekakene seldom a chocolate 8.1 3 Anna
ei
sjokoladekake
a chocolate cake
5 Maria
et
et
skilt
a sign, signpost
2 Maria
en
skinke
a ham
3 Peter
skinne
to shine
6 Maria
ei
skive
a slice
3 Peter
et
skjema
a form
3 Ken
et
skjerf
a scarf
4 Anna
har et
6 Ken 10.1
skrive
to write
3 Ken
skrive under
to sign
3 Ken
et
skrivebord
a desk
3 Anna
skulle
/2skle/
will, shall
2 Ken
would
9.2
Vocabulary
203
en
skulptur
/sklp1tr/ /2yne si/ /2lpe v/ /2litn/ /1lot/ /1lt/ /2smke/ /2smestilne/ /2smile/ /2smitsom/ /esem1es/ /1smr/ /1smo/ /2smokke/ /2snke/ /2snkes/ /2snket/ /1sn/ /1snil/ /1sn/
skynde seg
slappe av
sliten et slott
en
smertestillende smile
smittsom en SMS
et en
smr sm smkake
skulpturen, skulpturer, skulpturene skynder seg, skyndet seg, har skyndet seg slapper av, slappet av, har slappet av slitent, slitne slottet, slott, slottene slutten, slutter, sluttene smaker, smakte, har smakt smertestillende, smertestillende smiler, smilte, har smilt smittsomt, smittsomme SMSen, SMSer, SMSene smret smkaken, smkaker, smkakene snakker, snakket, har snakket snakkes, snaktes, har snaktes
a sculpture
5 Peter
to hurry (up)
9.2
to relax
4 Ken
6 Anna 10.1
an end
7.1
to taste
8.1
painkilling to smile
8.2 8.1
infectious
8.2
an SMS (Short 8.2 Message Service) butter small a cookie 4 Ken 4 Maria 10.2
snakke
to speak
1 Ken
snakkes
8.2
kind to turn
204
sn /1sn/ /1sn/ /1suf/ /1sul/ /1som/ /1so/ /1spni/ /1spnsk/ /2spenene/ /2spenende/ /spesi1el/ /2spile/ /2spise/ /2spiste/ /1spo/ /1sprok/ sporten sprket, sprk, sprkene spennende, spennende spesielt, spesielle spiller, spilte, har spilt spiser, spiste, har spist sorten, sorter, sortene snr, sndde, har sndd snen sofaen, sofaer, sofaene sola, soler, solene to snow 8.1
en en
sn sofa
8.1 7.2
ei
sol
a sun
6 Maria
som en sort
spise
to eat
2 Peter
en et
spr, spurte, har spurt staver, stavet, har stavet stearinlyset, stearinlys, stearinlysene stefaren, stefedre, stefedrene
7.2 3 Ken
et
stearinlys
a candle
8.1
en
stefar
a stepfather
7.1
Vocabulary
205
en
stemning
stenge
10.2
2 Peter
en
stoppe
stor Stortinget
to stop
1 Peter
3 Anna 10.1
stresset en student
/2streset/ /st1dent/ /st1dentby/ /st1dere/ /2stdiepln/ /1stdie/ /1stdim/ /2ste/ /1stn/ /2styke/
en
studentby
studere
en
studieplan
stresset, stressete studenten, studenter, studentene studentbyen, studentbyer, studentbyene studerer, studerte, har studert studieplanen, studieplaner, studieplanene
9.1 1 Anna
a student village
2 Ken
to study
1 Anna
a curriculum
6 Anna
et
ei
stue
en
stund
et
stykke
studiet, studier, studiene stua, stuer, stuene stunden, stunder, stundene stykket, stykker, stykkene
6 Ken 6 Ken
a living room
8.1
a moment, while
8.1
a piece
5 Maria
206
en
strrelse
/2strelse/ /1sto/ /2stoop/ /1suker/ /2sltn/ /1sper/ /2svre/ /1sv/ /2svineribe/ /1syk/ /1sykel/ /2sykle/ /2synes/ /2ske om/
st
st opp
et
svare
svart ei svineribbe
syk en sykkel
sykle
synes
ske om
en
sndag
en
snn
et
ssken
et
sskenbarn
/2sskenb/
strrelsen, strrelser, strrelsene str, sto, har sttt str opp, sto opp, har sttt opp sukkeret sultent, sultne supert, supre svarer, svarte, har svart svart, svarte svineribba, svineribber, svineribbene sykt, syke sykkelen, sykler, syklene sykler, syklet, har syklet synes, syntes, har syntes sker, skte, har skt sndagen, sndager, sndagene snnen, snner, snnene sskenet, ssken, ssknene sskenbarnet, sskenbarn, sskenbarna
a size
4 Anna
to stand
2 Anna
to get up
3 Peter
4 Anna 10.2
8.1 5 Maria
to cycle
4 Maria
to think
6 Maria
to apply for
8.2
a Sunday
10.1
a son
7.1
Vocabulary
207
ei
sster
a sister
3 Maria
T
ta /1t/ /t t 2peer/ /t1blet/ /1tk/ /1tk skl d 1h/ /2tke/ /1tl/ /1tu/ /1tuk/ /1tn/ /2tnte/ /2tvle/ /1tksi/ takker, takket, har takket tallet, tall, tallene tangoen, tangoer, tangoene tangokurset, tangokurs, tangokursene tanna, tenner, tennene tanta, tanter, tantene tavla, tavler, tavlene taxien, taxier, taxiene taxisjfren, taxisjfrer, taxisjfrene tabletten, tabletter, tablettene tar, tok, har tatt to take 1 Peter en ta ut penger tablett to withdraw money a tablet 4 Ken 8.2
et
tall
a figure, number
3 Ken
en
tango
a tango
7.2
et
tangokurs
6 Maria
ei
tann
3 Peter
ei
tante
an aunt
7.1
ei
tavle
a blackboard
7.2
en
taxi
a taxi
2 Ken
en
taxisjfr
/2tksiofr/
a taxi driver
2 Ken
208
en et te teater teen teateret, /te1ter/ teatre, teatrene tekopp /1tekop/ tekoppen, tekopper, tekoppene 1 tekstmelding / tekstmeli/ tekstmeldingen, tekstmeldinger, tekstmeldingene telefon /tele1fun/ telefonen, telefoner, telefonene 1 telefonnummer /tele funumer/ telefonnummeret, telefonnummer, telefonnumrene telefonsamtale /tele1funsmtle/ telefonsamtalen, telefonsamtaler, telefonsamtalene 2 telle / tele/ teller, telte, har telt 1 tema temaet, / tem/ tema, temaene 2 tenke / teke/ tenker, tenkte, har tenkt 2 tenne / tene/ tenner, tente, har tent 1 tennis / tenis/ tennisen 1 termometer /trmu meter/ termometeret, termometer, termometerne ti /1ti/ tid /ti/ /tid/ tiden, tider, tidene tidlig /2tili/ tikroning /2tikruni/ tikroningen, tikroninger, tikroningene til /1til/ til sammen /til 1smen/ til slutt tilbake /til 1lt/ /til1bke/ /1te/ tea a theatre 3 Anna 10.1
en
a teacup
4 Maria
en
8.2
en
6 Ken
et
a phone number
8.2
en
10.2
10.2
et
7.1
3 Anna
to light, kindle
8.1
en et
tennis a thermometer
7.2 8.2
en
ten a time
2 Peter 5 Maria
en
early ten-kroner-coin
6 Peter 4 Ken
to together, in all
1 Ken 4 Anna
Vocabulary
en time /2time/ /1ti/ timen, timer, timene tingen, ting, tingene tirsdagen, tirsdager, tirsdagene toget, tog, togene torget, torg, torgene torsdagen, torsdager, torsdagene torsken, torsker, torskene trappa, trapper, trappene treet, trr, trrne treffer, traff, har truffet trehuset, trehus, trehusene trekker, trakk, har trukket trener, trente, har trent trenger, trengte, har trengt treninga, treninger, treningene an hour, appointment, lesson, class a thing
209
2 Maria
en
ting
6 Anna
en
tirsdag
/1ti/ /1tu/ /1to/ /1tuk/ /1tor/ /1to/ /1tok/ /1trf/ /1trp/ /1trvel/ /1tre/
1
a Tuesday
2 Anna
et
to tog
two a train
2 Anna 1 Ken
et
took a square
5 Anna 5 Anna
en
torsdag
a Thursday
2 Peter
en
torsk
a cod
10.2
5 Ken 3 Ken
travel et tre
busy a tree
5 Anna 10.2
tre treffe
/tre/ / trefe/
2
three to meet
2 Anna 3 Peter
et
trehus
a wooden house
5 Maria
trekke
to draw, pull
4 Ken
trene
to exercise, train
6 Maria
trenge
to need
4 Ken
ei
trening
210
et treningskort /2trenisko/ /1trist/ /2trives/ /1tru/ /2tronhim/ /1trur/ /2trufet/ /1try/ /1trt/ /1tr/ /t1rist/ /1tsn/ /2teve/ /2teveserie/ /2tydeli/ /1tyk/ /1typisk/ /1tysk/ /1tysker/ trygt, trygge trtt, trtte turen, turer, turene turisten, turister, turistene TVen, TVer, TVene TV-serien, TV-serier, TV-seriene tydelig, tydelige tykt, tykke typisk, typiske tyskeren, tyskere, tyskerne trker, trket, har trket trker seg, trket seg, har trket seg treningskortet, treningskort, treningskortene trist, triste trives, trivdes, har trivdes tror, trodde, har trodd gym membership 7.2 card sad to thrive, enjoy oneself to believe 8.2 6 Peter
trist trives
tro
5 Maria
har
en
tur
en
turist
a tourist
1 Maria
tusen en TV
thousand a TV
1 Peter 7.2
en
TV-serie
a TV series
7.2
en
Tyskland trke
Germany to dry
1 Peter 3 Peter
trke seg
to dry oneself
3 Peter
Vocabulary
211
U
uhflig ei uke /1hfli/ /2ke/ /1ner/ uhflig, uhflige uka, uker, ukene underviser, underviste, har undervist universitetet, universiteter, universitetene impolite, rude a week 9.1 5 Anna
under undervise
3 Anna 6 Peter
et
universitet
a university
6 Anna
excuse me USA out out, outside without outside utsetter, utsatte, har utsatt utsikten, utsikter, utsiktene utstillingen, utstillinger, utstillingene utstyret to postpone
/2tn/
en
utsikt
a view
10.1
en
utstilling
an exhibition
10.1
et
utstyr
equipment
3 Ken
V
vanlig vanligvis vann en vannkoker /2vnli/ /2vnlivis/ /1vn/ /1vnkuker/ /2vnskeli/ /1vnt til/ /1vr/ /1vrm/ varmt, varme vannet vannkokeren, vannkokere, vannkokerne vanskelig, vanskelige vanlig, vanlige usual, customary usually water a kettle 10.2 7.2 3 Maria 3 Maria
212
varme
/2vrme/ /2vrmerd/ /2vrmere/ /2vske/ /1ve/ /ve 1sidn v/ /2vedle/ /1vi/ /1vileder/ /2veldi/ /vel1komen/ /1ven/ /ve2nine/ /2venli/ /2venstre/ /2vente/ /1vrken/ - /1eler/ /2veske/ /1vet/ /vi/ /2vielnsprken/ /2vikikoe/
en
varmegrad
varmer, varmet, har varmet varmegraden, varmegrader, varmegradene vasker, vasket, har vasket
to warm
8.1
one degree above 8.1 zero warmer to wash, clean 8.1 7.2
varmere vaske
at, by, near, on, to 6 Ken beside 3 Anna vedlegget, vedlegg, vedleggene veien, veier, veiene veilederen, veiledere, veilederne an attachment 9.1
en
vei
a road
2 Ken
en
veileder
9.1
en
ei
venninne
vennen, venner, vennene venninna, venninner, venninnene vennlig, vennlige venter, ventet, har ventet veska, vesker, veskene
a (female) friend
7.2
ei
10.2 2 Anna
know (present 3 Peter tense) we 1 Maria the Vigeland Park 10.1 vikingkongen, vikingkonger, vikingkongene a viking king 5 Peter
en
Vocabulary
213
et
vikingskip
a Viking ship
10.1
viktig, viktige vil, ville, har villet vinduet, vinduer, vinduene vinteren, vintre, vintrene virkelig, virkelige viser, viste, har vist viser fram, viste fram, har vist fram viskelret, viskelr, viskelrene vet, visste, har visst volleyballen, volleyballer, volleyballene vondt, vonde vret
the Viking Ship Museum important wants to, will wants to, will
et
vindu
a window
3 Anna
en
vinter
a winter
8.1
virkelig vise
really to show
8.1 5 Ken
vise fram
to show
4 Peter
et
viskelr
an eraser
6 Peter
knew to know
6 Peter 3 Peter
en
volleyball
a volleyball
6 Maria
painful, sore a sore throat weather you're welcome! please! here you are! to be, exist
vre
1 Ken
har
/1v/ /2vokne/
6 Ken 8.2
214
st stlandet et yeblikk /1st/ /2stlne/ /2yeblik/ yeblikket, yeblikk, yeblikkene east Eastern Norway a moment 2 Peter 10.1 2 Ken
pen pne /o/ /2open/ /2opne/ /1or/ /2ote/ pent, pne pner, pnet, har pnet ret, r, rene to (infinitive marker) open to open 1 Maria 5 Maria 10.2
et
a year
1 Ken
tte
eight
2 Ken
Vocabulary
215
A
en adresse /1drese/ /2kehs/ /k1rt/ /2lbm/ /2ldri/ /1lene/ /2le/ /le2rede/ /1lt/ /1lt 2mli/ /l1voi/ /mri1knsk/ /2nbefle/ /2ndre/ /2n/ anna (f), annet (n), andre (pl) alvorlig, alvorlige amerikansk, amerikanske anbefaler, anbefalte, har anbefalt albumet, albumer, albumene adressa, adresser, adressene an adress 2 Ken Akershus akkurat et album Akershus an album 10.1 7.1
aldri alene alle allerede alt (all) alt mulig alvorlig amerikansk anbefale
never alone all already all, everything everything serious American to recommend
andre annen
3 Anna 4 Peter
et
/2nt/ /2nsikt/ /ntrupulu1i/ /pel1sin/ /rki1tektstdent/ /rkitek1tr/ ansiktet, ansikter, ansiktene antropologien appelsinen, appelsiner, appelsinene arkitektstudenten, arkitektstudenter, arkitektstudentene arkitekturen, arkitekturer, arkitekturene
other face
10.2 5 Maria
en en
antropologi appelsin
an anthropology an orange
1 Anna 8.1
en
arkitektstudent
6 Anna
en
arkitektur
1 Anna